- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Lars Roede
Oslo Museum eier et maleri som tidligere var identifisert som et bilde av Stubljan i Østre Aker. Da jeg var ny på Oslo Bymuseum i 2002, fant jeg dette bildet i malerimagasinet. Det var noe som ikke stemte, for på alle andre bilder av Stubljan har huset to etasjer, mens dette hadde bare én. Vel så interessant var teksten på etiketten nede på rammen: “Gave fra professor Theodor Frølich og frue” – min morfar og mormor.
OB.1407. Grimsrød ca. 1830
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EUGÉNE OLAUSSEN
Venstresosialisten med oppvekst i Moss
Av Oddvar Aasen
I januar 2011 hadde Moss Avis en kort artikkel skrevet av lokalhistorikeren Nils Johan Rønniksen fra Drammen. Artikkelen het "En episode fra gamle Moss", og den var et lite utdrag fra boka "I det grønne bur" av venstresosialisten Eugéne Olaussen. Olaussen vokste opp i Moss rundt for- rige århundreskifte, og utdraget forteller
om den gang Olaussen som unggutt hjalp til som assistentringer i Moss kirke under en begravelse. Poenget var at det var to klokker, en stor og en liten. Klokkene ble brukt hver for seg eller sammen, avhengig av om det var en fattig, en rik eller en standsperson som skulle begraves. Selv inn i døden eksisterte klasseskillet i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EVYS LEKESTUE
av Arnulf Johannessen
(Artikkelen er tidligere utgitt i Mossemagasinet 2003)
Hvis en svinger inn Løkkegata ved den tidligere slakterbutikken til Nils Pedersen, vil en raskt få øye på ei rødmalt hytte med smårutet vindusglass. Den vesle hytta har en flott beliggenhet på fjellknausen mellom Kongens gate og Løkke- gata. Mange har nok i årenes løp undret seg over hvilken funksjon hytta har hatt. Ei lekestue, vil nok de fleste anta, og det er for så vidt en riktig slutning. En av dem som i flere år lurte på hvem som eide "lekestua", er konservator Torill Wyller ved Moss by- og industrimuseum. Dette førte til at under- tegnede og konservator Wyller for noen år siden avla et besøk hos "lekestuas" daværende eier Evy Karlsen, og hennes ektemann Josef Baczkowski. "Lekestua", som er en del av eiendommen Løkkegata 25, har en, byhistorisk sett, ikke uinteressant historie.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Få lokale partier i Moss på 115 år
Av Oddvar Aasen
Det kommende kommunevalget i storkommunen Moss høsten 2019 vil være svært ufor-utsigbart. I Moss er de to fløyene nesten like store, med Miljøpartiet De Grønne på vippen. Arbeiderpartiet har ordføreren etter at «De Grønne» byttet side høsten 2017. I Rygge har Arbeiderpartiet hatt ordføreren siden 2011, men partiet har vært avhengig av støtte fra flere mindre partier. Legger man sammen stemmetallene, er det slett ikke sikkert Arbeiderpartiet får ordføreren i den nye kommunen. Den nye lista i Moss, By- og bygdelista Ny Kurs, kan faktisk komme i vippeposisjon, og da kan uklare situasjoner oppstå.
Tryllekunstneren Tryvani alias Trygve Andresen var i en periode en fargerik person i Moss bystyre.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FEIRING AV 200-ÅRSJUBILEET FOR MOSSEKONVENSJONEN
av Arild Johnsen
Moss har gjennomført et jubileum med en fantastisk oppslutning og entusiasme. Med værgudene på vår side ble feiringen i tidsrommet 9.-24. august en gedigen folkefest. Festen foregikk på flere arenaer med Moss sentrum, Verket Arena (tidligere industriområde) og Nesparken som de viktigste. Midtpunktet i feiringen var naturligvis Konventiongaarden hvor Mossekonvensjonen ble underskrevet 14. august 1814. Det var en stor oppmuntring at Kronprinsfamilien var aktive deltagere under hele jubileumsfeiringen 14. august.
Bakgrunn for jubileet
Feiringene var planlagt over flere år. Styrings-gruppen ble oppnevnt av formannskapet i 2009. Visjoner og formål ble vedtatt samtidig:
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fem sykehus i Moss
Av Ole Peder Kjeldstadli
I 2017 ligger alt til rette for at Moss sykehus skal utføre 10.000 operasjoner på tolv operasjonsstuer i året. Fra å være et akuttsykehus for mossedistriktet har dagens Moss sykehus blitt et spesialsykehus under Sykehuset Østfold i Sarpsborg.
Mens det fortsatt ble bygget på Kalnes, ble Moss sykehus innviet som den første delen av nye Sykehuset Østfold. Dette betyr at sykehuset ikke lenger er lokalsykehus, men det skal levere tjenester for hele Østfolds befolkning. Det har imidlertid tatt lang tid fra man tenkte tanken på å bygge sykehus på Kalnes til det nye sykehuset (bildet under) åpnet sine dører for pasientene høsten 2015.
I løpet av vel 230 år har Moss hatt fem sykehus; ett militærsykehus, ett sykehus i Storgaten 31, ett i Sykehusgata 10, ett i Vogts gate 17 og ett på Mosseporten.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Fire bybrannene på 1800-tallet la hele Moss sentrum i aske, og rammet både fattig og rik. Sånn sett kan man si at brannene rammet rettferdig. Og de skulle endre byen totalt.
Gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1881 ga rom for torghandel med yrende liv på Øvre torv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gabriel Lund forteller til Oddvar Aasen
De som velger å gå langs vannkanten fra byen mot Alby og passerer det gule huset med de hvite murene ytterst på Fiske, skal vite at huset er et av Jeløys eldste. Huset var tegnet inn på kart over Jeløy allerede i 1769. Vi kan med sikkerhet konstatere at huset er mer enn 250 år. For at hus skal komme på et kart, må det være eldre enn kartet, og vi kan skimte huset på byens eldste maleri, datert år 1699. På kartet vi viser til, er huset beskrevet som «Grimsrødhytten». I dag eies huset av Ingerid og Gabriel (Gabbi) Lund.
Gabbi Lund har samlet materiale om sin bestefar Ragnvald Lund og «Fjeldet». Her med familiekrøniken.(Foto: Jan Kronberg)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLEISCHERS GATE
av Kirsten Wiik
Gaten er oppkalt etter rådmann og magistrat Tøger Fleischer (1739- 1797). Før 1882 het gaten Bakkene. Ved gatedåpen i 1882 fremkom det forslag om både Fleischers Gade og Hospitalgaden. Fleischers Gade ble altså vedtatt. Raadmand eller magistrat var GeneralAuditeur og Toldprocureur Tøger Christian Fleischer 1775-1793. Fleischer var energisk og realiserte byggingen av ny kirke i Moss i 1770-årene (til tross for at man var kommet i meget store økonomiske vanskeligheter, sies det i litteraturen). Kirken ble innviet 5. desember 1779, men brant i bybrannen i 1858. I byfoged F.A.Z. Sandbergs bok om "Kjøbstaden Moss" heter det at "Byen ved en Raadstue- Samlings beslutning af 7. juni 1832 vedtok at vedlikeholde, og senere har vedlikeholdt hans Gravminde på Byens ældste Kirkegaard" (det vil si i Kirkeparken).
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Flysersjant Sidney Maynard
Av Phil Steer
Oversatt fra engelsk av Heidi Morrell Andersen. Dette er talen som engelskmannen Phil Steer holdt 17. mai 2011 på minnemarkeringen ved graven for Sidney Maynard, Moss kirkegård.
Takk til dere, folk i Moss by, for at dere så trofast fortsetter å minnes og ære flysersjant Sidney Maynard mange år etter hans død. Det er virkelig flott det som dere gjør.
Jeg er sikkert på at dere i årenes løp har hørt noe om Sidney Maynards liv og altfor tidlige død, og for å være ærlig, tross mine beste anstrengelser har jeg ikke vært i stand til å finne mer enn dere antagelig allerede vet. Allikevel håper jeg at ved å fortelle litt om hvordan det var på slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940- årene i den lille byen som han kom fra, blir kanskje Sidneys liv mer virkelig for dere.
Sidneys familie kom opprinnelig fra Poplar i East End, London, der mange arbeidet på bryggene. Faren hans, som også het Sidney, hadde mottatt en utmerkelse for innsats i første verdenskrig, og giftet seg med Sidneys mor, Cathrine, i 1921. Sidney ble født året etter, og var antagelig enebarn, da jeg ikke har vært i stand til å finne flere brødre og søstre.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FOLKEAVSTEMNINGENE 1905
Av Monica B. Olden
Vi er nå godt over halvveis i jubileumsåret for unionsoppløs- ningen og innføringen av monar- kiet i 1905. Dette har blitt markert både i Norge og Sverige. Også i vårt distrikt har avisene trykket flere artikler om hendelsene og markeringer som har funnet sted. Folkeavstemningene som fant sted i 1905 var de første i Norden.
Opptakten til folkeavstemningene
To viktige folkeavstemninger fant sted i 1905. Den ene gjaldt hvorvidt det norske folk ønsket en unionsoppløsning, og den andre hvorvidt man ønsket monarki eller republikk. Stortingets vedtak om å oppløse unionen 7. juni førte til sterke reaksjoner i Sverige. Svenskene hadde flere krav som måtte innfris for at Sverige skulle gå med på unionsoppløsningen. Ett av disse kravene var at en folkeavstemning skulle finne sted. Stortinget vedtok 28. juli at en slik avstemning skulle finne sted, og man satte av datoen 13. august til å avvikle avstemningen. Det var faktisk slik at dette vedtaket ble fattet i Stortinget før man hadde mottatt de svenske kravene. I Norge så man det som svært viktig at oppslutningen til en slik avstemning ble stor slik at man kunne vise til stor støtte i folket for en unionsoppløsning i forhold til Sverige og resten av Europa.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FOLKSOMT PÅ NES-GÅRDENE I STENHUGGERTIDEN
(Av Eilert Hansen og Oddvar Aasen)
Det var folksomt på de største gårdene på Nordre Jeløy i tiårene rundt forrige århundreskifte. Folketellingene fra årene 1891, 1900 og 1910 forteller at det bodde mellom 50 og 100 mennesker med stort og smått på og rundt de to gamle fullgårdene Nes Vestre og Østre. Til gårdene var det knyttet mindre plasser eller strandeiendommer, så som Kullebunn, Tangen, Levig, Hellebergene med brakkene, Nesskogen og Nestangen. Folk arbeidet enten på gårdene, de drev fiske eller var stenhuggere. Sistnevnte gruppe var ofte svensker som bodde med kone og barn i to store brakker som lå rett opp for dagens campingplass. Det var så mange unger rundt om at det ble opprettet egen skole i drengestua på Aas, et hus som fortsatt står. Ellers er det få spor etter husene alle nesingene bodde i.
Heyerdahl-familiens gård
Ser vi på Nes Vestre, som eies av Heyerdahl-familien, så var det her det var mest folk. Dette kom blant annet av uttaket av gate- og kantsten på Hellebergene, området som ligger vest og nord for gården. August Anker Heyerdahl eide Nes Vestre i 1891. Han var gårdbruker og selveier. På hovedgården var det fire barn og seks tjenestefolk. 9 og 20 år etter drev August fortsatt gården. I 1910 hadde ett barn forlatt redet, og tallet på tjenestefolk var redusert til tre.
Til Nes Vestre var det en plass som het Levig. Her residerte Hans Chr. Johannessen med kone og fem barn i 1891. Ti år etter bodde Ole Kristiansen, som var jordbruksarbeider, der med kone og tre barn. Han arbeidet antagelig på gården. Går vi ti år videre fram i historien har tolloppsynsmann Andreas Eriksen overtatt huset. Han bor med kone og seks barn. Bevøya hadde en funksjon i tolloppsynet, og Eriksen hadde antagelig sin arbeidsplass der. Det var også fastboende på Bevøya i disse årene, og både i 1900 og 1910 var beboerne oppsynsmenn med familier.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA SOMMERENS AKTIVITETER
Fornminneregistrering på Jeløy 2006
Tekst og bilde: Arne Stylegar
Lørdag 24. og søndag 25. juni arrangerte historielaget fornmin- neregistrering på Jeløy. Vi møttes på parkeringsplassen på Alby lørdag morgen. Det var fem fremmøtte, blant disse arkeolog Frans-Arne Stylegar som skulle bistå faglig.Allerede på veien mot Røds- åsen oppdaget gruppa flere fornminner som gravrøys, hus- tufter og rydningsrøyser. Åge Olsen stod for registreringen, og han fikk posisjonene til de enkelte funn fram på sin medbrakte GPS.
På Rødsåsen ble det oppdaget og registrert en bygdeborg. En bygdeborg er et borganlegg fra forhistorisk tid. Bygdeborger har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelig. De er plassert på høyder, knauser eller berg, og oftest er det bratte skrenter på flere kanter slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FORNMINNEREGISTRERING PÅ JELØY
av Frans-Arne Stylegar
Som født og oppvokst på Jeløy, Oslofjordens perle, er det alltid en spesiell opplevelse å besøke øya og vandre i dens frodige kulturlandskap. Det er en særskilt spen- ning i det å studere barndommens landskap med fagmannens øyne. Jeg kjenner denne øya på en måte som jeg aldri kommer til å kjenne noe annet landskap. Jeg kjenner så å si hver stein og hvert tre. Ikke nok med det: Jeg kjenner smaken, lukten og lyden av øya. Det er en form for intens, ja, intim, landskapsfølelse som vel er forbeholdt det landskapet man vokste opp i, og internaliserte. Men tidsdybden har aldri vært spesielt stor i denne min landskapsfølelse.
Det skyldes ikke at jeg ikke har vært opptatt av øyas historie. For det har jeg i ung alder leste jeg alt jeg kom over av historier om og fra øya. Jeg vet ganske sikkert mer om den enn de fleste. Det skyldes heller ikke at jeg ikke har merket meg de fysiske sporene fra øyas fortid. Når det gjelder det siste, fikk jeg syn for segn nå i sommer. Men først litt bakgrunn. Jeløy er på sett og vis historieløs. Den lille øya den er ikke mer enn knappe to mil fra sør til nord har aldri fått skrevet sin historie. Men den er "historieløs" også i den forstand at den har for mye historie, og følgelig mindre kontinuitet og tradisjon enn mange andre områder. Få andre steder har gjennomgått så store skiftninger i nyere tid enn det Jeløy har.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FORUTSETNINGER FOR GRUNNLOVSARBEIDET 1814, OG RESULTATET
av Ole Peder Kjeldstadli
Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. Rundt 1800 var Europa et konglomerat av stater. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selvstendigheten i 1814. Det som hendte i Norge i 1814 blir av mange omtalt som en revolusjon, for på denne måten å vise linjene fra revolusjonene i USA og Frankrike. Det som hendte i Norge var absolutt revolusjonerende, men i Norge gikk det langt fredeligere for seg enn det en vanligvis tenker på som revolusjoner. I tillegg til store kriger og revolusjoner kom nye ideer om politisk frihet og universelle menneskeretter. Det oppsto en ny vitenskapelig utvikling og en ny filosofering omkring statssystem og menneskeretter. Opplysningsfilosofene ville at fornuften, erfaringene og utviklingen skulle avløse overtro og underkastelse under gamle autoriteter som kirka, kongen og adelen.
Les mer: Forutsetninger for grunnlagsarbeidet 1814, og resultatet
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dette er den fullstendige artikkelen om injuriesaken fra Moss i 1814, skrevet av Nils E. Øy. En forkortet illustrert versjon uten de opprinnelige domsreferatene finnes i Strandsitteren nr. 1 i 2016. Forkortelsene er gjort av plasshensyn og fordi noen lesere kan finne språket og stilen vanskelig å sette seg inn i.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FØRSTE INJURIESAK I 1814 I MOSS – FØR GRUNNLOVSBLEKKET VAR TØRT...
av Nils E. Øy
Mens Kristian Frederik ennå formelt var konge i Norge vedtok Statsrådet – med flere Eidsvoll-menn som medlemmer – å sette i gang den første injuriesaken i Norge under ny grunnlov. Vedtaket i Statsrådet ble til og med truffet på 15-årsdagen for den dansk-norske kongens innskrenkninger i trykkefriheten etter Struensee-perioden, den 27. september 1799.
«Trykkefriheds-Action» ble slike saker kalt i datidens presse, og den første «actionen» – mot kjøpmann Hans Chrystie fra Moss – ble godt dekket i datidens Christiania-aviser. Dekningen den gang besto i å gjengi tiltaler og rettsavgjørelser ordrett, men noen form for rettsreportasjer var det ikke. Det var sjelden at avgjørelsene ble kommentert av avisene selv, men det hendte at andre personer, og jurister, sendte inn kommentarer – og da oftest anonymt eller under psevdonym. Bakgrunnen for saken mot Chrystie var hendelser i den nylig avsluttede «Kattekrigen» med Sverige , som endte med våpenhvile og fredsavtale fastsatt ved Mossekonvensjonen 14. august 1814.
Handelsutdannet offiser
Kjøpmann Hans Chrystie d.y. (1793-1877) var sønn av Andreas Chrystie d.y. (1761-1840) og hans andre hustru, Dorothea Elisabeth (1776-1793). Hans Chrystie d.y. tok borgerskap som grosserer i Moss den 11. januar 1811. Han reiste mye rundt i Norge i 1810 og i utlandet, blant annet England, i 1811-12, for å utdanne seg for den handels-virksomhet som han etter hvert skulle drive i hjembyen.
I 1814 var han 22 år og løytnant i borgerkorpset i Moss og slik sett kanskje særlig interessert i hvordan den profesjonelle norske hær utførte sin del av krigsoppgavene. Moss var i så måte et utmerket utsiktspunkt, som knutepunkt for hær-avdelingene som kom sør- og vestfra, på vei til og fra krigssonen i Smaalenene.
Hans Chrystie skrev sitt innlegg fredag den 19. august 1814 – bare fem dager etter at krigen ble avsluttet gjennom Mossekonvensjonen og på et tidspunkt da slett ikke alle visste at krigen var slutt. Det var styrker i Indre Østfold som først fikk fredsmeldingen denne dagen. Marinens løytnant Falck, som var leder for tre norsk kanonjoller ved Jomfruland, fyrte av flere kanonskudd denne dagen for å stanse den svenske fregatten «Eurydice», helt uvitende om fredsslutningen i Moss.
Les mer: Første injuriesak i 1814 i Moss - før grunnlovsblekket var tørt.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Brennevinsproduksjonen i Moss var i en periode midt på 1800-tallet den største i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder fordelt på 3000 innbyggere. Det første brenneriet ble etablert i 1787. Avholdsbevegelsen, en av de store folkebevegelsene som har preget landet siden midten av 1800-tallet, arbeidet mot alkoholbruk. Utgangspunktet har bare delvis vært av religiøs art. Ikke minst arbeiderbevegelsen støttet avholdssaken, særlig i første halvdel av 1900-tallet. Avholdsfolket stilte med egne lister i Moss ved kommunevalgene fram til midt på 1920- tallet. Toppkandidaten de første årene var Frk. Amanda Sengeløv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fra Il-O-Van til Iittala Van,
Like viktig på kjøkkenet som ild og vann
av Ivar Ernø
I 1894 startet Ernst Poleszynski firmaet Kristiania Kunst- & Metalstøberi. Som den første i Norge begynte han i 1912 med produksjon av aluminium kjøkkentøy. Saturn i Moss var et annet firma som på samme tid begynte å lage artikler i støpt aluminium, også som førstemann i Norge. I 1922 gikk dessverre firmaet konkurs, og min farfar kjøpte så konkursboet og flyttet IL-O-VAN fra Oslo til Moss.
Bedriften slo rot og vokste, og ble en middelstor bedrift i byen med mange store og små industribedrifter. I 1925 overtok sønnen Gotfred Ernø ledelsen av bedriften i Moss. På 1930-tallet var antall ansatte ca. 30 i alt. Produksjonen besto da av kasseroller og kjeler, spann og mugger, bakker og fat samt øser og sleiver i alle størrelser. Aluminium, både valset til plate og stanset til rondeller, ble brukt til trykking, pressing og stansing, og til støping ble brukt aluminium fra barrer og avfall fra produksjonen. Også andre metaller ble brukt til bronsefat, messinglykter, båtbeslag og hengsler, og under 2. verdenskrig sink og stål evt. emaljert når det var vanskelig å skaffe aluminium. Det ble også utført reparasjon av brukt kjøkkentøy: Påsetting av nye bunner i kasseroller og kjeler, og sveising av sprekker og hull.
Utenom produksjon av kjøkkentøy ble det også laget spesialprodukter til industrien og det militære. Det var mange krevende oppgaver med stor innsats fra de ansatte både når det gjaldt ekspertise, kreativitet og maskinelt og manuelt arbeid.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
På 2000-tallet har innføring av strengere utslippskrav for krematorier gjort det nødvendig å oppgradere mange krematorier i Norge, også i Moss. Støv, tjærestoffer og kvikksølv veltet ut av den mer enn 60 år gamle ovnen i form av beksvart røyk i lav høyde over nabolaget.
Strengere utslippskrav førte til en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i færre krematorier. En rekke krematorier drev i flere år på dispensasjon med et tak på 200 kremasjoner i året.
Krematoriet er en av de mest kjente funkisbygningene i Moss. (Foto: Jan Kronberg)