Strandsitteren artikler

Kanalen i Moss

KANALEN I MOSS
Et kort historisk tilbakeblikk.

Av Arild Johnsen

Innledning

Med utgangspunkt i korte "glimt" bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z. Sandberg og med bilder for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning Kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen. Det er hevet over en hver tvil at byggingen av Kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklings- epoker i byens historie, og at Kanalen er et av de betydeligste kulturminner fra nyere tid.

Det var en utstrakt skipstrafikk gjennom Kanalen og i toppåret 1894 passerte over 6000 båter. Det hører også med til historien at skipstrafikken minsket etter 2. verdens- krig og stoppet helt opp på midten av 1970 tallet. Omtrent 10 år senere ble kanalbroen sveiset igjen. Diskusjonen som nå har startet om reåpning av kanalbroen er viktig fordi en åpning kan, som i 1880 årene, være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En heving av Kanal- broen vil på nytt kunne knytte leden gjennom Værlebukta og Mosse- sundet til Oslofjorden.

Glimt fra den tidlige historien.
I forhistorisk tid var hele kanalområdet en del av en større morene - Raet - som var bygd opp av innlandsisen som trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Raet formet i store trekk det landskapet vi i dag kjenner. Værlesanden dekket områdene på to sider av Kanalen med hovedvekt på bysiden. Jeløy var en halvøy som stakk ut i Oslofjorden.

På 16- og 1700-tallet var havna i Moss knyttet til Mossesundet. Her var det en betydelig utskiping av trelast fra sagene i Mosseelva. Etter hvert som Moss på grunn av Jernverket fikk besøk av danskekongene ble fokus satt på den lange seilasen rundt Jeløya og på Mossesundet som var islagt om vinteren. Så tidlig som i 1605 ble det i et brev fra kong Kristian den 4. til en sentral mosseborger gitt uttrykk for at det måtte være en fordel om Værlesanden ble gjennomskåret av en kanal, slik at det kunne bli en sammenhengende seilingsled mellom Værlebukta og Mossesundet. I forbindelse med en reise i Norge i 1704 avla kong Fredrik den 4. et besøk på Moss Jernverk. Da ble også temaet tatt opp i samtalene med kongen, og det ble enighet om at det kunne være hensiktsmessig å "gjennomgrave" Værlesanden.

Tidlig på 1800- tallet begynte en konkret diskusjon.
Kanaldiskusjonen gikk mer eller mindre i glemmeboken inntil det i 1800 ble opp- rettet et "Moss Værlebrygge- og Kanal- selskap".

I juli 1807 ble det lagt fram et prosjekt til Kanal over Værlesanden på 1050 fot, 121 fot bredde og 15 fot dybde med en kostnad på 50 891 Riksdaler. Den 7. april 1812 ble disse planene godkjent av Kong Fredrik den 6. og den 7. august 1813 ga den statlige Kanal-Havne- og Fyrdireksjonen tillatelsetil oppstart av arbeidene. Men den 2. september s.å. ga kongen beskjed om at arbeidene skulle stanses inntil videre på grunn av krigstilstanden.

Kommunen overtar initiativet.
I 1820 overtok den kommunale Havne- og kanalkommisjonen prosjektet. I årene 1834, 1840 og 1848 ble det foretatt vurder- inger for å gjenoppta arbeidene. Sommeren 1850 ser det ut som saken igjen kommer på rett spor. Ingeniør oberst Nils Ericsson, som hadde bygget Göta kanal, var på gjennomreise og ble bedt om å se på kanalplanen. Han bekreftet at det var mulig og ønskelig å gjennomføre kanalarbeidene, men at det var nødvendig å bearbeide planen av 1813. Den 3. Juni 1851 fremmet Ericsson et "forprosjekt" hvor det også inngikk en bro over kanalen. I den tidligere planen, som var basert på feilaktige vannstandsmålinger som viste en høydeforskjell på 1.0 m mellom Værlebukta og Mossesundet, var det lagt sluse for å ta opp høydeforskjellen. Denne slusen forsvant ut i det endelige prosjektet. Etter innstilling fra Havnekommisjonen vedtok Moss formannskap 26. september 1851 Ericssons prosjekt. Etter flere undersøkelser avga Kong Oscar den 30. juli 1852 tillatelse til å starte byggingen. Etter offentlig bekjentgjøring ble anbudet fra Kaptein A. de Waligorski godtatt og kontrakten med Havnekommisjonen underskrevet 19. januar 1853. Arbeidene ble etter dette gjennomført og Kanalen, med bro til Jeløya, sto ferdig i 1855 og ble åpnet for trafikk i 1856. Tollboden ble i 1859 bygget på bysiden tett inntil broen.

Kanalen ble en suksess.
At åpningen av Værlesanden var en suksess viser antall fartøyer som passerte. I tidsrommet 1886 til 1894 passerte mellom 4 - 6000 båter pr. år. Enkelte år var antallet noe mindre enn andre år på grunn av isforholdene i Mossesundet. Den store trafikken sikret kanalens økonomi. Åpningen av kanalen førte også til at den videre leden, både syd og nord, ble sikret med fyrlykter på Revlingen, Kanalmoloen, Kippenes og på Saueholmen ved Son i årene 1887 -88.

Dermed ble Mossesundet, Kanalen og Værlebukta en viktig led for postføringen og den allmenne skipstrafikken og ikke minst for den viktige kysttrafikken.

Åpning av kanalen førte med seg en betydelig utvikling av byen.Åpningen av Kanalen førte også til inn en nyetableringer og videreutvikling av industri rundt Mossesundet. Ikke minst utviklet det seg en betydelig skipsbygging og de fleste båtene ble bygget på Moss Skibsværft - det såkalte Vogteværven. Tvillingbrødrene Johan og Jørgen H. Vogt overtok dette verftet i 1870 etter at det var bygget båter her fra 1850. Det ble bygget nye skip i rask rekkefølge, samtidig som det ble drevet betydelige vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. Dette var forløpet til Moss Verft & Dokk (Værven). Etableringen av verftet førte igjen til at det ble etablert flere mosserederier. Mossesundet var også en betydelig vinteropplagsplass. Det ble også en betydelig økning i dampskips- rutetrafikken. Til sammen var det ca. 60 forskjellige anløp bl.a. til Kristiania, Drammen, Horten, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen og til Nord- Norge. Til utlandet gikk det ruter ukentlig til København og hver 14. dag til Hamburg. Dampskipet Moss - som ble bygget i 1854/55 - gikk i fast rute Moss-Horten- Kristiania.

Kanalen ca. 1903.

Forskjønnelse av kanalbreddene.
Overskuddsmassene fra utgravingen ble deponert på kanalbreddene og var til betydelige sjenanse og preget området negativt i mange år. 17. mai 1881 ble "Selskapet til Moss bys forskjønnelse" etablert, etter initiativ fra sentrale mosseborgere. Selskapet hadde som formål i første omgang å beplante kanalens omgivelser som skjemtes av de gamle kanalvollene. Deretter skulle de plante trær i byens gater og holde orden i byens parker. Drivkraften bak dette
selskapet var ordfører apoteker A. Logn.

Gateløpet langs Kanalparken på Jeløysiden, Logns plass, ble oppkalt etter ordføreren. To sider av kanalen ble opp- arbeidet som park i midten av 1880 årene, og etter en del år fremsto kanalområdet som et vakkert parkområde. Rundt 1910 var parken etablert og ble til et populært "promenadestrøk" hvor byens befolkning tok sine kvelds- og søndagsturer. En viktig aktivitet var å følge med på skipstrafikken. Om søndagene var det ofte sang og musikk i parken.

Badeanleggene
I løpet av en del år så man virkningen av kanalmoloen ved at den fine sanden fra Værlebukta begynte å legge opp en sand- strand på vestsiden av moloen. På moloen ble det tidlig på 1880 tallet etablert en sjøbadeinnretning. Dette ble etterhvert det populære Sjøbadet med badehus og sand- strand. Disse anleggene har gitt mange mosseungdommer lyse sommerminner.