Strandsitteren artikler

Et historisk tilbakeblikk på bygningsfredninger, museums- og historielagene i Moss

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BYGNINGSFREDNINGER, MUSEUMS- OG HISTORIELAGENE I MOSS

av Arild Johnsen

Jeg tror at den etterfølgende korte versjon av historien omkring Moss og omegns organisering og gjennomføring av vern av kulturminner ikke er særlig kjent. Jeg har fått god hjelp av årsmeldinger fra museums- og historielag i fylket som er tatt inn «Østfoldarv» i tidsrommet 1948-1963. Ansvarlig utgiver var Fylkeskonservatoren i Østfold. Dessuten har jeg fått god hjelp fra Museums- og kulturminnevernplan for Moss fra 1999, skrevet av Torill Wyller. Oversikten over fredede bygninger fra 1923 er etter min mening et viktig innspill i byens kulturhistorie, selv om den ble gjennomført før det ble noen lagsorganisering.

Fredede bygninger i Moss – en historisk oversikt
Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra riksantikvar Harry Fett, i henhold til lov av 3. desember 1920, foretatt følgende fredninger:


 Konventionsgaarden paa Verket

 Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10

 Folkets Hus, Henrik Gerners gate 7
 Konsul H.B. Petersons hus, Storgt. 16 (20)

 Torderød gaard på Jeløya

Etterfølgende bilder viser tre av de fredede bygningene som gjennom dagens uttrykk viser at gårdene er tatt godt vare på selv om fredningene ble gjennomført for over 90 år siden.

Torderød gård, foto: Arild Austad

Storgata16/ 20 - Vogtegården

Fredningsadgangen var i henhold til loven av 1920 og gjaldt bygninger av kunstnerisk eller historisk verdi. Etter denne ”fredningsbølgen” for over 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Så kan man spørre seg om hvordan den nytilsatte riksantikvaren Harry Fett hadde tilstrekkelige kunnskaper til å fremme så mange fredning i Moss? I forordet til boken om Moss Jernverk fra 1950 skriver M.B. Peterson: Min venn og artiumskamerat, riksantikvar Dr. Harry Fett har sterkt oppfordret meg til å skrive jernver-kets historie. Dette skulle tilsi at det kan være Peterson som formidlet tankene om foran-nevnte fredninger. Vi er kjent med at han hadde stor interesse og kunnskap om byens historie. Ikke minst var det en fordel at han eide både Konventionsgaarden og Storgata 16/20.

Museumshistorikk
I likhet med landet forøvrig ønsket man også i Moss å få til et museum på slutten av 1800-tallet. I 1899 tok Moss Avis til orde for at et bymuseum burde knyttes til utvidelse av rådhuset (det gamle politikammeret), da ”bør det huskes på et rom til sådant bruk”, uten at noe skjedde. I 1925 foreslo samme avis at det burde gjøres plass til et bymuseum i den nye bibliotekbygningen. Uten at noe skjedde! I 1927 besluttet formannskapet 13. september å anmode borgermesteren om å utrede en midlertidig bruk av 2. etasje i Rådhuset til museumsgjenstander. Dette førte heller ikke til noe konkret. Imidlertid ble Moss og Omegn Museumslag stiftet 19. januar 1929. Moss museum ble etablert på kommunens eiendom Melløs på en 15 da. stor tomt. I 1932 kjøpte laget Mellom-Støtvig i Rygge, som ble oppsatt på Melløs. Bygningen var fra 1750-tallet og inneholdt etter hvert ca. 1000 gjenstander fra Moss og omegn. Bygningen ble åpnet i 1933. Etter hvert ble det satt opp en kjone (tørkehus for korn) fra Svindal. Museet ble drevet av frivillige og hadde alltid en anstrengt økonomi.

Glimt fra driften av Moss og omegn museumslag i tidsrommet 1947-1965

Fylkeskonservatoren i Østfold ga ut heftet ”Østfoldarv” i treårsperioder i nevnte tidsrom og det gis et kort resymé om hva som ble gjen-gitt fra Moss og omegn museum.

Perioden 1947-1950: Museet fikk så mange gaver at de måtte skaffe til veie lagerplass andre steder. Bl.a. nevnes et standur fra 1777 fra Våler, en himmelseng, et stort skap med rosemalte dører og en stor mosseovn. Laget hadde 117 medlemmer, formann i styret var rittmester Mollatt og vaktmester var Leif Kalvik. Museet fikk pengegaver som dekket drift-en bl.a fra M. Peterson & Sønn og Moss Spare-bank.

Perioden 1951-1953: Det ble planlagt en egen byavdeling og de kjøpte en bygård i Skoggaten fra omkring 1820. Det ble fra kommunens side ikke gitt tillatelse til å flytte den til Melløsparken og det ble for annen gang gitt flyttingsvarsel og forbud mot å flytte flere bygninger til parken. Det ble fremmet flere alternativer til å flytte museet bl.a. til Kallumskogen. Rådmann Arne Magnussen foreslo å flytte museet til Tollertangen i Nedre Vansjø. Begge alternativene ble forkastet av fagfolk, bl.a. fylkeskonservatoren. De fikk fortsatt gaver, somgamle tapeter fra P. Herføl i Storgata 34 og en gammel budstikke fra Hobøl.

Perioden 1954-1955: Som tidligere nevnt hadde museet problemer med plasseringen i Mel-løsparken. Imidlertid ble det øynet en løsning ved at et av museets medlemmer, fru Alfhild Horn, testamenterte en del av sin eiendom Rahbek med alle påstående bygninger til laget. Forutsetningen var at eiendommen skulle tilfalle museumslaget ved fru Horns død. Byg-ningene og innredningen på Rahbek sammen med det laget allerede hadde, ville gi de beste forutsetninger for videre drift og de så fremtiden lyst i møte.

Perioden 1956-1957: På årsmøtet i museumslaget i 1956 ble Alfhild Horn og tidligere formann rittmester H. Mollatt utnevnt til æresmedlemmer. Det ble gitt en rekke gaver til samlingen.

Perioden 1958-1960: Museet ligger for tiden delvis i dvale, men får fortsatt en rekke gaver. Moss kommune overlot til museet Moss kur-bad fra 1835.

Perioden 1961-1963: Alle planer ble nå konsentrert omkring den storslagen gaven fra fru oberstløytnant Horn. Denne eiendommen besto av praktfulle bygninger og 8 mål park og grunn. Fru Alfhild Horn døde 9. november 1963 og museumslaget overtok Rahbek fra 1964.


Rabekk – Moss Museum

Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970 og bygningene tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk-Moss museum og flyttet til Rabekk.

Museumslaget overtok inventaret fra Alfhild Horns hjem, supplert med andre av lagets gjenstander. Det var knyttet en gjenstandssamling til museet som pr. 1994 utgjorde 1500 protokollførte gjenstander, herunder inngikk innboet på Rabekk.

Rabekk gård – mot haven
I tillegg til låven var det på flere steder i byen samlet gjenstander. Etter hvert kom museet inn på offentlige støtteordninger og fikk noe støtte fra kommunen og fra fylkeskommunen. Økonomien var fortsatt besværlig. En forespørsel om kommunal overtagelse ble avvist politisk. Dette endte med at Moss Ættehistorielag og Moss museums- og historielag fusjonerte i 1989 og Ættehistorielaget overtok driften. Denne fusjonen ga heller ikke noen bedre drifts- og økonomiske forhold. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet til fordel for etableringen av Moss by- og industrimuseum i Møllebyen. Dette museet er i dag en avdeling av Østfoldmuseene. Gården er i dag revet og området omregulert og bygget ut med en rundkjøring som binder Rabekkgata til Rygge-veien.

Etableringen av Moss Historielag
Moss Historielag ble etablert i 2005 pga en betydelig intern uenighet i Ættehistorielaget om driften av museet på Rabekk. Det ble nedsatt et interimstyre i mars 2005 med Kirsten Wiik som leder. Allerede første våren ble det gjennomført flere guidede turer. Høsten 2005 ble det gjennomført flere turer, slektsforsker-kurs og foredrag. Den store satsningen for det nystartede laget var utgivelsen av medlemsbladet som fikk navnet ”Strandsitteren” etter forslag fra Heidi E. Morrell Andersen, som ble gitt ut allerede i juni 2005. Bladet hadde 31 sider med bl.a. historiske artikler om hendelser, steder og sentrale personer i byen. Det ble også laget et flott lagsmerke etter modell fra tidligere bysegl.


Første utgaven av Strandsitteren fra juni 2005

Ordinært årsmøte i 2006

I ordinært årsmøte 28.2.2006 ble lagets vedtekter vedtatt. Vedtektene har følgene avsnitt:
1. Formål
2. Virksomheten
3. Medlemskap
4. Årsmøtet
5. Styret
6. Forslag
7. Oppløsning

Kirsten Wiik ble valgt som lagets første leder med Arne Stylegar som nestleder og Margaret Strand som redaktør.

Moss Historielag i dag
Laget har i dag 230 medlemmer og er i vekst. Laget har en egen base, Justus, på kommunens eiendom Orkerød. Der har vi gode forutsetninger for lagsvirksomhet med rommelig plass til møter/ kurs med en god nettilgang.

Laget har etablert en hjemmeside som fungerer godt og som blir mye brukt med mange ”treff”: www.mosshistorielag.org. Der ligger bl.a. de fleste av artiklene fra Strandsitteren, ved siden av aktuelle meldinger fra laget og mye his-torisk stoff.

I styremøtet 6. august 2014 ble det vedtatt at historielaget skulle markere 10-årsjubileet 28. februar 2015 på Torderød. I den forbindelse var det aktuelt å lage en oppsummerende artikkel fra den spede begynnelse tidlig på 1920-tallet og fram til i dag. Det er gjort et forsøk på å gi en oppsummering av hvordan bygningsfredninger, museer og historielag har utviklet seg i Moss fram til i dag.

GLIMT FRA STORGATEN

av Kjell Henriksen


Storgaten 16 (tidligere 12), Brehmergården, ble bygget etter at ”Spindhusgaarden” ble skadet av brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i gården i 1913. Fritz Brehmer døde i 1895, og bedriften gikk over til svigersønnen, Petter Schou. Men han fikk intet langt liv, og gikk bort allerede i 1903.

Fru Josephine Schou overtok så, med sønnen, Petter Schou jr., som daglig leder. Men også han døde tidlig (februar 1919). Like etter solgte Josephine Schou til Kolonialhandlernes aktiebakeri, som fortsatte driften under det gamle firmanavn. I bakgrunnen ses Moss Handelsstandsforenings gård som ble revet på 1970-tallet,hvor det nå er fremmet et nytt prosjekt som pga størrelsen har møtt noe motstand. Som vi ser var det betydelig størrelse også på ”Handelsstand”, som huset ble kalt.