Strandsitteren artikler

Strand om Stransitteren

STRAND om STRANDSITTEREN
Intervju ved Oddvar Aasen
Margaret H. Strand og Strandsitteren er nesten for synonymer å regne. Helt fra starten av bladet til Moss Historielag i 2005, har hun vært med som redaktør, layoutmedarbeider og skribent. Redaktøransvaret har hun hatt i to perioder. Ansvarlig for layouten har hun vært i 11 år, unntatt halvannet år da Eilert Hansen overtok. Sin faste spalte ”Slektstreet” har hun hatt i samtlige 36 nummer som har kommet ut.

- Hvordan begynte det?
- Da vi startet laget i 2005 var vi enige om at vi skulle ha et medlemsblad. Heidi Morrell Andersen foreslo navnet ”Strandsitteren” og Kirsten Wiik foreslo A4-formatet. Til tross for at jeg ikke var spesielt datakyndig, fikk jeg ansvaret for layouten ved siden av at jeg var redaktør. ”Slektstreet” ble i tillegg min faste spalte.
- For slektsgransking hadde du greie på som aktivt medlem av ”Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige”, kirken som holder til på Nesveien?
- Ja, der hadde jeg vært aktiv en tid, både som konsulent og leder for Slektshistorisk Senter, og blant annet funnet ut at min mann, som er fra Helgeland, hadde skotske aner. Jeg er selv skotte, og det var morsomt å finnes ut at vi hadde samme opphav.

- Men du var ikke alene om bladet?

- Nei, foruten Kirsten og Heidi var det flere som påtok seg oppgaven med å skrive. Knut Thorvaldsen, blant andre, som i første nummer fortalte hva en strandsitter er for noe. Og Liv og Arne Stylegar og andre som har gjort en kjempeinnsats med levering av bladet.
- Du må ha vært modig som påtok deg en slik oppgave?
- Det var bare å hoppe i det for en sta skotte. Jeg lærte underveis, og det ble en del prøving og feiling. Mye ble gjort på en tungvinn måte, og det var et problem alltid å ha nok stoff til hvert nummer. Og da spesielt lokalt stoff. Da Kjell Henriksen kom med, hjalp det. Ellers skrev vi som var i styret for harde livet. Historielaget hadde mange fine turer, ledet av Egil Jensen, og de ble behørig omtalt.

- Så dere var flere om den redaksjonelle jobben?
- Mange var villige til å yte litt, så vi delte på oppgavene underveis, og nesten utrolig nok klarte vi å gi ut tre nummer i året. Nå har stofftilgangen bedret seg, og det er hyggelig å registrere at Strandsitteren fortsatt er i de beste hender på alle måter. Så jeg takker av med god samvittighet.

- Hva skal du gjøre nå?
- Det er ingen problemer. Jeg blir ikke arbeidsledig, for jeg har en stor familie. Jeg fortsetter med ”Slektstreet” og i slektsforskergruppen, og så håper jeg å kunne bidra med artikler om slektsforskning på hjemmesiden til historielaget. Jeg skal også jobbe videre med slektsbøker om min egen og min svigermors slekt.

- Hvor aktiv er du i menigheten?
- Jeg tar fortsatt vakter på senteret i Nesveien med å hjelpe folk som vil drive med slektsforskning. Ellers løser jeg kryptiske engelske kryssord. At de er kryptiske betyr at det lagt innen en liten gåte man må løse.

- Du snakker og skriver jo perfekt norsk. Når slo du deg ned i Norge?
- På skolen var jeg alltid opptatt av det skandinaviske. Jeg kom til Tromsø første gang i 1968. Jeg var også en tur innom København først. Det var nok ikke meningen at jeg skulle bli i Danmark, for jeg hadde problemer med å uttale ”rødgrøt med fløde”. I 1970 giftet jeg meg med en nordlending og slo meg til ro. Men tilknytningen til Skottland er fortsatt sterk. Blant annet besøker jeg ofte min mor på 97 år.

- Du bor på Jeløy. Hva er ditt forhold til bydelen?
- Flere skotske familier slo seg ned her og floraen minner meg mye om Skottland. Her er det planter som ikke finnes så mange andre steder i Norge. Jeg har lært mye om Moss ved å være med i Historielaget og jobbe med Strandsitteren.
- Strandsitteren takker for samarbeidet gjennom 11 år.
- Det er jeg som skal takke for lærerike år og mange gode medarbeidere som alle har gjort en fantastisk innsats for Moss Historielag, avslutter Margaret H. Strand.

Bildet: Margaret hjemme ved arbeidsbordet i Aasmund O. Vinjes vei på Jeløy.

- .

• Forrige
• Neste