Strandsitteren artikler

Mossekråka blir pensjonist etter 67 år

Mossekråka blir pensjonist etter 67 år.Den lange og kronglete veien fram til Moss byvåpen

Av Anne Brekke Jørgensen

I januar 2020 pensjoneres mossekråka som motiv for byvåpenet til storkommunen Moss og Rygge. Da er det nesten 67 år siden bystyret byttet ut det gamle byvåpenet med fugler svevende rundt kirketårnet med en heraldisk riktig gul kråke på rød bunn. Mossekråka nådde med andre ord akkurat pensjonsalderen! Men forut for valget gikk en over 20 år gammel strid.

Moss' kommunevåpen ble vedtatt av bystyret 18. desember 1953 og formelt godkjent ved kongelig resolusjon 2. april 1954. Den sentrale figuren i det opprinnelige mossemerket er kirken. Den sentrale figuren i det nye merket er kråka. Hvordan kom man dit?

I følge Arne Magnussen ble saken først tatt opp av bystyret rundt 1900, uten at det førte til noe. I 1930 tok jubileumsfondet til Moss bys forskjønnelse opp saken, og ”besluttet å oppta til undersøkelse byvåpenets historie, og eventuelt utarbeide forslag til forenkling av samme eller et helt nytt byvåpen”.

 

Noe av det siste Arne Magnussen gjorde som rådmann var å få det nye byvåpenet på plass på kontoret.

Jubileumsfondets styre henvendte seg til arkivar i Riksarkivet, Halvard M. Trætteberg. Han utarbeidet en redegjørelse om saken. Denne redegjørelsen ble til prakt-verket ”Moss bymerke”, utgitt i 1934.

Stenersen raskt på banen
I mellomtida har teatermaler Chr. Stenersen en artikkel i Moss Avis 11. januar 1932 der han foreslår at Moss burde få et nytt byvåpen. Hans forslag bygger videre på det gamle seglet: Et todelt våpen med en rød kirke mot en bakgrunn i gull, med et blått bånd over med tre flygende duer i sølv.

Trætteberg anbefaler i boka på det varmeste at Moss reformerer sitt byvåpen, men uttaler: «Finner man ikke at et reformert merke på grunnlag av det nuværende, kan bli helt tilfredsstillende, bør man ikke betenke sig på at velge et helt nytt motiv som gir fullgodt våpen, flagg og segl.»

Leder av jubileumsfondets styre, konsul H. B. Peterson, tar opp saken med borgermester Arne Magnussen i mai og juni 1935, og saken legges fram for formannskapet første gang 11. juni 1935. Fondet 

er villige til å bekoste en bearbeidelse, en forenkling av byseglet. Trættebergs forslag, et todelt våpen med kirke og fugler, er litt mer tradisjonelt i stilen enn Stenersens forslag. Det nevnes også at «konsul Helly Hansen som formann i komiteen for den vordende jubileumsutstilling i 1937 uttalte ønskeligheten av at få et sådant bymerke til benyttelse for denne utstilling og for byens firmaer». Formannskapet beslutter imidlertid enstemmig å utsette behandlingen til et senere møte. Dette møtet blir 20. november og resulterer i følgende: ”Formannskapet er enst. av den opfatning, at bymerket ikke bør forandres. Med 9 mot 1 st. besluttedes å uttale, at man intet har imot at spørsmålet om byflagg for Moss blir behandlet.”

”Ild i fugleredet”
Borgermesteren gir seg ikke, og har tydeligvis diskutert saken nærmere med konsul Peterson etter det første formannskapsmøtet. Han legger et notat på saken om muligheten for å utlyse en konkurranse om bymerke og våpen i forbindelse med jubileumsutstillingen, men at konsulen ikke tror han får resten av styret med på det.

Den store mosseutstillingen går av stabelen i juli 1937 uten nytt byvåpen. Oppunder jul 1938 prøver borgermester Arne Magnussen seg igjen. Han over-sender formannskapet en sju-siders (!) innstilling med bilag angående Moss bymerke. Innstilling angående byflagg er under utarbeidelse.

Historien til det eksisterende byseglet gjengis sammen med estetiske hensyn som må tas. Her nevnes også mossekråka for første gang i saks-papirene: I omtalen av byseglet beskriver han duene rundt kirkespiret og «det er disse fugler som har skapt uttrykket mossekråker, men arkivar Trætteberg mener at fuglene må være duer. Imidlertid forteller Moss bys kronikør, O. F. Nyquist, i Mossiana, side 16, at der lever et gammelt sagn om seglets oprinnelse: En dag såes en del fugler å sverme om kirketårnet og ved nærmere undersøkelse viste det seg at der var opstått ild i et fuglerede i tårnet. Man fikk straks ilden slukket. – Nyquist hevder også at fuglene etter det samme sagn skulde være kråker».

Motivet må være det samme
Magnussen er også en ekte mossepatriot og i innstillingen sier han følgende om byen: Meget er forandret og heldigvis til det bedre i Moss gjennom de 150 år. Bymerket er blitt bevart praktisk talt uforandret, og det er i all sin enkelhet og heraldiske ufullkommenhet et påtagelig vidnesbyrd om en gammel bys ærefulle historie. Borgermesterens anbefaling må derfor bli som følger: “Jeg kan derfor ikke, ut fra min overbevisning og den historiske sans som jeg kanskje í noen grad tør påberope mig, tilrå at bymerket endres eller at der endog anskaffes at helt nytt bymerke. Jeg må tvert imot tilrå det ærede formannskap å beholde bymerket uforandret. Han kan godt være med på noen heraldisk nødvendige modifiseringer, men selve motivet bør være det samme.”

Om det skyldes den vellykkede Mosse-utstillingen eller borgermesterens iherdighet, er ikke godt å vite, men formannskapet er i alle fall på gli, og i møte 13. desember 1938 blir borger-mesteren «enst. bemyndiget til ved en sakkyndig på området å få utført et eller flere enkle utkast til nytt bymerke til foreleggelse for formannskapet».

Kråka som symbol
I 1939 dukker teatermaler Stenersen opp i saken igjen. Nå er tittelen «borgermester» forlatt og Arne Magnussen er blitt «rådmann». Stenersen sender kommunen v/rådmannen flere forslag til nye byvåpen. Og nå kommer kråka inn i bildet. Motivene for et moderne og tidsriktig våpen er enten symboler for bybarnas identitet, dvs. kråka eller symboler for industrien i Moss: Møllehjul, Storebro og Fossen. Fargene er rødt og gull eller blått og sølv.

 

To forslag til byvåpen som ble vurdert i den hissige debatten før krigen. Motivene er mossefossen og et tannhjul. (Foto: Bjørn Wisth)

I april tas saken, både byvåpen og -flagg, nok en gang til formannskapet. Rådmannen anbefaler fortsatt overfor formannskapet at byen beholder det gamle seglet. «Jeg tillater meg å anføre overfor det ærede formannskap at jeg er ennu mer overbevist om at vi bør beholde det gamle merke.» Han har innsett at det forslaget han kom med i desember året før «vilde bli for overlesset, og vilde ikke heraldisk kunne forsvares». Men han er antakelig ikke helt immun mot Stenersens smiger og framholder at hvis formannskapet allikevel vedtar å lage et helt nytt byvåpen, foreslår han motivet Storebro («i sin tidligere skikkelse, ikke den moderniserte og selvfølgelig mindre pene bro vi nu har fått»), med fossen representert av bølgelinjer under. I et av merkets hjørner foreslår han et tannhjul. Stenersen nevner ikke tannhjul, han snakker om møllehjul, så dette må vel ses som Magnussens forsøk på å introdusere noe helt eget.

Greit med kråka i flagget
Arne Magnussen er altså ikke interessert i noen kråke på byens segl, men på et byflagg er det derimot greit. Magnussen har, sin vane tro, mangt og meget å si om kråkefuglen, men avslutter sin utlegning med «det er ikke nettopp kråkens egenskaper, bortsett fra dens begavelse, som har foranlediget at jeg har foreslått kråken anbragt i vårt byflagg. Men navnet Mossekråke er mer og mer blitt knyttet til mossianere, til å begynne med likte vi det ikke, og protesterte av og til. Efterhvert har vi stilltiende funnet oss i betegnelsen, inntil kråken nu er benyttet som symbol ved flere anledninger. Det blir et morsomt flagg, og ihvertfall originalt. Vi får beholde det for oss selv, og jeg finner ingen betenkelighet ved å foreslå anskaffet et byflagg hvorved vi markerer at Moss er noe for seg selv».

Formannskapet tar saken med det største alvor og beslutter 17. april å sende sakenes dokumenter, inkludert Stenersens utkast, «i cirkulasjon blant formannskapets medlemmer». Rådmannen fortsetter å jobbe i kulissene og får også byingeniørkontoret til å utarbeide et forslag til byvåpen med motivet Storebro og fossen i blått og sølv. Dette oversendes også til formannskapsmøtet 27. april. Nye utsettelser fulgte, og så kom krigen.

Stenersen ”lobber” inn kråka
Det blir Stenersen som puster liv i saken igjen i september 1947. Han sender rådmannen forslag til brevark med kråke på. Arne Magnussen svarer med det samme og takker så meget «for Deres initiativ med Mossekråka. Den vakte ubetinget begeistring, og vil gå igjen som et symbol på Moss». Stenersen jobber videre. I mars 1948 stikker han innom Stortinget og slår av en prat med ordfører Jacobsen, som han kjenner fra oppveksten.

Det er tydelig at Stenersen ser på kråkesymbolet som sin idé og at hans eget design er overlegent. Selvtillit og høye tanker om egne evner er i grunnen ikke mangelvare hos Stenersen. Nå er han opptatt av å hegne om sitt åndsverk og vurderer å mønsterbeskytte det. «... jeg må ta vare på ‘kråka mi‘ ellers blir det bare bastarder igjen.» Men han er ikke nødvendigvis opptatt av penger. Flere ganger skriver han at han ikke krever honorar, han er bare opptatt av at hjembyen skal få et flott byvåpen. Ære framfor penger, kan vi vel si.

Magnussen snur, men hva vil folket?
Nå har Arne Magnussen snudd i kråke-spørsmålet, og 14. september tar han kråka som byvåpen til formannskapet. «Moss bør vel nå i likhet med andre byer få et virkelig byvåpen, og jeg ville anse det naturlig at vi fikk et byvåpen med en kråke.» Formannskapet vedtok enstemmig å sende saken tilbake til rådmannen for videre behandling. Den 22. oktober prøver han seg på formannskapet igjen. Formannskapet hadde tydeligvis ønsket en litt annen utforming av våpenet, og rådmannen og Stenersen bringer dem nå en sittende kråke på sølvbunn og en annen kråke med gule føtter. Formannskapet vedtar å utsette saken. Formannskapet vil nå vite hva publikum mener om et nytt byvåpen. Så hva gjør en tidligere pressemann i en sådan stund? Jo, han går til avisene.

I februar 1949 står byvåpenet på formannskapets møteplan igjen, og rådmannen må i sak nr 108 skuffet meddele at «noe større ordskifte kom ikke i gang i pressen, og jeg har et visst inntrykk av at der i Moss ikke er noen større interesse for anskaffelse av byflagg, hvorfor jeg tillater meg å foreslå saken stillet i bero». I sak nr 109 ber han om at saken om byvåpen blir utsatt inntil videre.

Stenersen smigrer Magnussen
Så er det stille i sakspapirene i over to år. Mistet rådmannen motet? Uansett, det blir enda en gang Stenersen som får liv i saken igjen, i september 1951. Denne gangen henvender han seg til ordfører Jacobsen for å fortelle at han har vært hos arkivar Trætteberg på Riksarkivet og han «gikk så vidt da han så utkastet til flagget, at han sa: Det vil bli et praktfuldt flagg!». Det hjelper lite, for så blir det stille i nesten halvannet år til.

Det begynner å bli svært tydelig at det er Stenersen Moss kan takke for at det faktisk ble noe kommunevåpen på 1950-tallet. Han er utrettelig, skriver brev, maser, jobber i kulissene og sørger for framdrift i saken når politikerne bare vil utsette den. I januar 1953 er det imidlertid noen andre som setter det i gang igjen. Moss Avis trykker rådmannens «hemmelige» innstilling fra 1938, og dette får Stenersen til å skrive til ham. Han er «imponert over rådmannens historiske viden».

 

Kanskje var det utstillingen i Fredrik H. Johansens butikkvindu av gamle gjenstander fra byens historie som fikk det til å bikke i retning av en kråke som byvåpen. (Foto: Privat)

Brukes som ”oppnavn” på mossingene
Neste livstegn er i juni 1953, da har rådmannen og Stenersen samarbeidet om andre prosjekter og Stenersen er klar for å ta opp «smertensbarnet Moss bymerke». Han har nå flere forslag, men lander på kråkemotivet, ikke minst fordi det brukes som oppnavn om mossinger. Stenersen diskuterer forskjellige fargevalg, men i innstillingen konstaterer rådmannen at «Chr. Stenersen anbefaler gul kråke på rød bunn».

Så tas saken opp igjen med et brev fra Stenersen i august 1953. Han har da flere forslag, blant annet med duer, «bare synd fargene er blått og sølv, som de fleste byer i Norge har», for å vise at det fins mange muligheter. Han argumenterer med at «gul bund med svart kråke vil bli noe helt for seg sjøl, og hvis en tror å kunne utrydde kråkenavnet ved å ta et annet motiv – så tror jeg nok man tar seg vann over hodet».

Utstilling i et butikkvindu
I september vises en utstilling med bysegl, de nye forslagene til byvåpen, portretter av enkelte for byens historie viktige personer (som rådmann Arne Magnussen) og enkelte historiske gjenstander i vinduene hos kjøpmann Fredrik H. Johansen. Stenersen får tilsendt en artikkel om utstillingen fra redaktøren i Moss Arbeiderblad, og er nok en gang imponert: «Det var virkelig en fiffig funnet på og utmerket idé. Det eneste kjedelige var at kråka var for stor til duken som jeg opplyste om i vårt møte, og det kunne jo misforståes av dem som ikke kjente til det.» Stenersen har for øvrig lett forgjeves etter noe om utstillingen i Moss Avis, og merker seg ellers at Rino Thorne er en sterk motstander av denne «gyselige» fuglen. Stenersen er fullt over-bevist om kråkas fortreffelighet som byens symbol. Han følger opp med enda et brev den 10. oktober og henviser igjen til Trætteberg: Han har arkivarens ord for at de heraldiske regler er fulgt, i og med fargevalget og at kråka vender hodet mot stanga.

18 år i formannskapet
Rådmannen føler seg nå trygg på at han kan be formannskapet fremme saken for bystyret i oktober 1953, med anbefalingen «personlig er jeg stemt for gull kråke på rød bunn». Formannskapet bifaller enstemmig at saken tas opp til behandling. Tross gjennombruddet i saken, det har tross alt gått 18 år fra han tok opp saken i formannskapet første gang til det nå endelig skal opp i bystyret, er Magnussen en svært forsiktig optimist i brev til Stenersen den
28. oktober: «Forslaget vil nok møte motstand i bystyret, men jeg tror at det skulle være muligheter for å få vedtatt et forslag om kråkemotiv i så vel byvåpenet som byflagget.» Stenersen derimot, er oppmuntret: «Det ser jo faktisk ut til at kråka har muligheter for å leve sitt liv i Moss bymerke selv om den nå ellers skulle bli utryddet.»

I et brev til Stenersen 28. oktober skriver Magnussen at han kommer til å «skrive en lengre innstilling om saken» til bystyret. Det gjør han til gagns – mer enn ni sider fyller innstillingen i den trykte bystyreprotokollen. Hans forslag til vedtak var:

1. Formannskap og rådmann bemyndiges til å anskaffe byvåpen med en kråke som motiv, gull kråke på rød bunn.

2. Videre bemyndiges formannskap og rådmann til

å anskaffe byflagg, også med en kråke som symbol, og med samme farger som i byvåpenet (gull kråke på rød bunn).

3. Det nye byvåpen og byflagg tas i bruk som Moss bys offisielle merker når de approberende myndigheters godkjennelse foreligger.

Formannskapet vedtar i møte 8. desember 1953 ens-temmig å foreslå for bystyret at rådmannens forslag bifalles. Men: «Helge Kleven ønsker å stå fritt ved sakens behandling i bystyret.»

Kuvending i Moss Avis
Og som Stenersen bemerker i sitt svarbrev til Magnussen 9. desember: «... det skal sies til rådmannens heder at han har satt seg inn i saken. Det er nesten ikke til å tro at De har fått tid til å studere saken så grundig. Slikt må da gjøre inntrykk på de ‘trøtteste’ bystyremedlemmer, hadde jeg nær sagt.»

Stenersen og rådmannen rekker enda et par brev før saken kommer opp. I sitt brev 16. desember morer Stenersen seg over Moss Avis’ «kuvending når det gjeller kråka. Ja – det later til at en der i huset begynder å bli glad i den». Kanskje er dette typisk for flere enn denne avisen: Kråka var opprinnelig et skjellsord, men over tid, og med Stenersens og Magnussens framsnakk, ble den mer og mer akseptert som et passende symbol på byen.

Sak nr 39/53 debatteres i bystyret fredag 18. desember 1953. Om denne debatten sier arkivsaken lite. Vi vet at temperaturen er høy, og at det endelige vedtaket ikke er enstemmig. Wilh. Wilhelmsen foreslår å utsette saken og oppnevne en komité som skal komme med «forslag om nytt byvåpen også utfra andre motiver enn kråka alene». Kråka er altså ikke like populær hos alle. Dette forslaget blir imidlertid nedstemt, og mossekråka blir offisielt byens merke.

 

Epilog:

• Fylkesmannen underrettes og saken skal sendes videre til Det kgl. Kommunal- og arbeidsdepartement.

• Februar 1954: Rådmannen purrer på Fylkes-mannen. Det haster, flagget skal brukes 17. mai.
• April 1954: Det nye byvåpenet godkjennes ved kongelig resolusjon 2. april. Departementet underretter Fylkesmannen og Fylkesmannen underretter Moss kommune. Alf Herland overtar som rådmann i Moss kommune.

• Det nye flagget blir første gang brukt under åpningen av Neset Folkepark 16. mai 1954 (antakeligvis).

Kilder:

• Hallvard Trætteberg: Moss bymerke (1934)

• Moss kommunes arkiver: Rådmannsarkivet arkivkode XIV C 9 og Bystyresak 39/53
• Bystyreprotokollen for 1953