Moss Historielag

Strandsitteren artikler

Funkis i Moss

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler
Publisert 01. januar 2016

FUNKIS I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli  

Fugl Føniks, plakaten er tegnet av teatermaler Alexey Zaitzow.

Utstillingsplakat, Runar Drønen / Byline AS.

I Strandsitteren nr. 1 2015 skrev vi at en viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937, en utstilling som var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss. Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. De norske arkitektene var imidlertid fullt på høyde med de svenske. Norske arkitekter hadde en skjellsettende studietur til Hol- land i 1928, og en førende arkitekt var Lars Backer med Restaurant Skansen fra 1927, Ekebergrestauranten fra 1929 og Horngården fra 1930 i Karl Johans gate i Oslo.

Moss by- og industrimuseum åpnet i 2010 en utstilling ”Funkis i Moss”. Utstillingen bygget på et utstillingskonsept fra mellomkrigstidens Tyskland. Det var spesialdesignet for å vise den moderne abstrakte, nonfigurative kunsten.

I den forbindelse uttalte Camilla Gjendem til Moss Avis at Moss er en funkisby.Utstillingen om funkisarkitektur i Moss by- og industrimuseum viser eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige bygg.

 Men mange av disse overklassevillaene til tross, så hadde funksjonalismen sterke sosiale elementer. Ifølge sivilarkitekt og tidligere forsker ved NIBR, Jon Guttu, var funksjonalismen del av en visjon om den gode boligen. ”Den funksjonalistiske bevegel- sen kan ses som en del av et langvarig og bredt anlagt program for bolighygiene...”, skriver han i ”Funkis”. Funksjonalismen var altså et sosialpolitisk innspill, men samtidig rommet stilen også store, flotte ikonbygg. Derfor ble det både reist store monumentale bygg men også enklere bygg, beregnet på flertallet. Denne grenen av funksjonalismen ble av mange kalt for byggmesterfunkis, fordi den ble oppført av byggmestere som var inspirert av funksjonalismen.

Østfoldmuseene/Moss by- og industrimuseum utarbeidet en utstillingskatalog med temaet ”Funkis i Moss” hvor boligområdet Fjordveien er behandlet generelt og detaljer fra eiendommen Fjordveien 75 spesielt. Her heter det at eiendommen Fjordveien 75 er en av de få gjenværende i området hvor bygningens originalitet i det alt vesentligste er beholdt både hva gjelder rominndeling og materialer.

De fleste villaene i Fjordveien er bebygget med eneboliger og tomannsboliger oppført vesentlig i funkisstil. De første boligene i Fjordveien ble bygd i 1939. Fjordveien 75 er et eksempel på funkis. På eiendommen er det oppført enebolig i funkisstil over 2 hovedplan samt kjelleretasje. I tillegg er det oppført frittliggende garasje med biloppstillingsplass til en bil. Garasjen er forbundet med boligen med levegg og takoverbygg. Etter krigen ble det flere, og de fleste ble bygd på samme måte.

I praktboka Norsk havekunst under europeisk himmel skriver Camilla Gjendem, konservator ved Moss by- og industrimuseum, om funkishager i Fjordveien. Mange tenker først og fremst på bygninger når det kommer til funkis, men modernismen og funksjonalismen satte også sine spor i degrønne rom. Faktisk var ”lys, luft og grønt” sett på som de viktigste elementene i utformingen av en moderne by og anlegning av hager ble sett på som et sosialt velferdstilbud.

Ifølge byingeniør Mathisen i Moss var en gates funksjon å formidle trafikken og å gi åpning for lys og luft til bebyggelsen på begge sider. Dette er i tråd med funksjonalismens ideer og gjenspeiles også i Moens skisser over boligområdet Fjordveien.

Olav Leif Moen var godt forankret i nyklassisismens noe ”strammere” landskapsarkitektur, men flere av hans hageplaner fra slutten av 1920-årene og framover har også trekk fra det som kjennetegner de mer ”frihetslengtende” og rasjonelle funksjonalistiske hagene. Moen stod med beina i begge retningene, noe som sikkert ikke var uvanlig blant mellomkrigstidens hagearkitekter. I hagene hans ser vi derfor spor av både nyklassisisme og funksjonalisme. Magne Bruun skriver om Olav Leif Moens hageplaner at noen av de mest helstøpte eksemplene finnes i hans planer funksjonærboligene ved NLH.

Kart over Fjordveien i Moss. Foto: Trine Gjøsund/Østfoldmuseene.

Funksjonalismen var et ikke bare et sosialpolitisk innspill, men stilen rommet også store, flotte ikonbygg, sier Hilde Sørby, professor i estetiske fag ved Universitetet i Stavanger, til klikk.no. Krematoriet, Parkgården og Parkteatret vitner om hvordan moderne tanker om arkitektur og innredning preget Moss utover i 1930-årene. Parkteatret er tegnet av arkitektene Torp og Torp, Oslo, og bygningen har et klart funkispreg i rød tegl. Bygningen ble satt opp i 1939 og rommet den kommunale kinoen frem til 2002.

Men først ute var Jeløy Radio på sørvestenden av Jeløy, mot Gullholmensundet. Dette er byens første bygning i funksjonalistisk stil, bygget i 1930. Ifølge Camilla Gjendem står denne bygningen med en liten fot i klassisisme og en i funkisen.


Jeløy Radio

Byens første ”skyskraper” - fra 1933 Parkgården, Dronningens gate 30 i Moss, ble reist i 1933-34. Tomten ble til ved at Dronningens gate ble ført gjennom Handelstandsforeningens daværende tomt ned til Storgata, den såkalte ”skrågata”. På den lille tomten på sydsiden av det nye gateløpet ble det tillatt å bygge et forretningsbygg i 5 etasjer. De kjente Oslo arkitektene Leif og Ernst Torp ble engasjert for å tegne et tidsmessig forretningsbygg på denne trekanttomten, og med bistand av arkitekt Fr. E. Thoring fikk byen den vakre funkisbygningen som vi i dag kjenner som Parkgården.

Byplanvedtektene tilsa en byggehøyde på 3 etasjer, så det måtte gis dispensasjon for å få bygge 5 etasjer. Tomten var heller ikke større enn husets grunnflate, og med alle 5 etasjene ga dette en sensasjonell tomteutnyttelse. Det var derfor ikke rart at Parkgården ble kalt for ”Skyskraperen”. Det bærende system var av jernbetong med teglforblending mellom de lange vindusbåndene, i annen etasje helt gjennomløpende i den daværende Park restaurant. Huset svevde på en måte over den gjennomsiktige første etasje av glass, og ga et
storbymessig preg i lille Moss, og var en fin og gjennomført representant for funksjonalismen i soner for boliger, handel og industri. Det var byggmester Peterson som hadde oppførelsen av bygget.

Ellers har Moss et stort mangfold av funkisbygninger fra, fra murvillaer og ”byggmesterfunkis” i tre, til leiegårder i pusset eller upusset tegl. Denne grenen av funksjonalismen ble av mange kalt for byggmesterfunkis, fordi den ble oppført av byggmestere som var inspirert av funksjonalismen. Denne var et klart brudd med den rådende arkitektoniske stilen på begynnelsen av 1900-tallet, som blant annet var preget av ornamentbruk. Lars Backer, som bl.a. tegnet Ekebergrestauranten, formulerte dette i arkitekttidsskriftet Byggekunst i 1925: ”Vi vil bort fra maskeringen og alt det utenpaahængte, det formaalstjenelige skal bestemme formen. Plan og facade skal være ett.”

”Å bo i funkis var i 1930-årene ensbetydende med noe moderne”, skriver kulturhistoriker Arne Lie Christensen i ”Funkis”.

I 2015 er begrepsbruken og -forståelsen mer uklar fordi når vi i dag kaller det funkis er det fordi vi ser likhetene fra mellomkrigstidens arkitektur.
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Gorm Kunøe, tror begrepet kan ha en avklarende effekt for dem som er på boligjakt. Fortsatt bygges det boliger i Moss som går under betegnelsen funkis. På Sjøhagen averteres fortsatt nye og lekre funkisboliger, med flotte solforhold og kort gåavstand til sjøen! ”Eksklusiv funkisbolig ved sjøen med utleiedel/generasjonsdel” kan vi lese i annonsen. En reportasje i Moss Avis i mai 2014 beskriver Sjøhagen slik at her ligger de ultramoderne funkishusene fritt og høyt, alle utstyrt med enorme panoramavinduer. Utvendig blir boligene kledd med en vedlikeholdsfri trekledning av type Kebony, noe som betyr at folk slipper å tenke på vedlikehold de neste 30 årene.

Kornsiloen
På 30-tallet kom den nye teknologien med glideforskaling til Norge, og denne konstruksjonsmetoden har vært med på å gi siloenes særpregede uttrykk. Kornsiloene er meget spesialiserte byggverk, både med tanke på konstruksjon, materialitet og romdeling. 

Kornsiloen i Moss sto ferdig mot slutten av 30-tallet og er klassisk funkis tegnet av arkitektene Eivind Moestue og Ole Lind Schistad. Moestue tegnet også Krematoriet i Moss. De er eller kjent for å ha tegnet noen av funksjonalismens fineste bygninger i Norge, Ingeniørenes Hus (seiret i arkitektkonkurranse 1930) og Ingierstrand bad og restaurant (oppført 1934, tildelt Houens Fonds premie 1961), begge i Oslo.

Eyvind Moestue var på slutten av 1920-årene en av pionerne i den modernistiske arkitekturretningen i Norge, og han har spilt en stor rolle i norsk arkitektur, spesielt innenfor modernismen. Hans arbeider var preget av et stort mangfold og uttrykksmessig spenn som strekker seg inn i de historiske stilartene, lokale norske tradisjoner og folkelige uttrykk. Siloen er et tidlig industrielt byggverk prosjektert utifra funksjonalismens idealer.

For spesielt interesserte lesere anbefales et besøk i Arkitekturkabinettet i Moss by- og industri- museum!

Bli medlem

Bli medlem ved å bruke lenka. 

 

Kopirett © 2024 Moss Historielag. Alle rettigheter reservert. Tilrettelagt av ECN.no.