- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Jeløygata 10 Grand Hotell
av Karin Behn Skjævestad
Grand hotell har det vært veldig vanskelig å finne historien til.
Ragnar Hagen skriver;
"Med byggeår 1900 ble huset bygget som hotell, i tre etasjer med loft, og har en
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
JELØYS SKOLER
av Ole Peder Kjeldstadli
Moss Avis brakte 20.06.2009 nyheten om at skolene på Jeløya var reddet. Før dette hadde rådmannen foreslått å legge ned Reier skole og gjøre om Refsnes skole til ungdomsskole. Men politikerne lyttet til protestene som kom fra alle FAU-ene på Jeløy. De hadde alle lagt ned masse arbeid i å legge frem fakta og tall, for å vise politikerne at det ikke er noe å spare på å legge ned Reier skole.
Politikerne bestemte samtidig at skole- strukturen skulle bestå slik den var på Jeløya. Jeløy var en egen kommune, som omfattet også Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller "Vassbygda" som var et tidligere navn. Jeløy kommune ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble imidlertid opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde da 4 243 innbyggere.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
JORDMØDRENE I MOSS RUNDT 1800
Av Knut Thorvaldsen
På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800 var det mange kvinner fra Mosse- distriktet som tok sin jord- morutdannelse ved Fødsels- stiftelsen i Kjøbenhavn.
I 1714 kom det en forordning: Alle som ønsker å virke som jordmor i Kjøben- havn skal undervises av den nystiftede jordmødrekom- misjonen. Denne skal også føre kontroll med jordmødrenes virksomhet. I provinsen skal legene ta seg av disse oppgaver.Fra da av var det ikke lenger en beskjeftigelse som alle kunne utføre, men et yrke som man måtte ha tillatelse til å gjøre. Først rundt 1740 begynner denne forordning å virke. Staten er interessert i å øke befolkningen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Austad
Løkkegata 12, 14 og 16 på 1960-tallet. Foto: Kai Lorentzen
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt
Midt på 1990-tallet handlet det mye om Kaja i Moss. Kaja ga jobber til arbeidsledige, Kaja laget flotte stier og uteområder i Moss, Kaja hjalp eldre mennesker med praktiske ting i hverdagen, Kaja bidro med forarbeidet til Moss by- og industrimuseum. I teorien er det Gro som regjerer i Norge, men i Moss regjerer Kaja, skrev redaktør Svein Hildonen i Moss Avis i en kommentar.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Vigdis Eldor
Vigdis Eldor er født i 1945 og oppvokst i Kallumveien 5 sammen med søster, foreldre og besteforeldre. Familien drev Kallum Kolonial, og her forteller hun om oppveksten på 1950- tallet. Bygningen i funkisstil ble reist like før krigen. I første etasje bodde butikkinnehaverne Agnes og Kristian Johansen, og i annen etasje datteren Ella, gift Bakke, med familie. Vi overlater ordet til Vigdis:
Jeg gikk de tre første skoleårene på Høyda skole og resten på den nybygde Melløs skole. Høydaskolen tror jeg var en skole hvor det gikk elever både fra Rygge og Moss. Den lå der Nordli Auto har lokaler i dag. Besteforeldrene Agnes og Kristian Johansen startet i kolonialbutikken Kallum Kolonial i 1938. Den ble senere overtatt av moren til Vigdis, Ella Bakke.
Les mer: Kallum kolonial : Mann- og konekolonial med to innganger
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Kambo på Krigsmuseet i Saigon
Av Oddvar Aasen
På Krigsmuseet i Ho Chi Minh-byen (Saigon) i Vietnam finnes et fotografi som setter Moss på kartet over minner fra Vietnam-krigen. Det viser en demonstrasjon som ble holdt på Kambo i forbindelse med at det var mistanke om at et skip lastet våpen eller ammunisjon som amerikanerne skulle bruke i Vietnam. Bildet viser demonstrasjonstoget på vei ned til brygga.
Eirik Tveiten måtte la seg avfotografere foran Kambo-bildet i Ho Chi Minh-byen. ( Foto privat)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KAMBO SKOLE
av Solveig
Haug Urdal
Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.
Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.
keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.
Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Paul Norberg
Fredrik A. Johansen og Moss Jern- og Metallarbeiderforening var pådriver for kampen for fritt fiske i Vansjø. Etter hvert fikk de hele fagbevegelsen i Mossedistriktet med seg.
Prosessen varte i 8 år og ble ført i tre rettsinstanser.
Her er en rekke kjente fagforeningsledere på slutten av 1970-tallet samlet for å fronte saken om fritt fiske i Vansjø. I midten foran LO-advokat Karl Nandrup Dahl som førte saken. (Foto: MD)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk
av Arild Johnsen
Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.
Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KAMPENE PÅ MOSS I 1716
av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud
Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.
Moss lå strategisk til
Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KANALBROENE I MOSS FRA 1857 TIL 2013
av Arild Johnsen
Åpning av kanalen og ikke minst bygging av kanalbroene har alltid skapt debatt. Forbindelsen mellom byen og Jeløya har vært, og er, et viktig trekk i bybildet. Vi ser nå at saken igjen har kommet på den politiske dagsorden. Det er fastslått at broen ikke holder mål til å avvikle dagens store trafikk og at den må erstattes.
Den første broen. Nyplanta trær i Kanalparken
Kanalbroene i et historisk perspektiv
I et historisk perspektiv har det vist seg at åpning av kanalen har ført til et betydelig oppsving for byen. Bakgrunnen for dette er at det alltid er valgt fremtidsrettede bro- løsninger.
I det etterfølgende beskrives følgende broløsninger:
- Broen fra 1857
- Broen fra 1888
- Broen fra 1957/1961
Broen fra 1857
Broen fra 1857 ble først lansert av den kjente svenske kanalbyggeren oberst Nils Ericsson.^Han er mest kjent for å stå for byggingen av Gøta Kanal, som ble åpnet i 1832. Han ble engasjert som konsulent for byggingen av Kanalen gjennom "Werlesanden". I sitt forprosjekt som er datert Stockholm 3. juni 1851, lanserte han et forslag til en bro på pong- tonger. Imidlertid ble disse planene endret slik at man i de endelige planene, som ble godkjent av havnedirektør Johnsen i januar 1854, besluttet å gå inn for en bro som var mulig å åpne. Dette medførte at Motala Værksted ble engasjert til å bygge en jerntrekkbro i to deler. Denne ankom 20. august 1855, og var ferdig montert og ble levert 29. oktober 1855. Broens lengde var 120 fot (ca. 36 m) lang og 13 fot (ca. 4 m) bred. Denne ble åpnet ved å trekkes på land. Broen knyttet sammen Jeløygaten og Verftsgaten. og lå nært til Tollboden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KANALEN I MOSS
Et kort historisk tilbakeblikk.
Av Arild Johnsen
Innledning
Med utgangspunkt i korte "glimt" bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z. Sandberg og med bilder for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning Kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen. Det er hevet over en hver tvil at byggingen av Kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklings- epoker i byens historie, og at Kanalen er et av de betydeligste kulturminner fra nyere tid.
Det var en utstrakt skipstrafikk gjennom Kanalen og i toppåret 1894 passerte over 6000 båter. Det hører også med til historien at skipstrafikken minsket etter 2. verdens- krig og stoppet helt opp på midten av 1970 tallet. Omtrent 10 år senere ble kanalbroen sveiset igjen. Diskusjonen som nå har startet om reåpning av kanalbroen er viktig fordi en åpning kan, som i 1880 årene, være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En heving av Kanal- broen vil på nytt kunne knytte leden gjennom Værlebukta og Mosse- sundet til Oslofjorden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Johnsen
Innledning
Med utgangspunkt i korte ”glimt”, bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z Sandberg, og med fotos for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen.
Det er hevet over enhver tvil at kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklingsepoker i byens historie, og at den på den måten er et av de mest betydningsfulle kulturminner fra nyere tid.
Det hører også med til historien at kanalens betydning for skipstrafikk minsket, og stoppet helt opp på midten av 1970-tallet. Omtrent 10 år etter ble broen sveiset igjen. Derfor er den diskusjon som nå har startet om reåpning av kanalen viktig, fordi dette kan – som i 1870 -80 årene - være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En forutsetning for dette er at kanalbroen pånytt kan heves, for på den måten igjen å knytte leden gjennom Værla og Mossesundet til Oslofjorden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Forfattet av Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.
En kanal blir til
Det at vi har en kanal i Moss i dag, er kanskje det mest naturlige i verden, der vi nyter småbåtene som glir forbi. Det har ikke alltid vært slik. Og det var en hensikt med å skille halvøya Jeløy fra fastlandet Moss. I disse dager snakker man om å fylle igjen kanalen til fordel for fremskrittet, selv om det er en usannsynlig løsning. Men, la oss kikke litt på denne kanalhistorien.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Geir Hansen
Kanonbatteriene ble bygd for krig mot våre naboer ( artikkel fra Moss Avis)
I årene før unionsoppløsningen i 1905 var det et spent forhold mellom Norge og Sverige. En løsrivelse fra nabolandet i øst var på trappene, men svenskene raslet med sablene og truet med invasjon. Mossedistriktet forberedte seg på krig.
Langs svenskegrensen og videre inn i Østfold ble det reist en rekke forsvarsverk som festninger, fort og kanonbatterier. Mossestillingen besto av tre batterier. Det var Bjørnåsen batteri på Krapfoss og Orkerødbatteriet på Jeløy, eller Thorbjørnsrød skanse og Orkerød skanse – som anleggene kanskje er bedre kjent som. I tillegg så var det et mindre feltbatteri på Verkshøyden som var taktisk
underlagt Bjørnåsen.
I Råde ble det også bygd tre batterier; på Høyås, Gyllerås og Vetaåsen. Batteriene ble anlagt som forberedte artilleristillinger i 1902, og var en del av «Den indre forsvarslinje». Her skulle svenske soldater som ble landsatt i Oslofjorden hindres i å falle de norske styrkene ved Glomma i ryggen, forteller Jeløy-bosatte Erik Fundingsrud. 67-åringen er pensjonert offiser fra Forsvaret, og har i tillegg et brennende engasjement for lokal forsvarshistorie.
Men det kom heldigvis ikke til krigshandlinger. Unionen med Sverige ble oppløst gjennom forhandlinger, og kanonbatteriene i Moss ble ikke tatt i bruk.
På siktebordets steinplate var det hogd inn siktelinjer og skuddsektorer. Her sto ildlederen med sin plan og kikkert og ledet batteriets ildgivning. Erik Fundingsrud på Bjørnåsen batteri. Foto: Geir Hansen
På grunn av knappe økonomiske ressurser ble forsvarspunktene som lå nærmere svenskegrensen prioritert. Bjørnåsen og Orkerød ble ferdig bygd, men ble ikke bemannet. Det var heller ikke penger til å ferdigstille
batteriet på Verkshøyden, forklarer Fundingsrud.
I SKJUL: På Orkerød-batteriet var det planlagt for 10,5 cm kanoner. Disse var noe av det mest avanserte i Europa. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
Han sitter på de originale og håndskrevne batteribøkene som beskriver forsvarsplanen og selve stillingene. Her fremgår det at det kompaniet som skulle dekke Mossestillingen var satt opp med fire 7,5 cm hurtigskytende feltkanoner og like mange 10,5 cm posisjonskanoner.
På Thorbjørnsrød skanse var det plass til fire kanoner. Orkerødbatteriet hadde to stillinger, som skulle bemannes av tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige – i tillegg til 45 hester. På Verkshøyden var det et reserveartilleri som skulle settes inn. Det var ikke kanoner i noen av disse stillingene i 1905, de kom først på plass under senere års øvelser. Økonomiske midler til kanoner og utstyr ble prioritert til grensefestningene og «Glommalinjen», så mossekompaniet som var planlagt oppsatt ble ikke mobilisert.
KANONSTILLING: Hver av de fire standplassene på Bjørnåsen batteri hadde to ammunisjonsnisjer og to dekningsgroper. Selve stillingsområdet har en samlet bredde på ca. 50 meter.
SOLID VERN: Erik Fundingsrud viser den ene av ammunisjonsnisjene på Orkerød-batteriet. Foto: Geir Hansen
TURMÅL: Bjørnåsen batteri ligger lett tilgjengelig på Thorbjørnsrød skanse, 85 meter over havet. Stedet er i dag et yndet utfartssted. Foto: Geir Hansen
Etter å ha ligget brakk siden avviklingen i 1915, ble begge skansene ryddet for vegetasjon og restaurert på 80-tallet. De har naturlig nok god utsikt og er i dag populære turmål. Orkerødbatteriet ligger rett ved parkeringsplassen til Jeløy kapell, og for å komme til Bjørnåsen batteri er det bare å følge Skanseveien på Krapfoss.
Veien fram til unionsoppløsningen var lang og full av konflikter og dramatikk. Moss er jo som kjent knyttet til det historiske år 1814 gjennom Mossekonvensjonen. Bakgrunnen for striden den gang var «Kieltraktaten», der den danske kongen, som tapende fransk alliert, måtte avstå Norge til den svenske kongen som krigsvederlag etter Napoleonskrigene i Norden. Nordmennene nektet å bøye seg for denne avtalen, og prins Christian Frederik, den danske stattholder i Norge, innkalte riksforsamlingen på Eidsvoll. Norge fikk sin grunnlov, og danskeprinsen ble valgt til Norges konge, sier Fundingsrud og frisker opp vår nasjonale hukommelse.
Men selvstendigheten varte ikke lenge. Etter flere meklingsforsøk brøt det ut krig mellom Norge og Sverige 26. juli 1814. Den varte i bare to uker. Den norske hæren var underlegen både med soldater og våpen, og Fredriksten festning i Halden ble omringet. Christian Frederik ba om våpenstillstand og forhandlinger.
14. august ble Mossekonvensjonen inngått mellom den norske regjering og den svenske kronprins Karl Johan i Konventionsgården i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Da Karin Liv Bromann Løken var ung, det si under krigen, hadde man fortsatt den ordningen i Norge at tjenestefolk måtte binde seg til et halvt år av gangen. Fra 14. april, vårdagen, til 14. oktober, vinterdagen. 14. april 1942 fikk Karin huspost i Moss. Dagene ble kalt «faredagen» eller «flyttedagen».
Karin var 20 år i 1942 og det var vanskelig å få arbeid i Sarpsborg-distriktet hvor hun bodde. En annonse på siste siden av Kvinner og Klær fristet med jobb i Moss, og den unge Skjeberg-jenta søkte og ble ansatt. Da kontrakten var over fikk hun arbeid på gartneriet til et barnehjem på Grorud i Oslo. Imens hadde en venninne av Karin fått arbeid på Torderød gård med en månedslønn på 100 kroner, kost og losji. Til sammenligning hadde Karin 80 kroner i lønn i husposten. Det var en god lønn den gang, og venninnene tilbake i Skjeberg tjente 25 kroner måneden.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Frans-Arne Hedlund Stylegar.
Et «ukjent» vrak av et skip fra middelalderen på Jeløy? Kanskje endatil et skip som i sin tid ble tatt av pirater? En 170 år gammel avisartikkel åpner i hvert fall for spennende muligheter, som vi snart skal se.
Det finnes flere kjente skipsvrak i farvannene rundt øya. Krigsvrakene «Nordvard», «Svein I» ved Gullholmen og «Perseus» i Værlebukta er vel de mest kjente. Langt eldre er «Jeløyskipet», som ble delvis undersøkt av arkeologer på Tronvik – ved Gullholmsundet – på 1920-tallet. Den gangen mente man at det kunne være snakk om en ferge, ettersom det var fergeforbindelse mellom Tronvik og Horten langt tilbake i tid.
En ny undersøkelse i år 2000 av vraket, som ligger godt inne på land og begravd i sand og leire, konkluderte med at Jeløyskipet var vesentlig eldre enn antatt – kanskje så gammelt som fra 1300-tallet.
Like gammelt er «Årefjordskipet» fra Rygge, som også ble funnet på land på 1960-tallet. Begge disse fartøyene har vært klinkbygde, og av eik. Dateringene er ikke særlig presise i noen av disse tilfellene, dessverre, men det er ingen tvil om at både Jeløyskipet og Årefjordskipet skriver seg fra middelalderen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Tidlig på året 1861 inneholdt hoved- stadsavisene en innbydelse til dannelse av en Centralforening for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som skulle ha medlemmer i hele landet, og hvis formål skulle være "at virke for Oprettelsen af Skydeforeninger og Vaabenøvelsesforeninger i By og Bygd samt for Indførelse af Legems- og Vaabenøvelser i Skolerne".
Centralforeningen påtok seg også andre oppgaver enn skyttersaken. Organisasjonen arrangerte det første store skirenn i Norge, hadde i mange år ledelsen av idrettsarbeidet i landet og foreslo allerede i 1861 innføring av gymnastikk i skolene.
Etter hvert ble imidlertid disse øvrige oppgavene overtatt av egne sammenslutninger. Men Centralforeningen fortsatte sin eksistens og opprettet den 15. mars 1920 foreningen Kjenn ditt land, hvis formålsparagraf lød "Å vekke interesse for fedrelandet ved å øke kjennskapen til Norges land, dets natur og folk, dets historie, kulturutvikling og livsvilkår i bygd og by".
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
KLOKE KONER OG HEKSERI I ØSTFOLD
av Heidi Morrell Andersen
Etter reformasjonen brant heksebålene rundt om i Europa. Malleus Maeficarium, boken om heksekriminalitet fra 1486, fyrte opp under både bål og folks tanker. Hekse- hammeren, som boken også kalles, ble skrevet av dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, og la grunnlaget for legitimering av hekseprosessene.
Østfold ble også revet med av galskapen som herjet. Det var en tid preget av fattigdom og usikkerhet. Den store forskjellen på fattig og rik og fordommer mellom mennesker gjorde sitt til at tanker om overtro og trolldom fikk feste. Misunnelse og mistenksomhet blomstret i bygdene. Det var ikke uvanlig at ulykker og sykdom ble forklart som forbannelser og trolldom. En eller annen hadde skylden og en syndebukk ble ofte pekt ut.