- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arve Tomt Gundersen
Arve Tomt Gundersen er historieformidler. Han har stor lokalhistorisk kunnskap, og er ansvarlig for nettstedet «Mossehistorien». I denne artikkelen forsøker han å sette seg inn som bruker av det gamle kurbadet i Moss.
Jeg vandrer langs Strandgata, den vakre promenaden i byen. Sommeren er herlig i denne delen av byen, hvor husene står nærmest helt inntil vannet, adskilt kun av en smal vei med trær på begge sider. Her finner man byens befolkning og gjester som kommer for å nyte den beroligende lyden av vannet som skvulper mot steinene, summingen av menneskestemmer, og av og til en hest og vogn som klapper forbi. Naturens egne toner er det eneste som bryter stillheten. Dette er akkurat det stedet folk oppsøker for å finne fred og ro, for å slappe av og hente energi etter en lang uke.
Moss Søbadindretning
Ved enden av gaten står det en storslått bygning, Moss Søbadindretning, som ble oppført i 1835. Det var en tid da byen ønsket å bli kjent som en badeby, og med denne beliggenheten var det ikke vanskelig å se for seg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Mange eiendommer rundt omkring har fått navnet «Snippen». Den vi skal se nærmere på i denne artikkelen lå i krysset Klostergata/Høienhaldgata, med adresse Klostergata 37. Huset ble mye omtalt fordi det var så store trafikk-problemer her. ‘Snippen’ ble revet i 1964.
Av Arild Austad
På kartet ser vi eiendommen, midt på og lengst nederst, går ut som en snipp, derav navnet. Klostergata går nordover, og mot nord-vest går Høienhaldgata. Det umerkede området er del av Rygge kommune. Grensen mellom de to kommunene gikk der Klostergata sluttet, nederst på kartet.
Svenn «Kurven» Jensen
Det er ikke så mye å finne i avisene om selve huset eller beboerne. Mange har bodd her; i kortere eller lengre tid. To familier bodde her fra før krigen og til midt på 1960-tallet, da gården ble revet. De fleste var arbeidere. Skomaker Kristian Stensrød bodde i Dyrevn. 75 og drev skomakerverksted i Klostergata 37 fra 1936 til 1945. Han flyttet da over til Klostergata 35. En kjent kar fra Klostergata 37 i nyere tid er Svenn «Kurven» Jensen. Han var musikant, fotballspiller, gledesspreder og grønnrussformann i 1961. Han dro i gang det flotte orkesteret «Moss Storband».
Farlig trafikk-kryss
Det var mye trafikk her ved «Snippen». Moss Dagblad hadde 3. oktober 1961 omtale av krysset. «Farlig trafikk-kryss på Radet i Moss forsvinner. Kommunen eksproprierer «Snippen» i Klostergaten.» Avisen skrev at kommunen lenge hadde prøvd å få kjøpt Klostergaten 37, men det hadde ikke lykkes.
Moss Avis hadde 19. oktober 1960 et innlegg fra en som undertegnet artikkelen med bokstavene E.A.O.
«…Store biler som kommer opp Klostergaten og inn i Dyreveien, må svinge over i venstre kjørebane av Klostergaten, rundt ‘Snippen’ inn i venstre side av Høienhaldgaten, for så å kutte venstre hjørne av Dyreveien….»
Ekspropriering
Det var først i september 1962 at kommunen gjorde vedtak om ekspropriering. Men ennå gikk det mye tid før det hele kom i orden. Moss Avis hadde 4. mars 1964 en omtale av rivningen og forslag til forbedring av krysset:
«Det vil glede mange at man nu har begynt rivningen av Klostergaten 37, populært kalt ‘Snippen’. Denne uskjønne bygning med tilliggende falleferdige uthus vil snart være forsvunnet. Det er Vegvesenets folk som utfører nedrivningen. Når huset, som kommunen ervervet for ca. 50.000 kroner, er borte, vil man straks få bedre oversikt i trafikken. Senere vil det bli behov for en rundkjøring eller annet arrangement, som kan binde sammen de tre store trafikkårer Klostergaten, Ryggeveien og Dyreveien. Foreløpig fremkommer en trekantet plass. Mot bebyggelsen ned mot Klostergaten burde settes opp en hvitkalket mur med rød taksten på toppen, røde slyngroser og en liten skulptur eller et lite springvann foran. Radet er et sentralt punkt, og her kunne man for små midler få et smil i byens ansikt, et ‘Velkommen til Moss!’»
Det kom ikke opp noen vakker mur med velkomstskilt her. Og nå er jo grensen for Moss flyttet langt østover, ettersom Rygge er innlemmet i Moss kommune.
‘Snippen’ lå i krysset Klostergata/Høienhaldgata. Foto: Johan Rynnås 1962
På kartet ser vi eiendommen, midt på og lengst nederst, går ut som en snipp, derav navnet.
Slik ser det ut i dag der «Snippen» var plassert. Foto: Arild Austad.
Kilder:
Moss Avis
Moss Dagblad
Adressebok for Østfold
Johan Rynnås
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Året før Arne Magnussen ble valgt inn i bystyret organiserte han et 1. mai-tog for barn i Moss. Magnussen forteller selv i en artikkel han etterlot seg at en venn, bosatt på Kambo, hadde sendt Moss Dagblad to bilder fra noe som kunne ha vært 1. mai- feiring i Moss. Vennen visste imidlertid ikke hvem som hadde tatt bildene, eller hvem taleren var.
Arne hadde fasit på dette spørsmålet. Bildene var fra
1. mai 1909, og taleren viste den unge og slanke Arne Magnussen som sto for det første barnetoget i 1. mai- dagens historie i Moss. Arne hadde selv fått en av byens bokhandlere til å ta fotografiene og selge dem som postkort. Arrangementet ble avviklet på Skarremyren ved fjellet der Bytåtnet skole nå ligger.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Bjørn Odd Hansen
Del 1 behandler Rygge Arbeider Sangkor som ble etablert 13. oktober 1917 og som byttet navn til Høiden Mannskor i 1953.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Et forunderlig år - Annus mirabilis i norsk historie
av Kjell Henriksen
1814 kalles ofte et av de merkeligste år i norsk historie, og det med full rett. Da året begynte, tilhørte Norge fortsatt Danmark og hadde den danske Fredrik VI som konge. Få måneder senere hadde Riksforsamlingen på Eidsvoll gjort ferdig grunnloven på rekordtid og valgt Christian Frederik til konge for et selvstendig Norge. I november var denne drømmen forlengst knust, og det første overordentlige storting valgte enstemmig den svenske kong Carl XIII (med Carl Johan som kronprins) også til vårt lands regent.
Norge ble en kasteball i stormaktenes spill under Napoleons- krigene. Den eneveldige danske- kongens storstat Danmark-Norge sto i 1807 igjen som en av få nøytrale europeiske nasjoner de andre var Sverige og Portugal. Kongen vurderte deretter at dobbeltmonarkiets beste fremtidsmuligheter lå i en allianse med den franske keiser. Men hendelsene i 1812, med Napoleons dramatiske tilbaketog fra Moskva under den strenge russiske vinteren som den viktigste begivenheten, kan sies å være begynnelsen til slutten på dobbeltmonarkiet Danmark-Norge.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Kunngjøring fra Christian Frederik
Givet på Moss 16. August 1814
Da Vi efter Opløsningen af Eders Forening med Danmark overtog Styrelsen af Norges Anliggender, var dette for at forhindre, at ikke Borgerkrig og Partie-Aand skulde sønderslide Eders elskedeFødeland.
Eders Ønske kaldte Os til Norges Throne, Vi fulgte Eders Kald; Eders Tillid og gode Sag fordrede Vor deeltagelse. Vi besluttede at underkaste Os enhver Opofrelse, for at føre Eder hine Goder imøde.
Vel øinede Vi de farer, som i en ulige Kamp truede at tillintetgjøre Eders og Vort Haab; men Vi kunde umuligen fatte, at Europas mægtigste Stater ville forene sig, for at undertrykke et ædelt og uskyldigt Folk, hvis billige Ønske var Frihed og hvis eneste Attraae var Uafhængighed.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Om Konvensjonen i Moss
av Kjell Henriksen
Carl Johans hær rykket sommeren 1814 stadig lenger inn i landet; den norske arme hadde utilstrekkelige forsyninger og mannskap, og ledelsen var stort sett motløs.
Det fantes vel egentlig ingen mulighet for en militær seier, og alle politiske henvendelser til stormaktene hadde vist seg nyttesløse. Christian Frederiks utsending i London, Carsten Anker, gjorde en fantastisk innsats og snakket med nesten alle av betydning i det engelske samfunn, men heller ikke han kunne utrette mirakler.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Konventionen i Moss
I oversettelse etter den franske original. Etter professor Yngvar Nielsen.
Konvention mellem Hs. Kgl. Høihed Kronprinsen af Sverige, i Hs. Maj. Kongen af Sveriges Navn, paa den ene Side, og den norske Regjering paa den anden,afsluttet, under Forbehold af Ratifikation...i Moss den 14de August 1814.
Artikel 1.
Hs. Kgl. Høihed Prinds Christian skal straks sammenkalde, paa den i den bestaaende Grundlov foreskrevne Maade, Norges Rigsstænder. Forsamlingen skal aabnes den sidste September, eller om dette ikke er muligt, i de første otte Dage af Oktober.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
JUBILEUM OG KRIG
1914 sett gjennom ”Moss Socialdemokrat”
av Oddvar Aasen
1914 var det store jubileumsåret. Det var 100 år siden 17. mai-grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen som gjorde Norge til et ”folkestyrt, demokratisk land”, riktignok i
personalunion med Sverige. Det ble det feiring av, men det kom malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den poltiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, ”Europa-uken”, holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.
Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, ”Moss Socialdemokrat.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Det er ikke bare i nyere tid det har vært strid om det som i dag kalles Nyquistbyen. Før grunneier Johan Nyquist fikk bygge ut området ble det kranglet med kommunen i nærmere 30 år. (Dronebilde: Terje Holm)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Bjørn Wisth
Rett skal være rett, lærte jeg av min gamle bestefar. I en ellers flott artikkel om Jeløys og byens store sønn, tidligere ordfører Emil Andersen, var det sneket seg inn et par faktafeil. Emil Andersen ble født 21. juni 1902 og døde etter en tids sykdom 23. februar 1973, ikke i 1972. Og bildet av «sheriffen i Moss City», som håndhilser og ønsker den folkekjære amerikanske Festus (Ken Curtis) fra TV-serien «Krutrøyk» (Gunsmoke) velkommen i Mossehallen, ble ikke tatt under jubileet i 1970 av fotograf Jan Larsen, men av undertegnede i 1971 under cowboyheltens showturné i Norge. Emil Andersen, med klengenavnet Buffalo Bill, var som de fleste guttepjokker i oppvekstårene opptatt av amerikanske cowboyhelter med blanke Colt-revolvere i beltet. Ordføreren benektet aldri at han under lek som «Buffalo Bill» fikk kjeft hjemme for å ha sikret seg «skalper» i beltet av hårfletter fra noen småjenter i nabolaget.
Les mer: 50 år siden Festus sjarmerte Moss, Buffalo Bill og alle oss
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse på Mossehistorien.
Torunn Lister Bergsbakken er en 81 år gammel dame, bosatt på Gjøvik. Hun bodde sine første åtte leveår i Moss. På Facebook har hun skrevet ned sine barndomsminner fra de fem krigsårene. Hun forteller om dagliglivet, men også om alvorlige hendelser. Den første artikkelen i Strandsitteren handler om hvordan man skaffet mat og klær.
Flere artikler vil følge i kommende numre. Torunn forteller:
Torunn Lister Bergsbakken på besøk på gamle tomter foran Helgerød gård. (Foto: Privat)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Torunn Lister Bergsbakken. Delt med tillatelse av Mossehistorien.no
Torunn Lister Bergsbakken er 82 år gammel. Bosatt på Gjøvik. Sine første barneår bodde hun på Torderød på Jeløy. På Facebook har hun delt sine barndomsminner fra krigen. Hun forteller om dagliglivet slik et barn opplevde det, og om dramatiske hendelser i Moss. Tyske soldater var den gang plassert på Jeløy skole, og gata fra Helgerødgata mot skolen som i dag heter Folke Bernadottes gate, het den gang Skolegata. Den første artikkel sto i Strandsitteren 2/19. Alle hennes Facebookinnlegg finnes på mossehistorien.no, redigert av Arve Tomt Gundersen. Han har vært behjelpelig med å finne aktuelle bilder til artikkelen. I litt forkortet og redigert versjon følger her andre del av Torunns historie. Denne gang med vekt på krigens alvor.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
AIF-klubben Sprint-Jeløy
Av Ole Peder Kjeldstadli
Sportsklubben Sprint-Jeløy har røtter tilbake til 1926, da både Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint ble stiftet. Sprint-Jeløy gjør øya til et bedre sted å bo, heter det på klubbens hjemmesider. Klubben er i dag distriktets største idrettsklubb med over 600 aktive medlemmer. Sprint-Jeløy er den største fotballklubben i Østfold fylke med ca. 50 påmeldte lag. Takket være frivillighet og støtte fra personer og bedrifter i lokalmiljøet, har klubben et tilbud til alle som vil spille fotball uavhengig av alder og nivå – fra 7-åringer til seniorer. Sprint-Jeløy er tuftet på bredde, miljø og toppsatsing.
VG-journalist Ole Kristian Strøm, bosatt i Våler, fant dette bildet under et besøk i Moskva. Flere av spillerne på bildet er fra Sprint
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Frans-Arne H. Stylegar
I dypet under biblioteket i Møllebyen renner Lilleelv, en luke i gulvet under Lokalsamlingen fører faktisk ned dit, og til den åletrappa som ligger i dette sideløpet til Mosseelva. Hensynet til ålen i Vansjø, først som økonomisk ressurs, i senere år som truet og totalfredet art, har vært et stadig tilbakevendende tema i Moss og kommunene rundt. Men visste du at landets første åletrapp faktisk ble anlagt i Mossefossen? Det skjedde allerede i 1902.
Ålen er en underlig figur. Man kan finne den fra de minste bekker og grøfter til de største vann, og de har en unik evne til å ta seg frem til levestedene. Åleyngelet kan krype opp en loddrett flate, mens ålen gjerne svømmer gjennom dreneringsrør og andre underjordiske ledninger.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
av Arild Austad
Apoteket holdt til i Dronningens gate 14, i en av de mange murgårdene som ble bygd i 1880-årene. Elefantapoteket var byens første apotek. Apotek Ørnen ble byens andre medisinutsalg. Det kom protester før det ble opprettet i 1886, og det kom protester da det ble nedlagt i 1965.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
I Norge på 1800-tallet var det befolkningsoverskudd og husmennene var svært tallrike. Husmennene utgjorde en sosial klasse under selveiende bønder. Og de utgjorde den arbeidskraften jordbruksnæringen hadde behov for.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
I flere ti-år var Arne Magnussen en sentral politiker i Moss og Norge. Han satt fire perioder på Stortinget. I 1912 var han med på å starte opp byens første arbeideravis, Moss Socialdemokrat.
Arne Magnussen har etterlatt seg en mengde opptegnelser som ligger bevart i Moss kommunes arkiver. Han forteller her om hendelser som han har vært med på gjennom tidene.
Han var til stede de Moss Arbeiderparti ble stiftet søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale som lå ved siden av det gamle rådhuset/politistasjonen. Partiet ble stiftet etter initiativ fra De sentraliserte fagforeninger i Moss.
LO-sjefen deltok
Stiftelsesmøtet ble avholdt søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale, nær kirken i Moss sentrum. Møtet ble ansett som svært viktig, og LO-formann Joh. Johnsen var første taler. Deretter kom stortingsrepresentant (og senere fyrvokter) Jørg Berge opp på talerstolen. Han representerte Tromsø, Bodø og Narvik. Disse to sentrale skikkelsene i norsk arbeiderbevegelse oppfordret på sterkeste mossingene til å stifte et partilag. Det samme gjorde formann Anton Nilsen, som ledet Drammen bryggearbeiderforening. Møtet ble ledet av Hans Andreassen, som var formann for de sentraliserte fagforeningene i byen. Møllearbeider Anton Hansen ble den første formann i Moss Ap.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Bjørn Odd Hansen
Som vi så i del 1 i historien om Rygge Arbeider Sangkor, så satte krigen også sitt preg på korsangen, men det ble arrangert aftenunderholdninger hvor publikum ga en skjerv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Her er et utdrag av protokollene fra arbeidsanstalten «Prinds Christian Augusts Minde» i Kristiania. Hit ble folk sendt fra hele Østlandsområdet.
Vår fil er en oversikt over de som var født eller bodde i Moss, Rygge eller Våler, og hadde et opphold på anstalten.
Finner du et kjent navn så bruk årstall og dato fra kolonnen «Naar og etter hvis ordre indkommen», og finn flere opplysninger i Digitalarkivet.
Der ligger scannede sider i kronologisk rekkefølge under «Prinds Christian Augusts Minde». Trykk først på «Om Digitalarkivet» og så «Om kjeldene». Langt nede på venstre side finner du Prinds Chr. Aug. Minde.
Bildet under viser bare litt av fila. Klikk på bilde så vil du få ein pdf som viser heile fila. 