- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FORUTSETNINGER FOR GRUNNLOVSARBEIDET 1814, OG RESULTATET
av Ole Peder Kjeldstadli
Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. Rundt 1800 var Europa et konglomerat av stater. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selvstendigheten i 1814. Det som hendte i Norge i 1814 blir av mange omtalt som en revolusjon, for på denne måten å vise linjene fra revolusjonene i USA og Frankrike. Det som hendte i Norge var absolutt revolusjonerende, men i Norge gikk det langt fredeligere for seg enn det en vanligvis tenker på som revolusjoner. I tillegg til store kriger og revolusjoner kom nye ideer om politisk frihet og universelle menneskeretter. Det oppsto en ny vitenskapelig utvikling og en ny filosofering omkring statssystem og menneskeretter. Opplysningsfilosofene ville at fornuften, erfaringene og utviklingen skulle avløse overtro og underkastelse under gamle autoriteter som kirka, kongen og adelen.
Les mer: Forutsetninger for grunnlagsarbeidet 1814, og resultatet
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Dette er den fullstendige artikkelen om injuriesaken fra Moss i 1814, skrevet av Nils E. Øy. En forkortet illustrert versjon uten de opprinnelige domsreferatene finnes i Strandsitteren nr. 1 i 2016. Forkortelsene er gjort av plasshensyn og fordi noen lesere kan finne språket og stilen vanskelig å sette seg inn i.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FØRSTE INJURIESAK I 1814 I MOSS – FØR GRUNNLOVSBLEKKET VAR TØRT...
av Nils E. Øy
Mens Kristian Frederik ennå formelt var konge i Norge vedtok Statsrådet – med flere Eidsvoll-menn som medlemmer – å sette i gang den første injuriesaken i Norge under ny grunnlov. Vedtaket i Statsrådet ble til og med truffet på 15-årsdagen for den dansk-norske kongens innskrenkninger i trykkefriheten etter Struensee-perioden, den 27. september 1799.
«Trykkefriheds-Action» ble slike saker kalt i datidens presse, og den første «actionen» – mot kjøpmann Hans Chrystie fra Moss – ble godt dekket i datidens Christiania-aviser. Dekningen den gang besto i å gjengi tiltaler og rettsavgjørelser ordrett, men noen form for rettsreportasjer var det ikke. Det var sjelden at avgjørelsene ble kommentert av avisene selv, men det hendte at andre personer, og jurister, sendte inn kommentarer – og da oftest anonymt eller under psevdonym. Bakgrunnen for saken mot Chrystie var hendelser i den nylig avsluttede «Kattekrigen» med Sverige , som endte med våpenhvile og fredsavtale fastsatt ved Mossekonvensjonen 14. august 1814.
Handelsutdannet offiser
Kjøpmann Hans Chrystie d.y. (1793-1877) var sønn av Andreas Chrystie d.y. (1761-1840) og hans andre hustru, Dorothea Elisabeth (1776-1793). Hans Chrystie d.y. tok borgerskap som grosserer i Moss den 11. januar 1811. Han reiste mye rundt i Norge i 1810 og i utlandet, blant annet England, i 1811-12, for å utdanne seg for den handels-virksomhet som han etter hvert skulle drive i hjembyen.
I 1814 var han 22 år og løytnant i borgerkorpset i Moss og slik sett kanskje særlig interessert i hvordan den profesjonelle norske hær utførte sin del av krigsoppgavene. Moss var i så måte et utmerket utsiktspunkt, som knutepunkt for hær-avdelingene som kom sør- og vestfra, på vei til og fra krigssonen i Smaalenene.
Hans Chrystie skrev sitt innlegg fredag den 19. august 1814 – bare fem dager etter at krigen ble avsluttet gjennom Mossekonvensjonen og på et tidspunkt da slett ikke alle visste at krigen var slutt. Det var styrker i Indre Østfold som først fikk fredsmeldingen denne dagen. Marinens løytnant Falck, som var leder for tre norsk kanonjoller ved Jomfruland, fyrte av flere kanonskudd denne dagen for å stanse den svenske fregatten «Eurydice», helt uvitende om fredsslutningen i Moss.
Les mer: Første injuriesak i 1814 i Moss - før grunnlovsblekket var tørt.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Brennevinsproduksjonen i Moss var i en periode midt på 1800-tallet den største i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder fordelt på 3000 innbyggere. Det første brenneriet ble etablert i 1787. Avholdsbevegelsen, en av de store folkebevegelsene som har preget landet siden midten av 1800-tallet, arbeidet mot alkoholbruk. Utgangspunktet har bare delvis vært av religiøs art. Ikke minst arbeiderbevegelsen støttet avholdssaken, særlig i første halvdel av 1900-tallet. Avholdsfolket stilte med egne lister i Moss ved kommunevalgene fram til midt på 1920- tallet. Toppkandidaten de første årene var Frk. Amanda Sengeløv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fra Il-O-Van til Iittala Van,
Like viktig på kjøkkenet som ild og vann
av Ivar Ernø
I 1894 startet Ernst Poleszynski firmaet Kristiania Kunst- & Metalstøberi. Som den første i Norge begynte han i 1912 med produksjon av aluminium kjøkkentøy. Saturn i Moss var et annet firma som på samme tid begynte å lage artikler i støpt aluminium, også som førstemann i Norge. I 1922 gikk dessverre firmaet konkurs, og min farfar kjøpte så konkursboet og flyttet IL-O-VAN fra Oslo til Moss.
Bedriften slo rot og vokste, og ble en middelstor bedrift i byen med mange store og små industribedrifter. I 1925 overtok sønnen Gotfred Ernø ledelsen av bedriften i Moss. På 1930-tallet var antall ansatte ca. 30 i alt. Produksjonen besto da av kasseroller og kjeler, spann og mugger, bakker og fat samt øser og sleiver i alle størrelser. Aluminium, både valset til plate og stanset til rondeller, ble brukt til trykking, pressing og stansing, og til støping ble brukt aluminium fra barrer og avfall fra produksjonen. Også andre metaller ble brukt til bronsefat, messinglykter, båtbeslag og hengsler, og under 2. verdenskrig sink og stål evt. emaljert når det var vanskelig å skaffe aluminium. Det ble også utført reparasjon av brukt kjøkkentøy: Påsetting av nye bunner i kasseroller og kjeler, og sveising av sprekker og hull.
Utenom produksjon av kjøkkentøy ble det også laget spesialprodukter til industrien og det militære. Det var mange krevende oppgaver med stor innsats fra de ansatte både når det gjaldt ekspertise, kreativitet og maskinelt og manuelt arbeid.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
På 2000-tallet har innføring av strengere utslippskrav for krematorier gjort det nødvendig å oppgradere mange krematorier i Norge, også i Moss. Støv, tjærestoffer og kvikksølv veltet ut av den mer enn 60 år gamle ovnen i form av beksvart røyk i lav høyde over nabolaget.
Strengere utslippskrav førte til en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i færre krematorier. En rekke krematorier drev i flere år på dispensasjon med et tak på 200 kremasjoner i året.
Krematoriet er en av de mest kjente funkisbygningene i Moss. (Foto: Jan Kronberg)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av : Elisabeth Vogt
Den tidligere lystgården Torderød fikk en helt annen funksjon enn bare lyst og glede etter at Moss kommune kjøpte eiendommen i 1952. Gjennom 50 år ble den vakre bygningen i tur og orden lokale for både folkeskole, framhaldsskole, spesialskole, husmorskole og høyskole.
Huset er fra 1760 og har hatt mange eiere underveis. Under krigen var Torderød eid av Esther og Mogens Oppegaard. Mens han ble arrestert av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleir, lånte fru Oppegård ut en del av huset sitt til Jeløy Sanitetsforening som drev helsestasjon for mor og barn der, og til skole da Jeløy skole ble okkupert av tyskerne. Skole på Torderød skulle starte en trend….
Rådmann Arne Magnussen ønsket seg i sin tid et egnet hus for kommunens representasjon. Da Torderød gård var til salgs i 1952, slo bystyret til og kjøpte eiendommen. Men politikerne utsatte å bestemme hva kommunen skulle bruke den tidligere lystgården til.
Les mer: Fra lystgård til skolehus – nå blott til lyst igjen
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fra søndagsskole til videregående skole
av Eilert Hansen
En kan vel si at det går en linje gjennom håndverkets historie når det gjelder opplæringen. En linje
som for Moss' vedkommende går noe buktet, om en prøver å følge den fra begynnelsen av forrige århundre. Om enn noe buktet så fører den i alle fall fram til det som i dag er de videregående skoler. Og det er en fremgang som slutter seg til all annen fremgang i samfunnet.
I laugstiden eksisterte det ikke skoler for teoretisk og praktisk opplæring av de vordende håndverkere. Opplæringen fikk de hos mesteren. Når de først var godtatt av lauget, og mesteren hadde påtatt seg å føre lærlingen fram til svenneverdigheten, så var det mesterens plikt og ansvar å sørge for at lærlingen fikk den teoretiske og praktiske kunnskap som faget krevde. Når det gjaldt det praktiske, var mesteren sikkert godt kvalifisert. Men det teoretiske kunne nok være så som så. Iallfall kunne mesteren ikke lære bort mer enn det han kunne selv av slike ting som lesning og regning, som den teoretiske opplæringen stort sett var begrenset til. Og det var nok ofte så at det ikke var særlig meget mesteren kunne av dette.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FRA STORMANN PÅ GRIMSRØD
TIL FATTIGLEM I VÆRLESAND
av Oddvar Aasen
Magnus Tyrholm er en tragisk person i historien til Moss, fra den største rikdom i årene rundt 1814 blant annet som eier av fabrikker, laksefiskerier og Grimsrød gård, til å dø i fattigdom på sykehuset i Værlesanden i 1847. Hvordan kunne det gå så aldeles galt for en mann som var sosialt høyt på strå, beleven, kulturell og kunnskapsrik? Og ikke minst sosialt innstilt. I nødårene rundt 1814 hjalp han sine arbeidere både med halv lønn og med skole for deres barn.
Misligholdt kongelig lån
Magnus Tyrholm gikk konkurs i 1826, etter at han ikke kunne tilbakebetale et lån han opprinnelige hadde fått av staten ved den dansk-norske kongen i 1811. Dette lånet overtok den nye norske staten. Kildene jeg har hatt tilgang til, gjør det ikke helt lett å forstå hva som egentlig lå til grunn av det som skjedde. Tyrholms egne opplysninger spriker noe i forhold til hva historiske forfattere har skrevet. Et eksempel: Tyrholm oppgir selv at han måtte forsørge 10 barn, men O.P. Nyquist oppgir i sin bok ”Mossiana i ældre tider”, at Tyrholm har tre barn, hvorav en, sønnen, forsvant til sjøs.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Tove Kolsrud
Da jeg ankom Moss industrimuseum 25. februar 2020, ante jeg lite om hva dette besøket skulle føre til. Jeg kjente til Theodor Bachmann og Gustaf Lindmanns fotoutstilling, men mitt anleggende var å finne informasjon om livet til cellulosearbeiderne, og i særdeleshet finne ut om det fantes noen kilder om min oldefar Nicolai Johansen. Jeg hadde kjennskap til at han og familien hadde bodd i Klostergata, og at min farmor Haralda Anine hadde vokst opp der. Jeg visste også at min oldemor Brynhild kom fra Nesbyen i Hallingdal. Fotomontasjen viste også en repslager med bowlerhatt som het Schulstock i Klostergata 12. At han hadde valgt å slå seg ned i Moss, skulle få betydning for Haraldas sitt voksne liv.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av : Arild Johnsen
Hva med den fredede Konvensjonsgården?
Det er nå klart at nåværende eier av Konvensjonsgården ønsker å «kvitte seg» med denne fredede gården. Da er det etter min mening viktig å se på bakgrunn for hvorfor den ble fredet.
Nasjonal bygningsfredning.
På slutten av 1800 tallet var det en våknende nasjonal interesse omkring fredning av historiske viktige bygninger. Dette førte til at Stortinget tidlig på 1900 tallet vedtok en Kulturminnelov. Loven ga hjemmel til å opprette stillingen som Riksantikvar med utvidede fullmakter til å frede historiske viktige bygninger og anlegg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli - Foto: Jan Kronberg
For mange mossinger er Framnes identisk med Frelsesarmeen. Frelsesarmeen, med adresse Strandpromenaden 173, har eid deler av Framnes siden 1921. I første omgang ble eiendommen Braatenskogen benyttet som hvilehjem for frelsesoffiserer, men i 1973 ble Jeløy Folkehøgskole etablert der. I de senere år er området blitt ressurssenter for all opplæring i regi av Frelsearmeen. Deler av området ble i sin tid solgt unna til Moss kommune med tanke på boligbygging.
Frelsesarmeen i Moss ble stiftet i 1889, allerede året etter at Frelsesarmeen kom til Norge. Frelsesarmeen ble et eget trossamfunn først i 2005. På landsbasis var Moss korps nummer 11, med hovedkvarter i Kongens gate 36. I alle år var denne adressen armeens hovedkvarter i Moss, men i oktober 2011 var en 122 år gammel epoke over.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Fugl Fønix var Mosseutstillingens logo
Av Oddvar Aasen og Camilla Gjedrem
Det som foregikk på Skarmyra i sommermånedene i 1937 må ha vært selve Soria Mora for mange mossinger, unge som gamle. I 11 uker var et liv og en aktivitet på datidens største festplass i byen som de neppe glemte senere i livet. Utstillingen ”Moss 1937” hadde 300 000 besøkende, med konge, regjering og storting som de fremste på gjestelisten. 75 av byens industri- og handelsvirksomheter viste fram hva de hadde å by på, og det var kulturelle og historiske innslag en masse. De yngste gjestene var kanskje mest opp av tivoliet og alle opptredenene av artister fra hele verden.
Dette oversiktsbildet over Skarmyra viser hvor 1937-utstillingen lå.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FUNKIS I MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli
Fugl Føniks, plakaten er tegnet av teatermaler Alexey Zaitzow.
Utstillingsplakat, Runar Drønen / Byline AS.
I Strandsitteren nr. 1 2015 skrev vi at en viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937, en utstilling som var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss. Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940. De norske arkitektene var imidlertid fullt på høyde med de svenske. Norske arkitekter hadde en skjellsettende studietur til Hol- land i 1928, og en førende arkitekt var Lars Backer med Restaurant Skansen fra 1927, Ekebergrestauranten fra 1929 og Horngården fra 1930 i Karl Johans gate i Oslo.
Moss by- og industrimuseum åpnet i 2010 en utstilling ”Funkis i Moss”. Utstillingen bygget på et utstillingskonsept fra mellomkrigstidens Tyskland. Det var spesialdesignet for å vise den moderne abstrakte, nonfigurative kunsten.
I den forbindelse uttalte Camilla Gjendem til Moss Avis at Moss er en funkisby.Utstillingen om funkisarkitektur i Moss by- og industrimuseum viser eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige bygg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gabrielsen og naboens tomt
Av Truls Holmsen
Prøysen sier at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Jeg snur litt på det, og sier at alle som har en hage, har også en nabo, og denne naboens ideer og planer kan få uventede innvirkninger på egne hageønsker. Vår nabo het Gabrielsen. Eldre navneskikk sier at Gabrielsen skal være sønn av Gabriel, altså et englebarn. Det var ikke alltid lett å se, men det må sies at da Gabrielsen døde, arvet Frelsesarmeen store deler av hans formue, flere millioner, så en viss kontakt kan det ha vært.
Oversiktsbilde viser hvor Grimsrød fabrikker lå. Utvidelsen med Holmsens eiendom er ringet inn.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GAMLE MOSSEGÅRDER
REINSCHGÅRDEN
av Karin B. Skjævestad
I Dronningens gate, ved siden av Møllehaven sto det fram til 1960-årene et koselig gult trehus.
Ved husets venstre gavlvegg, i et lite innhugg fra fortauet, var det en stor brun port, nærmest en dør, og innenfor denne døren var det en stor hage. I denne hagen vokste det noen kjempestore trær, og ett av disse trærne vokste opp gjen- nom gulvet på den store fine verandaen til det gule huset. På husets høyre side, på hagesiden, var det bygget til en tre-étasjes trebygning med delvis innebygde svalganger – og et tilbygg i mur. I dette huset, som ble om- og påbygget flere ganger, var det hotellvirksomhet fra 1858 til ca. 1920. Hotellet hadde flere eiere og skiftet navn etter den person som eide det.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gamle mosseslekter- Slekten Mossin
av Knut Thorvaldsen
Her vil det fremover komme artikler om gamle mosseslekter fra 1600- og 1700- tallet. Slekter som enten har sin opprinnelse i Moss, eller som kom til byen på den tiden. Mange har sikkert truffet på slektsnavnet Moss både i gamle kilder og i nåtiden. Vi skal etterhvert se på flere av dem.
Navnet Mossin. Har det noe med Moss å gjøre? Ja, det har sin opprinnelse i Moss og har etterkommere i Norge. Vi skal bare følge der hvor det er norske etterkommere.
I 1634 fikk vi en fogd i Moss som het Dines Andersen. Han var født i Nykøbing i Danmark, hvor han også døde i 1682. Han var en av to sønner av kjøpmann Anders Mortensen i Nykøbing, som igjen var sønn av borgermesteren der, Morten Tuesen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Minner og opplevelser i løpet av 67 år. Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 1.
Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.
Barndomshjemmet
Jeg ble født 27. august 1860 i Lugnäs sogn, Skaraborgs len, Sverige. Min far var klokker i sognet. Min bestefar på min mors kant hadde innehatt klokkerbestillingen i samme sogn i 40 år samtidig som han også var lærer. Han stammet fra Värmland og var etter eget utsagn prestesønn. For øvrig nevnte han nesten ingenting om sin ungdom og sine familieforhold.
Min far antok etter min morfars ønske hans navn, Lagerqvist, da han ingen sønn hadde. Min mor var eneste barn. Min bestefar på fars kant var bonde, og av gammel bondeslekt. Jeg kan ikke huske han, da han var død før jeg ble stor nok til å minnes ham. Mine foreldre eide en mindre eiendom ved siden av en del jord som hørte til klokkerbestillingen. Det var ingen prima jord, verken den de eide selv eller klokkerjorden., så den ga i grunnen lite av seg.
Min far hadde først et møllebruksarbeid, hvor han ved siden av sin bestilling som klokker arbeidet hver dag. Vi var ni søsken i live, så de hadde mange å forsørge, og både mor og far slet meget hardt for å skaffe det nødvendige til opphold til en så stor flokk. Vi hadde det tarvelig, men nok av både mat og klær, og jeg vil betegne mitt barndomshjem som et meget godt hjem. Jeg minnes mine strevsomme foreldre med takknemlighet. De gjorde alt hva de kunne for sine barn, både legemlig og åndelig.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Minner og opplevelser i løpet av 67 år.b Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 2.
Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.
Statsråd Thorne
Jeg begynte å høre etter en annen plass, og fikk ansettelse hos statsråd Thorne i Moss. Jeg gjennomgikk en meget kritisk mønstring og fikk ved ansettelsen mange og strenge instrukser. Det var jo også betydelig større forhold der, og Moss stod på den tiden meget høyt hva private gartnerier gjelder, det var deres storhetstid hva rangspersoner og selskapeligheter betreffer. Det var ikke fritt for at jeg var litt engstelig for at fordringene skulle bli større enn hva jeg kunne prestere. Jeg sa med vemod farvel med mitt snille herskap i Fredrikstad og ankom til Moss 1. april 1886. Uten å si noe til forkleinelse for min nye prinsipal, merket jeg straks den store forskjell på behandling jeg var vant til fra mitt forrige og til mitt nye herskap.
Gartnerboligen var ganske bra, med meget fin beliggenhet. Hagen var 45 mål stor og det var et ganske stort drivhus i tre avdelinger hvorav det ene var vinhus. Med vindruekultur hadde jeg tidligere ikke hatt befatning og jeg var straks på det rene med at noen pardon var det ikke å regne med hvis ikke alt gikk tilfredsstillende. Det gikk dog over all forventning bra. Til min disposisjon hadde jeg om sommeren en yngre og en gammel havekone, mens jeg om vinteren måtte være alene. Om våren var det umulig å klare meg med den snaue hjelp, så jeg måtte ta en del hjelp ved siden av, men da var det ubehageligheter å få. Det gikk dog stort sett bra, men min lønn var svært liten. Fra først av 650 kroner pr år, som etter et års forløp steg til 800 kroner. Fritt hus, poteter og grønnsaker. I 1886 fødtes vår gutt nummer to, Karl.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Paul Norberg
Da Moss Gassverk sto klart, ble Moss med ett en lysere by. I boka Moss Lysverkers historie står det: «Kaffekjeler og middagsmat putret nå over gassblussene i befolkningens boliger, og gasslyktene lyste opp for alle som skulle beferdes i mørket».
Menn med metallspann; det er et minne fra barndommen, da det var kalde vintre på 1950-, og -60-tallet.
Mannfolka kom fra arbeiderstrøkene rundt Værlegata, Strandgata og områdene rundt kanalen. De var ute på «ulovlig tokt» for å hente koks.
Leilighetene i Værlegata var dårlig isolert, og det måtte fyres hardt for å holde varmen innendørs. Det var kostbart å få tak i god ved. Men kokslagrene, som var plassert bak boligbrakkene ved Værlebrygga, var redningen. Utallige metallspann med koks ble fylt opp og brakt hjem til leilighetene. Koksen brant godt i vedovnene, og holdt en jevn, fin varme. Ble det lagt rikelig med koks i ovnen på kvelden, holdt varmen seg gjennom natta. Det var allment kjent at beboerne i nabolaget til Moss Gassverk hentet gratis koks for å varme opp leilighetene sine. Jeg kan aldri huske at noen ble tatt for disse «tyveriene». Men det var tydeligvis litt skambelagt. For det var vanlig å vente til litt ut på kvelden før den stille folkevandringen til kokslageret startet opp.