Invitasjon til medlemstur til Bogstad gård 14. juni 2015.

Medlemmer med bekjente inviteres til sommerturen til Bogstad gård.

Som kulturhistorisk minnesmerke rangerer Bogstad svært høyt i nasjonal sammenheng.

PROGRAM:
Kl. 10.00 Avreise fra Parkeringsplassen på Myra
Kl. 12.00 Omvisning i hovedbygningen på Bogstad
Kl. 13.00 Servering
Kl. 14.00 Spasertur i parken
Kl. 15.30 Hjemreise
Kl. 16.30 tilbake i Moss

Styret har besluttet at historielagets medlemmer ikke betaler for bussen. Da blir kostnadene for medlemmer kr. 350.-. Ikke medlemmer betaler kr 500.-.Frist for påmelding er 20. mai ved innbetaling til bankkonto 1080 30 51416. Oppgi navn på bankgiroen.
Det ønskes vel møtt.

Plast dominerte mosseindustrien

Plast var et viktigere stikkord for industrien i Moss, enn man mange ganger tenker over. Dette kom klart fram i kåseriet tidligere NHO-direktør i Østfold, Gunnar Laursen, holdt i Moss Historielag på Justus 22. april. Temaet for dey historiske ondagsmøtet var "Plastbyen Moss", og blant de nærmere 20 bedriftene som laget plastprodukter i Moss nevnte Laursen blant annet:
MG Plast, Gjølberg Plast/RyggePlast, Kamboplast v/Brandstrup, Logos, Møller/Coates – Hamax – Dyno Plast, MRM Plast, Helly-Hansen, Renolitt Norge, Helox, Noblikk/Skanem Plastpack, Premoplast , Aas Plast, Polycoat og VingCard.

Det var mangfoldet med plast, papp, papir, glass og metall som preget emballasjebyen Moss. Plast var etter krigen en relativt ny råvare i Norge. Hvert år ble det oppfunnet ca 50 nye plastråstofftyper. To prosent av oljeproduksjonen i verden brukes til plast.

Invitasjon til møte på Justus onsdag 22. april kl. 12.00.

Vi fortsetter med våre populære formiddagsmøter på Justus onsdag 22. april kl. 12.00 – 14.00.
Tema for møtet er : Plastbyen Moss.

Innleder: Gunnar Laursen- tidligere industrileder og sentral i Moss Industriforeningen.

Moss var på 1970 - tallet sentral i utviklingen av plast i Norge og ble den store plastbyen. 18 -19 ulike bedrifter laget forskjellige produkter av plast blant dem var Helly Hansen A/S og Moss Glasverk A/S.

Vi ønsker å sette fokus på denne viktige perioden for industribyen Moss.

Vel møtt!

Styret

Industrien i Østfold i unionstiden

Unionen med Sverige hadde mindre å si for industrialiseringen i Østfold på 1800-tallet enn man skulle tro. Riktignok kom det arbeidskraft over grensen, men kapitalen var engelsk og tysk. Dette kåserte historikeren Åsmund Svendsen nylig om i Moss Historielag. Temaet var "Østfold industrihistorie etter 1814".

Bokhylla.no kan gi mange opplysning er om eldre slektninger
Av Oddvar Aasen


Vel 50 personer interessert i slektsforskning møtte opp da Moss Historielag arrangerte et åpent møte om tilbudet Nasjonalbiblioteket (NB)har innen temaet. Referansebibliotekar Anders Kvernberg i NBs veiledningstjeneste sto for orienteringen som fant sted i Samfunnssalen ved Rådhuset onsdag 11. mars.

Bokhylla.no heter nettsiden hvor NB har digitalisert tusenvis av bøker, aviser, bilder osv. Man har som mål at alt som er levert til biblioteket i Mo i Rana og Oslo, skal digitaliseres. Foreløpig er man neste halvveis, men svært mye gjenstår. I hvilken grad man finner det man søker er blant annet avhengig av hvor gammelt materialet er. På yngre bøker og avisartikler er det ofte begrenset tilgang.

Kvernberg fortalte om hvordan finne fram på nettstedet. Han kalte bokhytta.no er nyttig redskap om man er på jakt etter kunnskap om slekten. Både i bøker og blader kan man finne opplysninger som ikke finnes i offisielle dokumenter, og Kvernberg viste flere eksempler på det.

Referat fra «Justusmøte» 4. februar 2015.

Det viser seg at formiddagsmøtene på Justus har funnet sin plass i Historielagets møteserier ved siden av våre ordinære medlemsmøter. Som ved de andre 4 møtene i denne serien var det fullt hus med ca. 30 deltagere.

Tema: Sverre Gulbrandsen og Nils Bjørnebekk orienterte om utviklingen av kommunens tekniske etater.
Nils Bjørnebekk var avd. ingeniør i Moss kommune på 1960 tallet og ble ansatt som teknisk sjef i 1980 etter å ha vært ansatt som direktør ved Sarpsborg Sykehus. Han startet med å gi en oversikt over de 3 mest markerte byingeniørene i Moss komune og deres plass i historien
Stadsingeniør C.L. Stabell kom til Moss som bestyrer på Moss gasverk i 1866 fram til 1909. Han var utdannet som ingeniør i Tyskland. Han foresto flere større gateanlegg og kloakkanlegg i slutten av 1890 årene og fungerte også som stadsingeniør ved oppbygningen etter bybrannen i 1881.Den mest kjente oppgaven han utførte var byggingen av vannverket i Fossen og vannbassengene på Klommesten (som da lå i Rygge).I tillegg foresto han reguleringen av Skarmyra etter at kommunen hadde kjøpt området i 1908.
Stadsingeniør Ingvald Ystgaard ble ansatt I Moss kommune i 1916. Som sin forgjenger arbeidet han med en løsning av byens drikkevannforsyning. Han prosjekterte og gjennomførte byggingen av Værlebryggen, som for sin tid var et stort og dristig prosjekt. Bryggen som to ferdig i 1921 ble anlagt som en pir og fikk fem hundre meter lang kai med åtte meters dybde. Ingvald Ystgaard sluttet i Moss kommune i 1920.

Arne Magnussens artikler maskinkrevet

Fire av medlemmene i Moss Historielag er takket av Moss kommune ved ordfører Tage Pettersen for at de har transkribert manuskriptene tidligere redaktør, ordfører, stortingsmann og rådmann Arne Magnussen etterlot seg. Det er Liv Stylegar, Karin Behn Skjævestad, Aud Løvig og Kirsti Kolsrud. De tre første var til stede på en hyggelig sammenkomst i formannskapssalen i Moss rådhus torsdag 15. januar.

Bakgrunnen var at MD-gruppa bestående av Erik Roth Nilsen, Bjørn Wisth og Oddvar Aasen hadde "gjenoppdaget" Magnussens memoarer i arkivet til Moss kommune. Med Nils Bjørnebekks mellomkomst ble de fire damene engasjert til å gjøre Magnussens håndskreve manuskripter tilgjengelig for alle. Det er snakk om en kolossal jobb. Magnussen etterlot seg 14 mapper som hver besto av mellom 15 og 30 artikler. Damene leverte derfor flere kilo tettskrevne A4-ark til ordføreren.

Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)

Igjen var det fullt hus da Moss Historielag inviterte til Historisk onsdag i Justus på Orkerød. Fra 2003 har en gruppe tidligere ansatte arbeidet med å samle og presentere materiale om den lange historien til bedriften, som i alle år har vært blant de store arbeidsplasser i Moss Industriminnet som ble trukket fram 21. januar var Moss Verft og dets betydning for byen ved Jan Eilert Bjørnstad, Fred Iversen og Egil Thømt. De snakket om viktige hendelser i bedriften som ble startet som Vogteverven ved Mossesundet i 1870. Virksomheten har skriftet eiere og navn flere ganger, i likhet med byggeoppdragene. Det begynte med seilskip og sluttet med gasstankere (Iglo Espo) og Ferge (Øresund)

Historielaget inviterer til historisk onsdag på Justus 4. februar kl. 12.00

Vi har invitert Sverre Gulbrandsen og Nils Bjørnebekk til å orientere om utviklingen av kommunens tekniske etater.
Etatene har hatt en utvikling fra en organisasjon med en byingeniør - Einar Mathisen via likestilte fagsjefer til teknisk rådmann til dagens kommunalsjef.
Utviklingen av interkommunalt samarbeide om vann, kloakk, renovasjon og brannvesen har vært en sentral oppgave.

Dette førte til etableringen av det interkommunale selskapet MOVAR i 1989.
Det ønskes vel møtt til en onsdag formiddag med kommunen i fokus.
I pausen etter innleggene blir det servert vafler og kaffe. Møtet avsluttes ca. kl. 14.00.

Styret

Hei!

I år skjer det mye på Verket 13.12 på Lucia dagen. Bl.a vil ordføreren tenne juletreet kl. 16.30. Fra kl. 15.00 vil Museet i Verket 20 være betjent og Historielaget vil servere julegløgg og sveler. Vi vil også selge vårt populære Verkehefte som nå foreligger i nytt opplag. Vi beholder den “gamle prisen” på kr.50.- Dette kan være en enkel julegave både til barnebarn eller de litt eldre som har “aner fra Verket”eller på annen måte er knyttet til denne delen av byen.

 

Vi møtes til en hyggelig luciaprat i Verket 20 den 13.12.

Mvh

Arild Johnsen

«Byens eldste virksomhet - skolen ved Kirkeparken gjennom snart 200 år» ....
.... var tittelen på kåseriet som tidligere lektor Jørgen Ludvigsen presenterte for ca. 35 oppmøtte på Kirkeparken vgs. onsdag 12. november. Siden han var billedredaktør for skolens jubileumsbok «Kritt og kunnskap» for få år siden, hadde Ludvigsen tatt med drøyt hundre bilder i en svært omfattende power-point, som illustrerte mye av skolens historie, helt fra starten i 1832 til 2014.
Han tok utgangspunkt i Bjarne Runhovdes prolog til sin gamle skole ved 150-årsjubileet i 1982, der det bl.a. ble fastslått at :
« ....tyrannisk eller demokratisk, aldri var du overfladisk. Gjennom hundreogfemti år har du vært byens salt. Hva du har gitt oss, lært oss, gjennomsyrer byen over alt»

25 personer deltok i møtet Moss Historielag hadde i Justus på Orkerød onsdag 8. oktober med temaet
"M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte".

Møtet var det første i sitt slag hvor historielaget gjør en vri på møteformen. Laget ønsker å bruke Justus mer, og møter på dagtid kan være en vei å gå.

Foredragsholder var Bjørn A. Grønna som nylig har skrevet bok om sitt liv på Cellulosen.

En engasjert foredragsholder Bjørn A. Grønna (Foto: Hugo Hansen)

Medlemsmøte onsdag 8. oktober kl. 12.00 på Justus.
Tema « M. Peterson var en foregangsindustri for samarbeide mellom ledelse og ansatte» Bjørn A. Grønna presenter sin nye bok om sitt forhold til bedriften. Medlemsmøter på «Justus» på dagtid er ett forsøk på en ny møteform som ledd i å aktivisere stedet. Salg av kaffe og vafler.

Medlemsmøte onsdag 12. november kl.19.00 på Kirkeparken vg skole.
Tema: " Byens eldste virksomhet - skolen ved Kirkeparken gjennom snart 200 år." Jørgen Ludvigsen innleder.

Julemøte onsdag 19. november 19.00 på Velferdssentralen.
Det blir servert en enkel varmrett, mineralvann, kaffe og kake til selvkost.
Tema: «To bydeler i Moss - noen glimt fra Skarmyras og Malakoffs historie". Jørgen Ludvigsen innleder før det åpnes for mimring ved Paul Erik Krogsvold og andre....

Det tas forbehold om endringer

Det ønskes vel møtt

Arild Johnsen

På Alta Museum har vi en saluttkanon som hørte til direktørboligen ved Kåfjord kobberverk i Alta. Kobberverket ble drevet av engelske interesser fra 1826 til 1878.

Vi håper kanonen er produsert på Moss Jernverk slik som en stor del av kanonene i Norge ble på 1700 og 1800-tallet. På kanonens ene side er det så vidt jeg kan se inngravert "MV" (se vedlagt foto). På den ande siden "22" og på oversiden er tallene "5.1.0.". I Wikipedia artikkelen om Moss Jernverk står det helt på slutten (i nest siste avsnitt) at kanonene under Ancher og Wærn ble merket "AW", men senere (etter 1776) ble merket "MW". Men kan "MV" også være en inskripsjon som ble brukt?

På grunn av brenningen av Finnmark har vi få ting som kan brukes i vår 1814-utstilling. Det hadde passet godt synes jeg å bruke en kanon fra jernverket der Mossekonvensjonen ble underskrevet i 1814. ( trykk les mer for å se bildene)

I dette jubileumsnummer av Strandsitteren kan dere lese om Gregers Winther Wulfsberg, Moss Bys Eidsvollsmann. Artikkelen er skrevet av Kjell Henriksen. Carl Johan Thorsen har skrevet om Mossekonvensjonen, ikke bare Christian Frederiks verk. Arild Johnsens bidrag handler om Moss Jernverk – et industrieventyr. Oddvar Aasen stiller spørsmålet om hvorfor helten fra Norge i 1814 ble en anonym dansk konge, og sammenligner ham med Gorbatsjov.Han tar også et sprang frem til krigen i Norge 1940-45 og viser hvilke fordeler det kunne ha å være "politisk korrekt", i artikkelen Ekteskapslån Jeløy 1942. Videre skriver Aasen om politikerne i Moss som i 1969 hevdet at Christian Frederik ikke hadde noen særlig tilknytning til Moss! Heidi Morrell Andersen beretter om en lørdag hun kjørte til Rygge kirke fordi hun hadde hørt at en gruppe som driver med reenactment skulle være der. Reenactment? Hva i all verden er det? Ole Peder Kjeldstadlis bidrag er å gi et innblikk i hvordan livet i Moss kunne arte seg de første årene etter 1800.


God lesning!


Arild Johnsen

Åpent møte i Moss Historielag om restaurering av Konventiongården og Verksboligene.

Historielaget ønsker å markere de viktige restaureringsarbeider som Höegh Eiendom AS utfører på Verket ,som endel av markeringen av 2014 jubileet. Derfor ble det invitert til et åpent møte onsdag 22. januar 2014 i Kunstgalleriet hvor prosjektsjef Yngvar Sommerstad ga en bred orientering om disse for byen viktige arbeider. Det møtte over 50 interesserte tilhørere. Sommerstad la stor vekt på det gode samarbeide de hadde hatt med Fylkeskonservatoren som hadde vært deres rådgiver. Det er til nå totalt investert kr. 70 millioner kroner. Det var gjennomført og reparasjonsarbeider på Konventiongården. Utvendig hadde det på den fredede delen(mot veien) oppstått store skader bl.a forårsaket av tungtrafikk til og gjennom Verket. På kontorfløyen på østsiden av gården var det så store skader på fasaden, som var dekket av dansk teglsteinen, at de hadde besluttet å pusse hele gården. Innvendig i den fredede delen pågår nå betydelige ombyggings arbeider i første etasje.

Moss Historielag starter jubileumsåret 2014 med møte om Verket og Konventionsgaarden.

Historielaget ønsker å markere dette for byen viktige jubileum ved å sette fokus på Verket som blir hovedarena for feiringen. Det er klart at den restaurerte Konventiongaarden, de restaurerte arbeiderboligene og den nye festplassen vil få en betydelig oppmerksomhet og være hovedarena ved jubileumsfeiringen.

Vi inviterer til åpent møte 22. januar kl. 19.00 i Moss kunstgalleri.

Vi har invitert Yngvar Sommerstad som er prosjektsjef i Höegh Eiendom AS og sentral i jubileumsfeiringen til holde foredrag om jubileumsplanene for bruk av Verket.

For styret
Arild Johnsen

"Store menn og (svært) få kvinner.
Gatenavn, minnekultur og makt – noen refleksjoner

PPP 1:
Det er ikke nødvendigvis min store kunnskap om Moss' gatenavn som gjør at jeg står her og skal snakke for dere i dag. La oss bare gjøre det klart med en gang. For da jeg ble spurt om å ta for meg dette temaet, i anledning kulturminnedagene, kjente jeg knapt til andre gatenavn her i byen enn Kongensgate, Dronningens gate, Storgata og Helgerødgata – og Georg Stangsgate hvor jeg en gang hadde en tante. Antagelig har dere som sitter her, mye bedre kjennskap til både personene og stedene som har gitt opphav til mange av byens gatenavn. Så vennligst – bær over med min sviktende lokalhistoriske kunnskap. Hva jeg kan litt mer om, derimot, er norsk kvinne- og kjønnshistorie. Som medforfatter av Norsk likestillingshistorie, 1814-2013, har jeg også hatt betydelig makt i å forme den offentlige historien om fortidens viktige kvinner – og menn – i et likestillingsperspektiv. Og det er først og fremst dette perspektivet jeg skal anvende når jeg skal reflektere over Moss' gatenavn og deres betydning i det offentlige minne. Det vil si at jeg vil konsentrere meg om de gatenavnene som er oppkalt etter personer, ikke steder. Men la meg først si litt mer om historikerrollen og den offentlige minnekulturen før jeg vender tilbake til gatenavnene.

Mange i Moss Historielag leter etter opplysninger som en tror kan være i kommunens arkiver.  Det kan være spørsmål om bygninger, virksomheter, hendelser eller personer.  Det gjelder også opplysninger som trengs til registrering i kulturminnebasen. 

Videre arbeid vil bl.a. være å finne ut hvilke spesielle arkiver som finnes og hvor de er:  Bygningsarkivet, skolearkiver, helse og sosial m.m.

Interesserte kan ta kontakt på epost med  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Rapport nr 1 - desember 2012

TA VARE PÅ MINNENE! kan være et passende motto for gruppa, som sørger for at kulturminner i Moss blir avbildet, omtalt og vist på rette sted på Mossekartet. Gruppa tar for seg både kulturminner og kulturmiljøer. For å få litt mer innhold i begrepene, er det greit å se hvordan Riksantikvaren beskriver dem:

 

MOSS HISTORIELAG - INNSPILL TIL PLANPROGRAM FOR SENTUMSPLANEN

Moss kommunen har varslet oppstart av rullering av sentrumsplanen. Formannskapet har vedtatt at planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 21. januar 2013. Det planarbeidet som nå er varslet igangsatt har i mye større grad enn gjeldende plan et utvidet planområde slik at det i planene denne gangen er 3 sentrumsområder.

  • Områdene syd for Kransen inklusiv Moss Havn
  •   Sentrumsområdet fra Kransen til Mosseelva(eksisterende plan)
  •   Områdene nord for Mosseelva herunder det nedlagte   industriområdet etter Cellulosen

HISTORIELAGET MED FOKUS PÅ BYENS SÆRPREG OG HISTORIE

Moss Historielag har gitt prioritet til et engasjement hvor det settes i fokus på bevaring av det særpreg byen har og ikke minst den historiske utviklingen de siste 100-150 år. Kommunen har nå igangsatt en storstilt planlegging som tar for seg et utvidet sentrumsområde hvor både Peterson eindommen nord for Mosseelva og store arealer syd for Kransen og jernbanen skal innarbeides.Etter vår mening berører disse områdene betydelige verneverdige områder som er sentrale i vår byhistorie.

Det finnes et uttall slektsbøker fra Østfold. Denne tabellen er et forsøk på å registrere disse. Denne gjør ikke krav på å være komplett, - hvilket nesten ikke er mulig. Likeledes vil det ta tid å samle denne informasjonen, - så det vil være en kontinuerlig tilvekst.
Kom gjerne med innspill til webredaksjonen om mangler.

Når lista blir noe mer utfyllende vil den grupperes på kommuner.

Bøkene bør ikke nødvendigvis være utgitt i Østfold, men inneholde opplysninger om Østfoldslekter.

Fortegnelse over samtlige assurerede Eiendomme i Moss 1868.

Transkribert og tilrettelagt for Mosshistorielag.no av Ketil Johansen.

Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme i Moss, med deres Brandtaxt og Skattetaxt i 1884 (ved udgangen af 1st Halvaar).

Dokumentet er under redigering, fører inn gate for gate (tar tid detta!?). Alle data står her, men ikke i tabellen.

Her finnes et register over bygdebøkene utgitt i Østfold. En bygdebok er ikke et helt eksakt begrep. Det finnes et vel av lokalhistoriske bøker fra Østfold (sikker flere tusen?), så utgivelser av slektsbøker, kirkebøker osv. er ikke tatt med i denne oversikten.

Send gjerne inn rettelser eller tillegg.

Tilrettelagt for Mosshistorielag.no av Heidi M. Andersen og  Ketil Johansen.

200-årsjubileum for Grunnloven og Mossekonvensjonen i 2014

Logo - Moss 2014I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov og jubileet vil feires over hele landet. I Moss vil vi legge vekt på feiring av Mossekonvensjonen som den 14.august 1814 medførte at krigen mellom Norge og Sverige opphørte, Norge fikk beholde Grunnloven og gikk i union med Sverige.

Følg med her for oppdateringer: Publisert av Berit Kolden, Lars Thorgersen.

For å planlegge jubileet i 2014 har Moss kommune etablert en styringsgruppe, Moss 1814, som ledes av Paul-Erik Krogsvold. Moss 1814 har som oppgave å planlegge, initiere og kvalitetssikre de arrangement som skal inngå i jubileumsfeiringen. Se styringsgruppens sammensetning og mandat.
Styringsgruppen legger vekt på at markeringen skal være et samarbeid mellom offentlige instanser, lag og foreninger og næringslivet. Alle aktiviteter skal være knyttet opp mot de historiske hendelsene i 1814 eller bygge på verdiene fred, frihet og demokrati. Styringsgruppen har utarbeidet en programskisse som ble vedtatt av Moss bystyre i mai 2012.

Det er flere kommuner i Østfold som planlegger arrangement i forbindelse med grunnlovsjubileet og styringsgruppen Østfold 1814-2014 som ledes av ordfører Tage Pettersen som koordinerer alle arrangementene i Østfold.

Stortinget har etablert en hovedkomite som ledes av Stortingspresident Dag Terje Andersen, som har ansvar for den nasjonale feiring av Grunnlovsjubileet 1814-2014. Se stortingets nettside

Informasjon om aktiviteter og arrangement i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen i Moss finnes på følgende nettsteder:

I 1897 utgav professor Oluf Rygh en 17 binds bokserie med alle norske gårdsnavn og deres betydninger. Her er utdrag av gårdsnavnene fra Moss Herred.

Arkeologiske tilvekstkatalog - Moss kommune - Løse kulturminner

arkeologiske tilvekstkatalog - Moss kommune - Faste kulturminner