Områder i Moss - En kort bsekrivelse av valg av områder - hvorfor og oversikt - mer tekst kommer her .

Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt.

Moss Jernverk - jernverksdelen ble lagt ned i 1873. Moss Jernverk ble solgt for 115 000 spesiedaler i 1875, og området verket lå på ble overtatt av det som etterhvert ble emballasjefabrikken Peterson, som benyttet det inntil firmaets konkurs i 2012.

Moss og jernbanen

MossStasjonSlik beskriver NSB Moss stasjon 2013:

«Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal.

Innhold kanalbrua-1-1

Kanalen i Moss ble laget for at blant annet trelastskuter skulle slippe å seile rundt hele Jeløy for å komme til brygger som lå i Mossesundet. Kanalen ble først foreslått gravd av kong Christian IV, som i 1605 uttalte at det ville være en fordel med en kanal som gir en sammenhengende seilingsled mellom Værla og Sundet. De første planene som ikke ble iverksatt, kom i 1647. Nye planer kom i 1704 etter befaring av kong Fredrik IV, men arbeidet startet først den 7. august 1812.

På grunn av pengemangel stoppet arbeidet opp i 1814. Først i 1851 ble gravingen startet opp igjen. Åpningen av kanalen skjedde den 6. november 1855. Kanalen ble starten på en av de viktigste utviklingsperioder for Moss. Fem, seks tusen båter passerte gjennom kanalen hvert år, og etter få år ble det bygget tollbod. Ved det forrige århundreskiftet var begge sider av kanalen opparbeidet som park og var et populært promenadestrøk hvor byens befolkning spaserte og lyttet til parkkonsertene.

 

Moss Havn er i dag en effektiv, miljøsertifisert og serviceinnstilt havn. Havnen ligger midt i Oslofjorden med til sammen 670 meter kailengde og med opp til 11 meter dybde.

Havnen var, sammen med fossen og skogene innenfor, forutsetningen for at Moss vokste frem - først og fremst som strandsted og videre som ladested, kjøpstad og industriby. Sagbrukene, kvernene og møllene i Mossefossen var de første elementer i det etter hvert industrialiserte Moss.

Rundt år 1560 fikk Moss status som ladested. Det vil si at havnen her da hadde kongelig godkjennelse som import- og eksporthavn. For Moss dreide det seg først og fremst om trelast.

Byfogd Fredrik Sandberg skrev i 1896 at grensene for Moss havn dannes mot nord av en linje fra Rosnestangen til Moss Værk, og mot syd av en linje fra Reiertangen til Saltbohuset i Rygge. Dette betød at deler av Jeløy og Rygge herreder havnemessig sett hørte inn under Moss (Jeløy var eget herred til 1946). I beskrivelsen i 1896 ble det oppgitt at Værlebukten ble benyttet kun som red.

De viktigste bryggeanlegg på 1800-tallet lå i Mossesundet. Men, i 1807 anla eieren av Melløs gård, Henrik Gerner, en steinbrygge på gårdens runn ved Værlebukta. Denne bryggen ble benyttet til inn- og utførsel av tegl- og murstein fra det teglverk han eiet og som lå like innenfor senere Melløs teglverk, der Rockwool ligger i dag. Navnet ”Teglverksgropa” henger igjen på folkemunne. I byhistorien er Gerners brygge ved Værlebukta omtalt som ”den store Værlebrygge”.

Restene av den lå der ennå i 1930- og 40-årene og ble kalt Gernerbrygga, et navn som lever ennå, som betegnelse på det moderne kaianlegg på Værlas østside.

Midt på1970-tallet satte Moss havnevesen i gang en større ombygging og utbygging på Værlebrygga, med det mål å samle mest mulig næringsvirksomhet knyttet til sjøen på ett sted. Planen innebar rivning av det meste av de gamle lager- g kontorbygninger som lå der fra før,

og som lenge hadde vært i bruk av engros firmaet Magnussen & Nilsen A/S.

Mannen bak ideen om et Moss Maritime Senter var byens dynamiske havnefogd Henry Hvalgård. Han ville også at det nye etablissement, og særlig havnefogdens egen kontorer, mest mulig skulle utformes og innredes i maritim stil. Derfor ville han ha ventiler, det vil si runde vinduer. Dette syntes imidlertid fasaderådet og tekniske instanser i kommunen ikke noe om. Vinduer i en bygning skulle være firkantede, dette var jo ingen båt!

Til slutt fikk likevel Hvalgård det som han ville, med den klausul at det ikke skulle bli tale om å gå enda lengre på den maritime vei – med skorsteiner!

Moss Havn KF, Borg Havn IKS og Horten Havnevesen KF danner selskapet Havnealliansen. Havnealliansen ble etablert i 2011 som et samarbeidsforum mellom havnene Horten, Moss og Borg for å møte nye krav til effektiv havnedrift i Oslofjorden og som et ledd i å styrke sjøtransporten og næringslivets logistikkbehov. Havnene arbeider med å etablere formelle samarbeidsavtaler innenfor flere fagområder. Samarbeidet har en bred støtte fra næringslivet på begge sider av Oslofjorden

 

Innhold kirken-vaerven-1

Innhold moss havn-1-2

 Fossen var viktig for å bygge industribyen Moss.

 

Mossekonvensjonen

Mossekonvensjonen var en avtale som ble sluttet 14. august 1814 mellom Karl Johan (kronprins og representant for den gamle, syke, svenske kong Karl 13) og den norske regjering. Ved Mossekonvensjonen godkjente Norge unionen med Sverige.

Konvensjonen gjorde slutt på krigen som hadde begynt da svenske tropper den 26. juli gikk til angrep på Norge. Hensikten var å drive gjennom bestemmelsene i Kieltraktaten som var inngått i januar samme år mellom den dansk-norske kong Frederik 6 og Karl Johan. Kieltraktaten la opp til den svensk-norske union ved at Frederik 6 frasa seg den norske krone til fordel for den svenske konge.

Kieltraktaten ble ikke godtatt i Norge. Der ble det et opprør under ledelse av stattholderen, kronprins Christian Frederik. Opprøret førte frem til 17. mai-grunnloven og valget av Christian Frederik til norsk konge. I noen måneder var Norge et helt selvstendig konstitusjonelt kongedømme.

Våren 1814 var Karl Johan på kontinentet med den svenske hæren for å være med på å nedkjempe Napoleon. Da han kom hjem med hæren om sommeren, var det klart at han ville sette alt inn på å realisere bestemmelsene i Kieltraktaten. Det endte med den lille krigen.

Christian Frederik var ingen krigerkonge, og han måtte tidlig ha innsett at det var lite å vinne ved fortsatt krig. Han grep derfor sjansen da Karl Johan etter bare drøye to ukers krig kom med et forslag om våpenstillstand der han blant annet tilbød Norge å beholde grunnloven i en union med Sverige. Dette tilbud kom sannsynligvis etter press fra Storbritannia.

Utviklingen av Moss sentrum

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag22
Igår311
Denne uka992
Denne måneden4112
Totalt1974376

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown