Strandsitteren artikler

Byfogd Sanderg

BYFOGD SANDBERG

 

( 1826 - 1901 )

Av Kirsten Wiik

Del 1 – Byfogdens Grøn og Hans Larsen Sand- familiebakgrunn

"En særdeles elskværdig, jovial, av alle avholdt person- lighet, nidkjær, pligtopfyldende embedsmand, den for byens ve og vel varmt interesserede og utrættelig arbeidende borger."

 

Fredrik August Zahn berg. De hadde seks barn hvor tre av barna førte slekten videre. Ett av de tre barna var byfogdens bestefar - Ole Rømer Aagaard Sandberg, som var prest og drev Onsøy Prestegård. I del 1 beskrives byfogd Sandbergs familie- bakgrunn, mens historien om han selv og etterslekten presenteres i del 2, som selvsagt meget nysgjerrig. Det viste seg at hun heter Lisbeth og er gift med en Sandberg (69) i Fredrikstad. I den forbindelse fikk jeg kontakt med en i familien (77) på Jeløya, og Sandberg ble født i Fredrik-kommer i neste utgave av derigjennom en annen (98) i stad 3. januar 1826 og døde i Moss 21. mars 1901. Over- nevnte beskrivelse av ham kunne leses i nekrologen i Morgenbladet. Sandberg ble byfogd i Moss i 1881 og ble i 1896 ferdig med utarbeidingen av ett av de viktigste beskrivelser om og for Moss - "Topografiske og statistiske Meddelelser om Kjøpstaden Moss i dens Fortid og Nutid". Boken kom ut i 1897 og ble første del av en større beskrivelse. Andre del - "Fra det gamle Moss", ble Strandsitteren.

Jeg har vært så heldig å få tak i den nedskrevne historien om slekten Sandberg, kjøpt tre eksemplar fra et privat lager og gitt ett eksemplar videre til Moss Bibliotek som gave fra familien Sandberg. Det begynte en gang i fjor sommer, da jeg en lørdag formiddag jobbet i Moss Antikvariat. Mens jeg sto der og sorterte bøker kom det inn to glade kvinner. De hadde et godt og smittende humør og 'stupte' Son, som igjen kunne sette meg i kontakt med sin far (97) i Oslo som hadde restopplaget av boken "Slekten Sandberg"1 av Sverre Sandberg og Johannes Sandberg, utgitt på eget forlag, Oslo 1960 (med slekt fram til 1940-tallet). Denne fikk jeg kjøpt. I tillegg fikk jeg noen uker låne "Familien Sandberg"2 av OlafN. Hals, Fredrikshald 1919. Det er informasjon fra disse to bøkene som presenteres nedenfor. Utarbeidet av overlærer Rich- ard Olsen og ble utgitt i 1901. over faglitteraturen, og moret seg med gjenkjennelsen av Sandberg tok utgangspunkt i byfogd David Vogts beskrivelser fra 1834 "Beskriv- else over Kjøbstaden Moss", som er en av de aller viktigste beskrivelser om Moss, og med tanke på utgivelsestiden, også for Norge vil jeg si.

Flere bøker. "Å, husker du den?" De hygget seg også lenge med gjennomgang av skjønnlitteratur før den ene endte ved reiseskildringer og den andre i hyllen for Mosse- litteratur. I hyllen sto blant annet byfogd Sandbergs over- nevnte bok om kjøbstaden

1 Full tittel er:
Slekten SANDBERG som ned- stammer fra cand. theol. Hans Larsen Sandberg Skoleholder i Christiania og i sine siste leveår klokker og skolebestyrer på Fred- rikshald.
2 Full tittel er: Stamtavle over den fra Hans Sandberg Fredrikshald

Historien til byfogd Sand- Moss. "Jeg trodde et øyeblikk Nedstammende FAMILIEN berg går tilbake til oldeforeld- det var en annen bok om SANDBERG ført fram til aaret rene, Antonette Christiania Sandberg", sa hun. 14 Jeg ble 1914. Oldefar Hans (Johannes) Anna Catharina f. Hagemann. 59) og Fredrik (30.5.-31.5.1801).Larsen Sandberg (1728-1773) Da Antonette giftet seg skjedde Han ble døpt samme dag, -var cand. teolog og døde som klokker og skolebestyrer i det antagelig hos hennes onkel major Baltzer Hagemann isamme dag som moren døde. Fadderne til barna kom fra en Fredrikshald (Halden). Man rogn. I november samme år høy samfunnsstand og det kjenner ikke foreldrene eller reiste Hans tilbake til Køben- samme gjorde ektefellene.fødestedet hans, men soren- havn for å fortsette studiene og skriver Olaf N. Hals støtter seg til stiftarkivar E. Thomles innsikt og opplysninger og trekker den slutning at Hans L. Sandberg må ha vært norsk; avla året etter, i juni 1755, teologisk embetseksamen. Neste vår, i mai 1756, ble han ansatt som skoleholder i Christiania, og begynte der fra Mens Ole var sogneprest ved Oslo Hospital, hadde han prestegården Munkekloster- gaard (Grønlandsleiret 73). Samtidig vanket han på Tøjen dette fordi han kort tid etter å nyttår 1757 og ble i ti år gård hvor han traff sin andre ha tatt sin ex. philos. reiste til framover. Han hadde egen tilkomne, Jørgine Susanne Norge som huslærer hos gård i Carl Johans gate 10. Flood (1777-1849). De ble for- Glöersen i Fredrikshald. I tillegg mente han det var rimelig å anta at han var sendt fra det sydlige Norge til Sjæl- land og Fredriksborgs latin- skole, da det hadde skjedd i flere andre tilfeller. Rektor Johs. Schrøder i Fredriksborg hadde tidligere vært rektor i Fredrikshald og var en ansett mann og hadde et godt rennomé.

Hans kom til Fredriksborgs lærde skole på Sjælland i mars 1740 som tolvåring, noe som tilsier at han var født ca. 1728. Ved avgangen i 1749 fikk han såkalt Testimonium av skolens rektor Johs. Schrøder (Glans og heder til de edle og høye topper på det akademiske Pindus!...) Samme år ble han student ved universitetet i København, og tok cand. philos. graden i 1750; reiste, som nevnt, til Norge som huslærer hos Gløersen på Fredrikshald, og deretter var han hos kjøpmann Nils Carlsen i Drøbak.

Oldemor Antonette Chris- tiania Grøn (1726-1790), ble hans brud i september 1754. Hun var datter av kjøpmann Peder Eriksen Grøn i Christiania og hans tredje kone

Antonette fikk seks barn; Christiania (1754-55), Peder Grøn (1757-90), Lars (Lauritz) (1758-94), byfogdens bestefar Ole (1761-1817), Anna Cat- harina (1764-65), og Anna Christina (1766-1831). Lars, Ole og Anna Christina giftet seg og fikk barn.

I 1767 ble Hans klokker i Christian menighet i Fredriks- hald, hvor kirken nylig hadde brent, og samtidig bestyrer av Nordsidens "danske Christen- domsskole". Bare et par år etter ble de to byens menigheter slått sammen til Immanuels kirke. Det var ikke uvanlig å bruke klokkerstilling i påvente av presteembede. Han døde imidlertid før det ble aktuelt. Etter Hans' død flyttet Antonette tilbake til Christiania med de fire gjen- levende barna. Sønnene begynte her på Katedralskolen.

Bestefar Ole Rømer Aagaard Sandberg (1761-1817) var første gang gift med Sara Qvislin (1767-1801). De fikk en datter og fem sønner; Antonette (1790-1853), Johan- nes (1795-1850), Lars Christian (1796-1846), byfogdens far Christen Qvislin Sandberg (1797-1861), Peder Grøn (1800-lovet i mai 1802 og giftet seg med i august samme år i Oslo Hospitals kirke. Han var blitt 41 år og hadde allerede en lang karriere bak seg. Han søkte og fikk fra november 1803 Onsøy sognekall og ble kort etter også prost over Nedre Borgesyssel prosti. Slik kom familien til Onsøy Prestegård, som han drev som gårdsbruk (et av de tre største i Onsøy). Jørgine fødte etter hvert elleve barn på Onsøy Prestegård, fem døtre og seks sønner; Jørgen Flood (1803-72), Christiane (1804), Christian Juell (1805-43),
Edvard (1806- før 1860), Carl Ferdinand (1807-90), Hedevig Jacoba (1808-93), Wilhelm (1809-71), Ole R.A. (1811-1883),Marie Christiane (1812-19), Inger Susanne (1813-85) og Karen Bolette (1815-98).

Jørgen Sandberg har i sine erindringer fortalt om den gang han i 1814 var elleve år gammel og Carl Johan, som de kalte Prinds Pontocorvo, på nydelige hester kom ridende inn på tunet med sin sønn Oscar, fulgt av hele staben. Carl Johan hadde snakket lenge med faren, og han husker hvor forskrekket han som liten gutt hadde vært. Under krigen hadde han vært vant med å høre at faren var forbandet og både store og små ønsket ham "puttet i Kurven" (Pontocorvo). Faren hadde nå vært så kjærlig og indtagende at alt fiendeskap syntes glemt... Han skildrer også da han senere i 1818 var kadett og var til stede under Carl Johans kroning i Trondhjem, og den etterfølgende festen i Stift- gaarden. Da han var ung løytnant i 1823 var han med på et tokt til Lübeck for å hente dronning Desideria og prinsesse Josephine og han deltok i hennes og prins Oscars formæling i Stockholm med etterfølgende fester.

Jørgen Sandberg

Et halvt års tid før Onsøy- prestens død, ble den fem år Karen Bolette (Kaja) kom til Anne Karina (Kaja) Nimb og sogneprest i Moss Fredrik Benjamin Kraft Rynning (broren var gift med tanten Christiane Flood). Dette er den Karen som i 1835 giftet seg med Ignaz Wankel (1806-81) forvalter av Moss Jernverk fra 1833 til -54, ordfører i Moss i mer enn tjue år, eide og drev Kambo gård, som han i 1869 overlot til sønnen Georg, mens han selv de siste tolv år bodde på eiendommen sin Rahbek gård. Åtte år gamle Hedevig kom til Anna Dorothea f. Bendixen og kjøpmann Momme Peterson. Hun giftet seg lille julaften 1828 med sønnen i huset Peter Christian (1800-43). Han kom inn i farens firma i 1829, derav navnet M. Peterson & Søn. Hun var gravid med deres åttende barn da han døde. Hun drev firmaet videre og giftet seg fire år senere med Hans Blom (1823- 68), som hun overlot driften til. De fikk ett barn. Han hadde flere offentlige verv og var blant annet visekonsul for Frankrike og Danmark.

Tredjemann, Wilhelm kom til major Christian Sørly på Elingaard i Onsøy. Han ble teolog, fikk mange verv og ble senere stortingsmann. Han giftet seg med Christiane Andrea Nyegaard (1807-96), kjøpt like etter Oles død i 1817. Hun drev gården i mange år før hun flyttet til eget hus i Moss i 1829. Da Inger Johanne, som også hadde bodd hos broren Carl Ferdinand i Hakadal i noen år til 1836, giftet seg med doktor Jørgen Nyegaard (1813-1887) på Dyre i 1841, ble Jørgine med til Dyre gård. Jørgen var bror til Christiane som nevnt over giftet seg med Wilhelm. De fikk ett barn.

Christen Sandberg (1797- 1861), byfogdens far, hadde nylig fylt seks år da familien kom til Onsøy 25. november i 1803. Foruten "leilighetsdikte og aphorismer", skrev han dagbok, som gir en god bakgrunn til tiden og forholdene den gang. Faren og gamle sønnen Ole tatt opp i datter av Anne Sibelle en huslærer tok seg av huset hos major Jens Weren- skiold på Kjølberg gods. I 1817 da presten døde, var flere av barna fortsatt små. Karen Florentine f. Zahn og Morten Nygaard fra Fredrikstad. De fikk fem barn. Marie Christiane kom til sorenskriver Winsnes' undervisningen hjemme. De to eldre brødrene, Johannes og Lars Christian, altså onklene til byfogden, dro i 1808 til Bolette, Hedevig, Marie kom som Wilhelm og pleiebarn i gård Strand i Onsøy. Hun døde to år etter faren. Christiania, hvor Johannes begynte på Cathedralskolen og huset hos familiens venner. Når det gjaldt Carl Ferdinand påtok grev Herman Wedel- Jarlsberg seg guttens opp- dragelse fra han var tretten år. Bestemoren Jørgine drev gården ennå litt, og flyttet deretter med Inger Susanne til Gresvig Gård, som hun hadde Lars Chr. på Krigsskolen. Christen ble derimot hjemme og lærte de mindre søsknene å lese, men dro høsten 1812 til sjøs med Briggen "Fortuna". I 1813 kom han tilbake og ble ansatt hos kjøpmann Peter Thorne i Soon. I oktober 1815 dro han og la til grosserer Lars Mørch's Brygge i Fredrikstads forstad, "hvor jeg nu skulde begynde at bruge mig paa Contoiret, Pakhuset og i Kjælderen", som han sier. I mars 1819, da han var tjueto år gammel, forlovet han seg med sin 'principals' syttenårige søsterdatter Lovise Fredrikke Zahn (1802-1828), som Mørch hadde tatt inn i huset. Hun var datter av buntmaker i Fredriks- hald Johan Andreas Zahn (f. i Sachsen 1736) og Maren Bugge
f. Mørch.

Christen sluttet hos Mørch sommeren 1822 og fant plass hos D'Herrer Westye Egeberg& Comp.s Contoir, men plassen ble trukket tilbake da man hørte at han var forlovet. Han lette derfor etter plass i Arendal og Bergen - var ute etter "høiere Handels Sphære"
- men dro tilbake til Fredrik- stad og leide et skip, som han seilte tre ganger til Danmark med trelast, før han i 1823 startet egen forretning i Fredrikstad. Våren 1823 giftet han seg med sin Lovise Fredrikke. Med henne fikk han Sara Qvislin Sandberg (1824- lakker det nok nå". Han var kemner i perioden 1871-1904.

Christen hadde mange verv. Han var kemner uten lønn i perioden 1832-37, forstander for Fredrikstad hospital for gamle, fattige kvinner og 'forligelses- kommisær' i tjue år. Da han døde hadde han også vært medlem av byens represen- tantskap fra 1837 (formann- skapslovene ikrafttr.) og medlem av formannskapet mange år, viseordfører 1839, 48, 50 og ordfører i 1849. I perioden 1842-44 var han stortingsmann fra Fredrikstad og Sarpsborg (medlem av tollkomitéen).

Sommeren 1830 giftet han seg med søsteren til Lovise, Anne Sibelle Florentine Zahn (1783-41), sin yngre bror Wil- helms svigermor, nå enke etter kjøpmann Morten Nyegaard i Fredrikstad (se ovenfor). To år etter Annes død giftet Christen seg nyttårsaften 1843 med Leonore Sunde.

Leonore ble født 14.8. 1814 i Tune og døde i Christiania
30.6. 1888. Hun var datter av Karen Marie Mørch og Lars Christian Sunde, skipsfører og

Deretter kom Edvin Otto (1849-1852) før Johan Andreas Zahn (1851-85), som ble skipsfører. I 1854 kom en ny Edvin Otto (1854-1927), teolog, før Otto Willebald (1856-1929) med karriere innen handel og militæret. Trettito år etter Fredrik kom til slutt Per Anton Grøn Sandberg (1858-91). Per var i perioden 1883-89 ansatt i bankfirmaet Conrad Hinrich Donner i Hamburg. I Hamburg traff han Johan Throne Holst (senere eier av Freia sjokoladefabrikk), som han startet agenturfirma med i Christiania (sukker, kaffe, m.v.) men han døde kort etter.

Leonore Sunde 1875), så kom byfogden –eier av gården Omberg nordre, Fredrik i 1826, deretter Ole hvis mor og far var innvandret Fire år etter Christens død Rømer Aagard Sandberg (1827 -1918), eller Ola Malakka, som han også kaltes. Det var et navn han ga seg selv når han var i godt vennelag: når han som kemner kom for å pante, innledet han alltid med: "ja, nå fra Danmark på begynnelsen av 1700. De fikk syv barn, som ble Fredriks yngre søsken; Lars Christian Sunde (1844-1911), som ble kjøpmann og Christen Leonard Faurstad (1847-1927), som fikk en militær karriere. Flyttet Leonore i 1865 med barna sine til Christiania, hvor hun foruten briggen "Ørnen" skaffet seg inntekter ved å ha unge menn fra Fredrikstad i pensjon i "Kolonien" i Skippergaden 21.