Fra søndagsskole til videregående skole
av Eilert Hansen

En kan vel si at det går en linje gjennom håndverkets historie når det gjelder opplæringen. En linje
som for Moss' vedkommende går noe buktet, om en prøver å følge den fra begynnelsen av forrige århundre. Om enn noe buktet så fører den i alle fall fram til det som i dag er de videregående skoler. Og det er en fremgang som slutter seg til all annen fremgang i samfunnet.

I laugstiden eksisterte det ikke skoler for teoretisk og praktisk opplæring av de vordende håndverkere. Opplæringen fikk de hos mesteren. Når de først var godtatt av lauget, og mesteren hadde påtatt seg å føre lærlingen fram til svenneverdigheten, så var det mesterens plikt og ansvar å sørge for at lærlingen fikk den teoretiske og praktiske kunnskap som faget krevde. Når det gjaldt det praktiske, var mesteren sikkert godt kvalifisert. Men det teoretiske kunne nok være så som så. Iallfall kunne mesteren ikke lære bort mer enn det han kunne selv av slike ting som lesning og regning, som den teoretiske opplæringen stort sett var begrenset til. Og det var nok ofte så at det ikke var særlig meget mesteren kunne av dette.

FRA STORMANN PÅ GRIMSRØD
TIL FATTIGLEM I VÆRLESAND

av Oddvar Aasen

Magnus Tyrholm er en tragisk person i historien til Moss, fra den største rikdom i årene rundt 1814 blant annet som eier av fabrikker, laksefiskerier og Grimsrød gård, til å dø i fattigdom på sykehuset i Værlesanden i 1847. Hvordan kunne det gå så aldeles galt for en mann som var sosialt høyt på strå, beleven, kulturell og kunnskapsrik? Og ikke minst sosialt innstilt. I nødårene rundt 1814 hjalp han sine arbeidere både med halv lønn og med skole for deres barn.

Misligholdt kongelig lån
Magnus Tyrholm gikk konkurs i 1826, etter at han ikke kunne tilbakebetale et lån han opprinnelige hadde fått av staten ved den dansk-norske kongen i 1811. Dette lånet overtok den nye norske staten. Kildene jeg har hatt tilgang til, gjør det ikke helt lett å forstå hva som egentlig lå til grunn av det som skjedde. Tyrholms egne opplysninger spriker noe i forhold til hva historiske forfattere har skrevet. Et eksempel: Tyrholm oppgir selv at han måtte forsørge 10 barn, men O.P. Nyquist oppgir i sin bok ”Mossiana i ældre tider”, at Tyrholm har tre barn, hvorav en, sønnen, forsvant til sjøs.

Av Ole Peder Kjeldstadli - Foto: Jan Kronberg

For mange mossinger er Framnes identisk med Frelsesarmeen. Frelsesarmeen, med adresse Strandpromenaden 173, har eid deler av Framnes siden 1921. I første omgang ble eiendommen Braatenskogen benyttet som hvilehjem for frelsesoffiserer, men i 1973 ble Jeløy Folkehøgskole etablert der. I de senere år er området blitt ressurssenter for all opplæring i regi av Frelsearmeen. Deler av området ble i sin tid solgt unna til Moss kommune med tanke på boligbygging.

Frelsesarmeen i Moss ble stiftet i 1889, allerede året etter at Frelsesarmeen kom til Norge. Frelsesarmeen ble et eget trossamfunn først i 2005. På landsbasis var Moss korps nummer 11, med hovedkvarter i Kongens gate 36. I alle år var denne adressen armeens hovedkvarter i Moss, men i oktober 2011 var en 122 år gammel epoke over.

Fugl Fønix var Mosseutstillingens logo

Av Oddvar Aasen og Camilla Gjedrem

Det som foregikk på Skarmyra i sommermånedene i 1937 må ha vært selve Soria Mora for mange mossinger, unge som gamle. I 11 uker var et liv og en aktivitet på datidens største festplass i byen som de neppe glemte senere i livet. Utstillingen ”Moss 1937” hadde 300 000 besøkende, med konge, regjering og storting som de fremste på gjestelisten. 75 av byens industri- og handelsvirksomheter viste fram hva de hadde å by på, og det var kulturelle og historiske innslag en masse. De yngste gjestene var kanskje mest opp av tivoliet og alle opptredenene av artister fra hele verden.

 

Dette oversiktsbildet over Skarmyra viser hvor 1937-utstillingen lå.

FUNKIS I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli  

Fugl Føniks, plakaten er tegnet av teatermaler Alexey Zaitzow.

Utstillingsplakat, Runar Drønen / Byline AS.

I Strandsitteren nr. 1 2015 skrev vi at en viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937, en utstilling som var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss. Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. De norske arkitektene var imidlertid fullt på høyde med de svenske. Norske arkitekter hadde en skjellsettende studietur til Hol- land i 1928, og en førende arkitekt var Lars Backer med Restaurant Skansen fra 1927, Ekebergrestauranten fra 1929 og Horngården fra 1930 i Karl Johans gate i Oslo.

Moss by- og industrimuseum åpnet i 2010 en utstilling ”Funkis i Moss”. Utstillingen bygget på et utstillingskonsept fra mellomkrigstidens Tyskland. Det var spesialdesignet for å vise den moderne abstrakte, nonfigurative kunsten.

I den forbindelse uttalte Camilla Gjendem til Moss Avis at Moss er en funkisby.Utstillingen om funkisarkitektur i Moss by- og industrimuseum viser eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige bygg.

Gabrielsen og naboens tomt

Av Truls Holmsen

Prøysen sier at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Jeg snur litt på det, og sier at alle som har en hage, har også en nabo, og denne naboens ideer og planer kan få uventede innvirkninger på egne hageønsker. Vår nabo het Gabrielsen. Eldre navneskikk sier at Gabrielsen skal være sønn av Gabriel, altså et englebarn. Det var ikke alltid lett å se, men det må sies at da Gabrielsen døde, arvet Frelsesarmeen store deler av hans formue, flere millioner, så en viss kontakt kan det ha vært.

 

Oversiktsbilde viser hvor Grimsrød fabrikker lå. Utvidelsen med Holmsens eiendom er ringet inn.

GAMLE MOSSEGÅRDER

REINSCHGÅRDEN

av Karin B. Skjævestad

I Dronningens gate, ved siden av Møllehaven sto det fram til 1960-årene et koselig gult trehus.

Ved husets venstre gavlvegg, i et lite innhugg fra fortauet, var det en stor brun port, nærmest en dør, og innenfor denne døren var det en stor hage. I denne hagen vokste det noen kjempestore trær, og ett av disse trærne vokste opp gjen- nom gulvet på den store fine verandaen til det gule huset. På husets høyre side, på hagesiden, var det bygget til en tre-étasjes trebygning med delvis innebygde svalganger – og et tilbygg i mur. I dette huset, som ble om- og påbygget flere ganger, var det hotellvirksomhet fra 1858 til ca. 1920. Hotellet hadde flere eiere og skiftet navn etter den person som eide det.

Gamle mosseslekter- Slekten Mossin
av Knut Thorvaldsen

Her vil det fremover komme artikler om gamle mosseslekter fra 1600- og 1700- tallet. Slekter som enten har sin opprinnelse i Moss, eller som kom til byen på den tiden. Mange har sikkert truffet på slektsnavnet Moss både i gamle kilder og i nåtiden. Vi skal etterhvert se på flere av dem.

Navnet Mossin. Har det noe med Moss å gjøre? Ja, det har sin opprinnelse i Moss og har etterkommere i Norge. Vi skal bare følge der hvor det er norske etterkommere.

I 1634 fikk vi en fogd i Moss som het Dines Andersen. Han var født i Nykøbing i Danmark, hvor han også døde i 1682. Han var en av to sønner av kjøpmann Anders Mortensen i Nykøbing, som igjen var sønn av borgermesteren der, Morten Tuesen.

Minner og opplevelser i løpet av 67 år.  Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 1.

Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.

Barndomshjemmet
Jeg ble født 27. august 1860 i Lugnäs sogn, Skaraborgs len, Sverige. Min far var klokker i sognet. Min bestefar på min mors kant hadde innehatt klokkerbestillingen i samme sogn i 40 år samtidig som han også var lærer. Han stammet fra Värmland og var etter eget utsagn prestesønn. For øvrig nevnte han nesten ingenting om sin ungdom og sine familieforhold.

Min far antok etter min morfars ønske hans navn, Lagerqvist, da han ingen sønn hadde. Min mor var eneste barn. Min bestefar på fars kant var bonde, og av gammel bondeslekt. Jeg kan ikke huske han, da han var død før jeg ble stor nok til å minnes ham. Mine foreldre eide en mindre eiendom ved siden av en del jord som hørte til klokkerbestillingen. Det var ingen prima jord, verken den de eide selv eller klokkerjorden., så den ga i grunnen lite av seg.

Min far hadde først et møllebruksarbeid, hvor han ved siden av sin bestilling som klokker arbeidet hver dag. Vi var ni søsken i live, så de hadde mange å forsørge, og både mor og far slet meget hardt for å skaffe det nødvendige til opphold til en så stor flokk. Vi hadde det tarvelig, men nok av både mat og klær, og jeg vil betegne mitt barndomshjem som et meget godt hjem. Jeg minnes mine strevsomme foreldre med takknemlighet. De gjorde alt hva de kunne for sine barn, både legemlig og åndelig.

Minner og opplevelser i løpet av 67 år.b Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 2.

Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.

Statsråd Thorne
Jeg begynte å høre etter en annen plass, og fikk ansettelse hos statsråd Thorne i Moss. Jeg gjennomgikk en meget kritisk mønstring og fikk ved ansettelsen mange og strenge instrukser. Det var jo også betydelig større forhold der, og Moss stod på den tiden meget høyt hva private gartnerier gjelder, det var deres storhetstid hva rangspersoner og selskapeligheter betreffer. Det var ikke fritt for at jeg var litt engstelig for at fordringene skulle bli større enn hva jeg kunne prestere. Jeg sa med vemod farvel med mitt snille herskap i Fredrikstad og ankom til Moss 1. april 1886. Uten å si noe til forkleinelse for min nye prinsipal, merket jeg straks den store forskjell på behandling jeg var vant til fra mitt forrige og til mitt nye herskap.

Gartnerboligen var ganske bra, med meget fin beliggenhet. Hagen var 45 mål stor og det var et ganske stort drivhus i tre avdelinger hvorav det ene var vinhus. Med vindruekultur hadde jeg tidligere ikke hatt befatning og jeg var straks på det rene med at noen pardon var det ikke å regne med hvis ikke alt gikk tilfredsstillende. Det gikk dog over all forventning bra. Til min disposisjon hadde jeg om sommeren en yngre og en gammel havekone, mens jeg om vinteren måtte være alene. Om våren var det umulig å klare meg med den snaue hjelp, så jeg måtte ta en del hjelp ved siden av, men da var det ubehageligheter å få. Det gikk dog stort sett bra, men min lønn var svært liten. Fra først av 650 kroner pr år, som etter et års forløp steg til 800 kroner. Fritt hus, poteter og grønnsaker. I 1886 fødtes vår gutt nummer to, Karl.

Gaten vor av Bergljot Kolbjørnsen

Dette barndomsminnet er skrevet av Bergljot Kolbjørnsen (bildet) , som ble 102 år gammel.

Av Ole Peder Kjeldstadli 

Sophus Lie (1842 – 99) er ved siden av Niels Henrik Abel (1802 – 29) den fremste matematiker Norge har hatt. At Norge skulle fostre to slike matematiske begavelser innenfor samme århundre, er nesten som et eventyr i seg selv. At Sophus Lie har bakgrunn fra Moss er et like stort eventyr. Refsnes skole feiret behørig hans 175-årsdag rett før julen 2017 med pepperkaker og fruktchampagne.

Han ble født i Nordfjordeid, men kom til Moss som 9-åring. Familien bodde i Storgata 43, der det i dag er P-hus.Hans far, Johan Herman Lie, var sogneprest i Moss i 1850-årene, og Sophus Lie tok eksamen ved Moss borgerlige realskole i 1857. Sophus Lie har en vei i Moss oppkalt etter seg. Den går fra Ryggeveien og inn til Kafe Ro på gamle TrioVing.

I alle år har politikerne og skolefolk vært bekymret for elevenes mattekunnskaper. Når vi blir kjent med Sophus Lie, sier det oss at vi trenger ikke å bekymre oss.

Gaver fra Peterson-familien til kommunen(e)

Av Arild Johnsen

Peterson-familien har gjennom tidene vært meget «rause» i sine gaver til kommunene Jeløy og Moss.

Resultat av bybranner
Bybrannen i 1881 avsluttet en periode som knyttet familien til byens torv. Da brant deres staslige hus, bygget opp etter brannen i 1808, ned. Familien avsto hele eiendommen, som hadde vært i deres eie siden Momme Peterson flyttet hit i 1798, til kommunen uten erstaning. Tomten ble gitt under forutsetning at den skulle bli byens nye torv. Her ble også byens «kjøttbasar» bygget. På taket fikk man en offentlig park og et utsiktssted. Etter brannene i 1808 og i 1881 ble det foretatt betydlige utvidelser av gatene i byen; I 1808 av Konggaten fra Storebro til torvet, noe Momme

Peterson tok initiativet til, og i 1881 av vegnettet fra torvet helt opp til Klostergaten.

Fra kongsgård til gamlehjem
I 1869 kjøpte Th. Peterson Rosnes og begynte å fullføre eiendommen som familiens landsted. Gården ble en kjært sted for familien, hvor de tilbrakte mange somre fram til den ble skjenket som gave til Jeløy kommune som gamlehjem i 1930. Konsul H.B. Peterson ble født på landstedet Rosnes

17. mai 1876. Hans datter Nini var også født der, i 1903. Hun ble gift Mollatt. Familien, med Momme Peteson i spissen, hadde da fra 1814 bygget opp Grønli med et praktfullt park - og hageanlegg. Det var i familiens eie fram til 1902.

Glassverkarbeiderne var godt betalte fagfolk

"Livet på Glassverket i de første årene" var temaet på Moss Historielags formiddagssamling på Orkerød onsdag 5. november. Foredragsholder var byhistoriker Per Edfeldt som i 1967 fikk i oppdrag av Moss Glassverk å intervjue 10 av veteranene som hadde opplevd Glassverkets første år. Edfeldt overlot tapene med intervjuene til oppdragsgiveren som senere brukte stoffet i sitt interne blad. Per Edfeldt hadde imidlertid skrevet av båndene og de var grunnlaget for foredraget. Da Glassverket ble nedlagt, overtok Borgarsyssel Museum i Sarpsborg lydbåndene.

GLIMT FRA 1814
Dagbokforfatteren

Av Kjell Henriksen

Claus Pavels ble født i Vanse (Farsund) 1769. Pavels utdannet seg i geistlig retning, og i 1805 ble han tilsatt som sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus. Han fikk da innpass i de høyeste sosiale sirkler i Christiania, og svært mange av de "dannede" samlet seg under hans prekestol. Hans prekener hadde visstnok et poetisk, nær elegisk anstrøk (Arne Bugge Amundsen).

Pavels fikk i 1817 beskikkelse som biskop i Bergen, der han etterfulgte Johan Nordahl Bruun. Han døde i 1822 i Bergen.

Men i vår sammenheng er det dagbokforfatteren Pavels vi skal se på. I mange år skrev han sine notater, og det ble sagt at han gikk rundt om dagen for å samle stoff han kunne skrive ned om kvelden.

GLIMT FRA 1814
Brevet om Konvensjonen
av Kjell Henriksen

Professor Yngvar Nielsen (1843-1916) var vel den av norske historikere som forsket på og skrev mest om hendelsene i 1814. På en måte er også det kanskje naturlig - han hadde familiebånd til hendelsene i dette merkverdige år. Professorens farfar var agent Jacob Nielsen (1768-1822), bl. a. bestyrer av Det Ankerske Fideikommis og en av Christian Frederiks rådgivere. Hans kone, Karen Wedel Jarlsberg, var sønnedatter av grev Herman Wedel Jarlsberg, den "uoffisielle" leder av det såkalte Unionspartiet under Riks- forsamlingen på Eidsvoll.

GLIMT FRA 1814
Prinsens fødselsdag året før
av Kjell Henriksen

Som kjent besluttet danskekongen Fredrik VI av politiske årsaker å sende sin fetter og arving, prins Christian Frederik, til Norge som stattholder og kommanderende general. Forkledt som matroser gikk prinsen og hans adjutanter om bord i fiskebåter i Fladstrand den 20. mai 1813 og steg i land på Hvaler tidlig neste morgen.

I Christiania Intelligenssedler 25. mai kunne så befolkningen lese at prinsen hadde kommet til Norge, og at han dro til Christiania via Fredrikstad og et natteopphold i Moss.

GLIMT FRA 1814

Om TIDEN, et offentlig Blad med blandet Indhold

av Kjell Henriksen

Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - han var da byfoged og ble senere utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. Vår Wulfsberg hadde flere kjente nordmenn i sin etterslekt, bl. a var hans dattersønn Gregers Winther Wulfsberg Gram, for øvrig født i Moss, norsk statsminister i Stockholm i tre perioder fra 1889 til 1898. Og dennes sønnesønn igjen, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram, kjenner vi som en av heltene under krigsårene, fenrik i hæren og medlem av den berømte Oslogjengen. Gregers Gram falt under skuddveksling i 1944. Men her skal vi se mer på et annet medlem av samme familie, nemlig Niels Wulfsberg, bror av byfoged Gregers. Niels Wulfsberg er beskrevet som "en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania" tid- lig på 1800-tallet. I tillegg til prestegjerningen drev han trykkeri og grunnla aviser. Han var tidlig ute "med å bruke journalistikk som red- skap i den offentlige debatt".Vi skal la det meste av Niels Wulfsbergs gjerning ligge og konsentrere oss om en av  hans aviser: Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold, grunnlagt 1808. Dette betraktes som landets første nyhetsavis. Og Wulfsberg selv er karakterisert som den eneste pressemann av betydning i 1814.

GLIMT FRA BASTØFERGENE
av Kjell Henriksen

I 1892 opprettet noen mosseborgere med ekspeditør Jens Chr. Olsen, skipper Anton Larsen og høyesterettsadvokat H. A . Knudtzon i spissen, et selskap med formål å "drive Fragtfart med en Damplægter mellom Moss og Christiania". Aksjekapitalen utgjorde kr. 25.000.

Den første lekter ble satt i drift året etter, og fikk navnet "Alpha". Men på det tidspunktet gikk også reder R. M. Petersons "Bastø"fire daglige turer (hver vei) mellom Moss og Horten.

GLIMT FRA BJERGET GJENNOM TIDENE

av Arnulf Johannessen

Bjerget og Verket er byens eldste og mest sentrale arbeiderstrøk. På mange måter er bydelene to sider av samme sak, hva angår historie, tradisjon og geografi. Mens Verket heldigvis er bra bevart, har en rekke bygninger forsvunnet i Bjerget i løpet av de siste 45 år. Min tilknytning til Bjerget er kort fortalt den at mine besteforeldre Karoline og Olaf Johannessen kjøpte det nå sanerte Bjerget 11 i 1941. Men slektsrøttene i området går lenger tilbake, til jernverkets tid.

 "Jacobstranga", eller Søndre Bjergstrede som er gatestumpens rette navn, minnet mye om bebyggelsen i "Snipetorp" i Skien eller et «smau» i Bergen. "Jacobstranga" førte opp fra "Konggata" og til "Bærja". Leiegårdene "Tier'n" og "Tolvær'n" dannet byens mest særpregede gatesmug. "Jacobstranga" hadde navn etter den danske kjøpmann J. Jacobsen som bodde i "Tolvær'n". "Tolvær'n" hadde ikke alltid vært den nedslitte leiegården mange husker den som. I tillegg til å være høker Jacobsens ganske fornemme bolig, var den lokale for hans høkeri og finere vinutsalg. Bygningene som dannet "Jacobstranga" ble revet i slutten av 1950-årene. Det var begyn- nelsen på slutten for den gamle "Konggata" og store deler av "Bærja". For enden av "Jacobs- tranga" lå enda en gammel bygning, "Smia", revet for om lag tjuefem år siden.

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag229
Igår438
Denne uka2500
Denne måneden9658
Totalt2463576

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown