Innbyggerne i Bråtengata ved folketellingen i 1900

Begynnelsen på Bråtengata en desemberdag i 2007. På høyre side ligger husene i dag med numrene 1, 3, 5, 7, 9 og 11, men på venstre side er det ganske overraskende 2, 10, 14, 16, 18 og 20. Hva skjedde med Bråtengata 4, 6, 8 og 12? Jo, Bråtengata 4 ligger bak Bråtengata 2, og de andre numrene finner du i den lille gata som går ned mot Sjøgata (mellom Bråtengata 14 og 16) og som derfor også er en del av Bråtengata.

Av Eva Flørsheim (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.)

Liker du å spasere forbi de gamle trehusene i begynnelsen av Bråtengata?
Selv om noen få av de gamle husene har blitt erstattet med nye, og andre har blitt påbygd og ombygd, kan man likevel lett tenke seg tilbake i tid.

Ser man tilbake til folketellingen i 1900, er det faktisk bare Bråtengata 2 som har det samme nummeret i dag som den gangen.
Dette ble en av utfordringene da jeg ville finne ut hvem som hadde bodd på denne gatestumpen for 116 år siden.

La oss gjøre et tankeeksperiment.

Folketellingen 1900
Det er om kvelden den 3. desember 1900. Vi står mellom de husene som i 2016 er Bråtengata 11 og 20, med ansiktet i retning kanalen.
(I denne teksten bruker jeg dagens gatenummer) Den eller de som har skrevet folketellingen for 1900 er akkurat ferdige med oppgaven sin og har gått. Vi har bedt de som bor her å stille opp ute i gata. Ut fra husene kommer voksne og barn, gamle og unge. I noen hus bor det tre personer. I andre hus bor det opptil 22 personer. Alt i alt står det nå omtrent 170 mennesker av de som er registrert her, omtrent halvparten menn og halvparten kvinner. Omtrent 55 av disse er ti år eller yngre.

IS-SKJÆRING PÅ MOLBEKK
av Solveig Haug Urdal

1909 ble det skåret is på Molbek for siste gang, og da tjente arbei- derne, som var fra M. Peterson & søn's sagbruk, 5 øre pr. isblokk". Disse opplysningene var i følge nå avdøde Tor Halvorsen.Min bestefar, Alfred Olsen Haug, deltok i isskjæringen på Molbekk fram til 1909, og jeg hørte mange historier i min barndom om slitet med å måke snøen av tjernet for at isen skulle bli tjukk og den tunge isskjæringen etterpå.

JELØGATEN 4, MOSS
KULTURHISTORISK BYGNING

av Ivar Ernø, formann i "Selskabet til Moss Byes Vel"

Selskabet til Moss Bys Vel har i løpet av de siste fem år satt opp femten skilt på kulturhistoriske bygninger i Moss. I tillegg er det på det nærmeste klargjort tekster til ytterligere fire skilt, nemlig på Maxegaarden, Haffnergaarden, Kjellerødgaarden og Moss Hotel. Skiltprosjektet kommer til å bli videreført så lenge vi mener det finnes bygninger i Moss som peker seg ut som spesielle, eller har en spesiell historie.

Kanskje er Jeløgaten 4 en slik bygning, og derfor gjør vi en undersøkelse som akkurat dette. Men samtidig har denne bygningen i mange år hatt ett eller flere forsamlingslokaler som gjør at vi merker oss denne bygningen nå i år i forbindelse med Kultur- minnedagen 9. september 2007. I år gjelder det å finne frem forsam- lingslokaler som har hatt eller fortsatt har betydning for lokalsamfunnet ved at folk fra alle klasser og lag samles til arbeid eller fest, skjemt eller alvor, samt har hatt betydning for mennes- kenes og stedets utvikling og vekst gjennom kortere eller lengre tid.

Jeløy Kurbad - fra prektig gård til betydningsfull helseinstitusjon

Av Ole Peder Kjeldstadli

Jeløy Kurbad er en gammel institusjon i Moss, startet i 1938 i den tradisjonsrike hovedbygningen på gården Bråten av de Skodsborg-utdannede fysioterapeutene Einar og Ellen Fahlberg. De ga institusjonen navnet Jeløy Bad og Diettkursted.

Skodsborg Fysioterapiskole
Skodsborg Fysioterapiskole var en dansk institusjon som inntil 1992 var eid av Adventistkirken, og dermed var også skolen preget av adventistenes pedagogiske tanker om viktigheten av å kombinere teoretisk og praktisk utdannelse.Institusjonens grunnlegger var legen Carl Ottosen (bildet), en fremsynt mann, som mot slutten av 1800-tallet mente at bruk av vann, god kost og mosjon var av betydning for menneskers trivsel og hel-bredstilstand. Det hørte til hans kongstanke å opplyse folk om hvordan man kan forebygge sykdom.

Først gården Torbjørnrød
Bråten hadde tidligere tjent som soren-skriverbolig og er nevnt i gamle dokumenter helt tilbake til 1845. Før den tid hadde gården navnet Torbjørnsrød, og den ble antagelig skilt ut fra Torderød mellom 1050 og 1300. Gården ble i sin tid ryddet av en mann ved navn Torbjørn (Torben). Fra slutten av 1700-tallet ble gårdsnavnet endret til Braaten. Bråten var en prektig gård, men jorden ble i løpet av 1900-tallet bit for bit spist opp av den voksende byen. Hovedbygningen fra 1845 står fortsatt, men er bygget ut som en del av Jeløy Kurbad. Niels Berg ble fengselsdirektør Overrettsprokurator Niels Berg var bosatt på Braaten. Han var gift med Jonas Anton Hielms datter Børgine. Niels Berg var født i Jarlsberg ved Tønsberg. Han fikk økonomisk hjelp til å ta eksamen artium og studerte så teologi. Han kom deretter til Alby som huslærer og forelsket seg i Jonas Anton Hielms datter Børgine. Hielm overtalte Niels Berg til å studere jus. Etter at han ble Hielms svigersønn i 1837, kjøpte han Bråten og bodde der før han flyttet til Christiania i 1843 for å arbeide med fengselsvesenet etter at han ble utnevnt til direktør for det nye Botsfengselet. 23. september 1846 var han på befaring på Bots-fengslet, som var under bygging. Han kom hjem og fortalte til sin hustru at han hadde holdt på å slå seg i hjel da han falt gjennom «de løse Bredder» på det uferdige gulvet. Samme kveld fikk han hjerneslag og et par døgn senere døde han. Børgine Nilsine Berg ble født 11. september 1810 i København.Hun giftet seg med Niels Berg 30. desember 1837, i en alder av 27 på Alby, Jeløen, Norge. De fikk 4 barn: Sofie Vold (Berg), Johanne Jone Antonie Hielm Dorph-Petersen (Berg), Lydia Berg og Hans Jonas Anton Hielm Berg. Niels Berg, Hielms svigersønn, etterfulgte sin svigerfar og satt som ordfører fra 1841 til 1845.

JUBILEUMSLEIREN PÅ JELØY 1936
Av Kjell Henriksen

Årets store begivenhet i Moss 1936 var speidernes landsleir på Tronvik. For- arbeidet til arrangementet hadde pågått i flere år, og ansvarlig komité besto av kretssjef Ole Borge Hansen, Klaus Hansen, N. E. Hallan, Josef Magnussen og Jul. Sundsvik.
Norsk Speidergutt Forbund ble stiftet 1911 av Chr. Dons og H. Møller Gasmann. Sistnevnte var fortsatt aktiv 25 år senere – han var speidersjef i jubileums- året - og utgjorde også Jeløy- leirens "overledelse" sammen med vicespeiderchefen, prof- essor dr. Ragnvald Iversen, og medlem av forbundsstyret, doktor Toralf E. Bentzen. Landsstevnet på Tronvik var Forbundets syvende, og dets motto var: Frem og op. "Altså to mål. De kan vi nå på to måter. Enten ved først å streve med: "Frem" og så til slutt ta: "Op", det vil si at vi først holder på med å tilegne oss og vise speiderferdigheter, og så til slutt tar op arbeidet med å tilegne os og vise speiderånd. Eller det kan skje ved at vi strever med begge deler samtidig." Og sistnevnte syntes nok ledelsen måtte være det beste – dersom begge kreftene kunne virke på en gang ville leiren bli et minne for livet! Forbundets første leir fant sted på Hovedøen i 1914, der 130 speidere deltok. I 1936 hadde antallet vokst til vel 6.600 (!) inklusive mange utenlandske deltagere, deri- blant gutter fra Danmark, Polen, Storbritannia, Sverige, Finland, Latvia, Ungarn og Tsjekkoslovakia.

JELØYA – Analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap
Av Arild Johnsen

Bakgrunn

Høsten 1971 tok utbyggingsavdelingen (forløperen til miljøvernavdelingen) hos Fylkes- mannen i Østfold initiativ til at det ble holdt et etterutdanningskurs /or planleggere ved Norges Landbrukshøgskole. Bakgrunn /or henvendelsen var at det var stor interesse /for å /få utarbeidet en verneplan /or Jeløya.

Dette initiativet ble godt mottatt på høgskolen og det ble i 1971 etablert et 3 måneders kurs som skulle benytte Jeløya som øvingsområde for analyse av naturgrunnlag og menneskeverk som ledd i oversiktsplanleggingen.

 

Opplegg for kurset
Hensikten var å presentere kunnskap, synspunkter og tilrådninger vedrørende et område særlig rikt på naturgitte og menneskeskapte verdier. Kurset ble arrangert av Institutt for jordskifte og eiendomsutforming med støtte av flere faginstitutt.

Målsettingen med kurset var at det skulle lages en analyse hvor tekst og kart skulle ut/ormes slik at det ikke var behov for spesielle fagkunnskaper. Målgruppen var lokalbefolkningen med særlig interesse /or denne øya i Oslo/jorden.

JELØYAS LANDSKAP OG NATUR SOM GRUNNLAG FOR BOSETTING

av Arild Johnsen

Med utgangspunkt i Leif T. Andressens Moss by historie fram til 1700 er det i de etterfølgende utdrag forsøkt å gi et bilde av etableringen og utviklingen av Jeløyas historie.

Naturforholdene danner grunnlaget for menneskets virksomhet i et område. Det er de som skaper vilkårene for liv og utfoldelse, produksjon og bosetning, men de setter også grenser for menneskets aktivitet. Opp gjennom tidene er naturen blitt utnyttet på forskjellig måte, avhengig av innbyggernes interesser og kunnskaper, men hver ny generasjon har alltid måttet ta utgangspunkt i naturforholdene på stedet. Før vi begynner med menneskets historie på Jeløya skal vi derfor gjøre oss nærmere kjent med landskapet, fjellgrunnen og jordbunnen.

Landskapet blir formet

Det landskapet vi ser rundt oss i dag, begynte i grove trekk å ta form for 40-50 millioner år siden. Den endelige utformingen har skjedd i løpet av de siste to millioner år, i tidsrommet som geologene kaller kvartærtiden. I denne perioden er de karakteristiske trekkene ved mosselandskapet blitt til og Jeløy med sitt fruktbare jordsmonn står fram.

Fjellgrunnen på Jeløya

Fjellgrunnen her står i sterk kontrast til grunn-fjellet på fastlandet. Bergartene er over 500 millioner år yngre. Den eldste bergarten som vi i dag kan se på Jeløy, er det som kalles ringerikssandstein. Den skriver seg fra overgangen mellom de to geologiske periodene silur og devon, og ble opprinnelig avsatt som mektig sandlag i store havbukter og på elvesletter. Det er millioner av års trykk og press som har gjort at den nå fremstår som stein. Vi finner denne sandsteinen på Bileholmen, på Bevøya, på spissen av nordre Jeløy og ved Nesbukta. Ved Nes ga denne steinen grunnlag for større steinbrudd.

Av Geir-Arne Aarsheim ( lenke til hele eksamensoppgåven ligger nederst i artikkel)

Topografi.
Fra naturens side er Jeløya en halvøy. Øya er bundet til fastlandet ved et smalt eid i sørøst, som er en del av Raet som går gjennom Østfold og Vestfold. I 1853-56 ble det ved dette eidet gravd ut en kanal for skipstrafikk og øya er i dag bundet til Moss med kanalbroa. Jeløya ligger i nordvestre hjørne av det som tidligere var Østfold fylke og er i dag en del av Moss kommune og Viken. Jeløya er 19,43 km2 stort. På øyas nord-sørgående lengderetning går et høydedrag, der høyeste punkt er Bjørnåsen og Rambergåsen, som begge er 138 meter over havet. På vestsiden av øya kan man finne store sand leirsletter 

Jeløygata 10 Grand Hotell

av Karin Behn Skjævestad

Grand hotell har det vært veldig vanskelig å finne historien til.

Ragnar Hagen skriver;
"Med byggeår 1900 ble huset bygget som hotell, i tre etasjer med loft, og har en

JELØYS SKOLER
av Ole Peder Kjeldstadli

Moss Avis brakte 20.06.2009 nyheten om at skolene på Jeløya var reddet. Før dette hadde rådmannen foreslått å legge ned Reier skole og gjøre om Refsnes skole til ungdomsskole. Men politikerne lyttet til protestene som kom fra alle FAU-ene på Jeløy. De hadde alle lagt ned masse arbeid i å legge frem fakta og tall, for å vise politikerne at det ikke er noe å spare på å legge ned Reier skole.

Politikerne bestemte samtidig at skole- strukturen skulle bestå slik den var på Jeløya. Jeløy var en egen kommune, som omfattet også Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller "Vassbygda" som var et tidligere navn. Jeløy kommune ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble imidlertid opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde da 4 243 innbyggere.

Tekst: Oddvar Aasen. Foto: Jan Kronberg

Medlemmer av Østfold-avdelingen av Norsk Jernbaneklubb har i løpet av det siste året pusset opp og renovert Dilling stasjon slik at den gjenoppstår nesten slik den en gang var.
Ikke som et stoppested på Østfoldbanen, men som et sted hvor man kan oppleve hvordan stasjonsmiljøet var i tidligere tider, sier Jan-Erik Bruun, leder i foreningen, og styremedlem Gylmer Bach. Lokalforeningen har omkring 200 medlemmer; ikke bare togentusiaster med eller uten tilknytning til NSB (Norges Statsbaner), men også modelltogelskere.

Sommergjester til Larkollen
Dilling stasjon ligger der fylkesvei 119 til Larkollen krysser Østfoldbanens vestre linje, og den spilte i sin tid en viktig rolle for blant annet turismen på Larkollen. Linjen ble ferdig i 1878, og det åpnet et nytt område mot Oslofjorden for feriegjester. Da Larkollen ble lettere tilgjengelig fra landsiden, ble det etter hvert et yndet sommersted for velstående hovedstadsbeboere. Det skapte et behov for skyss fra stasjonen, noe som bøndene i området tilbød. Men det fortelles også historier om barn som måtte gå de 7-8 kilometerne fra stasjonen til badestrendene og sommerhusene i Larkollen. Da hjalp det godt at foreldrene diktet opp historier om hus og folk de gikk forbi. Brødvogna til Brehmer på vei til hotellene med bakervarer, ga også plass til trette mødre med småbarn.

JORDMØDRENE I MOSS RUNDT 1800

Av Knut Thorvaldsen

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800 var det mange kvinner fra Mosse- distriktet som tok sin jord- morutdannelse ved Fødsels- stiftelsen i Kjøbenhavn.
I 1714 kom det en forordning: Alle som ønsker å virke som jordmor i Kjøben- havn skal undervises av den nystiftede jordmødrekom- misjonen. Denne skal også føre kontroll med jordmødrenes virksomhet. I provinsen skal legene ta seg av disse oppgaver.Fra da av var det ikke lenger en beskjeftigelse som alle kunne utføre, men et yrke som man måtte ha tillatelse til å gjøre. Først rundt 1740 begynner denne forordning å virke. Staten er interessert i å øke befolkningen.

Av Arild Austad

 

Løkkegata 12, 14 og 16 på 1960-tallet. Foto: Kai Lorentzen

Av Elisabeth Vogt

Midt på 1990-tallet handlet det mye om Kaja i Moss. Kaja ga jobber til arbeidsledige, Kaja laget flotte stier og uteområder i Moss, Kaja hjalp eldre mennesker med praktiske ting i hverdagen, Kaja bidro med forarbeidet til Moss by- og industrimuseum. I teorien er det Gro som regjerer i Norge, men i Moss regjerer Kaja, skrev redaktør Svein Hildonen i Moss Avis i en kommentar.

Av Vigdis Eldor

Vigdis Eldor er født i 1945 og oppvokst i Kallumveien 5 sammen med søster, foreldre og besteforeldre. Familien drev Kallum Kolonial, og her forteller hun om oppveksten på 1950- tallet. Bygningen i funkisstil ble reist like før krigen. I første etasje bodde butikkinnehaverne Agnes og Kristian Johansen, og i annen etasje datteren Ella, gift Bakke, med familie. Vi overlater ordet til Vigdis:

Jeg gikk de tre første skoleårene på Høyda skole og resten på den nybygde Melløs skole. Høydaskolen tror jeg var en skole hvor det gikk elever både fra Rygge og Moss. Den lå der Nordli Auto har lokaler i dag. Besteforeldrene Agnes og Kristian Johansen startet i kolonialbutikken Kallum Kolonial i 1938. Den ble senere overtatt av moren til Vigdis, Ella Bakke.

Kambo på Krigsmuseet i Saigon

Av Oddvar Aasen

På Krigsmuseet i Ho Chi Minh-byen (Saigon) i Vietnam finnes et fotografi som setter Moss på kartet over minner fra Vietnam-krigen. Det viser en demonstrasjon som ble holdt på Kambo i forbindelse med at det var mistanke om at et skip lastet våpen eller ammunisjon som amerikanerne skulle bruke i Vietnam. Bildet viser demonstrasjonstoget på vei ned til brygga.

 

Eirik Tveiten måtte la seg avfotografere foran Kambo-bildet i Ho Chi Minh-byen. ( Foto privat)

KAMBO SKOLE

av Solveig
Haug Urdal

Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.

Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.

keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.

Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.

Av Paul Norberg

Fredrik A. Johansen og Moss Jern- og Metallarbeiderforening var pådriver for kampen for fritt fiske i Vansjø. Etter hvert fikk de hele fagbevegelsen i Mossedistriktet med seg.
Prosessen varte i 8 år og ble ført i tre rettsinstanser.

 

Her er en rekke kjente fagforeningsledere på slutten av 1970-tallet samlet for å fronte saken om fritt fiske i Vansjø. I midten foran LO-advokat Karl Nandrup Dahl som førte saken. (Foto: MD)

KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk

av Arild Johnsen

Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.

Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.

KAMPENE PÅ MOSS I 1716

av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud

Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.

Moss lå strategisk til

Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.