6. med Odderød. Udt. kubberø. -- 1) Kubberrødt St. 38 b. Kopperød 1593. Kuberød 1599. 1612. Kubberød 1603. 1/1. 2) Oddarud RB. 224. Odderud Reg. 64, 1402. Auderrødt ,38">St. 38 b. Odderudh 1578. Odderød 1593. Aadderud 1599. Aaderud 1603.1/1. Odderød 1612. Var selvstændig Gaard endnu 1723.

Kubberød maa være Kobbaruð, af Mandsnavnet Kobbi, se Id No. 86 og Rygge No. 25. -- Oddaruð er sandsynlig sms. med Mandsnavnet Oddi. Dette er en Sideform til Oddr og var almindeligt paa Island; Ex- empler findes dog ogsaa i Norge (DN. I 502 VII 319). Jfr. Hobøl No. 82.

Tilbake til indeks

6,1. . Kaldes bærjers.

Nyere Navn, udentvivl efter Berger som Familienavn eller som Fornavn (se Aasens Navnebog under Berge). Sidste Led er nu sløifet i dagligt Brug. Lignende Sløifning af sidste Sammensætningsled forekommer ikke sjelden ogsaa ved noget ældre Navne, som Vandraas i Vestby for Vandráðsruð, af Mandsnavnet Vandráðr, og Baankall i Østre Aker for Barnakarlsruð, af Tilnavnet barnakarl.

Tilbake til indeks

7. . Udt. alleby. -- Adalby (Akk.) DN. V 248, 1389 Adhalby (Akk.) DN. V 304, 1403 RB. 223. Albye St. 38 b. 1578. 1593. 1599. 1603.1/1.

Aðalbýr, Hovedgaarden. Navnet tyder paa, at Gaarden engang langt tilbage i Tiden har gjældt for Hovedbruget i en udstykket gammel Gaard, -- maaske fordi dens Huse stod paa den oprindelige Gaardstomt. Samme Navn findes paa Øen Veierland i Stokke; jfr. ogsaa Aðaldalr, nu Adal (urigtigt Augedal) i Borre.

Tilbake til indeks

7,2. . Udt. grønnlí.  

Tilbake til indeks

8. . Udt. rø. -- Rudh DN. V 248, 1389 Rud DN. V 304, 1403 RB. 223. Rudt St. 38 b. Rud 1578. Rødt 1593. Rud 1599. 1603.1/1.

Ruð n., Rydning.

Tilbake til indeks

9. . Udt. kase. -- Koshaug RB. 273. Keßog St. 38 b. Kaßu 1593. 1599. Kasßu 1603.1/1. Kasßow 1612. Kasu 1723.

*Kashaugr, vel af det ved Aremark No. 13,1 omtalte k&bmaapeno;s f., hvis Betydning som Gaardnavn er: Rydning. Koshaug i RB. maa antages at være Skrivfeil for Kas-.

Tilbake til indeks

Fullt hus om "Verven "(Moss Verft)

Igjen var det fullt hus da Moss Historielag inviterte til Historisk onsdag i Justus på Orkerød. Fra 2003 har en gruppe tidligere ansatte arbeidet med å samle og presentere materiale om den lange historien til bedriften, som i alle år har vært blant de store arbeidsplasser i Moss Industriminnet som ble trukket fram 21. januar var Moss Verft og dets betydning for byen ved Jan Eilert Bjørnstad, Fred Iversen og Egil Thømt. De snakket om viktige hendelser i bedriften som ble startet som Vogteverven ved Mossesundet i 1870. Virksomheten har skriftet eiere og navn flere ganger, i likhet med byggeoppdragene. Det begynte med seilskip og sluttet med gasstankere (Iglo Espo) og Ferge (Øresund)

25 personer deltok i møtet Moss Historielag hadde i Justus på Orkerød onsdag 8. oktober med temaet
"M. Peterson, en foregangsbedrift for samarbeid mellom ledelse og ansatte".

Møtet var det første i sitt slag hvor historielaget gjør en vri på møteformen. Laget ønsker å bruke Justus mer, og møter på dagtid kan være en vei å gå.

Foredragsholder var Bjørn A. Grønna som nylig har skrevet bok om sitt liv på Cellulosen.

En engasjert foredragsholder Bjørn A. Grønna (Foto: Hugo Hansen)

TUNESKIPET
Det er i år 150 år siden ble gravd fram. Prof. Oluf Rygh og hans medarbeidere startet arbeidet i slutten av september 1867, og bare tre uker senere var skipet gravd fram. Østfold Historielag kjøpte i 1947 tomta der skipet ble funnet. Det ble så anlagt et minnested, innviet høsten 1952.

Østfold Historielag vil markere dette jubileet lørdag 30. september 2017. Markeringen vil være todelt – ved først å legge sin høstvandring til selve funnstedet, dernest med et seminar på Inspiria science senter på Grålum, Sarpsborg. Inngangspenger: 100 kroner.

Program
11.00 Samling ved minnestedet (Haugen gård i Rolvsøy) orienteringer ved Odd Jan Skriubakken og Knut Paasche

12.00 Inspiria science senter på Grålum servering kaffe/te og rundstykker

12.20 Velkommen : historielagets leder ønsker velkommen

12.30 Tuneskipet: arkeolog Knut Paasche om skipet og sin forskning

13.30 Vikingtiden i Østfold: Kongelige skipsbegravelser historiker Per Norseng og arkeolog Frans-Arne Stylegar

14.45 Pause : anleding til besøk/orientering i Planetariet

15.15 Tuneskipet : Espen Oddhaug vil orientere om sitt prosjekt om å bygge en fullskala kopi av skipet

15.45 Slutt

Knut Paasche er arkeolog og forsker ved NIKU (Norsk institutt for kulturminne-forskning). Paasche har en doktorgrad med Tuneskipet som sentralt tema.

Per Norseng er historiker, nå forskningsleder ved Norsk Maritimt Museum og han underviser ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Frans-Arne Stylegar er arkeolog, nå areal- og byplanlegger hos Multiconsult. Per Norseng og Frans-Arne Stylegar er medforfattere av Østfolds historie bind 1.

Espen Oddhaug driver nettstedet VIKINGR og ivrer for å bygge en kopi av Tuneskipet, slik Osebergskipet o.a. har fått sine kopier. Oddhaug har bakgrunn i reklamebransjen.

Tale av Arild Johnsen ved Christian Frederik statuen 17. mai 2015.

Christian Frederik fra Eidsvoll til Moss.
Ved feiringen av 200 årsjubileet for konvensjonen 14. august i fjor kom det klart fram at Christian Frederik gjorde en kjempeinnsats for å få gjennomført Eidsvollsforhandlingen og dermed få vedtatt grunnloven 17. mai 1814. Vi kan vel si at uten Christian Frederik ville det ikke bli noen 17. mai feiring. Uansett må man kunne stille spørsmål om prosessen fra Eidsvoll fram til Konvensjonen i Moss 14. august - var like heltemodig. Etter at konvensjonen ble vedtatt og vi kom i union med Sverige forsvinner Christian Frederik ut av historien. Han kommer tilbake til Danmark som dansk tronarving og etter hvert dansk konge som overhode ikke satte noen historiske spor etter seg.

Kielerfredens betydning for unionen med Sverige.
Ved fjorårets feiring syntes jeg at det var et forhold som ikke kom godt nokk fram i frigjøringskampen i 1814 og det er den betydning som Kielertraktaten spilte inn på forhandlingene. Allerede 14. januar i 1814 ble det klart at stormaktene bestemte at Norge skulle frigjøres fra Danmark og avstås til Sverige. Da hadde Christian Frederik for lengst bestemt seg for å lede nordmennene til opprør mot dette. Kielfreden ble inngått ved Kieltraktaten – en traktat mellom kongene av Sverige og Danmark-Norge i den nordtyske byen Kiel. Avtalen avsluttet Napoleons krigene i Norden, og bestemte at Frederik VI skulle overgi kongeriket Norge til en kongeunion med Sverige. For Danmark markerte Kielfreden det endelige nederlag i et storpolitisk forsøk på å balansere nøytralt mellom Storbritannia og Frankrike. Den svenskenes tronarving Karl Johan måtte til slutt bruke krigsinnsats for å vinne Norge. Vi motsatte oss Kieltraktaten og erklærte Norge uavhengig og vedtok egen grunnlov på Eidsvoll. Prins Christian Frederik ble der valgt til konge. Som kjent ble det etter en kort krig mot svenskene- som sto med 30.000 godt trenete soldater i Rakkestad - at Christian Frederik skjønte at han ikke kunne beseire denne overmakten og dermed ble Mossekonvensjonen av 14. august 1814 fremforhandlet. Konvensjonene ble i sin helhet diktert av Karl Johan og vi kom i union med Sverige og var i det til 1905. Dette er imidlertid en annen historie som vil kreve sin egen markering når den tid kommer.

Jeg vil til slutt få legge ned en krans ved Christian Frederik statuen som en markering for det han gjorde for Norge.

Åpent møte i Moss Historielag om restaurering av Konventiongården og Verksboligene.

Historielaget ønsker å markere de viktige restaureringsarbeider som Höegh Eiendom AS utfører på Verket ,som endel av markeringen av 2014 jubileet. Derfor ble det invitert til et åpent møte onsdag 22. januar 2014 i Kunstgalleriet hvor prosjektsjef Yngvar Sommerstad ga en bred orientering om disse for byen viktige arbeider. Det møtte over 50 interesserte tilhørere. Sommerstad la stor vekt på det gode samarbeide de hadde hatt med Fylkeskonservatoren som hadde vært deres rådgiver. Det er til nå totalt investert kr. 70 millioner kroner. Det var gjennomført og reparasjonsarbeider på Konventiongården. Utvendig hadde det på den fredede delen(mot veien) oppstått store skader bl.a forårsaket av tungtrafikk til og gjennom Verket. På kontorfløyen på østsiden av gården var det så store skader på fasaden, som var dekket av dansk teglsteinen, at de hadde besluttet å pusse hele gården. Innvendig i den fredede delen pågår nå betydelige ombyggings arbeider i første etasje.

Arne Magnussens artikler maskinkrevet

Fire av medlemmene i Moss Historielag er takket av Moss kommune ved ordfører Tage Pettersen for at de har transkribert manuskriptene tidligere redaktør, ordfører, stortingsmann og rådmann Arne Magnussen etterlot seg. Det er Liv Stylegar, Karin Behn Skjævestad, Aud Løvig og Kirsti Kolsrud. De tre første var til stede på en hyggelig sammenkomst i formannskapssalen i Moss rådhus torsdag 15. januar.

Bakgrunnen var at MD-gruppa bestående av Erik Roth Nilsen, Bjørn Wisth og Oddvar Aasen hadde "gjenoppdaget" Magnussens memoarer i arkivet til Moss kommune. Med Nils Bjørnebekks mellomkomst ble de fire damene engasjert til å gjøre Magnussens håndskreve manuskripter tilgjengelig for alle. Det er snakk om en kolossal jobb. Magnussen etterlot seg 14 mapper som hver besto av mellom 15 og 30 artikler. Damene leverte derfor flere kilo tettskrevne A4-ark til ordføreren.

Invitasjon til Befaring langs slepe over Jeløya i Vikingtiden.
Fremmøte søndag 21. mai 2017, kl. 11.00 i Rambergbukta (Fuglevik gård). Mulighet for bilparkering, men ellers går det an å sykle eller gå til start-stedet. Gode sko for skogstur,
og ta gjerne med termos og niste.

Startsted :

 

I Jeløyprosjektet skrev Morten Edvardsen en artikkel om slepa.I det etterfølgende gjengis et kort utdrag av artikkelen.

Edmund Ree hadde en teori om at det under tiden med Varna skipreide og orlogshavn i Mosse-sundet (år 900 – 1200) var etablert et båtdrag, en slepe, tvers over øya. Der kunne en dra fartøy over fra Mosse-sundet til fjorden på vestsiden, eller omvendt, når vinden sto ugunstig i Mosse-sundet. Men hvor, i såfall gikk denne slepa? Topografisk kart viser bare ett naturlig drag hvor skip kan ha blitt dratt; fra innerst i Kjellandsvikbukta, over Nesveien og nordvest-over hvor åsen er lavest, nesten parallelt med fylkesveien, over høybrekket og ned jordene på Fuglevik gård og vestover mot Rambergbukta. Sjøen sto vel fem meter høyere omkring år 900 e Kr enn i dag.


Morten Edvardsen guider under vandringen.

HISTORIELAGET MED FOKUS PÅ BYENS SÆRPREG OG HISTORIE

Moss Historielag har gitt prioritet til et engasjement hvor det settes i fokus på bevaring av det særpreg byen har og ikke minst den historiske utviklingen de siste 100-150 år. Kommunen har nå igangsatt en storstilt planlegging som tar for seg et utvidet sentrumsområde hvor både Peterson eindommen nord for Mosseelva og store arealer syd for Kransen og jernbanen skal innarbeides.Etter vår mening berører disse områdene betydelige verneverdige områder som er sentrale i vår byhistorie.

Her finnes et register over bygdebøkene utgitt i Østfold. En bygdebok er ikke et helt eksakt begrep. Det finnes et vel av lokalhistoriske bøker fra Østfold (sikker flere tusen?), så utgivelser av slektsbøker, kirkebøker osv. er ikke tatt med i denne oversikten.

Send gjerne inn rettelser eller tillegg.

Tilrettelagt for Mosshistorielag.no av Heidi M. Andersen og  Ketil Johansen.

Byvandring på Skarmyra 25. mai kl. 12.00

  

                                                                                   Tomtedelingsplan for Skarmyra

Byvandring på Skarmyra mandag 25. mai (2. pinsedag) kl.12.00 – 14.00.


Moss Historielag ønsker velkommen til byvandring i dette populære området som Moss kommune kjøpte i 1905. Området ble regulert og utbygget etter datidens idealer. Skarmyra har vært i fokus ved flere viktige historiske hendelser i byen. Først i 1914 ved 100 års jubileet da Jubileumseika ble plantet. Ved byjubileet i 1920 da Bytårnet ble bygget, og i 1937 da området var arena for den store Mosseutstillingen. Vi vil ta for oss både den historiske bakgrunnen, planleggingen og utbyggingen.

Mange i Moss Historielag leter etter opplysninger som en tror kan være i kommunens arkiver.  Det kan være spørsmål om bygninger, virksomheter, hendelser eller personer.  Det gjelder også opplysninger som trengs til registrering i kulturminnebasen. 

Videre arbeid vil bl.a. være å finne ut hvilke spesielle arkiver som finnes og hvor de er:  Bygningsarkivet, skolearkiver, helse og sosial m.m.

Interesserte kan ta kontakt på epost med  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Torderød Gårds Venner tar opp igjen en gammel tradisjon og inviterer til engelsk Afternoon Tea på Torderød Gård Torsdag 18.juni kl 17.

Familien Chrysties engelske opphav samt vårt ønske om at Torderød skal brukes til flere kulturelle tilstelninger er bakgrunnen til at Torderød Gårds Venner ønsker at dette skal bli en tradisjon.

Vi vil også benytte anledningen til å vise fram originale gjenstander etter familien Chrystie som skal stilles ut på gården hele sommersesongen. Det vil også holdes en orientering og omvisning i de nyrestaurerte rommene.

Ta gjerne på hatt og sommerlige gevanter!

Med beste hilsen
Styret i Torderød Gårds Venner

arkeologiske tilvekstkatalog - Moss kommune - Faste kulturminner

Fokus på ditt miljø i ”Moss som den er”

Moss Historielag inviterer nå alle sine 370 medlemmer og andre interesserte til å bli ressurspersoner i boka ”Moss som den er”, som er planlagt til byjubileet i 2020. I den anledning holdt laget nylig et møte om hvordan medlemmene kan yte sine bidrag. Det kom fram en rekke ideer som vil bli fulgt av bokkomiteen.

I boka vil fokus bli satt på miljøer rundt om i Moss. Det kan dreie som om boområder, gater, eiendommer, nabolag, plasser, bedrifter, foreninger osv. Hva som er et spesielt med de forskjellige miljøene man skal beskrive vil bokkomiteen få fram med hjelp av engasjerte mossinger. I boka ønsker man å presentere hvordan miljøet ser ut i 2019/20. I tillegg til fakta om miljøet nå, vil man gå litt bakover i tid for å fortelle om hvordan det en gang var. Gjennom en idédugnad i grupper eller enkeltvis skal man finne fram til gamle bilder og tekster om hus, forretninger, arbeidsplasser, foreninger og mennesker. Folk som er opptatt av et miljø kan sette seg sammen med likesinnede og notere ned stikkord som bokkomiteen arbeider videre. En enkel idédugnad mellom venner, kan være arbeidsmetoden. Gruppene skal ikke levere ferdig materiell, men komme med forslag om temaer og bilder. Disse vil så bli fulgt opp av bokkomiteen.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag89
Igår432
Denne uka1637
Denne måneden9546
Totalt2249833

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown