MORD OG HENRETTELSER I MOSS

av Ole Peder Kjeldstadli

Trodde du pinefulle henrettelser var forbeholdt regimer under fjerne himmelstrøk? Tenk om igjen. Også i Norge ble folk henrettet - ofte til offentlig underholdning. Torgrim Sørnes skriver i boka «Mørkets gjerninger» at i de 11 årene fra 1772 til 1783 ble 31 mennesker henrettet i Norge. To av henrettelsene fant sted i Moss. Etter dette kjenner vi til ytterligere 2 henrettelser i Moss, den siste fant sted i 1817.

Postraneren Brede Nord

Vi fortalte i Strandsitteren nummer 1 2014 om postraneren Brede Nord som ble halshugget og dertil ble lagt på steile og hjul. Skarpretter var Anton Lædel. Stedet har siden blitt hetende Retterstedet.

Christian IVs Norske Lov

Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs Norske Lov fra 1687. Den var ikke nådig. Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalder-lovverket. Loven ble ikke erstattet før kriminalloven av 1842. Forbrytelser begått før kriminalloven tredde i kraft ble straffet etter Christian V’s lov. Loven beskriver 49 måter å henrette på.

MORO – TIL TROSS FOR EN RØFF START

av Kirsten Wiik

Vårdagsmøtet i Moss Historielag ble holdt i Henrik Gerners gate 6. Den første tiden var preget av mye moro og spenning, men det var samtidig en ganske røff start med mye hardt arbeid.

Margaret Strand, Heidi Morrell Andersen, Arne Stylegar, Knut Thorvaldsen og Cathleen og Egil Jensen ble invitert til et møte på kafeen De Blå Bord i Gudegården. Vi følte oss glade og frie etter et heftig rabaldermøte i Moss Ættehistorielag noen uker tidligere. Og der, denne dagen i mars 2005, i en fullstappet kafé, bestemte vi oss for at Moss Historielag skulle se dagens lys. Noe av det vi gledet oss aller mest til var å lage vårt eget historielagsblad, et medlemsblad som skulle komme ut med tre nummer i året. For å få til det måtte rammene rundt rigges på plass. Det tok mye tid og krefter.

Vi måtte finne et godt og velklingende navn på medlemsbladet og hadde flere møter hvor vi drøf-tet forslag til navn, mens vi jobbet oss gjennom mossehistorien og artikler som skulle med i det første nummeret. Heidis forslag Strandsitteren ble valgt. Vi var enig om at det var et koselig navn med en interessant forankring i byens historie og Knut fulgte opp med en artikkel om nettopp strandsittere. Margaret redigerte og designet det første bladet og har siden fungert som bladets formgiver (lay-out), med noen unntak hvor Eilert Hansen tok over. Arbeidet med bladet tar mye tid og Margaret er den som skal ha all ære for at Strandsitteren er blitt slik den er med et godt design og en profil som har holdt seg relativt stabil i disse 10 første årene. Margaret har også ansvaret for den faste slektsgranskningspalten Slektstreet.

Morsomt og nyttig!
De første ordene i Strandsitteren lød: Moss Historielags profil er først og fremst gode åpne arrange-menter, og mange vil oppdage at tilbudene er interes-sante, morsomme og til stor nytte og glede. Moss har behov for et lag med bred satsing, og som til tider kan ha arrangementer som ikke bare er som forventet. Vi så for oss at vi skulle få til mye og det har vi sannelig også gjort. I de første numrene av Strandsitteren hadde vi en form hvor jeg som leder skrev i redak-tørspalten. Det var fordi vi ikke helt hadde funnet dagens form, noe som løste seg ved at vi fikk ”Aktuelt-sidene”, hvor det var mer naturlig at lederen skriver om medlemsnytt. Vi var ivrige, men måtte samtidig nøye veie det vi gjorde. Vi ønsket ikke å gjøre noe om igjen. Derfor jobbet vi også relativt langsiktig. Blant de saker som sto på sakskartet den første tiden kan nevnes: ”styret, medlemmer, møterom og -sted, vedtekter, medlemsblad, redaksjon, annonsører, medlemmer, turer, hjemmesider, kulturminnedag, kultur-minnedatabase og kulturminnevernplan.” Det ble mye og hardt arbeid på styremedlemmene, som dro til på alle fronter.

Vi fikk til avtale om møterom på Velferds-sentralen og Frivillighetsentralen, som det het da (nå Frivilligsentralen), og fikk etter hvert avtale om meget rimelig leie mot at vi også skrev litt om huset i Sykehusgata 10. Det ble for øvrig til boken ”Det gule huset ved kanalen”, fire år senere. Like sterkt som vi i starten ønsket oss et medlemsblad, ønsket vi oss et fast sted å være. Egne møterom har vært drøftet i alle disse årene og satsinger i forskjellige former har vært prøvd, ikke minst av trekløverledelsen med Arne Stylegar, Wenche Skageberg og Nils Bjørnebekk. Det er derfor meget gledelig at det nye styret nå har inngått avtale om leie av lokaler i Justus.

Guidede turer og medlemmer
Vi var tidlig ute i 2005 med å arrangere guidede turer hvor spesielt Egil Jensen var sentral. Turene var også et ledd i å verve nye medlemmer. Egil hadde ideer om elveturer, turer lagt opp rundt Mosseelva og Vansjø, men også på Jeløya og i Mosseskogen. På medlemsmøtene ”slo” vi medlemmer, som hadde fullført turene, til elvevandrere og elveriddere. Det ble det mye moro ut av.

Hele interimstyret jobbet for å få med flere medlemmer, noe som jo var en forutsetning for å drive et historielag og for å kunne gi ut bladet. De første årene holdt det seg stabilt pluss-minus 50 medlemmer, kanskje mest på minussiden, før det endelig begynte å gå jevnt og trutt oppover. Som leder hadde jeg en særs oppgave med promo-tering, en oppgave, som ikke alltid var like lett, men sammen med Arne, som var nestleder, fikk vi mye til. I neste nummer forteller jeg mer om den første tiden, blant annet om det første ordinære styret og samarbeidet med Moss kommune. Den første og eneste som kom fra kommunen var leder i Kultur-, miljø- og byutviklingsutvalget – Erik Roth Nilsen. Han overrasket oss positivt.

MOSS BRÆNDEVINSSAMLAG

av Kjell Henriksen

En gruppe kjente mossianere, bestående av o.r. sakfører Fr. Strøm, garvermester Sigv. Arne- sen, politimester H. J. Birch, gros- serer Joh. Nyquist og handelsborger A. Olsen, innbød i august 1882 interesserte til tegning av aksjer for å søke å danne et samlag for handel med brennevin, øl m.v. Tegningslistene var utlagt på politikammeret (!) i åtte dager.

Innbyderne var anmodet av formannskapet om å forberede opprettelse av et brennevinssamlag. Moss var nemlig en av de relativt få gjenværende byer i landet som ikke hadde overlatt omsetningen av alkoholholdig drikke til et slikt samlag, men andre steder hadde samlagene medvirket til "betydelig Indskrænkning af Fylderiet". Dermed forventet politikerne i vår lille by at kontrollen med solgt spirituosa ville bli vesentlig forbedret, sam- tidig som et samlags statutter medførte at store deler av over- skuddene ved driften gikk til almennyttige formål (innen kommunen!). De fleste norske småbyer hadde som nevnt allerede innført en slik omsetningsform.

Det nødvendige lovverk lå klart, idet lovene av 3. mai 1871 og 1. juni 1876 ga samlagene visse rettigheter, samtidig som lov av 1. mai 1880 innførte mulighet for kommunene til å innløse eldre brennevinsrettigheter.

Imidlertid lå der i lovverket bestemmelser om tidsaspektet ved eventuelle ekspropriasjoner av rettigheter, slik at et lokalt samlag kunne tidligst tre i kraft primo 1883. Men så raskt gikk det nå ikke...

Mosse Byes Venskabs Forenede Liigbærerlaug

av Karin Behn Skjævestad

Jeg siterer fra boken til Henry Brinchmann, Mosse Hånd- verk i Ladested og Kjøpstad.

Den første organisasjon for håndverkere her i Moss, som vi hittil kan dokumentere, er Mosse Byes Venskabs Forenede Liigbærerlaug. Dette interessent- skap, som ble stiftet 6. april 1800, besto av "24 gode Borgermænd, som have formue til at anskaffe sig anstændige sorte Klæder, med hva videre dertil henhører".

Lauget bar sine medlemmer, deres koner og barn gratis til graven, likeså fattige om "hans Omstændigheder ere så ringe, at hans Boe ei kan betale 4, fire Speciedaler til Lauget". Man kjenner ikke til hvem som var medlemmer til å begynne med, men i 1830 ble laugets tidligere regler av 1800 avløst av nye. Etter å ha vært behandlet i to ekstra samlinger, ble de sendt til Amtmandskabet til godkjennelse den 20. november 1830. De ble undertegnet av tre håndverkere, malermester Hans Faber, laugets oldermann, gullsmedmester Gunder Andersen og skrædder- mester Andreas Berglund.

Reglene ble approbert den 26. juni 1832 – to år etter.

Det er neppe tvil om at lauget besto av håndverkere, og man vet også at andre byer har hatt likbærerlaug. Hensikten var at alle skulle bæres standsmessig til graven.

Den gamle laugordningen, som ikke bare var en fagorganisasjon til vern om håndverkernes interesser, men også sikret medlemmenes etterlatte en gjensidig sosial støtte, som i våre dager er overtatt av offentlige organer, var utsatt for stadige overgrep. Hvor lang levetid lauget hadde vites ikke, men Liigbårehuset, som opprinnelig tilhørte lauget, var fra før bybrannen i 1858 overtatt av byen. Dette huset, som sto øverst på den gamle kirkegården, i dag kirkeparken, ovenfor skulpturen Elgen, gikk med i bybrannen og ble ikke bygget opp igjen.

Ved utgangen av 1833 eide lauget foruten likbårehuset, en likvogn, to marskalkstaver, to kapper, ett likklede, to skamler, en likbåre og en kapital på 343 spd. og 4s. Oldermannen, malermester Hans Faber, døde i 1868, så det er vel sannsynlig at lauget neppe var i virksomhet så lenge.

Faber var lag, og utstillingsleder på Rabekk i en periode. I det ene loftsrommet på Rabekk var det lagret mange gjenstander fra det tidligere Moss og Omegns Museumslag. Der lå det to "skilt" merket Moss Liigbærerlaug. Dette må være de to marskalkstavene. Jeg merket meg disse, for jeg hadde aldri hørt om dette lauget, og da jeg leste om dette i boken til Brinchmann ble jeg enda mer interessert da jeg leste navnet på oldermannen.

Hans Faber er nemlig min tipptippoldefar. Han var født i 1791, gift med Siri Knudsdatter, og hadde fire barn med henne. Datteren Anne Marie Faber ble gift med Bernt Christian
Baltzersen som ble mor og far til Alfhild Sofie Baltzersen. Alfhild giftet seg med Johan Oluf Been. De fikk ti barn, hvorav sønnen Thorvald ble min farfar. De eide Bråtengata nr. 6, nåværende nr. 14. Familien ble kalt for fiskerne Been.

MOSS BYS FØRSTE VANNVERK
Av Nils Bjørnebekk


Formålet med arbeidet er flersidig:
Mossefossens venner er en vanlig medlemsorganisasjon som har som hovedoppgave å jobbe for områdene langs fossen – samtidig som det er en støtteforening for Moss By- og industrimuseum. Innenfor Mossefossens Venner erdet oppnevnt en arbeidsgruppe som skal arbeide med å ta vare på det gamle vannverket. Nå for tiden består gruppen av Bjørn Børud, Sverre Gulbrandsen, Ragnar Hagen og Nils Bjørnebekk med sistnevnte som leder.
 
-    bevare og i noen grad utbedre det gamle vannverket
-    samle dokumentasjon som kan danne grunnlag for en samlet skriftlig fremstilling
-    Legge grunnlaget for og bidra til at skoleungdom får kunnskap om denne viktige delen av vår bys historie.

Moss havn i Værlebukta
Av Ole Peder Kjeldstadli
«I Værla og på Moss» er et gammelt uttrykk fra Moss. Værla eller Verlebukta er sundet sør for Moss. Uttalt på dialekt er det ikke lett å høre forskjell på Værla og verda! Værlebrygga er en viktig del av Moss havn og ligger ved Kanalens østside. Den første brygga i Værla ble anlagt allerede i 1716, men det er ofte værhardt og brygga ble ødelagt flere ganger. I 1797 ble det derfor i Moss etablert et interessentskap til «Værlebryggens Opbyggelse». Tre år senere utvidet selskapet sitt virkefelt, og «oprettede mellem sig den 18de April 1800 en Fundats (legat) for Værlebryggen og Kanalindretningen, hvorved blev lagt Plan til at samle et Fond, for engang i Tiden at kunne grave en Kanal gjennem Værlesanden».

Lang historikk
Det varte og det rakk. Utallige planer ble utarbeidet og forsøk på graving ble satt i gang uten å lykkes helt fram til sommeren 1850, da den svenske ingeniørobersten Nils Ericsson fant ut at det ikke bare var hensiktsmessig, men også realistisk, å grave en full kanal. Nye undersøkelser måtte til – de gamle hadde gått tapt. Kanalen sto ferdig i 1852, men i 1863 jobbet man fremdeles med å utvide den. Samtidig var det planer om et bryggeanlegg på Værlen i forbindelse med kanalen, men man ble ikke enige om bryggene skulle ligge i Sundet, i Kanalen eller Værlen. I 1913 ble det bestemt at beslutningen fra 1909 om anlegg ved Værlen skulle fastholdes. For øvrig startet diskusjonen om en kanal gjennom Værlesanden i 1647. Kanalen i Moss ble åpnet vel 200 år senere. Ting kan alltid settes i perspektiv! Historien om Mossekanalen kan slik ses på som et epos om dårlig økonomi i grumme tider, men kanskje også om at man ikke må gi opp. Og i 2016 kan historien om Værlabryggen ses som et lignende epos.

"MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD" MOSS HOTELL

Dronningens gate 21

av Karin Behn Skjævestad

Byggeår 1859, påbygd 1913 byggmester P. Mikkelsen, for- lenget 1960 arkitekt Tryggve Jenssen.

Bybrannen i 1858 tok med seg den gamle herbergergården som lå der Moss Hotell i dag ligger. Den ble omgående gjenoppbygget i rød tegl – og het først Germania Hotell. Hotellet var i to etasjer og med et markert "magebelte" hvor hotellreklamen fikk god plass. I 1892 fikk det en teatersal i tillegg, hvor Grand kinematograf drev fra 1907. Kinoen het senere Scala.

I 1913 fikk hotellet påbygget en tredje etasje i jugendstil, men stilen var på hell, og er vel ikke helt etter oppskriften. Men den har et firkanttårn med hjelm på hjørnet og et par arker i vegglivet med buet og svungen overkant. Tårnet har en ikke helt troverdig jugendbalkong, og inngangen på hjørnet med hatt i kobber er kommet til i 1990 årene. De tilsynelatende T–postvinduene i sveitserstil er dessverre endret til vippevinduer. De opprinnelige vindu- ene var krysspost, med en rute i de øvre rammer og tre ruter i de nedre.

Herberge

Vi Frederik den Sjette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, De Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg, gjøre vitterligt: At eftersom Stiftamtmanden i Aagershus Stift, for os allerunderdanigst haver andraget, at der i Vor Kjøbstad Moss udi Vort Rige Norge aldeles savner et anstændigt Herberger- huus, hvori de mange der igjen- nem passerende Reisende kunne finde fornøden Huus og Opvart- ning, samt at Byefogden og Representanterne sammesteds, for at avhjelpe denne Mangel, have for bemeldte Kjøbstads Regning kjøbt den i Kirkegaden der i byen beliggende Gaard Nr. 176 for hvilken de allerunderdanigst have ansøgt om allernaadigst at maatte forundes det til Gjæstgiveriets Drift fornødne Privilegium, saa vilde vi i Anledning heraf aller nådigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at bemeldte Vor Kjøbstad Moss maa holde Gjæstgiveri- og Herbergerhuus for Reisende under følgende Vilkaar:

MOSS JERNVERK – ET INDUSTRIEVENTYR
av Arild Johnsen

Moss Jernverk ble anlagt på Nordbakke ved Mossefossen i 1704-06, etter ønske fra den dansk-norske kong Frederik IV. Det var for øvrig den samme kongen som noen år senere, i 1720, gjorde Moss til kjøpstad med egen byfogd. Jernverket var helt fram til 1885 en egen jurisdiksjon. Det vil si de var en helt uavhengig av byen og dens forvaltning. Forutsetningene for at det ble anlagt et jernverk i Moss var havnen, fossen og skogen. Havnen var viktig både for tilførsel av malm og for utførsel av støpte jernprodukter til inn- og utland; ikke minst skulle jo Moss Jernverk produsere kanoner og kuler til den dansk-norske flåte. Mossefossen og det Morsavassdraget som den er en del av, var viktig både for fløting av tømmer til jernverkets ovner og for vannforsyning til jernproduksjonen. Og skogen i distriktene omkring Moss var viktige som leverandør både av tømmer og av trekull. Det eneste man manglet i Moss for å kunne produserer jernvarer, var jernmalm. Men, verkets beliggenhet ved en god havn gjorde det relativt enkelt å få malmen inn til masovnene. Malmen kom mest fra gruver på Telemarks- og Agderkysten, men noe kom også fra forekomster i Follo. I denne artikkelen behandles tiden da Jernverket var på sitt høyeste. Hendelsene i 1814 og verkets drift etter 1814 og fram til 1873 får vi komme tilbake til.

MOSS JERNVERK OG DET STORSLAGNE HAGEANLEGGET

av Arild Johnsen

Det vises til tidligere innlegg i byens avis om etableringen av Petersonfabrikken og dens historie. Det er 1814-historien som er best kjent, men jeg vil gå ennå lengre tilbake i historien til perioden fra midten av 1700-tallet fram til 1814. Moss Jernverk, som ble etablert i 1704, hadde som sin viktigste oppgave å for- syne den dansk-norske krigsmakten med kanoner. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgata, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området. Den store hovedbygningen var påbegynt, arbeiderboligene med plass til ca. 30 familier var reist i lave rødmalte hus. Jernverket opplevde sin storhetstid under Bernt Anker og hadde da monopol på levering av kanoner til den danske krigsmakten. Utviklingen av Jernverket ble videreført da han overtok i 1776. Da ble det satt fart i byggearbeidene og 2 år etter stod hovedfløyen på gården ferdig. Bernt Anker gjorde stedet til utfartssted for sosieteten som kom i opptog fra Kristiania. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt. Ved Bernt Ankers død i 1805 tok det storslagne selskapslivet slutt.

Moss Jernverk og M. Peterson & Søn

av Knut Thorvaldsen

Det var i året 1704 overkammersektretær Ernst Ulrich Dose i Kjøbenhavn startet forberedelsene til  Moss  Jernverk.28. juli 1704 kjøpte han en del tomter på Nordbakke på nordsiden av Mosseelven av Hans Rosenkreutz og følgende gårder på Jeløy, Rosnes, Skipping, Kjellandsvik, Grimsrød, Helgerød, Nes, Renneflot, Krosser skog og eng, Fuglevik skog samt Hovland og Solberg i Råde.

Den 17. februar 1705 fikk Moss jernverk sine privilegier hvor det bland annet het at juridisk lå jern- verket under bergverksamtet på Kongberg, altså var som en stat i staten hvor arbeiderne var fritatt for militærtjeneste og skatt. Det hadde også lov til å importere sine egne matvarer.

Dette var særdeles tungt for byens byfogder som ingen makt hadde over de ansatte på jernver- ket og særlig byfogd Vogt skrev at byen hadde lite eller ingen nytte av verket. Moss Jernverks regnskapsbøker forteller noe annet. Der kan vi se alle leveransene mellom byens kjøpmenn og verket. Jernverkene var den tids høyteknologibedrifter og hit kom det fagfolk av mange slag. Noen av dem flyttet senere til byen.

MOSS KIRKE
av Kirsten Wiik

Moss Kirke ble oppført i 1861 og fyller 150 år i år ( år 2011). Avisene har skrevet om jubilanten og Moss By- og industrimuseum har i samarbeid med  Moss kirke en tablåutstilling i perioden fra juni og ut november, nærmere bestemt 27.november som var innvielsesdagen for kirken. I bymuseet vises gjenstander fra det opprinnelige kirkeinteriøret. I Strandsitteren ønsker vi å tegne et omriss av historien med blant annet en bildeserie av gammelt og delvis nye bilder.

Moss Kirke: Arkitektene
av Margaret H. Strand

Den nye kirken i Moss ble reist på branntomten til den gamle som brant ned i 1858. De tysk-fødte arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-1882) leverte tegningene til kirken, og disse ble godkjent av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-1892). Schirmer var arkitekt for Rikshospitalet, Gaustad sykehus og Ullevål sykehus, så vel som kirker og andre offentlige bygninger.

Døpefonten i Moss kirke
av Heidi Morrell Andersen

Historien om døpefonten i Moss kirke er todelt - den nye og den gamle døpefonten.

Den gamle døpefonten:
Den utrolige historien om den gamle døpefontens vandring, er interessant og fremdeles ikke helt oppklart.

Den ble anno 1667 gitt som gave til byens eldste kirke av de velstående mossingene, Søffren Pederssøn og Maren Samuels- datter. Nederst på en plate stod navnene skrevet og denne innskrift: Haffuer Giffuet Denne Funt Thii Guds Ære oc Naade oc Maasse Kirke Thil En Beprydelse oc Sirat. Icke Os Herre - Dig Herre - Dit Hellige Nafn (Gud
Alene Være) Æret.

OM MOSS KIRKE 150 ÅR

av Kjell Henriksen

Byens vakre kirke fra 1779 gikk med i den store bybrannen 15. april 1858. Som midlertidig gudshus tok menigheten i bruk en bygning i Postmestergaden (Gudes gate). Arbeidet med den nye kirken startet i juni 1860, og fra da gikk arbeidet med oppførelsen raskt.

Innvielsen fant sted onsdag 27. november 1861, og den lokale Kirkeinspektion valgte i denne forbindelse å dele ut en del billetter til "Familiernes qvindelige Personale". Billettene kunne hentes hos kirkevergen, som sammen med formannskapsmedlemmene doktor Andreas Heiberg og o. r. sakfører P. E. Bredal sto for utdelingen. Innehaverne av billettene fikk adgang til kirken i forkant av åpningshøytideligheten.

Midlertidig byfoged (og politimester) Frederik Bing anmodet handelsstanden om å holde sine forretninger lukket under innvielsen, slik at dagen kunne få et passende anstrøk av høytid og fest.

MOSS KLUB- OG BALSELSKAB - ER DEN BYENS ELDSTE SOSIALE KLUBB?
av Astrid Asting og Lilian Mollatt

Da vi skulle skrive en beretning om Moss Klub- og Balselskab fant vi verdifullt stoff i Rino Thornes bok skrevet til 200-års jubileet i 1992.

I 1792 var Moss en by med 1400 innbyggere, men som Moss regnet man et mindre avgrenset område enn dagens. Det var rela- tivt gode økonomiske tider. Noen av byens ledende familier ble kalt de "konditionerte". Det var denne gruppen Andreas Chrystie inviterte til å danne en klubb med tilholdssted i hans hus "Herbergegaarden". Selv bodde han i Storgaten - hvor klubben nå faktisk hol- der hus. Han har kalt boken "Glimt fra Moss Klub- og Balselskabs Historie". Vi har plukket litt fra boken, men også tatt med egne opple- velser fra klubben gjennom mer enn 50 år. Klubbens formann i dag, Finn Saugestad, har også samarbeidet om et resymé av klubben slik den er i dag.

MOSS OG HANS NIELSEN HAUGE
av Ole Peder Kjeldstadli

Som vist i Strandsitteren nummer 1 2014 skrev O. P. Nyquist i ”Mossianna fra ældre tider” at den kirkelige tilstand i Moss var alt annet enn lys de først tiårene av 1800-tallet. Fra andre kilder får vi dette bekreftet. I boka ”Moss før og nu” skrevet av Ørnulf Ree til Moss Handelstandsforenings 50-årsjubileum i 1937, får vi bekreftet at sågar prestene førte an her. Ree skriver at biskop Jens Nilssøn etter en bispevisitas i Rygge i 1790 rapporterte at kirkens pastor var i Moss på fyll.

Adolph Tidemands maleri "Haugianerne"

MOSS PÅ WERGELANDS TID

av Kjell Henriksen

Moss Historielag samler data om Henrik Wergelands (1808-1845) familietilknyting til Moss gjennom Chrystie'ene og Thaulow'ene, samt ser på fru Amalie Sofies forfedre og etterkommere - hun var jo som kjent født i småbyen Moss. Hvordan var så livet i vår lille by i årene rundt 1840 - da Wergeland skrev Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) og som den første utga Norges Konstitutions Historie (1841-43) om begivenhetene på Eidsvoll 1814, der bl. a. hans far Nicolai spilte en fremtredende rolle.

Henrik og Amalie Sofie giftet seg 1839, og i 1841 begynte han i stillingen som riksarkivar. Henriks liv var fylt av strid, men på dødsleiet ble han forsonet med de fleste. Hans følge til graven var det største i Norge til da.

MOSS PRIVATBANKS VEKST OG FALL
av Oddvar Aasen

Moss Privatbank ble startet 1. mai 1897. Moss hadde fra før to sparebanker. Den første privatban-ken i byen bygget på sparekassen Samhold fra 1880-årene. Første banksjef var H. S. Henchien. Amtsfullmektig Oscar Værnø (senere bysekretær) fikk stillingen som kasserer/bokholder. Privatban-ken hadde kontorer på Øvre Torg. Huset ble bygget om i 1903/04.

I 1901 kom Ditlef Martens fra Kristiansund for å overta banksjefstillingen. Han hadde også erfaring fra en bank i Ålesund.

Kreditkassen i Moss ble opprettet 17. juni 1918. I 1924 gikk Kreditkassen inn i Privatbanken, men allerede i januar 1925 måtte Moss Privatbank stanse sine utbetalinger.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag197
Igår441
Denne uka197
Denne måneden5430
Totalt1975694

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown