Strandsitteren artikler

Kampen om Vansjøvannet.

KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk

av Arild Johnsen

Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.

Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.

Reguleringsarbeider og vannføring

Vansjø består av mange bukter, kiler og en rekke øyer.
Storefjorden, som ligger helt øst i vassdraget, er det dypeste bassenget og har størst vann- masser. Sunda knytter dette bassenget til Vanem- fjorden som igjen knyttes til Nedre Vansjø med Mosseelva. Det er betydelige tilsig bl.a fra Hobøl- elva som knytter Vansjø til resten av nedbørfeltet nordover mot Ski. Vansjø ligger omtrent 80 fot over havet. Allerede i 1661 fantes på begge sider av elva 36 sagbruk og 12 kvernbruk. I 1743 – etter at jernverket var etablert i 1704 – var det 21 sager og 13 kvernbruk innnen byens jurisdiksjon.

Interessemotsetninger
Slik forholdene var ønsket både landeierne omkring Vansjø og brukseierne å forbedre for- holdene. I 1851 ble det foretatt en rekke under- søkelser som bl.a førte til at det skulle graves en avløpsrenne på 40 fot ved Krapfoss.

Mossefossen under flom

Kart fra 1811 som viser sager og møller på to sider av Mossefossen. Jernverket på nordsiden.
Fløtningen hadde store problemer og det ble i 1842 og 1843 sprengt ut en fløtningsrenne i Mosseelva gjennom tangen ved Vrangen og Krapfoss.

 Til å regulere vannstanden skulle det anleg-ges en bevegelig dam og en tømmerrenne ved Krapfoss som kunne dirigeres av brukseierne. I 1856 ble det lagt fram en utredning som fulgte opp forslaget. Etter at arbeidene ble gjennomført i 1866-67 sto hele anlegget ferdig. I 1868 ble det enighet om å ansette en damvokter som skulle følge opp driften og reguleringen av vassdraget.

I 1881 tok Moss kommune initiativ for å utrede muligheten for å få utarbeidet en plan for å gjøre Mosseelven farbar for mindre båter. Kanal- direktøren anbefalte å flytte reguleringsdammen til Sponvika.

Mosseelva ved Krapfoss etter utvidelsen

Reguleringsdammen (nåledam) ved Sponvika

Dette var reguleringsdammen for Vansjø fra 1887 til 1942. Noe som gjorde Nedre (Lille) Vansjø farbar med mindre robåter og en dampbåt når vannstanden ikke var for lav. I 1942 ble regule- ringsdammen ved Sponvika erstattet med en reguleringsdam ved Klova ved Mossefossen. Den- ne fungerer som reguleringsdam i dag.

Vansjøvassdraget varig vernet
Vansjøvassdraget ble varig vernet fra 1973 da Stortinget vedtok ”verneplan for vassdrag”. Ifølge denne er Vansjø- og Hobølvassdraget vernet mot kraftutbygging og regulering for å ta vare på de store rekreasjonsinteressene i vassdraget. Det foreligger nå et manøvreringsreglement som tar hensyn til disse interessene. Uansett ser det ut til at dette ikke er tilstrekkelig til å hindre økt foru- rensing av vassdraget. Det skjer en tilgroing som det er vanskelig å få kontroll med p.g.a foruren- singen av bunnsedimentene i de grunne deler av vassdraget.

Konklusjon
Gjennom historisk tid har det vært en betydelig motsetning mellom byens behov for kraft og driftsvann og bøndenes interesser for å øke det dyrkede arealet lang Vansjøs strender. Det ser imidlertid ut til at den måten vassdraget nå reguleres på sjelden fører til noe særlig flom- skader. Det foreligger imidlertid ideer om å ut- dype Mosseelva for å ha en beredskap for en eventuell 50- eller 100-årsflom. Utfordringen vil imidlertid være å få tilstrekkelig kapasitet på Mossefossen.

Kilder:
• Sandberg. Kjøpestaden Moss 1896
• Torodd Hauger m.fl. Vansjøboka 1985