- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EN UREDD FOREGANGSKVINNE: KAREN ASTING
av Astrid Asting
"Karen holdt en tale om kvinnens deltagelse i politikk. Hun viste da til at det ikke var nok at vi hadde fått stemmerett – den måtte brukes."
Karen Asting var født i Tromsø i 1888, hvor hennes far var lærer. Han kom fra Nordfjord, men det ble meg fortalt at han fikk støtte til utdanning ved seminaret i Tromsø mot å påta seg undervisning av samene. Da Karen var 2- 3 år fikk faren lærerpost på Gashus (den gang Jeløy Herred) og Karen og foreldrene Amalie og Nils Reed tok båt fra Tromsø for å flytte sørpå. Det var svært enkle forhold de kom til. En dag i uken måtte faren også gå til Kambo for å undervise på Nøkkeland skole. Av og til måtte han sove over på grunn av værforholdene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EPIDEMIENE HERJET
Av Kirsten Wiik
"Jeg har i Mange Aar erfahret Windenes Beskaffenhed under denne Clima, at Sønden og Norden Winden er de Sundeste og Frugtbareste, men derimod igien østlige og wæstlige Winde de Fahrligste for Sygdomme..." Byfogd Schiøths Relation 21.de august 1743, 16de Post.
Lazarett må innredes på sykehuset Til forholdene rundt sykehuset hører også en beskrivelse av epidemiene. Disse var grusomme. Folk døde. Kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber er av de sykdommer som først og fremst nevnes i mosselitteraturen. Kolera- en besøkte Moss som en av de første byene. En fraktemann fra Drammen hadde tatt sykdommen med seg. Han ble funnet død 31. okt. 1833 om bord i båten sin ved kanalbrygga. Praktiserende lege Reimer skriver i sin rapport (i EYR) at "Den astatiske Cholera begyndte den 3. November og endte den 27. December."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Er byens identitet og særpreg truet?
Av Arild Johnsen
Jeg viser til mine tidligere kommentar hvor jeg tok for meg historien til Nyquistbyen og rasering av denne bydelen i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Det forsvinner her en hel bydel med verneverdig bebyggelse og en viktig del av byens identitet. Gjennom Kulturminnedagene og historielagets høstprogram har vi satt fokus på og «mimret om» dens historiske betydning fra 1700-tallet gjennom utbyggingen på 1800-tallet og fram til i dag.
Nyere boligutbygging
Det foretas i dag betydelig boligbygging i forskjellige deler av byen hvor kommersielle krefter presser fram hurtige og enkle løsninger på bolig-bygging. Særpreget for denne arkitekturen er en «conteinerarkitektur» som totalt mangler arkitektoniske kvaliteter og som ganske sikkert ikke vil virke berikende i bybildet i et historisk perspektiv. Derfor er det fristende å se på andre deler av byen hvor den eldre bebyggelsen blir ivaretatt og hvor gårdeieren tar tak i den historiske bebyggelsen og setter den i stand.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Erikka Oline Olsens lidenskap for broderi og klær førte til at hun åpnet sin egen forretning i Moss, en virksomhet hun skulle drive i hele 25 år. Hun var født i 1871 i Berg i Halden,
Av Arve Tomt Gundersen
Erikka Oline Olsen kom til Moss på slutten av 1890-tallet. Hun antas å ha gjennomført en vanlig "husmorskole."
Som ung kvinne bodde Erikka i Dronningens gate 20. Hun var registrert med yrke som "Handlende Broderiforretning". På den samme adressen var også Hansine Abrahamssen med sin broderiforretning, og jordmor Ida Dybek. Hansine og Erikka delte senere en annonse i lokalavisa. Det viser seg at Erikka bodde og gikk i lære hos frøken Abrahamssen fra 1898 til hun startet sin egen virksomhet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Frans-Arne H. Stylegar
I Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim finnes et «ukjent» og svært tidlig prospekt av Moss by. Det er trolig laget så tidlig som i 1720, og bidrar med interessante opplysninger om byen i det øye- blikket den gikk over fra «bare» å være et ladested til å bli kjøpstad. Denne endringen fremgår av selve overskriften på kartet – «Den Bye Moss i Aggershus Stift», er tittelen, men noen, trolig tegneren selv, har strøket over den opprinnelige begynnelsen: «Told- og Lade(stedet) Moss i Aggershus Stift».
Det fargelagte prospektet er 33x42 cm stort, og den daværende tettbebyggelsen er vist fra et utsikts- punkt på Jeløy, kanskje på Jederfjellet? I alle fall er hele sjøsiden langs Mossesundet med, fra Nordbakken med det på det tidspunktet nyetablerte Moss Jernverk i nord, til Værlesanden i sør. I bakgrunnen ser vi høydedragene mot Vansjø, og Kongeveien som slynger seg over Storebro og oppover mot Raet og videre mot Fredrikstad.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ET HELT VERFT SOM LEKEPLASS
av Elisabeth Vogt
Ni søsken og en bråte fettere og kusiner hadde på slutten av 1800-tallet «verdens beste» lekeplass i Moss: Et helt verft. Riktignok fikk de egentlig ikke lov til å være der, men det pirrer jo unger litt ekstra. Barnas foreldre, tvillingbrødrene Johan og Jørgen Herman Vogt (sønner av byfogd David Vogt), eide verftet. Moss Verft - eller Vogteværven som den ble kalt. Barna deres vokste opp på Løvbæk i Krabben på Jeløy, rett ovenfor verftet, og hadde kort vei til «lekeplassen».
Ett av barna, Volrath Vogt (1879-1971) har i et minneskrift fra 1936 beskrevet episoder fra barndommen:
- Det var nok ikke så lett å holde styr på oss: Carsten ramlet en gang på hodet ut gjennom vinduet i annen etasje i Telegrafgården, Jørgen stupte i rommet på en av skutene på verftet, men begge hadde flaks og slapp unna uten skade, bare med skrekken. Lars var en gang nær ved å drukne, men i siste øyeblikk ble han halt opp av vannet av Lars «Bekakoker» på verftet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ET HISTORISK GLIMT
OM FERGETRAFIKKEN OVER OSLOFJORDEN FRA HORTEN TIL TRONVIK
– FRAM TIL I DAG
av Arild Johnsen
På slutten av 2014 ble det fra Statens vegvesen fremmet en KVU (konseptvalgutredning) for kryssing av Oslofjorden mellom Moss og Horten med en fast forbindelse. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter. Det foreligger flere alternativ, men det blir anbefalt valgt korridoren Moss – Horten.
Denne utredningen har et tidsperspektiv på 30-40 år for gjennomføring og med en kostnadsramme på 35 til 60 milliarder kroner. I mellomtiden vil man satse på å utvikle fergeforbindelsen med i første omgang 7 store ferger. Når man nå skal ta et stort historisk steg for kryssingen av fjorden, er det naturlig å se på den lange historien denne kryssingen har fra 1582 til 1865. I 1865 ble fergeleiet flyttet fra Tronvik til Melløsbryggen i Moss og det ble satt inn 2 dampdrevne bastøferger. Dette startet en ny epoke i kryssingen av fjorden.
Les mer: Et historisk glimt om fergetrafikken fra Horten til Tronvik
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
ET HISTORISK TILBAKEBLIKK PÅ BYGNINGSFREDNINGER, MUSEUMS- OG HISTORIELAGENE I MOSS
av Arild Johnsen
Jeg tror at den etterfølgende korte versjon av historien omkring Moss og omegns organisering og gjennomføring av vern av kulturminner ikke er særlig kjent. Jeg har fått god hjelp av årsmeldinger fra museums- og historielag i fylket som er tatt inn «Østfoldarv» i tidsrommet 1948-1963. Ansvarlig utgiver var Fylkeskonservatoren i Østfold. Dessuten har jeg fått god hjelp fra Museums- og kulturminnevernplan for Moss fra 1999, skrevet av Torill Wyller. Oversikten over fredede bygninger fra 1923 er etter min mening et viktig innspill i byens kulturhistorie, selv om den ble gjennomført før det ble noen lagsorganisering.
Fredede bygninger i Moss – en historisk oversikt
Det har ikke i noen tidsperiode vært noen særlig offensive holdninger til å ta vare på byens historiske trekk. Imidlertid ble det så tidlig som i 1923 etter initiativ fra riksantikvar Harry Fett, i henhold til lov av 3. desember 1920, foretatt følgende fredninger:
Konventionsgaarden paa Verket
Heilmanns gaard, Henr. Gerners gate 10
Folkets Hus, Henrik Gerners gate 7
Konsul H.B. Petersons hus, Storgt. 16 (20)
Torderød gaard på Jeløya
Etterfølgende bilder viser tre av de fredede bygningene som gjennom dagens uttrykk viser at gårdene er tatt godt vare på selv om fredningene ble gjennomført for over 90 år siden.
Torderød gård, foto: Arild Austad
Storgata16/ 20 - Vogtegården
Fredningsadgangen var i henhold til loven av 1920 og gjaldt bygninger av kunstnerisk eller historisk verdi. Etter denne ”fredningsbølgen” for over 90 år siden har Riksantikvaren ikke funnet noen fredningsverdige bygg eller anlegg i Moss. Så kan man spørre seg om hvordan den nytilsatte riksantikvaren Harry Fett hadde tilstrekkelige kunnskaper til å fremme så mange fredning i Moss? I forordet til boken om Moss Jernverk fra 1950 skriver M.B. Peterson: Min venn og artiumskamerat, riksantikvar Dr. Harry Fett har sterkt oppfordret meg til å skrive jernver-kets historie. Dette skulle tilsi at det kan være Peterson som formidlet tankene om foran-nevnte fredninger. Vi er kjent med at han hadde stor interesse og kunnskap om byens historie. Ikke minst var det en fordel at han eide både Konventionsgaarden og Storgata 16/20.
Museumshistorikk
I likhet med landet forøvrig ønsket man også i Moss å få til et museum på slutten av 1800-tallet. I 1899 tok Moss Avis til orde for at et bymuseum burde knyttes til utvidelse av rådhuset (det gamle politikammeret), da ”bør det huskes på et rom til sådant bruk”, uten at noe skjedde. I 1925 foreslo samme avis at det burde gjøres plass til et bymuseum i den nye bibliotekbygningen. Uten at noe skjedde! I 1927 besluttet formannskapet 13. september å anmode borgermesteren om å utrede en midlertidig bruk av 2. etasje i Rådhuset til museumsgjenstander. Dette førte heller ikke til noe konkret. Imidlertid ble Moss og Omegn Museumslag stiftet 19. januar 1929. Moss museum ble etablert på kommunens eiendom Melløs på en 15 da. stor tomt. I 1932 kjøpte laget Mellom-Støtvig i Rygge, som ble oppsatt på Melløs. Bygningen var fra 1750-tallet og inneholdt etter hvert ca. 1000 gjenstander fra Moss og omegn. Bygningen ble åpnet i 1933. Etter hvert ble det satt opp en kjone (tørkehus for korn) fra Svindal. Museet ble drevet av frivillige og hadde alltid en anstrengt økonomi.
Glimt fra driften av Moss og omegn museumslag i tidsrommet 1947-1965
Fylkeskonservatoren i Østfold ga ut heftet ”Østfoldarv” i treårsperioder i nevnte tidsrom og det gis et kort resymé om hva som ble gjen-gitt fra Moss og omegn museum.
Perioden 1947-1950: Museet fikk så mange gaver at de måtte skaffe til veie lagerplass andre steder. Bl.a. nevnes et standur fra 1777 fra Våler, en himmelseng, et stort skap med rosemalte dører og en stor mosseovn. Laget hadde 117 medlemmer, formann i styret var rittmester Mollatt og vaktmester var Leif Kalvik. Museet fikk pengegaver som dekket drift-en bl.a fra M. Peterson & Sønn og Moss Spare-bank.
Perioden 1951-1953: Det ble planlagt en egen byavdeling og de kjøpte en bygård i Skoggaten fra omkring 1820. Det ble fra kommunens side ikke gitt tillatelse til å flytte den til Melløsparken og det ble for annen gang gitt flyttingsvarsel og forbud mot å flytte flere bygninger til parken. Det ble fremmet flere alternativer til å flytte museet bl.a. til Kallumskogen. Rådmann Arne Magnussen foreslo å flytte museet til Tollertangen i Nedre Vansjø. Begge alternativene ble forkastet av fagfolk, bl.a. fylkeskonservatoren. De fikk fortsatt gaver, somgamle tapeter fra P. Herføl i Storgata 34 og en gammel budstikke fra Hobøl.
Perioden 1954-1955: Som tidligere nevnt hadde museet problemer med plasseringen i Mel-løsparken. Imidlertid ble det øynet en løsning ved at et av museets medlemmer, fru Alfhild Horn, testamenterte en del av sin eiendom Rahbek med alle påstående bygninger til laget. Forutsetningen var at eiendommen skulle tilfalle museumslaget ved fru Horns død. Byg-ningene og innredningen på Rahbek sammen med det laget allerede hadde, ville gi de beste forutsetninger for videre drift og de så fremtiden lyst i møte.
Perioden 1956-1957: På årsmøtet i museumslaget i 1956 ble Alfhild Horn og tidligere formann rittmester H. Mollatt utnevnt til æresmedlemmer. Det ble gitt en rekke gaver til samlingen.
Perioden 1958-1960: Museet ligger for tiden delvis i dvale, men får fortsatt en rekke gaver. Moss kommune overlot til museet Moss kur-bad fra 1835.
Perioden 1961-1963: Alle planer ble nå konsentrert omkring den storslagen gaven fra fru oberstløytnant Horn. Denne eiendommen besto av praktfulle bygninger og 8 mål park og grunn. Fru Alfhild Horn døde 9. november 1963 og museumslaget overtok Rahbek fra 1964.
Rabekk – Moss Museum
Museet i Melløsparken ble nedlagt i 1970 og bygningene tatt ned og museet skiftet navn til Rabekk-Moss museum og flyttet til Rabekk.
Museumslaget overtok inventaret fra Alfhild Horns hjem, supplert med andre av lagets gjenstander. Det var knyttet en gjenstandssamling til museet som pr. 1994 utgjorde 1500 protokollførte gjenstander, herunder inngikk innboet på Rabekk.
Rabekk gård – mot haven
I tillegg til låven var det på flere steder i byen samlet gjenstander. Etter hvert kom museet inn på offentlige støtteordninger og fikk noe støtte fra kommunen og fra fylkeskommunen. Økonomien var fortsatt besværlig. En forespørsel om kommunal overtagelse ble avvist politisk. Dette endte med at Moss Ættehistorielag og Moss museums- og historielag fusjonerte i 1989 og Ættehistorielaget overtok driften. Denne fusjonen ga heller ikke noen bedre drifts- og økonomiske forhold. Etter hvert ble Rabekk museum avviklet til fordel for etableringen av Moss by- og industrimuseum i Møllebyen. Dette museet er i dag en avdeling av Østfoldmuseene. Gården er i dag revet og området omregulert og bygget ut med en rundkjøring som binder Rabekkgata til Rygge-veien.
Etableringen av Moss Historielag
Moss Historielag ble etablert i 2005 pga en betydelig intern uenighet i Ættehistorielaget om driften av museet på Rabekk. Det ble nedsatt et interimstyre i mars 2005 med Kirsten Wiik som leder. Allerede første våren ble det gjennomført flere guidede turer. Høsten 2005 ble det gjennomført flere turer, slektsforsker-kurs og foredrag. Den store satsningen for det nystartede laget var utgivelsen av medlemsbladet som fikk navnet ”Strandsitteren” etter forslag fra Heidi E. Morrell Andersen, som ble gitt ut allerede i juni 2005. Bladet hadde 31 sider med bl.a. historiske artikler om hendelser, steder og sentrale personer i byen. Det ble også laget et flott lagsmerke etter modell fra tidligere bysegl.
Første utgaven av Strandsitteren fra juni 2005
Ordinært årsmøte i 2006
I ordinært årsmøte 28.2.2006 ble lagets vedtekter vedtatt. Vedtektene har følgene avsnitt:
1. Formål
2. Virksomheten
3. Medlemskap
4. Årsmøtet
5. Styret
6. Forslag
7. Oppløsning
Kirsten Wiik ble valgt som lagets første leder med Arne Stylegar som nestleder og Margaret Strand som redaktør.
Moss Historielag i dag
Laget har i dag 230 medlemmer og er i vekst. Laget har en egen base, Justus, på kommunens eiendom Orkerød. Der har vi gode forutsetninger for lagsvirksomhet med rommelig plass til møter/ kurs med en god nettilgang.
Laget har etablert en hjemmeside som fungerer godt og som blir mye brukt med mange ”treff”: www.mosshistorielag.org. Der ligger bl.a. de fleste av artiklene fra Strandsitteren, ved siden av aktuelle meldinger fra laget og mye his-torisk stoff.
I styremøtet 6. august 2014 ble det vedtatt at historielaget skulle markere 10-årsjubileet 28. februar 2015 på Torderød. I den forbindelse var det aktuelt å lage en oppsummerende artikkel fra den spede begynnelse tidlig på 1920-tallet og fram til i dag. Det er gjort et forsøk på å gi en oppsummering av hvordan bygningsfredninger, museer og historielag har utviklet seg i Moss fram til i dag.
GLIMT FRA STORGATEN
av Kjell Henriksen
Storgaten 16 (tidligere 12), Brehmergården, ble bygget etter at ”Spindhusgaarden” ble skadet av brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i gården i 1913. Fritz Brehmer døde i 1895, og bedriften gikk over til svigersønnen, Petter Schou. Men han fikk intet langt liv, og gikk bort allerede i 1903.
Fru Josephine Schou overtok så, med sønnen, Petter Schou jr., som daglig leder. Men også han døde tidlig (februar 1919). Like etter solgte Josephine Schou til Kolonialhandlernes aktiebakeri, som fortsatte driften under det gamle firmanavn. I bakgrunnen ses Moss Handelsstandsforenings gård som ble revet på 1970-tallet,hvor det nå er fremmet et nytt prosjekt som pga størrelsen har møtt noe motstand. Som vi ser var det betydelig størrelse også på ”Handelsstand”, som huset ble kalt.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arve Tomt Gundersen
Et hjørne er kanskje ikke alltid bare et hjørne. Og på hjørnet av dagens Dronningens gate og Kirkegata står det en minnestein til ære for de falne under andre verdenskrig.
Men la oss gå litt lenger tilbake i tid.
Helt tilbake den gang Moss ikke var annet enn et ladested. Og siden det det nylig var byjubileum vet du at det er minst 300 år tilbake i tid.
Kanskje vet du også at byens første kirke sto akkurat der, i Kirkeparken, omtrent der paviljongen er i dag. Og at det var en kirkegård rundt kirken, altså der den flotte skøytebanen er i dag. Der lå folk gravlagt.
For akkurat dette hjørnet hadde også sin hensikt på den tiden. Det var en gravplass der, for dem som begikk selvmord. Dessverre var det slik på den tiden at et selvmord var synonymt med å være sinnssyk, og en skam for familien. Derfor skulle de ikke gravlegges på samme sted som andre. Og gravplassene var anonyme.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Johnsen
Som et apropos til diskusjonen om den nye togtraseen gjennom Moss og byggingen av en ny jernbanestasjon, har tidligere leder av Moss Historielag, Arild Johnsen, bladd i arkivene om hvordan det foregikk på 1870-tallet da Smaalenenebanen, Moss stasjon inkludert, ble planlagt og bygget. Det som vi hittil har brukt mer enn 25 år på å diskutere ordnet våre forfedre på 6-7 år!
Hovedbygningen på Moss stasjon har ikke forandret seg mye på 140 år. Da som nå var det mange som ventet på toget.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Lars Roede
Oslo Museum eier et maleri som tidligere var identifisert som et bilde av Stubljan i Østre Aker. Da jeg var ny på Oslo Bymuseum i 2002, fant jeg dette bildet i malerimagasinet. Det var noe som ikke stemte, for på alle andre bilder av Stubljan har huset to etasjer, mens dette hadde bare én. Vel så interessant var teksten på etiketten nede på rammen: “Gave fra professor Theodor Frølich og frue” – min morfar og mormor.
OB.1407. Grimsrød ca. 1830
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EUGÉNE OLAUSSEN
Venstresosialisten med oppvekst i Moss
Av Oddvar Aasen
I januar 2011 hadde Moss Avis en kort artikkel skrevet av lokalhistorikeren Nils Johan Rønniksen fra Drammen. Artikkelen het "En episode fra gamle Moss", og den var et lite utdrag fra boka "I det grønne bur" av venstresosialisten Eugéne Olaussen. Olaussen vokste opp i Moss rundt for- rige århundreskifte, og utdraget forteller
om den gang Olaussen som unggutt hjalp til som assistentringer i Moss kirke under en begravelse. Poenget var at det var to klokker, en stor og en liten. Klokkene ble brukt hver for seg eller sammen, avhengig av om det var en fattig, en rik eller en standsperson som skulle begraves. Selv inn i døden eksisterte klasseskillet i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
EVYS LEKESTUE
av Arnulf Johannessen
(Artikkelen er tidligere utgitt i Mossemagasinet 2003)
Hvis en svinger inn Løkkegata ved den tidligere slakterbutikken til Nils Pedersen, vil en raskt få øye på ei rødmalt hytte med smårutet vindusglass. Den vesle hytta har en flott beliggenhet på fjellknausen mellom Kongens gate og Løkke- gata. Mange har nok i årenes løp undret seg over hvilken funksjon hytta har hatt. Ei lekestue, vil nok de fleste anta, og det er for så vidt en riktig slutning. En av dem som i flere år lurte på hvem som eide "lekestua", er konservator Torill Wyller ved Moss by- og industrimuseum. Dette førte til at under- tegnede og konservator Wyller for noen år siden avla et besøk hos "lekestuas" daværende eier Evy Karlsen, og hennes ektemann Josef Baczkowski. "Lekestua", som er en del av eiendommen Løkkegata 25, har en, byhistorisk sett, ikke uinteressant historie.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Få lokale partier i Moss på 115 år
Av Oddvar Aasen
Det kommende kommunevalget i storkommunen Moss høsten 2019 vil være svært ufor-utsigbart. I Moss er de to fløyene nesten like store, med Miljøpartiet De Grønne på vippen. Arbeiderpartiet har ordføreren etter at «De Grønne» byttet side høsten 2017. I Rygge har Arbeiderpartiet hatt ordføreren siden 2011, men partiet har vært avhengig av støtte fra flere mindre partier. Legger man sammen stemmetallene, er det slett ikke sikkert Arbeiderpartiet får ordføreren i den nye kommunen. Den nye lista i Moss, By- og bygdelista Ny Kurs, kan faktisk komme i vippeposisjon, og da kan uklare situasjoner oppstå.
Tryllekunstneren Tryvani alias Trygve Andresen var i en periode en fargerik person i Moss bystyre.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FEIRING AV 200-ÅRSJUBILEET FOR MOSSEKONVENSJONEN
av Arild Johnsen
Moss har gjennomført et jubileum med en fantastisk oppslutning og entusiasme. Med værgudene på vår side ble feiringen i tidsrommet 9.-24. august en gedigen folkefest. Festen foregikk på flere arenaer med Moss sentrum, Verket Arena (tidligere industriområde) og Nesparken som de viktigste. Midtpunktet i feiringen var naturligvis Konventiongaarden hvor Mossekonvensjonen ble underskrevet 14. august 1814. Det var en stor oppmuntring at Kronprinsfamilien var aktive deltagere under hele jubileumsfeiringen 14. august.
Bakgrunn for jubileet
Feiringene var planlagt over flere år. Styrings-gruppen ble oppnevnt av formannskapet i 2009. Visjoner og formål ble vedtatt samtidig:
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fem sykehus i Moss
Av Ole Peder Kjeldstadli
I 2017 ligger alt til rette for at Moss sykehus skal utføre 10.000 operasjoner på tolv operasjonsstuer i året. Fra å være et akuttsykehus for mossedistriktet har dagens Moss sykehus blitt et spesialsykehus under Sykehuset Østfold i Sarpsborg.
Mens det fortsatt ble bygget på Kalnes, ble Moss sykehus innviet som den første delen av nye Sykehuset Østfold. Dette betyr at sykehuset ikke lenger er lokalsykehus, men det skal levere tjenester for hele Østfolds befolkning. Det har imidlertid tatt lang tid fra man tenkte tanken på å bygge sykehus på Kalnes til det nye sykehuset (bildet under) åpnet sine dører for pasientene høsten 2015.
I løpet av vel 230 år har Moss hatt fem sykehus; ett militærsykehus, ett sykehus i Storgaten 31, ett i Sykehusgata 10, ett i Vogts gate 17 og ett på Mosseporten.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Fire bybrannene på 1800-tallet la hele Moss sentrum i aske, og rammet både fattig og rik. Sånn sett kan man si at brannene rammet rettferdig. Og de skulle endre byen totalt.
Gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1881 ga rom for torghandel med yrende liv på Øvre torv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gabriel Lund forteller til Oddvar Aasen
De som velger å gå langs vannkanten fra byen mot Alby og passerer det gule huset med de hvite murene ytterst på Fiske, skal vite at huset er et av Jeløys eldste. Huset var tegnet inn på kart over Jeløy allerede i 1769. Vi kan med sikkerhet konstatere at huset er mer enn 250 år. For at hus skal komme på et kart, må det være eldre enn kartet, og vi kan skimte huset på byens eldste maleri, datert år 1699. På kartet vi viser til, er huset beskrevet som «Grimsrødhytten». I dag eies huset av Ingerid og Gabriel (Gabbi) Lund.
Gabbi Lund har samlet materiale om sin bestefar Ragnvald Lund og «Fjeldet». Her med familiekrøniken.(Foto: Jan Kronberg)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLEISCHERS GATE
av Kirsten Wiik
Gaten er oppkalt etter rådmann og magistrat Tøger Fleischer (1739- 1797). Før 1882 het gaten Bakkene. Ved gatedåpen i 1882 fremkom det forslag om både Fleischers Gade og Hospitalgaden. Fleischers Gade ble altså vedtatt. Raadmand eller magistrat var GeneralAuditeur og Toldprocureur Tøger Christian Fleischer 1775-1793. Fleischer var energisk og realiserte byggingen av ny kirke i Moss i 1770-årene (til tross for at man var kommet i meget store økonomiske vanskeligheter, sies det i litteraturen). Kirken ble innviet 5. desember 1779, men brant i bybrannen i 1858. I byfoged F.A.Z. Sandbergs bok om "Kjøbstaden Moss" heter det at "Byen ved en Raadstue- Samlings beslutning af 7. juni 1832 vedtok at vedlikeholde, og senere har vedlikeholdt hans Gravminde på Byens ældste Kirkegaard" (det vil si i Kirkeparken).
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Flysersjant Sidney Maynard
Av Phil Steer
Oversatt fra engelsk av Heidi Morrell Andersen. Dette er talen som engelskmannen Phil Steer holdt 17. mai 2011 på minnemarkeringen ved graven for Sidney Maynard, Moss kirkegård.
Takk til dere, folk i Moss by, for at dere så trofast fortsetter å minnes og ære flysersjant Sidney Maynard mange år etter hans død. Det er virkelig flott det som dere gjør.
Jeg er sikkert på at dere i årenes løp har hørt noe om Sidney Maynards liv og altfor tidlige død, og for å være ærlig, tross mine beste anstrengelser har jeg ikke vært i stand til å finne mer enn dere antagelig allerede vet. Allikevel håper jeg at ved å fortelle litt om hvordan det var på slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940- årene i den lille byen som han kom fra, blir kanskje Sidneys liv mer virkelig for dere.
Sidneys familie kom opprinnelig fra Poplar i East End, London, der mange arbeidet på bryggene. Faren hans, som også het Sidney, hadde mottatt en utmerkelse for innsats i første verdenskrig, og giftet seg med Sidneys mor, Cathrine, i 1921. Sidney ble født året etter, og var antagelig enebarn, da jeg ikke har vært i stand til å finne flere brødre og søstre.