- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss - Sykehuset
Av Kjell Henriksen
I 1806 skjenket grosserer Berg og hustru ved gavebrev et bygg beliggende i Storgaten til sykehus for byen. Dette huset ble er- stattet av et hus på Værle- sanden, som ble revet i 1848. Et nytt sykehus ble bygget på samme tomt, og fram til 1914 holdt så sykehuset til der. Etter det innredet kommunen bygget til epidemilasarett, før det i 1950 gikk over til Moss sykehus.
Høsten 1914 fikk byen nytt sykehus etter to års byggetid. Moss Sparebank hadde helt siden 1904 avsatt midler til byggingen - opprinnelig etter forslag av lege og tid- ligere ordfører Jens Galtung. Antall senger var i utgangspunktet beregnet til ca 25, med kostnader på rundt kr. 60.000. Men byggekostnadene steg sterkt, og banken måtte igjen på banen. Et rentefritt tilleggs- lån til kommunen på kr 40.000 ble raskt innvilget, samtidig som banken bevilget av sitt overskudd for å dekke kommunens årlige kostnader. Imponerende!
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS 2
Av Kjell Henriksen
Henrich Gerner startet sitt kjente firma allerede i 1810. Gerner drev "klædesfabrik" og tobakksfabrikk. Og det var størrelse på satsingen - byens to tobakkleverandører var store nok til å dekke hele landets behov! Gerner drev også brennevinsbrenneri, og i 1824 kjøpte han seg inn i mølleindustrien.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss av Kjell Henriksen
I 1893 startet Oscar Rønneberg en jernvareforretning i Dronningensgate. Han var imidlertid ikke den første - Henr. I. Larssen etablerte sin jernvareforretning ved Torvet tre år tidligere - ved det som senere fikk navnet "Larssenhjørnet". Journalisten Tom Esche (Einar Brynnildsen jr.) skrev senere at i de siste 100 år hadde det alltid stått en mann på det hjørnet. Han nevnte ikke noe om det var samme mann.
Men tilbake til Rønneberg. Han drev forretningen til sin død i 1899, hvoretter hans nevøer overtok - først Olaf og så Erling Rønneberg.
I 1917 ble forretningen aksjeselskap, og i 1931 overtok så Thorleif Lunde. Lunde hadde fra 1918 til 1931 drevet sin egen for- retning på Torvet. Sistnevnte år overtok så
Lunde varebeholdningen fra Rønnebergs aksjeselskap.
Og da Lunde flyttet ut av Elefantapotekets gård, flyttet for øvrig Johs. Skaarnæs inn. Han drev assortert isenkramforretning med jern- og stålvarer, verktøy- og sports- artikler samt kjøkkenutstyr.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Noreløkka
Av Kjell Henriksen
I gamle dager ble området mellom Vogtsgate, Kongensgate/Klostergaten og Gubberogaten benevnt Smaalandsløkken, etter farger Ole Olsen Smaaland, som døde etter et fall av hesten i 1849. Smaaland bygde Vogtsgate 19, der telegrafstasjonen hadde sitt første lokale (åpnet offisielt fra 1. januar 1857, men var nok i virksomhet noe tidligere).
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA SKARMYRA
av Kjell Henriksen
I Strandsitterens utgave våren 2010 gjennomgikk Kirsten Wiik historien om Skarmyra - et område kommunen kjøpte og la ut til tomter for vel 100 år siden. I dette nummeret skal vi vise ytterligere noen bilder og beskrive litt mer av dette området.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Storgaten
av Kjell Henriksen
¨torgaten 16 (tidligere nr. 12), Brehmergården, ble bygget etter at "Spindhusgaarden" ble skadet av
brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i sin nye gård i 1913. Ilden oppsto i loftetasjen, og brannskadene begrenset seg til loft og tak, men bygningen fikk store vannskader.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GRAVSTENER
Den gamle kirkegården lå der Kirkeparken ligger i dag. I 1832 ble det kjøpt og opprettet ny kirkegård som ble tatt i bruk året etter. I 1849 ble det bestemt at man ikke lenger skulle bruke den gamle kirkegården i Kirkeparken, kun de som hadde ektefeller der kunne begraves der. Den siste ble begravet i 1884. Om den gamle kirkegården sies det at selvmordere ble begravet på den nord-østlige siden. Etter mange år uten noe særlig vedlikehold så den gamle kirkegården ganske forfallen ut. Den var ruskete og med et gjerde som O.P. Nyquist i boken Mossiana fra ældre tider (1926) beskriver som usselt. I slutten av 1870-årene tok så kirkeverge og overrettssakfører Frithjof Strøm tak i den forfalne kirkegården og fikk planert og ordnet hele området med gangstier og med ny beplantning. Den gamle kirkeparken fremsto dermed som en vakker park.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GREGERS WINTHER WULFSBERG, MOSS BYS EIDSVOLDSMANN
av Kjell Henriksen
Prins Christian Frederik tok i februar 1814 tittel som Norges regent og bestemte samtidig at ledende menn innen riket skulle møtes på Eidsvoll den 10. april for å gi landet "en regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kunne betrygge folkets frihet og statens tarv".
Det gikk også ut beskjed om at folket skulle møtes i kirkene, hvor de skulle sverge å hevde Norges selvstendighet. Samme dag skulle det i kirken foretas valg av utsendinger til den planlagte riksforsamling. I byene valgte menigheten valgmenn blant "deres bosatte civile, geistlige eller militære embedsmænd og borgere over 25 aars alder, og disse valgte mænd fra byens forskjellige menigheter (valgte) igjen en utvalgt mand til forsamlingen...".
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GUDEGÅRDEN I MOSS – DATERES TIL 1699
Av Kirsten Wiik
Det ser så stille og rolig ut i byens eldste gård. Men det har vært alt an- net enn stille her. Med tømmerhandel, brennevinsbrenneri og Moss første øl- bryggeri, har det vært mye liv i denne gården. For 25 år siden ble den reddet fra riving og forfall. I dag drives gården som restaurant og utleiegård.En gang lå det en have her i krysset Henrik Gerners gate, Stor- gata og Gudesgate hvor Gudegår- den står som en portstolpe inn til Møllebyen. Café Brandstrup er den andre stolpen. Vegg i vegg ligger Gernergården med Momen- tum (Moss Bryggeri) innenfor.
Portal. I over 300 år har det vært aktivitet i Gudegården.
På oppdrag fra Østfold Fylkes- kommune ble det i september 2001 tatt i alt 35 prøver fra 15 ulike stokker i Gudegården, såkalte dendrokronologiske boreprøver. Jan Michael Stornes, fra NIKU1 tok prøver av både hovedhuset og til- bygget mot nord, "bryggerhuset", som er røstet vinkelrett på hoved- bygningen. Terje Thun ved NTNU dendrokronologiske laboratorium i Trondheim utarbeidet i desember dateringsrapporten. Analyse- materialet består av gran (mer enn 40 årringer) og furu. NIKU har i samarbeid med Thun bygget opp en betydelig kompetanse når det gjelder prøvetaking av bygninger, men denne gangen måtte prøvene til Tyskland før rapporten kunne ferdigstilles.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Frans-Arne Hedlund Stylegar:
1. mai i år er det grunn til ekstra feiring: Denne dagen er det nøyaktig 150 år siden Mossedistriktet fikk plass på det arkeologiske verdenskartet, intet mindre. Hvordan det? Jo, den 1. mai 1872 kom den siden så kjente gullsporen for dagen på Rød under Værne kloster. Funnet vakte berettiget oppsikt den gangen, og er 150 år senere fremdeles unikt i hele vikingenes verden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
HAAKON VII TALER
Resymé av Kirsten Wiik
Prins Carl i 1905
Den 18. november 1905 valgte Stortinget Prins Carl av Danmark til konge. Den 20. november ble det holdt mottakelse av stortings- deputasjonen i tronsalen på Ama- lienborg slott. Kong Haakon holdt følgende tale:
"Hr. stortingspresident, mine herrer! Den første hilsen fra representantene for det norske folk, som ved sin enstemmige stortingsbeslutning den 18. november har valt meg til sin konge, har rørt meg dypt. Folket har herved vist meg en tillit som jeg forstår å påskjønne, og som jeg håper stadig må vokse seg sterkere etterhånden som det lærer min hustru og meg å kjenne. Som det vil være Dem, mine herrer, bekjent, var det på mitt forlangende at den nettopp avsluttede folkeavstemning fant sted. Jeg ville ha sikkerhet for at det var et folk og ikke et parti som ønsket meg til konge, da min oppgave fremfor alt bør være å samle, ikke splitte. Mitt liv vil jeg
hellige Norges vel, og det er min hustrus og mitt inderlige ønske at det folk som har valt oss, vil enig samarbeide og strebe frem imot dette store mål, og med full fortrøstning kan jeg da som mitt valgspråk ta: Alt for Norge."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
HANDELSHUSET ANDERSEN & BANG
av Karin Behn Skjævestad
Gården Dronningensgate 1, senere kjent som handelshuset Andersen & Bang, ble bygget i 1838 av Louis Reinsch. Fire år senere solgte han den til kjøpmann Peter Herføll. Forretningen ble, til å begynne med, drevet som assortert butikk med stor bonde- handel. I begynnelsen av 1850- årene overlot Herføll detaljhan- delen til svigersønnen H.A. Reinert, men han eide gården frem til 1861. Da ble den solgt til Jacob Bang og Laurits Andersen. Disse herrene overtok også forretningen, og kjøpte i tillegg den ovenforlig- gende såkalte Bassøes hage.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Håndverkerne kommer til byen
av Eilert Hansen
Vi behøver ikke grave dypt i historiebøker og andre kilder for å bli overbevist om at også i Moss har håndverket røtter tilbake til fjerne tider. Skal vi få et inntrykk av håndverkets stilling i Moss gjennom tidene, må vi ta i betraktning byens nære tilknytning til Rygge. I et bondesamfunn hvor folk var henvist til selv å skaffe seg alt de trengte til livets opphold, utviklet de fleste håndverk seg helt naturlig.
En del bønder og bondegutter tok opp et håndverk og betjente bygda med det, særlig gjaldt dette smed- og tømmer- mannsarbeidet, og det er flere eksempler på at bønder stadig må møte til statens byggearbeider eller reparere nytt eller gammelt.
Skredderi og skomakeri ble gjerne drevet av innenbygdsfolk som var avskåret fra å ta del i gårdsarbeidet. Til å begynne med var gårdene vel utstyrt med verktøy for mange forskjellige slags håndverkere. Det har ikke vært noen egentlig forskjell mellom dem og de andre som arbeidet på gården. De har hørt til blant tjenestefolket og må i sosialt henseende ha hatt en litt annen stilling enn den som karakteriserer den selvstendige håndverker.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
"HERMETEN" – NORGES FØRSTE HERMETIKKFABRIKANT
av Kjell Henriksen
Christian August Thorne var født på Bragernes 26. juli 1810. Hans foreldre var kjøpmann på Bragernes, Amund Thorne og dennes hustru Fredrikke Wilhelmine Schwencke. De hadde ti barn, født i perioden 1797 til 1812, hvorav Christian August var nest yngst. Han var oppkalt etter «Augusten- borgeren», prins Christian August av Augustenborg, som kom til Norge som øverstkommanderende general sønnenfjells i 1803.
Den første tiden
Da Christian August Thorne kom til verden, var Bragernes eget ladested. Allerede året etter hans fødsel ble imidlertid Strømsø og Bragernes - begge ladesteder fra 1715 - slått sammen til en kjøpstad under navnet Drammen, mens en trebro over Drammenselven mellom de to tettstedene sto ferdig i 1813.
Den unge drammenseren mistet sin mor da han var ti år gammel,men s faren døde syv år senere. Mellom disse to dødsfallene hadde han vært en tid til sjøs, men det fristet
ikke som yrkesvalg. Isteden begynte han i en forretning drevet av broren Johan Fredrik, inntil han i 1833 startet egen forretning. Få år senere opprettet han byens første
ølbryggeri, men måtte i 1838 levere sitt bo til skifteretten på grunn av gitte garantier til et annet firma. Han oppnådde imidlertid å få akkord, men på strenge betingelser.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
A/S Chr. Aug. Thorne og Moss Preserving & Co
Kulturminner registrert i Moss
Det lå to hermetikkfabrikker side om side i Storgata. Det var viktige arbeidsplasser for byen, og mange kvinner var ansatt her. Fabrikkene produserte mye av de samme varene. 1932 ble Moss Preserving & Co. sammensluttet med A/S Chr. Aug. Thorne.
Hermetikkfabrikkene i Storgata. Utsnitt av postkort fra omkring 1920.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen og Per Vorum (foto)
Terje Aasen og Wenja Blomberg (th) fra styret i Moss Historielag på befaring på Torderød med Berit Kolden og Turid Syvertsen fra Moss kommune.
Les mer: Historielaget har fått tilbud om lokaler på Torderød
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av bokredaktør Oddvar Aasen og fotografene Jan Kronberg og Per Vorum
Hva er historien bak «Moss som den er – og var»? Hvordan gikk det til at en lokalhistorisk bok på 300 sider med tekst og bilder har solgt så godt at den nesten er utsolgt når dette leses? Boka ble lansert som «årets julegave» til den som har alt, men slik har det neppe gått med de aller fleste av de 1750 eksemplarene. De er nok for lengst gjennomlest og studert fra perm til perm.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Svein Åge Lauritzen
NRK har nylig vist en serie om de norske unge mennene som vervet seg til krigsinnsats for tyskerne under siste krig, «Frontkjemperne». Serien har vakt stor interesse - og debatt. Uavhengig av NRK-serien har jeg den siste tiden jobbet med en artikkel om en frontkjemper fra Rygge, Thoralf Gjølberg (1917-82).
Artikkelen, som vi publiserer i dette nummeret av Strandsitteren, er bl.a. basert på de detaljerte dagboknotatene som Thoralf skrev da han var ved fronten.
Arbeidet med artikkelen har vært som en reise tilbake i tid. Kanskje har jeg også fått noe innsikt i hvorfor unge norske menn vervet seg til Østfronten. Thoralfs etterkommere forteller at han flere ganger ga uttrykk for at «Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg ikke vervet meg. Men dette er etterpåklokskap.»
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
"FORTELL OM DA DU VAR LITEN"
av Kjell Henriksen
En av de mer ukjente skildringene fra småbyen Moss står nok Hjørdis Høiden Parker for. Hennes minnebok fra sin oppvekst i Moss kom faktisk ut så sent som 1961, men er allerede
nesten umulig å få tak i. Samtidig er den lille boken et funn av informasjon om en privilegert liten pikes liv i det Moss som for lengst er borte. Hjørdis Høiden forteller om sine "solskinnsdager" som barn, men med et øye for detaljer som gjør boken til en liten gullgruve.
Hennes fortellinger fra Moss endte i 1912, da hun dro over Atlanterhavet til USA, der et giftermål påførte henne navnet Parker. Minneboken fra 1961 utkom på engelsk i 1968, og Hjørdis sto også bak en bok med navnet "Into the melting pot", som muligens handler om hennes senere liv i en annen verdensdel. Denne boken har jeg ikke, men heldigvis trenger vi heller ikke det for å ta plass i vår lille private tidsmaskin og reise tilbake til Moss ved forrige århundreskifte og se hvordan Hjørdis, hennes familie og venner levde i tiden før og etter unionsoppløsningen i 1905.