- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gamle mosseslekter- Slekten Mossin
av Knut Thorvaldsen
Her vil det fremover komme artikler om gamle mosseslekter fra 1600- og 1700- tallet. Slekter som enten har sin opprinnelse i Moss, eller som kom til byen på den tiden. Mange har sikkert truffet på slektsnavnet Moss både i gamle kilder og i nåtiden. Vi skal etterhvert se på flere av dem.
Navnet Mossin. Har det noe med Moss å gjøre? Ja, det har sin opprinnelse i Moss og har etterkommere i Norge. Vi skal bare følge der hvor det er norske etterkommere.
I 1634 fikk vi en fogd i Moss som het Dines Andersen. Han var født i Nykøbing i Danmark, hvor han også døde i 1682. Han var en av to sønner av kjøpmann Anders Mortensen i Nykøbing, som igjen var sønn av borgermesteren der, Morten Tuesen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Minner og opplevelser i løpet av 67 år. Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 1.
Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.
Barndomshjemmet
Jeg ble født 27. august 1860 i Lugnäs sogn, Skaraborgs len, Sverige. Min far var klokker i sognet. Min bestefar på min mors kant hadde innehatt klokkerbestillingen i samme sogn i 40 år samtidig som han også var lærer. Han stammet fra Värmland og var etter eget utsagn prestesønn. For øvrig nevnte han nesten ingenting om sin ungdom og sine familieforhold.
Min far antok etter min morfars ønske hans navn, Lagerqvist, da han ingen sønn hadde. Min mor var eneste barn. Min bestefar på fars kant var bonde, og av gammel bondeslekt. Jeg kan ikke huske han, da han var død før jeg ble stor nok til å minnes ham. Mine foreldre eide en mindre eiendom ved siden av en del jord som hørte til klokkerbestillingen. Det var ingen prima jord, verken den de eide selv eller klokkerjorden., så den ga i grunnen lite av seg.
Min far hadde først et møllebruksarbeid, hvor han ved siden av sin bestilling som klokker arbeidet hver dag. Vi var ni søsken i live, så de hadde mange å forsørge, og både mor og far slet meget hardt for å skaffe det nødvendige til opphold til en så stor flokk. Vi hadde det tarvelig, men nok av både mat og klær, og jeg vil betegne mitt barndomshjem som et meget godt hjem. Jeg minnes mine strevsomme foreldre med takknemlighet. De gjorde alt hva de kunne for sine barn, både legemlig og åndelig.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Minner og opplevelser i løpet av 67 år.b Om gartner C.A. Lagerqvists liv. Del 2.
Manuskriptet er håndskrevet på gammelt norsk/svensk, men gitt nyere språkdrakt av Gunhild Stranden.
Statsråd Thorne
Jeg begynte å høre etter en annen plass, og fikk ansettelse hos statsråd Thorne i Moss. Jeg gjennomgikk en meget kritisk mønstring og fikk ved ansettelsen mange og strenge instrukser. Det var jo også betydelig større forhold der, og Moss stod på den tiden meget høyt hva private gartnerier gjelder, det var deres storhetstid hva rangspersoner og selskapeligheter betreffer. Det var ikke fritt for at jeg var litt engstelig for at fordringene skulle bli større enn hva jeg kunne prestere. Jeg sa med vemod farvel med mitt snille herskap i Fredrikstad og ankom til Moss 1. april 1886. Uten å si noe til forkleinelse for min nye prinsipal, merket jeg straks den store forskjell på behandling jeg var vant til fra mitt forrige og til mitt nye herskap.
Gartnerboligen var ganske bra, med meget fin beliggenhet. Hagen var 45 mål stor og det var et ganske stort drivhus i tre avdelinger hvorav det ene var vinhus. Med vindruekultur hadde jeg tidligere ikke hatt befatning og jeg var straks på det rene med at noen pardon var det ikke å regne med hvis ikke alt gikk tilfredsstillende. Det gikk dog over all forventning bra. Til min disposisjon hadde jeg om sommeren en yngre og en gammel havekone, mens jeg om vinteren måtte være alene. Om våren var det umulig å klare meg med den snaue hjelp, så jeg måtte ta en del hjelp ved siden av, men da var det ubehageligheter å få. Det gikk dog stort sett bra, men min lønn var svært liten. Fra først av 650 kroner pr år, som etter et års forløp steg til 800 kroner. Fritt hus, poteter og grønnsaker. I 1886 fødtes vår gutt nummer to, Karl.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Paul Norberg
Da Moss Gassverk sto klart, ble Moss med ett en lysere by. I boka Moss Lysverkers historie står det: «Kaffekjeler og middagsmat putret nå over gassblussene i befolkningens boliger, og gasslyktene lyste opp for alle som skulle beferdes i mørket».
Menn med metallspann; det er et minne fra barndommen, da det var kalde vintre på 1950-, og -60-tallet.
Mannfolka kom fra arbeiderstrøkene rundt Værlegata, Strandgata og områdene rundt kanalen. De var ute på «ulovlig tokt» for å hente koks.
Leilighetene i Værlegata var dårlig isolert, og det måtte fyres hardt for å holde varmen innendørs. Det var kostbart å få tak i god ved. Men kokslagrene, som var plassert bak boligbrakkene ved Værlebrygga, var redningen. Utallige metallspann med koks ble fylt opp og brakt hjem til leilighetene. Koksen brant godt i vedovnene, og holdt en jevn, fin varme. Ble det lagt rikelig med koks i ovnen på kvelden, holdt varmen seg gjennom natta. Det var allment kjent at beboerne i nabolaget til Moss Gassverk hentet gratis koks for å varme opp leilighetene sine. Jeg kan aldri huske at noen ble tatt for disse «tyveriene». Men det var tydeligvis litt skambelagt. For det var vanlig å vente til litt ut på kvelden før den stille folkevandringen til kokslageret startet opp.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gaten vor av Bergljot Kolbjørnsen
Dette barndomsminnet er skrevet av Bergljot Kolbjørnsen (bildet) , som ble 102 år gammel.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Sophus Lie (1842 – 99) er ved siden av Niels Henrik Abel (1802 – 29) den fremste matematiker Norge har hatt. At Norge skulle fostre to slike matematiske begavelser innenfor samme århundre, er nesten som et eventyr i seg selv. At Sophus Lie har bakgrunn fra Moss er et like stort eventyr. Refsnes skole feiret behørig hans 175-årsdag rett før julen 2017 med pepperkaker og fruktchampagne.
Han ble født i Nordfjordeid, men kom til Moss som 9-åring. Familien bodde i Storgata 43, der det i dag er P-hus.Hans far, Johan Herman Lie, var sogneprest i Moss i 1850-årene, og Sophus Lie tok eksamen ved Moss borgerlige realskole i 1857. Sophus Lie har en vei i Moss oppkalt etter seg. Den går fra Ryggeveien og inn til Kafe Ro på gamle TrioVing.
I alle år har politikerne og skolefolk vært bekymret for elevenes mattekunnskaper. Når vi blir kjent med Sophus Lie, sier det oss at vi trenger ikke å bekymre oss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Gaver fra Peterson-familien til kommunen(e)
Av Arild Johnsen
Peterson-familien har gjennom tidene vært meget «rause» i sine gaver til kommunene Jeløy og Moss.
Resultat av bybranner
Bybrannen i 1881 avsluttet en periode som knyttet familien til byens torv. Da brant deres staslige hus, bygget opp etter brannen i 1808, ned. Familien avsto hele eiendommen, som hadde vært i deres eie siden Momme Peterson flyttet hit i 1798, til kommunen uten erstaning. Tomten ble gitt under forutsetning at den skulle bli byens nye torv. Her ble også byens «kjøttbasar» bygget. På taket fikk man en offentlig park og et utsiktssted. Etter brannene i 1808 og i 1881 ble det foretatt betydlige utvidelser av gatene i byen; I 1808 av Konggaten fra Storebro til torvet, noe Momme
Peterson tok initiativet til, og i 1881 av vegnettet fra torvet helt opp til Klostergaten.
Fra kongsgård til gamlehjem
I 1869 kjøpte Th. Peterson Rosnes og begynte å fullføre eiendommen som familiens landsted. Gården ble en kjært sted for familien, hvor de tilbrakte mange somre fram til den ble skjenket som gave til Jeløy kommune som gamlehjem i 1930. Konsul H.B. Peterson ble født på landstedet Rosnes
17. mai 1876. Hans datter Nini var også født der, i 1903. Hun ble gift Mollatt. Familien, med Momme Peteson i spissen, hadde da fra 1814 bygget opp Grønli med et praktfullt park - og hageanlegg. Det var i familiens eie fram til 1902.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glassverkarbeiderne var godt betalte fagfolk
"Livet på Glassverket i de første årene" var temaet på Moss Historielags formiddagssamling på Orkerød onsdag 5. november. Foredragsholder var byhistoriker Per Edfeldt som i 1967 fikk i oppdrag av Moss Glassverk å intervjue 10 av veteranene som hadde opplevd Glassverkets første år. Edfeldt overlot tapene med intervjuene til oppdragsgiveren som senere brukte stoffet i sitt interne blad. Per Edfeldt hadde imidlertid skrevet av båndene og de var grunnlaget for foredraget. Da Glassverket ble nedlagt, overtok Borgarsyssel Museum i Sarpsborg lydbåndene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA 1814
Dagbokforfatteren
Av Kjell Henriksen
Claus Pavels ble født i Vanse (Farsund) 1769. Pavels utdannet seg i geistlig retning, og i 1805 ble han tilsatt som sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus. Han fikk da innpass i de høyeste sosiale sirkler i Christiania, og svært mange av de "dannede" samlet seg under hans prekestol. Hans prekener hadde visstnok et poetisk, nær elegisk anstrøk (Arne Bugge Amundsen).
Pavels fikk i 1817 beskikkelse som biskop i Bergen, der han etterfulgte Johan Nordahl Bruun. Han døde i 1822 i Bergen.
Men i vår sammenheng er det dagbokforfatteren Pavels vi skal se på. I mange år skrev han sine notater, og det ble sagt at han gikk rundt om dagen for å samle stoff han kunne skrive ned om kvelden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA 1814
Brevet om Konvensjonen
av Kjell Henriksen
Professor Yngvar Nielsen (1843-1916) var vel den av norske historikere som forsket på og skrev mest om hendelsene i 1814. På en måte er også det kanskje naturlig - han hadde familiebånd til hendelsene i dette merkverdige år. Professorens farfar var agent Jacob Nielsen (1768-1822), bl. a. bestyrer av Det Ankerske Fideikommis og en av Christian Frederiks rådgivere. Hans kone, Karen Wedel Jarlsberg, var sønnedatter av grev Herman Wedel Jarlsberg, den "uoffisielle" leder av det såkalte Unionspartiet under Riks- forsamlingen på Eidsvoll.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA 1814
Prinsens fødselsdag året før
av Kjell Henriksen
Som kjent besluttet danskekongen Fredrik VI av politiske årsaker å sende sin fetter og arving, prins Christian Frederik, til Norge som stattholder og kommanderende general. Forkledt som matroser gikk prinsen og hans adjutanter om bord i fiskebåter i Fladstrand den 20. mai 1813 og steg i land på Hvaler tidlig neste morgen.
I Christiania Intelligenssedler 25. mai kunne så befolkningen lese at prinsen hadde kommet til Norge, og at han dro til Christiania via Fredrikstad og et natteopphold i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA 1814
Om TIDEN, et offentlig Blad med blandet Indhold
av Kjell Henriksen
Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - han var da byfoged og ble senere utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. Vår Wulfsberg hadde flere kjente nordmenn i sin etterslekt, bl. a var hans dattersønn Gregers Winther Wulfsberg Gram, for øvrig født i Moss, norsk statsminister i Stockholm i tre perioder fra 1889 til 1898. Og dennes sønnesønn igjen, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram, kjenner vi som en av heltene under krigsårene, fenrik i hæren og medlem av den berømte Oslogjengen. Gregers Gram falt under skuddveksling i 1944. Men her skal vi se mer på et annet medlem av samme familie, nemlig Niels Wulfsberg, bror av byfoged Gregers. Niels Wulfsberg er beskrevet som "en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania" tid- lig på 1800-tallet. I tillegg til prestegjerningen drev han trykkeri og grunnla aviser. Han var tidlig ute "med å bruke journalistikk som red- skap i den offentlige debatt".Vi skal la det meste av Niels Wulfsbergs gjerning ligge og konsentrere oss om en av hans aviser: Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold, grunnlagt 1808. Dette betraktes som landets første nyhetsavis. Og Wulfsberg selv er karakterisert som den eneste pressemann av betydning i 1814.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA BASTØFERGENE
av Kjell Henriksen
I 1892 opprettet noen mosseborgere med ekspeditør Jens Chr. Olsen, skipper Anton Larsen og høyesterettsadvokat H. A . Knudtzon i spissen, et selskap med formål å "drive Fragtfart med en Damplægter mellom Moss og Christiania". Aksjekapitalen utgjorde kr. 25.000.
Den første lekter ble satt i drift året etter, og fikk navnet "Alpha". Men på det tidspunktet gikk også reder R. M. Petersons "Bastø"fire daglige turer (hver vei) mellom Moss og Horten.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA BJERGET GJENNOM TIDENE
av Arnulf Johannessen
Bjerget og Verket er byens eldste og mest sentrale arbeiderstrøk. På mange måter er bydelene to sider av samme sak, hva angår historie, tradisjon og geografi. Mens Verket heldigvis er bra bevart, har en rekke bygninger forsvunnet i Bjerget i løpet av de siste 45 år. Min tilknytning til Bjerget er kort fortalt den at mine besteforeldre Karoline og Olaf Johannessen kjøpte det nå sanerte Bjerget 11 i 1941. Men slektsrøttene i området går lenger tilbake, til jernverkets tid.
"Jacobstranga", eller Søndre Bjergstrede som er gatestumpens rette navn, minnet mye om bebyggelsen i "Snipetorp" i Skien eller et «smau» i Bergen. "Jacobstranga" førte opp fra "Konggata" og til "Bærja". Leiegårdene "Tier'n" og "Tolvær'n" dannet byens mest særpregede gatesmug. "Jacobstranga" hadde navn etter den danske kjøpmann J. Jacobsen som bodde i "Tolvær'n". "Tolvær'n" hadde ikke alltid vært den nedslitte leiegården mange husker den som. I tillegg til å være høker Jacobsens ganske fornemme bolig, var den lokale for hans høkeri og finere vinutsalg. Bygningene som dannet "Jacobstranga" ble revet i slutten av 1950-årene. Det var begyn- nelsen på slutten for den gamle "Konggata" og store deler av "Bærja". For enden av "Jacobs- tranga" lå enda en gammel bygning, "Smia", revet for om lag tjuefem år siden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA DRONNINGENS GATE
av Kjell Henriksen
Her er vi øverst i Dronningens gate ca. 1910 (inntil 1882 het stedet Enggaden, et mye koseligere navn, ikke sant?) med nr. 1 (øverst til venstre) og nr. 3 nedenfor. I Dronningens gate 1 holdt Andersen & Bang til i mange, mange år. Slike handelsforretninger hadde ofte et enormt vareutvalg og stod neimen ikke mye tilbake for nåtidens Mosseporter eller Rygge storsenter...
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLERE GLIMT FRA DRONNINGENS GATE
av Kjell Henriksen
Folkemasse utenfor Moss Hotel under folkeavstemmingen i november 1905 om Norge skulle velge den danske prins Carl til konge. Søndag den 12. november var velsignet med pent vær. Fra tidlig morgen gikk flaggene til topps, og innbyggerne søkte mot dagens stemmelokale, som var Moss Hotels festsal. Den siste timen før lokalet åpnet, underholdt flere av byens sangforeninger. De avsluttet minikonserten med "Ja, vi elsker".
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA HENR. GERNERS GATE
av Kjell Henriksen
Det nye folkebadet i Henr. Gerners gate 1 sto ferdig i november 1900 og kunne tas i bruk primo desember. Bygningen inneholdt bl.a. tre badekar, dampbad med liggeplass for seks personer (sitteplass for minst 20!), sirkeldusj, styrtdusj og sittedusj. I det hele var badet særdeles godt utstyrt, selv om det manglet en vekt for avlesning av kroppens tyngde i netto tilstand. På den annen side var kanskje det like bra...
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FLERE GLIMT FRA HENR. GERNERS GATE
av Kjell Henriksen
A et møte avholdt på Oslo Børs. Moss ktieselskapet Moss Aktiemøller ble konstituert den 25. november 1891 i
Tilskuer gir et meget kortfattet referat av begivenheten: «...En Aktiekapital av noget over 1 Million Kroner var i kort Tid Tegnet. Hr. Konsul Fr. Gerner erklærte Selskabet konstituert, Statutter vedtoges og til Bestyrelse valgtes: Grosserer Joh. Nyquist,Grosserer Willumsen og Grosserer Eger af Firmaet Fearnley & Eger...» I aksjeinnbydelsen orienteres om bak- grunnen for opprettelsen av det nye firma,som skulle overta Henr. Gerner & Søns møller og dertil knyttede korn- og mel- forretning i Moss: «Mølleribedriftens betydelige opsving i de sidste 20-25 år har gjort, at vi for at være paa højde med denne bedrifts teknik har måttet dels opføre vore investeringene, som medførte at «for-møller i forstørret målestok dels fulstendig indrede dem fra nyt.» Disse store retningen (Henr. Gerner & Søn, grunnlagt 1810) formentlig er en af de betydeligste på private hender i det hele land», krevde således større kapital enn de gamle eierne alene kunne skaffe.
Den nye teknikken mølleindustrien i tiden som ble innført i etter 1880, valsemøllesystemet, ga en helt ny stabilitet i produktfremstillingen samtidig som prod- uktiviteten økte dramatisk. Men systemet medførte som nevnt i aksjeinnbydelsen også investeringer i anlegg, bygninger og maskiner av en størrelsesorden som var helt ny i mølleindustrien.
Gernergården og Moss Aktiemøller 1892
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA KANALEN
av Kjell Henriksen
Kanalen i Moss hadde en lang forhistorie før den åpnet, men historien om byggeperioden er behandlet inngående andre steder. Kanalen åpnet iallfall for bruk i november 1855.
Før Kanalen var det fastland mellom Moss og Jeløy, og området beskrives av Sofie Vold, født Berg (Jonas Anton Hielms datterdatter) slik: "Blæsten strøg kold og gjennemtrængende tværs over den Landstrækning, der som et smalt Eid forbandt Gjeløen med Fastlandet; et Stykke af Veien var der dyb Sand, som var meget trættende at gaa i."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA KONGENS GATE
av Kjell Henriksen
Ølkjørere(?) øverst i Kongens gate ca. 1910. Veien inn til høyre fører til Noreløkka og Nores Minderalvandfabrik.
