- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Melløs
av Kjell Henriksen
Storgården Melløs fra 1886. Gården tilhørte da Carl Ewald Gerner og fru Anna Hedvig, født Sundt. Sistnevnte var byens skjønnhet og en god venninne av Kong Oscar II. Hver gang kongen besøkte hovedstaden Christiania ble visstnok fru Anna invitert til taffel på slottet. Dessverre eksisterer det så vidt jeg vet ingen separate bilder av henne, men kanskje er hun en av damene på bildet ovenfor.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
Av Kjell Henriksen
I de tidligere artikler i denne "Glimt fra" serien har jeg konsentrert meg om spesielle geografiske områder, som Skarmyra, Kanalen, Noreløkka etc. Denne gang blir det mer "hopp og sprett", dvs. at jeg tar med bilder eller hendelser som forhåpentligvis kan være interessant for medlemmene av Moss Historielag.
Vi starter med Moss Kirke, som i 2011 fyller 150 år. Den forrige kirken, sammen med rådhus, herbergergård og mange andre bygninger i det sentrale Moss, gikk med i byens største bybrann den 15. april 1858. En midlertidig erstatning for kirken ble opprettet i enkefru Wærners gård i Postmestergaden (Gudes gate) inntil den nye kirken, vår nåværende, kunne innvies den 27. november 1861 av biskop Jens Lauritz Arup (1793-1874). Ifølge lokalhistoriker O. P. Nyquist tok menigheten "et hjertelig farvel " med de gamle lokaler før deltagerne gikk i prosesjon fra Postmestergaden til kirken.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
ved Kjell Henriksen
Her er vi øverst i Dronningens gate, ca. 1910.
Inntil 1882 het stedet Enggaden, med nr. 1 (øverst til venstre) og nr. 3 nedenfor.
I Dronningensgate 1 holdt Andersen & Bang til i mange, mange år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS
Rambergeika
av Kjell Henriksen
"Ute på Ramberg står en ensom kjempeek, hvis silhuett tegner seg opp mot himmelhvelvingen, mektig og vakker når den sommerdag dekker kvist og grener med rike løvheng"
Ca. 600 år var det visstnok, stortreet på Jeløy. Allerede da svartedauen ankom Bergen i 1349 og la mer enn halve Norge øde, skulle således eiken på Ramberg ha sett sine første somre passere mens den sakte vokste seg større.
I 1932 var det dermed en godt voksen kjempe som fikk vårpussen. De tørre grenene ble skåret vekk, nye skudd fikk plass, og eiken så ut til å trives og gå mot en lys fremtid. Men slik skulle det ikke gå. En forsommerdag tente noen ukjente bål inne i den hule stammen. Flere kom til for å ta vare på treet, bl.a. eieren Henrik E. Skallerud, og optimismen var stor - de kom i tide og fikk slukket brannen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss - Sykehuset
Av Kjell Henriksen
I 1806 skjenket grosserer Berg og hustru ved gavebrev et bygg beliggende i Storgaten til sykehus for byen. Dette huset ble er- stattet av et hus på Værle- sanden, som ble revet i 1848. Et nytt sykehus ble bygget på samme tomt, og fram til 1914 holdt så sykehuset til der. Etter det innredet kommunen bygget til epidemilasarett, før det i 1950 gikk over til Moss sykehus.
Høsten 1914 fikk byen nytt sykehus etter to års byggetid. Moss Sparebank hadde helt siden 1904 avsatt midler til byggingen - opprinnelig etter forslag av lege og tid- ligere ordfører Jens Galtung. Antall senger var i utgangspunktet beregnet til ca 25, med kostnader på rundt kr. 60.000. Men byggekostnadene steg sterkt, og banken måtte igjen på banen. Et rentefritt tilleggs- lån til kommunen på kr 40.000 ble raskt innvilget, samtidig som banken bevilget av sitt overskudd for å dekke kommunens årlige kostnader. Imponerende!
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA MOSS 2
Av Kjell Henriksen
Henrich Gerner startet sitt kjente firma allerede i 1810. Gerner drev "klædesfabrik" og tobakksfabrikk. Og det var størrelse på satsingen - byens to tobakkleverandører var store nok til å dekke hele landets behov! Gerner drev også brennevinsbrenneri, og i 1824 kjøpte han seg inn i mølleindustrien.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Moss av Kjell Henriksen
I 1893 startet Oscar Rønneberg en jernvareforretning i Dronningensgate. Han var imidlertid ikke den første - Henr. I. Larssen etablerte sin jernvareforretning ved Torvet tre år tidligere - ved det som senere fikk navnet "Larssenhjørnet". Journalisten Tom Esche (Einar Brynnildsen jr.) skrev senere at i de siste 100 år hadde det alltid stått en mann på det hjørnet. Han nevnte ikke noe om det var samme mann.
Men tilbake til Rønneberg. Han drev forretningen til sin død i 1899, hvoretter hans nevøer overtok - først Olaf og så Erling Rønneberg.
I 1917 ble forretningen aksjeselskap, og i 1931 overtok så Thorleif Lunde. Lunde hadde fra 1918 til 1931 drevet sin egen for- retning på Torvet. Sistnevnte år overtok så
Lunde varebeholdningen fra Rønnebergs aksjeselskap.
Og da Lunde flyttet ut av Elefantapotekets gård, flyttet for øvrig Johs. Skaarnæs inn. Han drev assortert isenkramforretning med jern- og stålvarer, verktøy- og sports- artikler samt kjøkkenutstyr.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Noreløkka
Av Kjell Henriksen
I gamle dager ble området mellom Vogtsgate, Kongensgate/Klostergaten og Gubberogaten benevnt Smaalandsløkken, etter farger Ole Olsen Smaaland, som døde etter et fall av hesten i 1849. Smaaland bygde Vogtsgate 19, der telegrafstasjonen hadde sitt første lokale (åpnet offisielt fra 1. januar 1857, men var nok i virksomhet noe tidligere).
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GLIMT FRA SKARMYRA
av Kjell Henriksen
I Strandsitterens utgave våren 2010 gjennomgikk Kirsten Wiik historien om Skarmyra - et område kommunen kjøpte og la ut til tomter for vel 100 år siden. I dette nummeret skal vi vise ytterligere noen bilder og beskrive litt mer av dette området.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Glimt fra Storgaten
av Kjell Henriksen
¨torgaten 16 (tidligere nr. 12), Brehmergården, ble bygget etter at "Spindhusgaarden" ble skadet av
brann og vannskader i april 1911 og revet. Brehmer flyttet inn i sin nye gård i 1913. Ilden oppsto i loftetasjen, og brannskadene begrenset seg til loft og tak, men bygningen fikk store vannskader.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GRAVSTENER
Den gamle kirkegården lå der Kirkeparken ligger i dag. I 1832 ble det kjøpt og opprettet ny kirkegård som ble tatt i bruk året etter. I 1849 ble det bestemt at man ikke lenger skulle bruke den gamle kirkegården i Kirkeparken, kun de som hadde ektefeller der kunne begraves der. Den siste ble begravet i 1884. Om den gamle kirkegården sies det at selvmordere ble begravet på den nord-østlige siden. Etter mange år uten noe særlig vedlikehold så den gamle kirkegården ganske forfallen ut. Den var ruskete og med et gjerde som O.P. Nyquist i boken Mossiana fra ældre tider (1926) beskriver som usselt. I slutten av 1870-årene tok så kirkeverge og overrettssakfører Frithjof Strøm tak i den forfalne kirkegården og fikk planert og ordnet hele området med gangstier og med ny beplantning. Den gamle kirkeparken fremsto dermed som en vakker park.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GREGERS WINTHER WULFSBERG, MOSS BYS EIDSVOLDSMANN
av Kjell Henriksen
Prins Christian Frederik tok i februar 1814 tittel som Norges regent og bestemte samtidig at ledende menn innen riket skulle møtes på Eidsvoll den 10. april for å gi landet "en regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kunne betrygge folkets frihet og statens tarv".
Det gikk også ut beskjed om at folket skulle møtes i kirkene, hvor de skulle sverge å hevde Norges selvstendighet. Samme dag skulle det i kirken foretas valg av utsendinger til den planlagte riksforsamling. I byene valgte menigheten valgmenn blant "deres bosatte civile, geistlige eller militære embedsmænd og borgere over 25 aars alder, og disse valgte mænd fra byens forskjellige menigheter (valgte) igjen en utvalgt mand til forsamlingen...".
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
GUDEGÅRDEN I MOSS – DATERES TIL 1699
Av Kirsten Wiik
Det ser så stille og rolig ut i byens eldste gård. Men det har vært alt an- net enn stille her. Med tømmerhandel, brennevinsbrenneri og Moss første øl- bryggeri, har det vært mye liv i denne gården. For 25 år siden ble den reddet fra riving og forfall. I dag drives gården som restaurant og utleiegård.En gang lå det en have her i krysset Henrik Gerners gate, Stor- gata og Gudesgate hvor Gudegår- den står som en portstolpe inn til Møllebyen. Café Brandstrup er den andre stolpen. Vegg i vegg ligger Gernergården med Momen- tum (Moss Bryggeri) innenfor.
Portal. I over 300 år har det vært aktivitet i Gudegården.
På oppdrag fra Østfold Fylkes- kommune ble det i september 2001 tatt i alt 35 prøver fra 15 ulike stokker i Gudegården, såkalte dendrokronologiske boreprøver. Jan Michael Stornes, fra NIKU1 tok prøver av både hovedhuset og til- bygget mot nord, "bryggerhuset", som er røstet vinkelrett på hoved- bygningen. Terje Thun ved NTNU dendrokronologiske laboratorium i Trondheim utarbeidet i desember dateringsrapporten. Analyse- materialet består av gran (mer enn 40 årringer) og furu. NIKU har i samarbeid med Thun bygget opp en betydelig kompetanse når det gjelder prøvetaking av bygninger, men denne gangen måtte prøvene til Tyskland før rapporten kunne ferdigstilles.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Frans-Arne Hedlund Stylegar:
1. mai i år er det grunn til ekstra feiring: Denne dagen er det nøyaktig 150 år siden Mossedistriktet fikk plass på det arkeologiske verdenskartet, intet mindre. Hvordan det? Jo, den 1. mai 1872 kom den siden så kjente gullsporen for dagen på Rød under Værne kloster. Funnet vakte berettiget oppsikt den gangen, og er 150 år senere fremdeles unikt i hele vikingenes verden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
HAAKON VII TALER
Resymé av Kirsten Wiik
Prins Carl i 1905
Den 18. november 1905 valgte Stortinget Prins Carl av Danmark til konge. Den 20. november ble det holdt mottakelse av stortings- deputasjonen i tronsalen på Ama- lienborg slott. Kong Haakon holdt følgende tale:
"Hr. stortingspresident, mine herrer! Den første hilsen fra representantene for det norske folk, som ved sin enstemmige stortingsbeslutning den 18. november har valt meg til sin konge, har rørt meg dypt. Folket har herved vist meg en tillit som jeg forstår å påskjønne, og som jeg håper stadig må vokse seg sterkere etterhånden som det lærer min hustru og meg å kjenne. Som det vil være Dem, mine herrer, bekjent, var det på mitt forlangende at den nettopp avsluttede folkeavstemning fant sted. Jeg ville ha sikkerhet for at det var et folk og ikke et parti som ønsket meg til konge, da min oppgave fremfor alt bør være å samle, ikke splitte. Mitt liv vil jeg
hellige Norges vel, og det er min hustrus og mitt inderlige ønske at det folk som har valt oss, vil enig samarbeide og strebe frem imot dette store mål, og med full fortrøstning kan jeg da som mitt valgspråk ta: Alt for Norge."
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
HANDELSHUSET ANDERSEN & BANG
av Karin Behn Skjævestad
Gården Dronningensgate 1, senere kjent som handelshuset Andersen & Bang, ble bygget i 1838 av Louis Reinsch. Fire år senere solgte han den til kjøpmann Peter Herføll. Forretningen ble, til å begynne med, drevet som assortert butikk med stor bonde- handel. I begynnelsen av 1850- årene overlot Herføll detaljhan- delen til svigersønnen H.A. Reinert, men han eide gården frem til 1861. Da ble den solgt til Jacob Bang og Laurits Andersen. Disse herrene overtok også forretningen, og kjøpte i tillegg den ovenforlig- gende såkalte Bassøes hage.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Håndverkerne kommer til byen
av Eilert Hansen
Vi behøver ikke grave dypt i historiebøker og andre kilder for å bli overbevist om at også i Moss har håndverket røtter tilbake til fjerne tider. Skal vi få et inntrykk av håndverkets stilling i Moss gjennom tidene, må vi ta i betraktning byens nære tilknytning til Rygge. I et bondesamfunn hvor folk var henvist til selv å skaffe seg alt de trengte til livets opphold, utviklet de fleste håndverk seg helt naturlig.
En del bønder og bondegutter tok opp et håndverk og betjente bygda med det, særlig gjaldt dette smed- og tømmer- mannsarbeidet, og det er flere eksempler på at bønder stadig må møte til statens byggearbeider eller reparere nytt eller gammelt.
Skredderi og skomakeri ble gjerne drevet av innenbygdsfolk som var avskåret fra å ta del i gårdsarbeidet. Til å begynne med var gårdene vel utstyrt med verktøy for mange forskjellige slags håndverkere. Det har ikke vært noen egentlig forskjell mellom dem og de andre som arbeidet på gården. De har hørt til blant tjenestefolket og må i sosialt henseende ha hatt en litt annen stilling enn den som karakteriserer den selvstendige håndverker.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
"HERMETEN" – NORGES FØRSTE HERMETIKKFABRIKANT
av Kjell Henriksen
Christian August Thorne var født på Bragernes 26. juli 1810. Hans foreldre var kjøpmann på Bragernes, Amund Thorne og dennes hustru Fredrikke Wilhelmine Schwencke. De hadde ti barn, født i perioden 1797 til 1812, hvorav Christian August var nest yngst. Han var oppkalt etter «Augusten- borgeren», prins Christian August av Augustenborg, som kom til Norge som øverstkommanderende general sønnenfjells i 1803.
Den første tiden
Da Christian August Thorne kom til verden, var Bragernes eget ladested. Allerede året etter hans fødsel ble imidlertid Strømsø og Bragernes - begge ladesteder fra 1715 - slått sammen til en kjøpstad under navnet Drammen, mens en trebro over Drammenselven mellom de to tettstedene sto ferdig i 1813.
Den unge drammenseren mistet sin mor da han var ti år gammel,men s faren døde syv år senere. Mellom disse to dødsfallene hadde han vært en tid til sjøs, men det fristet
ikke som yrkesvalg. Isteden begynte han i en forretning drevet av broren Johan Fredrik, inntil han i 1833 startet egen forretning. Få år senere opprettet han byens første
ølbryggeri, men måtte i 1838 levere sitt bo til skifteretten på grunn av gitte garantier til et annet firma. Han oppnådde imidlertid å få akkord, men på strenge betingelser.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
A/S Chr. Aug. Thorne og Moss Preserving & Co
Kulturminner registrert i Moss
Det lå to hermetikkfabrikker side om side i Storgata. Det var viktige arbeidsplasser for byen, og mange kvinner var ansatt her. Fabrikkene produserte mye av de samme varene. 1932 ble Moss Preserving & Co. sammensluttet med A/S Chr. Aug. Thorne.
Hermetikkfabrikkene i Storgata. Utsnitt av postkort fra omkring 1920.