- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA 1814
Om TIDEN, et offentlig Blad med blandet Indhold
av Kjell Henriksen
Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - han var da byfoged og ble senere utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. Vår Wulfsberg hadde flere kjente nordmenn i sin etterslekt, bl. a var hans dattersønn Gregers Winther Wulfsberg Gram, for øvrig født i Moss, norsk statsminister i Stockholm i tre perioder fra 1889 til 1898. Og dennes sønnesønn igjen, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram, kjenner vi som en av heltene under krigsårene, fenrik i hæren og medlem av den berømte Oslogjengen. Gregers Gram falt under skuddveksling i 1944. Men her skal vi se mer på et annet medlem av samme familie, nemlig Niels Wulfsberg, bror av byfoged Gregers. Niels Wulfsberg er beskrevet som "en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania" tid- lig på 1800-tallet. I tillegg til prestegjerningen drev han trykkeri og grunnla aviser. Han var tidlig ute "med å bruke journalistikk som red- skap i den offentlige debatt".Vi skal la det meste av Niels Wulfsbergs gjerning ligge og konsentrere oss om en av hans aviser: Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold, grunnlagt 1808. Dette betraktes som landets første nyhetsavis. Og Wulfsberg selv er karakterisert som den eneste pressemann av betydning i 1814.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA BASTØFERGENE
av Kjell Henriksen
I 1892 opprettet noen mosseborgere med ekspeditør Jens Chr. Olsen, skipper Anton Larsen og høyesterettsadvokat H. A . Knudtzon i spissen, et selskap med formål å "drive Fragtfart med en Damplægter mellom Moss og Christiania". Aksjekapitalen utgjorde kr. 25.000.
Den første lekter ble satt i drift året etter, og fikk navnet "Alpha". Men på det tidspunktet gikk også reder R. M. Petersons "Bastø"fire daglige turer (hver vei) mellom Moss og Horten.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA BJERGET GJENNOM TIDENE
av Arnulf Johannessen
Bjerget og Verket er byens eldste og mest sentrale arbeiderstrøk. På mange måter er bydelene to sider av samme sak, hva angår historie, tradisjon og geografi. Mens Verket heldigvis er bra bevart, har en rekke bygninger forsvunnet i Bjerget i løpet av de siste 45 år. Min tilknytning til Bjerget er kort fortalt den at mine besteforeldre Karoline og Olaf Johannessen kjøpte det nå sanerte Bjerget 11 i 1941. Men slektsrøttene i området går lenger tilbake, til jernverkets tid.
"Jacobstranga", eller Søndre Bjergstrede som er gatestumpens rette navn, minnet mye om bebyggelsen i "Snipetorp" i Skien eller et «smau» i Bergen. "Jacobstranga" førte opp fra "Konggata" og til "Bærja". Leiegårdene "Tier'n" og "Tolvær'n" dannet byens mest særpregede gatesmug. "Jacobstranga" hadde navn etter den danske kjøpmann J. Jacobsen som bodde i "Tolvær'n". "Tolvær'n" hadde ikke alltid vært den nedslitte leiegården mange husker den som. I tillegg til å være høker Jacobsens ganske fornemme bolig, var den lokale for hans høkeri og finere vinutsalg. Bygningene som dannet "Jacobstranga" ble revet i slutten av 1950-årene. Det var begyn- nelsen på slutten for den gamle "Konggata" og store deler av "Bærja". For enden av "Jacobs- tranga" lå enda en gammel bygning, "Smia", revet for om lag tjuefem år siden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA DRONNINGENS GATE
av Kjell Henriksen
Her er vi øverst i Dronningens gate ca. 1910 (inntil 1882 het stedet Enggaden, et mye koseligere navn, ikke sant?) med nr. 1 (øverst til venstre) og nr. 3 nedenfor. I Dronningens gate 1 holdt Andersen & Bang til i mange, mange år. Slike handelsforretninger hadde ofte et enormt vareutvalg og stod neimen ikke mye tilbake for nåtidens Mosseporter eller Rygge storsenter...
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLERE GLIMT FRA DRONNINGENS GATE
av Kjell Henriksen
Folkemasse utenfor Moss Hotel under folkeavstemmingen i november 1905 om Norge skulle velge den danske prins Carl til konge. Søndag den 12. november var velsignet med pent vær. Fra tidlig morgen gikk flaggene til topps, og innbyggerne søkte mot dagens stemmelokale, som var Moss Hotels festsal. Den siste timen før lokalet åpnet, underholdt flere av byens sangforeninger. De avsluttet minikonserten med "Ja, vi elsker".
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA HENR. GERNERS GATE
av Kjell Henriksen
Det nye folkebadet i Henr. Gerners gate 1 sto ferdig i november 1900 og kunne tas i bruk primo desember. Bygningen inneholdt bl.a. tre badekar, dampbad med liggeplass for seks personer (sitteplass for minst 20!), sirkeldusj, styrtdusj og sittedusj. I det hele var badet særdeles godt utstyrt, selv om det manglet en vekt for avlesning av kroppens tyngde i netto tilstand. På den annen side var kanskje det like bra...
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLERE GLIMT FRA HENR. GERNERS GATE
av Kjell Henriksen
A et møte avholdt på Oslo Børs. Moss ktieselskapet Moss Aktiemøller ble konstituert den 25. november 1891 i
Tilskuer gir et meget kortfattet referat av begivenheten: «...En Aktiekapital av noget over 1 Million Kroner var i kort Tid Tegnet. Hr. Konsul Fr. Gerner erklærte Selskabet konstituert, Statutter vedtoges og til Bestyrelse valgtes: Grosserer Joh. Nyquist,Grosserer Willumsen og Grosserer Eger af Firmaet Fearnley & Eger...» I aksjeinnbydelsen orienteres om bak- grunnen for opprettelsen av det nye firma,som skulle overta Henr. Gerner & Søns møller og dertil knyttede korn- og mel- forretning i Moss: «Mølleribedriftens betydelige opsving i de sidste 20-25 år har gjort, at vi for at være paa højde med denne bedrifts teknik har måttet dels opføre vore investeringene, som medførte at «for-møller i forstørret målestok dels fulstendig indrede dem fra nyt.» Disse store retningen (Henr. Gerner & Søn, grunnlagt 1810) formentlig er en af de betydeligste på private hender i det hele land», krevde således større kapital enn de gamle eierne alene kunne skaffe.
Den nye teknikken mølleindustrien i tiden som ble innført i etter 1880, valsemøllesystemet, ga en helt ny stabilitet i produktfremstillingen samtidig som prod- uktiviteten økte dramatisk. Men systemet medførte som nevnt i aksjeinnbydelsen også investeringer i anlegg, bygninger og maskiner av en størrelsesorden som var helt ny i mølleindustrien.
Gernergården og Moss Aktiemøller 1892
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA KANALEN
av Kjell Henriksen
Kanalen i Moss hadde en lang forhistorie før den åpnet, men historien om byggeperioden er behandlet inngående andre steder. Kanalen åpnet iallfall for bruk i november 1855.
Før Kanalen var det fastland mellom Moss og Jeløy, og området beskrives av Sofie Vold, født Berg (Jonas Anton Hielms datterdatter) slik: "Blæsten strøg kold og gjennemtrængende tværs over den Landstrækning, der som et smalt Eid forbandt Gjeløen med Fastlandet; et Stykke af Veien var der dyb Sand, som var meget trættende at gaa i."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA KONGENS GATE
av Kjell Henriksen
Ølkjørere(?) øverst i Kongens gate ca. 1910. Veien inn til høyre fører til Noreløkka og Nores Minderalvandfabrik.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Melløs
av Kjell Henriksen
Storgården Melløs fra 1886. Gården tilhørte da Carl Ewald Gerner og fru Anna Hedvig, født Sundt. Sistnevnte var byens skjønnhet og en god venninne av Kong Oscar II. Hver gang kongen besøkte hovedstaden Christiania ble visstnok fru Anna invitert til taffel på slottet. Dessverre eksisterer det så vidt jeg vet ingen separate bilder av henne, men kanskje er hun en av damene på bildet ovenfor.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
Av Kjell Henriksen
I de tidligere artikler i denne "Glimt fra" serien har jeg konsentrert meg om spesielle geografiske områder, som Skarmyra, Kanalen, Noreløkka etc. Denne gang blir det mer "hopp og sprett", dvs. at jeg tar med bilder eller hendelser som forhåpentligvis kan være interessant for medlemmene av Moss Historielag.
Vi starter med Moss Kirke, som i 2011 fyller 150 år. Den forrige kirken, sammen med rådhus, herbergergård og mange andre bygninger i det sentrale Moss, gikk med i byens største bybrann den 15. april 1858. En midlertidig erstatning for kirken ble opprettet i enkefru Wærners gård i Postmestergaden (Gudes gate) inntil den nye kirken, vår nåværende, kunne innvies den 27. november 1861 av biskop Jens Lauritz Arup (1793-1874). Ifølge lokalhistoriker O. P. Nyquist tok menigheten "et hjertelig farvel " med de gamle lokaler før deltagerne gikk i prosesjon fra Postmestergaden til kirken.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
ved Kjell Henriksen
Her er vi øverst i Dronningens gate, ca. 1910.
Inntil 1882 het stedet Enggaden, med nr. 1 (øverst til venstre) og nr. 3 nedenfor.
I Dronningensgate 1 holdt Andersen & Bang til i mange, mange år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
Rambergeika
av Kjell Henriksen
"Ute på Ramberg står en ensom kjempeek, hvis silhuett tegner seg opp mot himmelhvelvingen, mektig og vakker når den sommerdag dekker kvist og grener med rike løvheng"
Ca. 600 år var det visstnok, stortreet på Jeløy. Allerede da svartedauen ankom Bergen i 1349 og la mer enn halve Norge øde, skulle således eiken på Ramberg ha sett sine første somre passere mens den sakte vokste seg større.
I 1932 var det dermed en godt voksen kjempe som fikk vårpussen. De tørre grenene ble skåret vekk, nye skudd fikk plass, og eiken så ut til å trives og gå mot en lys fremtid. Men slik skulle det ikke gå. En forsommerdag tente noen ukjente bål inne i den hule stammen. Flere kom til for å ta vare på treet, bl.a. eieren Henrik E. Skallerud, og optimismen var stor - de kom i tide og fikk slukket brannen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss - Sykehuset
Av Kjell Henriksen
I 1806 skjenket grosserer Berg og hustru ved gavebrev et bygg beliggende i Storgaten til sykehus for byen. Dette huset ble er- stattet av et hus på Værle- sanden, som ble revet i 1848. Et nytt sykehus ble bygget på samme tomt, og fram til 1914 holdt så sykehuset til der. Etter det innredet kommunen bygget til epidemilasarett, før det i 1950 gikk over til Moss sykehus.
Høsten 1914 fikk byen nytt sykehus etter to års byggetid. Moss Sparebank hadde helt siden 1904 avsatt midler til byggingen - opprinnelig etter forslag av lege og tid- ligere ordfører Jens Galtung. Antall senger var i utgangspunktet beregnet til ca 25, med kostnader på rundt kr. 60.000. Men byggekostnadene steg sterkt, og banken måtte igjen på banen. Et rentefritt tilleggs- lån til kommunen på kr 40.000 ble raskt innvilget, samtidig som banken bevilget av sitt overskudd for å dekke kommunens årlige kostnader. Imponerende!
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS 2
Av Kjell Henriksen
Henrich Gerner startet sitt kjente firma allerede i 1810. Gerner drev "klædesfabrik" og tobakksfabrikk. Og det var størrelse på satsingen - byens to tobakkleverandører var store nok til å dekke hele landets behov! Gerner drev også brennevinsbrenneri, og i 1824 kjøpte han seg inn i mølleindustrien.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss av Kjell Henriksen
I 1893 startet Oscar Rønneberg en jernvareforretning i Dronningensgate. Han var imidlertid ikke den første - Henr. I. Larssen etablerte sin jernvareforretning ved Torvet tre år tidligere - ved det som senere fikk navnet "Larssenhjørnet". Journalisten Tom Esche (Einar Brynnildsen jr.) skrev senere at i de siste 100 år hadde det alltid stått en mann på det hjørnet. Han nevnte ikke noe om det var samme mann.
Men tilbake til Rønneberg. Han drev forretningen til sin død i 1899, hvoretter hans nevøer overtok - først Olaf og så Erling Rønneberg.
I 1917 ble forretningen aksjeselskap, og i 1931 overtok så Thorleif Lunde. Lunde hadde fra 1918 til 1931 drevet sin egen for- retning på Torvet. Sistnevnte år overtok så
Lunde varebeholdningen fra Rønnebergs aksjeselskap.
Og da Lunde flyttet ut av Elefantapotekets gård, flyttet for øvrig Johs. Skaarnæs inn. Han drev assortert isenkramforretning med jern- og stålvarer, verktøy- og sports- artikler samt kjøkkenutstyr.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Noreløkka
Av Kjell Henriksen
I gamle dager ble området mellom Vogtsgate, Kongensgate/Klostergaten og Gubberogaten benevnt Smaalandsløkken, etter farger Ole Olsen Smaaland, som døde etter et fall av hesten i 1849. Smaaland bygde Vogtsgate 19, der telegrafstasjonen hadde sitt første lokale (åpnet offisielt fra 1. januar 1857, men var nok i virksomhet noe tidligere).
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA SKARMYRA
av Kjell Henriksen
I Strandsitterens utgave våren 2010 gjennomgikk Kirsten Wiik historien om Skarmyra - et område kommunen kjøpte og la ut til tomter for vel 100 år siden. I dette nummeret skal vi vise ytterligere noen bilder og beskrive litt mer av dette området.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Storgaten
av Kjell Henriksen
¨torgaten 16 (tidligere nr. 12), Brehmergården, ble bygget etter at "Spindhusgaarden" ble skadet av
brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i sin nye gård i 1913. Ilden oppsto i loftetasjen, og brannskadene begrenset seg til loft og tak, men bygningen fikk store vannskader.