"HERMETEN" – NORGES FØRSTE HERMETIKKFABRIKANT

av Kjell Henriksen

Christian August Thorne var født på Bragernes 26. juli 1810. Hans foreldre var kjøpmann på Bragernes, Amund Thorne og dennes hustru Fredrikke Wilhelmine Schwencke. De hadde ti barn, født i perioden 1797 til 1812, hvorav Christian August var nest yngst. Han var oppkalt etter «Augusten- borgeren», prins Christian August av Augustenborg, som kom til Norge som øverstkommanderende general sønnenfjells i 1803.

Den første tiden
Da Christian August Thorne kom til verden, var Bragernes eget ladested. Allerede året etter hans fødsel ble imidlertid Strømsø og Bragernes - begge ladesteder fra 1715 - slått sammen til en kjøpstad under navnet Drammen, mens en trebro over Drammenselven mellom de to tettstedene sto ferdig i 1813.

Den unge drammenseren mistet sin mor da han var ti år gammel,men s faren døde syv år senere. Mellom disse to dødsfallene hadde han vært en tid til sjøs, men det fristet
ikke som yrkesvalg. Isteden begynte han i en forretning drevet av broren Johan Fredrik, inntil han i 1833 startet egen forretning. Få år senere opprettet han byens første
ølbryggeri, men måtte i 1838 levere sitt bo til skifteretten på grunn av gitte garantier til et annet firma. Han oppnådde imidlertid å få akkord, men på strenge betingelser.

A/S Chr. Aug. Thorne og Moss Preserving & Co
Kulturminner registrert i Moss

Det lå to hermetikkfabrikker side om side i Storgata. Det var viktige arbeidsplasser for byen, og mange kvinner var ansatt her. Fabrikkene produserte mye av de samme varene. 1932 ble Moss Preserving & Co. sammensluttet med A/S Chr. Aug. Thorne.

 

Hermetikkfabrikkene i Storgata. Utsnitt av postkort fra omkring 1920.

Av Oddvar Aasen og Per Vorum (foto)

 

Terje Aasen og Wenja Blomberg (th) fra styret i Moss Historielag på befaring på Torderød med Berit Kolden og Turid Syvertsen fra Moss kommune.

Av bokredaktør Oddvar Aasen og fotografene Jan Kronberg og Per Vorum

Hva er historien bak «Moss som den er – og var»? Hvordan gikk det til at en lokalhistorisk bok på 300 sider med tekst og bilder har solgt så godt at den nesten er utsolgt når dette leses? Boka ble lansert som «årets julegave» til den som har alt, men slik har det neppe gått med de aller fleste av de 1750 eksemplarene. De er nok for lengst gjennomlest og studert fra perm til perm.

Av Svein Åge Lauritzen

NRK har nylig vist en serie om de norske unge mennene som vervet seg til krigsinnsats for tyskerne under siste krig, «Frontkjemperne». Serien har vakt stor interesse - og debatt. Uavhengig av NRK-serien har jeg den siste tiden jobbet med en artikkel om en frontkjemper fra Rygge, Thoralf Gjølberg (1917-82).

Artikkelen, som vi publiserer i dette nummeret av Strandsitteren, er bl.a. basert på de detaljerte dagboknotatene som Thoralf skrev da han var ved fronten.
Arbeidet med artikkelen har vært som en reise tilbake i tid. Kanskje har jeg også fått noe innsikt i hvorfor unge norske menn vervet seg til Østfronten. Thoralfs etterkommere forteller at han flere ganger ga uttrykk for at «Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg ikke vervet meg. Men dette er etterpåklokskap.»

"FORTELL OM DA DU VAR LITEN"

av Kjell Henriksen

En av de mer ukjente skildringene fra småbyen Moss står nok Hjørdis Høiden Parker for. Hennes minnebok fra sin oppvekst i Moss kom faktisk ut så sent som 1961, men er allerede
nesten umulig å få tak i. Samtidig er den lille boken et funn av informasjon om en privilegert liten pikes liv i det Moss som for lengst er borte. Hjørdis Høiden forteller om sine "solskinnsdager" som barn, men med et øye for detaljer som gjør boken til en liten gullgruve.

Hennes fortellinger fra Moss endte i 1912, da hun dro over Atlanterhavet til USA, der et giftermål påførte henne navnet Parker. Minneboken fra 1961 utkom på engelsk i 1968, og Hjørdis sto også bak en bok med navnet "Into the melting pot", som muligens handler om hennes senere liv i en annen verdensdel. Denne boken har jeg ikke, men heldigvis trenger vi heller ikke det for å ta plass i vår lille private tidsmaskin og reise tilbake til Moss ved forrige århundreskifte og se hvordan Hjørdis, hennes familie og venner levde i tiden før og etter unionsoppløsningen i 1905.

Av Arild Johnsen

Da det verserer flere «historier» om hvordan denne store flyttblokka på Torderødtunet ble til Kongesteinen, vil jeg gi min versjon av historien.
I forbindelse med Kongebesøket ved byens 275 års jubileum i august 1995 var det lagt inn et besøk på Torderød gård og Østfoldakademiet. Som parksjef fikk jeg i oppdrag av Jubileumskomiteen ved Carl.E.Wang å foreta opprydding av tomteområdet/ tunet bl.a. noe av restene av den gamle låvebygningen.

I den forbindelse ble det fjernet en del store steiner og andre bygningsrester. Til slutt kom vi over en stor flyttblokk som lå godt nede i morenen. Til oppryddingsarbeidene hadde vi en mindre gravemaskin til disposisjon, noe som førte til at vi måtte gi opp å få løftet opp den store steinen. Det vi klarte var å få reist den store steinen for å få den kjørt bort senere. Steinen ble imidlertid stående på høykant i en slik stilling at den så ut som den var plassert der som en skulptur.

ARNE W. NILSEN - 100 ÅR I ÅR

av Kirsten Wiik

Den 14. september fyller Arne William Nilsen 100 år. Arne har levd et langt liv, og en artikkel som dette er ikke på noen måte ment som en beskrivelse av liv og virke. Fra noen samtaler sist høst er her trukket fram noen historier fra ungdommens år. Fordi histo- rien ligger såpass langt tilbake i tid, tar Arne og jeg et lite forbe- hold med hensyn til tidsangivel- sene.

Mor og far
Arnes far, Anton William Nil- sen, ble fullmektig ved Moss Aks- jemøller rundt 1903. Det var sam- me år som han kom til Moss med sin svenske kone Han hadde tidli- gere vært sjøkaptein men fikk nok av sjøen da Wilhelmsenbåten, som skulle til Kina, sank i Gibraltar. Anton tilbrakte noe tid i Gibraltar før han dro til Stockholm, som den gang var hovedsete for både Sve- rige og Norge under Oscar II. Det var der han traff sin tilkomne, Gerda Cecilie Andersson. Gerda var fiolinist og spilte og øvde hver dag. Den gang var det mus i omt- rent hver eneste hus, og Arne for- teller en morsom liten historie om at det hjemme var ei lita mus som stadig dukket opp for å høre på moren spille. I alle fall smatt den inn i musehullet sitt igjen da fio- linspillet opphørte.

Henrik Gerners - og Gudes gate

HISTORISKE GLIMT FRA BYEN –ØVRE TORG OG VINCENTS BUDDES PLASS I 1920

Denne delen av byen fikk sitt utseende etter bybrannen i 1881. Da ble Basarbygningen (kjøttkontrollen) og Basartaket bygget.

Øvre torg ble byens torg, noe det var fram til 1931. Da
flyttet torghandelen til Nedre Torg. Bildet er fra 1920. Til byjubileet ble plassen utsmykket med fontenen. På venstre side av bildet i tilknytning til Moss Privatbanks (bankgården) inngangsparti, ser vi "banktrappa". Dette var en solfylt og lun plass, og ble oppholdsplass/møtepunkt for beboere i sentrum.

Av Arild Johnsen

Det er ikke mange historiske praktanlegg å fremheve på 1700 tallet i Moss. Det går som regel på å gi en beskrivelse av anleggene på lystgårdene. Dette er anlegg som ble anlagt på 1700-tallet.

Vi har 2 praktanlegg fra 1700 tallet.
- Torderøds hage knyttet til lystgården fra 1750.
- Jernverkets hage knyttet til Verkets hovedbygning Verket 1 også denne fra tidlig 1700 ( etter 1814 ble anlegget nyttet til Konventionsgården)

Hoff-fotografen fra Moss

En historie om Mathias Hansen, redigert av Gunhild Stranden

Den 24. februar 1823 blir Mathias Hansen født i Moss av foreldrene Niels Hansen og Karen Marie Pedersdatter Kase. I følge folketellingen for 1801 er Karen Marie datter av møller Peder Helgesen Kase og Maren Christophers- datter Boug.

I følge kirkeboken for Moss 1814-1828 flytter Mathias fra Moss til Oslo 27. august 1841, 18 ½ år gammel. Han returnerer til fødebyen i 1847 som malersvenn. Samme år får han borgerskap i byen. Som byborger har han rett til å drive selvstendig næring og til å ta del i alle byens privilegier, samtidig er han pålagt skatteplikt og plikt til å påta seg kommunale verv og delta i borgerbevæpningen.

Mathias spesialiserer seg innen faget, og i "Tilskueren" kan man i 1848 lese at han som malermester tilbyr "alle slags forgyllinger, uekte og ekte polerede skilderirammer og malte rullegardiner fullt ferdige illuminert og sorte, og ellers alt som henhører til malerprofesjonen av simpelt arbeid". Han lager også kopier av oljemalerier, i "smukke forgylte rammer". Muligens driver han også med fotografering. På denne tiden bor Mathias i Kirkegaten, men da huset hans ødelegges av brann i 1849 flytter han til Henrik Gerners gate 17, Borgengården, i Briskebakken, hvor han blir boende iallfall frem til 1852.

Av Ole Peder Kjelstadli

NRK Østfold skrev på sine nettsider i 2007 at i 1933 lå den bratteste og største hoppbakken i landet på Jeløy i Moss. Videre fortelles det at herrene Bjarne Elvsås og Per Edfeldt hadde funnet ganske unike bilder fra en svunnen tid.

 

Hotell Refsnes Gods har denne omtalen av Edvard Munch lagt ut på sin Facebook-side:

Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet i 2005 hadde innbrudd i "Restaurant Munch". Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden. Det var intervju på canadisk TV, og oppslag i aviser verden over. Det ble registrert over 10.000 artikler på internett de første tre dagene etter tyveriet! De tre bildene som ble stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet av August Strindberg ble fagmessig reparert før det igjen ble hengt opp.

Av Svein Åge Lauritzen

Overskriften er med vilje gjort villedende. Det fantes egentlig ingen grøtbar i Moss, men to melkebarer. Den ene hadde lokaler i meieribygningen i Fleichers gate og den andre lå ved Nedre Torv i tilknytning til Møllearbeidernes Aktiebakeri. På folkemunne ble de oftest kalt grøtbar fordi de begge serverte grøt av ulik slag i tillegg til annen mat.

 

Midt på bildet ligger grøtbaren ved Aktiebakeriet ved Nedre Torg. (Foto: Johan Rynnås)

Av Svein Åge Lauritzen

«Gap opp!» Jeg kjente spatelen bli lagt på tunga mi mens han så ned i halsen min.
«Ser bra ut,» sa legen. Han skrev noe på et ark og så på resultatene fra hele undersøkelsen. «Du er frisk som en fisk.» Jeg pustet lettet ut.
Jeg var 9 år og gledet meg til å delta på sommerens landsturnstevne i Halden.
«Forresten,» sa han, «navnet ditt. Det virker kjent». «Å?» Jeg mumlet noe. Var jeg kjent?
«Svein Åge, det var du som var veldig syk under krigen. Jeg trodde at du ikke overlevde». Og så ristet han på hodet. «Flott å se deg frisk. Her er legekortet, og lykke til».

Av Karin Behn Skjævestad

 

Interiør fra Rabekk på Høyden i Moss. (Foto fra Østfold fylkes billedarkiv.)

Rabekk ble testamentert til Moss Museumslag i 1954 av daværende eier Alfhild Horn med alt innbo for at huset skulle bestå og dokumentere hvordan et borgerhjem så ut ved århundreskiftet.

HVEM PLEIET MOSSINGENE VED DET GAMLE SYKEHUSET?
Vi møter Hansine Jacobsen, Fredrikke (Dikka) Eliassen, Emilie Malmedal og Kari Uglen

Av Kirsten Wiik

 
Ved hjelp av Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo har vi funnet fram til noen av kvinnene som arbeidet ved det gamle sykehuset i Sykehusgata 10 i Moss.

Diakonissene fikk utdanningen sin ved Diakonissehuset i Oslo. I Moss var man tidlig ute etter å få kvalifiserte sykepleiere. De som tok sykepleierutdanning tok del i en større samfunnsbevegelse. Mønsteret hadde vært at de som var ugifte, og de var tallrike, enten arbeidet hos egen familie eller var i tjeneste hos en annen familie. Blant unntakene var gang- og våkekoner som ble rekruttert fra arbeider- og tjenesteklassen. Nå søkte flere kvinner nye arbeidsfelt. På Diakonissehuset ble de første teoretiske kurs for prøvesøstre gjennomført allerede i 1871 under Rikke Nilsens ledelse, og samme år ble de første diakonisser inn- viet. Hansine Jacobsen ble innviet året etter.

Hansine Jacobsen: Ca. 1880
(Jabobsdatter Rolstad)

Fem måneder etter oppstart av Diakonissehuset startet i Asylet på Grønland begynte Hansine som elev hos diakonissene i 1869. I 1872 ble hun innviet til diakonisse. Hun var født i Ullensaker i 1837. Faren var husmann Jakob Kristof- fersen og moren Gurine Larsdat- ter. Ved Moss sykehus var hun bare en kort stund. Hun hadde vært ved Rikshospitalets kirurg- iske avdeling i perioden 1873-75, i Kristiansand 1875-77 og Diakonis- sehusets sykehus. Hun var over- søster fra 1877 og ble syk i 1883, så en gang der i mellom var hun en kort periode i Moss, før hun dro til Lovisenberg Moderhjem hvor hun senere ble. Kronikkforfatteren skriver i 1917 at "Det var saare primitive forhold, der de levedes under, men søster Hansine var aldrig stornøid, nei." Hun ble begravet femte søndag etter påske på Nordre gravlund i Oslo etter lang tids sykeleie.

Fredrikke (Dikka) Eliassen: 1875-1878 Dikka (Anne Fredrikke Mathil- de Eliasdatter) var født i Stavanger 5.4.1850. Moren var Inger Aanens- datter og faren dagarbeider Elias Ommundsen.  Hun  kom  til  Diakonissehuset i 1877, ble opptatt til prøvesøster i 1879 og innviet til diakonisse i 1884. I perioden 1875- 78 var hun i Moss, dvs. før Dia- konissehuset hadde overtatt an- svaret for driften av sykeshuset.

Etter Moss dro Dikka Eliassen til Rikshospitalet april 1879 og deretter til andre sykehus og menigheter. Hun led av sukker- syke, og like før hun døde hadde hun falt og brukket lårhalsen. Også hun ble gravlagt  på søstrenes gravplass på Nordre gravlund.
 
Emilie Kristiansdr. Malmedal: 1879-1880
 

Hun var født i Fræna i 1857 og døde 10.5.1940. Til Diakonisse- huset kom hun i 1877 og ble inn- viet i 1883. Hun var ved Moss Sygehus 1879-80. Etter Moss dro hun videre til andre sykehus. Hun døde av lungebetennelse.

Kari Uglen: 1886-1915
 
Kari Pedersdatter Uglen var oversykepleier ved Moss Sykehus 1886-1915. Hun var født i Daviken 24.2.1844 av Ragnhild Christens- datter Haus. Faren var gårdbruker Peder Pedersen. Hun kom til diakonissehuset  i  1872.  Før  hun kom til Moss arbeidet hun på Rikshospitalet, på Bergens Diakonissehjem, på Pleiestiftelsen for Småbarn i Stavanger, på et barnehjem i Drammen, på Tost- rupløkkens Lazaret i Christiania, og som det  står i nekrologen — hennes livsgjernings største inn- sats — fra september 1886, over- søster på Moss gamle Sygehus.

Her ble hun, med noen avbrytelser på grunn av sykdom, til oktober 1915. Det står: På Moss, hvor hun så lenge tjente på det game primitive sykehus, satte man stor pris på denne vederheftige tjenerinde som gjorde sin gjerning så fordrinsløs og bramfri. Det oppgis at det også lå en krans fra Moss kommune på kisten hennes. Hun ble begravd en torsdag 9. november på søstergravstedet.

Hvem sto bak fillemannen på nye Park kino?

Av Truls Holmsen

En gang i tiden fikk barn høre at den som gjør noe galt skal be om unnskyldning. Jeg innrømmer nå, 70-75 år for sent, at jeg burde ha innrømmet mine guttestreker eller dumheter og bedt om forlatelse.

I 1938 hadde Moss gymnas for første gang et russekull fra byens egen skole. Elevene måtte eksamineres i alle fag, altså gå opp som privatister, men de hygget seg likevel med røde russeluer. Selv var jeg dette året ferdig med middelskolen, og vi markerte dette med grønne russeluer.

Av Ole Peder Kjeldstadli
Arne Magnussen (1884-1970) var fagforeningsleder, politiker, avismann og borgermester/ rådmann i Moss. Han var født i Moss som sønn av adjunkt Magnus Andreas Magnussen (1853-1904) og Ingeborg Kristine Næss (1860-1894). Etter middelskoleeksamen i 1899 begynte han i Postverket som postbud og postekspeditør.

Arne Magnussen ble valgt inn i Moss Bystyre i 1910, 26 år gammel.
Det går mange historier om Arne Magnussen. Man vil ikke kunne påstå at rådmannen var utpreget praktisk anlagt, skrives det i boka
«Østfold – ille bra!», historier fra kommunalt liv og virke i Østfold samlet av Carl E. Wang og Oddvar Olsen. Og det ville også være en overdrivelse å si at han hadde spesielt utviklet sans for humor.

HVEM VAR HEDEVIG JACOBA BLOM?

av Carl Johan Thorsen

I Strandsitteren nr. 2 2015 omtales folketellingen i 1891. Eksempelvis har man funnet at Syver Olsen var herskapskusk hos fru Hedevig Blom. Hvem var Hedevig Jacoba Blom? Kort fortalt ble hennes livsløp slik:

Datter av sogneprest Sandberg i Onsøy. Født 1808.
Ble opptatt som pleiedatter, ni år gammel, i Momme Petersons hjem, etter farens død.
Gift 1828 med Peter Christian Peterson, enearvingen til M. Peterson & Søn.
Enke i 1843. Satt igjen med syv barn. Et åttende ble født noen måneder etter mannens død.
Ledet M. Peterson & Søn fra 1843 til 1847.
Gift 1847, 39 år gammel, med Hans Blom, som var seksten år yngre. Han var 23 år gammel og medarbeider i firmaet. Han overtok samme år ledelsen av firmaet.
Fikk en datter, som døde ett år gammel, med Hans Blom.
Enke annen gang i 1868.
Ubestridt mater familias til sin død i 1893.

Nettbesøk

Idag61
Igår242
Denne uka303
Denne måneden14298
Totalt2690250

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown