Strandsitteren artikler

Kurbadet

KURBADET

av Karin Behn Skjævestad

Da Moss Søbadindretning åpnet den 17. juni 1835 var dette badet det første medisinske bad i Norge, og da også det første badet som ble åpnet i Christianiafjorden. Senere kom det bad rundt hele fjorden,og også mange andre steder. De som hadde tatt initiativ til opprettelsen av denne badeindretningen var David Vogt, Hans Chrystie, Mathias Gude, P. C. Peterson og Wankel. Badehuset var et stort pent hus beliggende ved Værlebukten, og den 5. juli hilste dampskipet Prins Carl badet med kanonskudd, badet besvarte salutten med skudd fra egne kanoner.

Det var alminnelig anerkjent at bad hadde stor betydning for helsen, og det var populært blant de kondisjonerte "å ligge ved bad". Man kunne velge mellom forskjellige typer bad, som man kunne bestille til faste tider. Det mest vanlige var Karbad, der badekarene de første årene var av blikk, senere erstattet med kar av eik. Dusjbad kunne man også få, dette beskrives slik: Andvendelse av Vand i form av en eller flere med Kraft på enkelte dele innvirkede Straaler. Det lidende sted ble smurt ind med gytje, skyllet av med vandstråle, hvoretter man tar Karbad.

Gytjen ble hentet i Evjesund, fra 1918-19 av Emil Hansen fra Bråtengata. Han hadde en stor snekke hvor det var plass til 32 kasser om bord, slik at man kunne frakte ca. 2 tonn om gangen. Senere overtok hans sønn Harry denne tunge jobben.

De badende ble ikke smurt inn med gytje, men den ble rullet inn i lange sekkefiller som ble kokt i store gryter utenfor badet. Disse fillene ble så brukt til omslag for å lindre for eksempel gikt. Det ble også kokt furunåls- ekstrakt, til et kok på 1500 liter gikk det med 10 sekker furu og 5 sekker ener. I badekaret ble det lagt jernkuler, det skulle gi jernholdig vann, som skulle være godt for helsen.

Styrtbad var en blikkasse med mange hull, hvori slås inntil 42 potter (ca. 40 l. ) vann, som faller ned på den badende som styrtregn, hvoretter følger et almindelig Karbad.

Fra 1837 ble det også anledning brygger førte ut til to badehus, ett for kvinner og ett for menn, hver med tre små avkledningsrom. Anlegget ble senere utvidet. På herresiden ble det innerst laget to små badehus for de mindreårige og ikke svømmedyktige, og ytterst et større anlegg med tre rom på hver side og en hvileplass imellom. På damesiden var det bare ett badehus på grunnen og et hus med seks rom ytterst.

Hele dette anlegget, både badehusene og bryggene, måtte demonteres før høststormene satte inn, og hadde derfor enkel lemmekonstruksjon.

Det var ikke tilfeldig at landets første sjøbad ble bygd i Moss. Værlebukten lå godt beskyttet på tre kanter, selve havet sto på fra syd. Saltholdigheten var også ansett for å være svært
god (før kanalen ble gravet ut). Det var også kort avstand til hovedstaden. I badehuset var det åtte badekammere, fire for damer og fire for herrer, et felles

Conversasjonsværelse med balkong til sjøen, et dameværelse og et restaurasjonsværelse. Badehuset åpnet klokka seks om morgenen og lukket klokka ni om kvelden. Til glede for gjestene ble det gjennom årene gitt forestillinger av lettere art på badet, og det ble arrangert kortkvelder og danseoppvisninger. De såkalte Badesoiréer ble arrangert helt fram til 1900.

Kong Oscar II og Dronning  Sophie og deres barn tilbrakte hele sommeren 1878 i Moss, til stor glede for byens borgere – og kongeparet selv. Kongen besøkte ofte badet under sitt opphold her. Da de reiste fra byen forærte han badet en lysekrone og to lampetter. (Disse er dessverre forsvunnet.)

Noen økonomisk suksess ble dette badet aldri, det ble intet utbytte til aksjonærene. I 1920 overtok Moss Kommune badet, som fikk navnet Moss Kurbad.

Noen minner har vi igjen etter dette badet, på Torderød er det en del møbler som ble gitt til Moss og Omegns Museumslag. En fin modell av Moss Kurbad, laget av Ivar Bruun, og finansiert av Selskabet til Moss Bys Vel og gitt til Moss og omegns Museumslag, er nå i Moss Ættehistorielags eie.

Moss Kurbad ble stengt i 1958. Bygningen ble revet 10 år senere.

Kilder:

  • Østfoldarv, artikkel av Lauritz Opstad.
  • Kurbad ved Skagerak, artikkel av Torill Wyller og Ole Martin Eide.
  • Fra Småbylivet i Moss, av J.H. Vogt.