KAMBO SKOLE

av Solveig
Haug Urdal

Følgende artikkel ble skrevet til Kambo Skoles 100-års jubileum i 1991 og utgitt i Jubileumsavisa som ble utgitt i anledningen.

Det står i Håvamål: Betre byrdi du ber ikkje i bakken, enn mannavit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmanns tøyst.

keliggjort på en organisert måte. Det var i Landsskoleloven av 1739. I de fleste kunnskap. skolen skulle være den ordinære skoletypen, omgangsskolen unntakelsen.

Folkeskoleloven av 1889 gav kommunene nye forpliktelser og stor grad av selvstyre når det gjaldt undervisning og læreranset- telser. Det ble forsatt bare tolv ukers lovbefalt undervisning, men den kunne utvides til 15 uker (nå er det 38 uker). En viktig endring med Lov om folkeskoler var at fagkretsen ble utvidet med samfunnslære som tillegg til historieundervisningen og så vidt mulig med ferdighetsfagene håndarbeid, kroppsøving og tegning.

Av Paul Norberg

Fredrik A. Johansen og Moss Jern- og Metallarbeiderforening var pådriver for kampen for fritt fiske i Vansjø. Etter hvert fikk de hele fagbevegelsen i Mossedistriktet med seg.
Prosessen varte i 8 år og ble ført i tre rettsinstanser.

 

Her er en rekke kjente fagforeningsledere på slutten av 1970-tallet samlet for å fronte saken om fritt fiske i Vansjø. I midten foran LO-advokat Karl Nandrup Dahl som førte saken. (Foto: MD)

KAMPEN OM VANSJØVANNET
– et kort historisk tilbakeblikk

av Arild Johnsen

Vansjø med Mosseelven var grunnlaget for utviklingen av Moss. I nedbørfeltet var det store skogom- råder som var råstoff både for sagbrukene og jernverket. Samtidig som vassdraget ble benyttet til fløting av tømmeret og kraften fra fossen ble drivkilden både for massovnene på jernverket, sagene og møllene.

Vassdraget som reguleringsmagasin
Imidlertid var problemert at vassdraget som reguleringsmagasin var lite egnet fordi visse partier var grunne og strendene var langgrunne slik at det ofte ble flom. Det ble flom om våren i april/mai og høstflom i oktober/november, sam- tidig som en fikk lav vannstand i august. Dette førte til at brukseierne langs Fossen som utnyttet kraften ønsket høy og jevn vanntilførsel slik at de fikk utnyttet sagkapasiteten i den lyse årstiden. Gårdbrukerne langs innsjøen, som ofte også var skogeiere, ønsket at fløtningen kunne gå greit unna på våren. Deretter ønsket de en lav sommer- vannstand slik at de kunne få utnyttet jordene og de dyrkede områdene langs Vansjø. Dette førte til store interessekonflikter om regulering av Vansjø og Mosseelven.

KAMPENE PÅ MOSS I 1716

av Arild Johnsen og Erik Fundingsrud

Tiden mellom 1709 og 1721 ble kalt Den store nordiske krig. I 1716 ville den svenske kongen Carl XII overfalle Norge, i den hensikt å okkupere landet. Bakgrunnen for dette var at Sverige var sterkt presset i sine besittelser langs Østersjøkysten i Polen og Tyskland. Planen var at ett angrep på Norge kunne fremtvinge en separatfred på Sveriges vestflanke, og frigjøre svenske styrker som kunne anvendes på andre frontavsnitt. Samtidig ville Danmark måtte omdisponere både land- og spesielt sjøstridskrefter, og derigjennom bidra til å lette eller heve den danske Østersjøblokaden. På denne måten kunne svenskene evakuere alt sitt personell og materiell tilbake til Sverige, intakt og i god orden.

Moss lå strategisk til

Carl XII ville derfor rette et lynangrep mot Norge ved å omgå festningsbyene Fredrikshald og Fredrikstad. Planen var å gå direkte mot Christiania med Akershus festning, besette byen og festningen, for derigjennom å drive inn en kile mellom Danmark og Norge. Moss lå strategisk til i forhold til de svenske angrepsplanene, og ble angrepet og besatt for at svenskene skulle lagre forsyninger for felttoget her, nær operasjons-områdene rundt Christiania. Moss Jernverk var hovedmålet.

KANALBROENE I MOSS FRA 1857 TIL 2013
av Arild Johnsen

Åpning av kanalen og ikke minst bygging av kanalbroene har alltid skapt debatt. Forbindelsen mellom byen og Jeløya har vært, og er, et viktig trekk i bybildet. Vi ser nå at saken igjen har kommet på den politiske dagsorden. Det er fastslått at broen ikke holder mål til å avvikle dagens store trafikk og at den må erstattes.


Den første broen. Nyplanta trær i Kanalparken

Kanalbroene i et historisk perspektiv
I et historisk perspektiv har det vist seg at åpning av kanalen har ført til et betydelig oppsving for byen. Bakgrunnen for dette er at det alltid er valgt fremtidsrettede bro- løsninger.
I det etterfølgende beskrives følgende broløsninger:

  • Broen fra 1857
  • Broen fra 1888
  • Broen fra 1957/1961

Broen fra 1857
Broen fra 1857 ble først lansert av den kjente svenske kanalbyggeren oberst Nils Ericsson.^Han er mest kjent for å stå for byggingen av Gøta Kanal, som ble åpnet i 1832. Han ble engasjert som konsulent for byggingen av Kanalen gjennom "Werlesanden". I sitt forprosjekt som er datert Stockholm 3. juni 1851, lanserte han et forslag til en bro på pong- tonger. Imidlertid ble disse planene endret slik at man i de endelige planene, som ble godkjent av havnedirektør Johnsen i januar 1854, besluttet å gå inn for en bro som var mulig å åpne. Dette medførte at Motala Værksted ble engasjert til å bygge en jerntrekkbro i to deler. Denne ankom 20. august 1855, og var ferdig montert og ble levert 29. oktober 1855. Broens lengde var 120 fot (ca. 36 m) lang og 13 fot (ca. 4 m) bred. Denne ble åpnet ved å trekkes på land. Broen knyttet sammen Jeløygaten og Verftsgaten. og lå nært til Tollboden.

KANALEN I MOSS
Et kort historisk tilbakeblikk.

Av Arild Johnsen

Innledning

Med utgangspunkt i korte "glimt" bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z. Sandberg og med bilder for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning Kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen. Det er hevet over en hver tvil at byggingen av Kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklings- epoker i byens historie, og at Kanalen er et av de betydeligste kulturminner fra nyere tid.

Det var en utstrakt skipstrafikk gjennom Kanalen og i toppåret 1894 passerte over 6000 båter. Det hører også med til historien at skipstrafikken minsket etter 2. verdens- krig og stoppet helt opp på midten av 1970 tallet. Omtrent 10 år senere ble kanalbroen sveiset igjen. Diskusjonen som nå har startet om reåpning av kanalbroen er viktig fordi en åpning kan, som i 1880 årene, være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En heving av Kanal- broen vil på nytt kunne knytte leden gjennom Værlebukta og Mosse- sundet til Oslofjorden.

Av Arild Johnsen

Innledning
Med utgangspunkt i korte ”glimt”, bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z Sandberg, og med fotos for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen.

Det er hevet over enhver tvil at kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklingsepoker i byens historie, og at den på den måten er et av de mest betydningsfulle kulturminner fra nyere tid.

Det hører også med til historien at kanalens betydning for skipstrafikk minsket, og stoppet helt opp på midten av 1970-tallet. Omtrent 10 år etter ble broen sveiset igjen. Derfor er den diskusjon som nå har startet om reåpning av kanalen viktig, fordi dette kan – som i 1870 -80 årene - være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En forutsetning for dette er at kanalbroen pånytt kan heves, for på den måten igjen å knytte leden gjennom Værla og Mossesundet til Oslofjorden.

Forfattet av Arve Tomt Gundersen, Mossehistorien.

 

En kanal blir til
Det at vi har en kanal i Moss i dag, er kanskje det mest naturlige i verden, der vi nyter småbåtene som glir forbi. Det har ikke alltid vært slik. Og det var en hensikt med å skille halvøya Jeløy fra fastlandet Moss. I disse dager snakker man om å fylle igjen kanalen til fordel for fremskrittet, selv om det er en usannsynlig løsning. Men, la oss kikke litt på denne kanalhistorien. 

Av Geir Hansen

Kanonbatteriene ble bygd for krig mot våre naboer ( artikkel fra Moss Avis)

 

I årene før unionsoppløsningen i 1905 var det et spent forhold mellom Norge og Sverige. En løsrivelse fra nabolandet i øst var på trappene, men svenskene raslet med sablene og truet med invasjon. Mossedistriktet forberedte seg på krig.

 

Langs svenskegrensen og videre inn i Østfold ble det reist en rekke forsvarsverk som festninger, fort og kanonbatterier. Mossestillingen besto av tre batterier. Det var Bjørnåsen batteri på Krapfoss og Orkerødbatteriet på Jeløy, eller Thorbjørnsrød skanse og Orkerød skanse – som anleggene kanskje er bedre kjent som. I tillegg så var det et mindre feltbatteri på Verkshøyden som var taktisk
underlagt Bjørnåsen.

I Råde ble det også bygd tre batterier; på Høyås, Gyllerås og Vetaåsen. Batteriene ble anlagt som forberedte artilleristillinger i 1902, og var en del av «Den indre forsvarslinje». Her skulle svenske soldater som ble landsatt i Oslofjorden hindres i å falle de norske styrkene ved Glomma i ryggen, forteller Jeløy-bosatte Erik Fundingsrud. 67-åringen er pensjonert offiser fra Forsvaret, og har i tillegg et brennende engasjement for lokal forsvarshistorie.

Men det kom heldigvis ikke til krigshandlinger. Unionen med Sverige ble oppløst gjennom forhandlinger, og kanonbatteriene i Moss ble ikke tatt i bruk.

 

På siktebordets steinplate var det hogd inn siktelinjer og skuddsektorer. Her sto ildlederen med sin plan og kikkert og ledet batteriets ildgivning. Erik Fundingsrud på Bjørnåsen batteri. Foto: Geir Hansen

På grunn av knappe økonomiske ressurser ble forsvarspunktene som lå nærmere svenskegrensen prioritert. Bjørnåsen og Orkerød ble ferdig bygd, men ble ikke bemannet. Det var heller ikke penger til å ferdigstille
batteriet på Verkshøyden, forklarer Fundingsrud.

 

I SKJUL: På Orkerød-batteriet var det planlagt for 10,5 cm kanoner. Disse var noe av det mest avanserte i Europa. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Han sitter på de originale og håndskrevne batteribøkene som beskriver forsvarsplanen og selve stillingene. Her fremgår det at det kompaniet som skulle dekke Mossestillingen var satt opp med fire 7,5 cm hurtigskytende feltkanoner og like mange 10,5 cm posisjonskanoner.

På Thorbjørnsrød skanse var det plass til fire kanoner. Orkerødbatteriet hadde to stillinger, som skulle bemannes av tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige – i tillegg til 45 hester. På Verkshøyden var det et reserveartilleri som skulle settes inn. Det var ikke kanoner i noen av disse stillingene i 1905, de kom først på plass under senere års øvelser. Økonomiske midler til kanoner og utstyr ble prioritert til grensefestningene og «Glommalinjen», så mossekompaniet som var planlagt oppsatt ble ikke mobilisert.

 

KANONSTILLING: Hver av de fire standplassene på Bjørnåsen batteri hadde to ammunisjonsnisjer og to dekningsgroper. Selve stillingsområdet har en samlet bredde på ca. 50 meter.

 

SOLID VERN: Erik Fundingsrud viser den ene av ammunisjonsnisjene på Orkerød-batteriet. Foto: Geir Hansen

 

TURMÅL: Bjørnåsen batteri ligger lett tilgjengelig på Thorbjørnsrød skanse, 85 meter over havet. Stedet er i dag et yndet utfartssted. Foto: Geir Hansen

Etter å ha ligget brakk siden avviklingen i 1915, ble begge skansene ryddet for vegetasjon og restaurert på 80-tallet. De har naturlig nok god utsikt og er i dag populære turmål. Orkerødbatteriet ligger rett ved parkeringsplassen til Jeløy kapell, og for å komme til Bjørnåsen batteri er det bare å følge Skanseveien på Krapfoss.

Veien fram til unionsoppløsningen var lang og full av konflikter og dramatikk. Moss er jo som kjent knyttet til det historiske år 1814 gjennom Mossekonvensjonen. Bakgrunnen for striden den gang var «Kieltraktaten», der den danske kongen, som tapende fransk alliert, måtte avstå Norge til den svenske kongen som krigsvederlag etter Napoleonskrigene i Norden. Nordmennene nektet å bøye seg for denne avtalen, og prins Christian Frederik, den danske stattholder i Norge, innkalte riksforsamlingen på Eidsvoll. Norge fikk sin grunnlov, og danskeprinsen ble valgt til Norges konge, sier Fundingsrud og frisker opp vår nasjonale hukommelse.

Men selvstendigheten varte ikke lenge. Etter flere meklingsforsøk brøt det ut krig mellom Norge og Sverige 26. juli 1814. Den varte i bare to uker. Den norske hæren var underlegen både med soldater og våpen, og Fredriksten festning i Halden ble omringet. Christian Frederik ba om våpenstillstand og forhandlinger.

14. august ble Mossekonvensjonen inngått mellom den norske regjering og den svenske kronprins Karl Johan i Konventionsgården i Moss.

 

Av Oddvar Aasen
Da Karin Liv Bromann Løken var ung, det si under krigen, hadde man fortsatt den ordningen i Norge at tjenestefolk måtte binde seg til et halvt år av gangen. Fra 14. april, vårdagen, til 14. oktober, vinterdagen. 14. april 1942 fikk Karin huspost i Moss. Dagene ble kalt «faredagen» eller «flyttedagen».

Karin var 20 år i 1942 og det var vanskelig å få arbeid i Sarpsborg-distriktet hvor hun bodde. En annonse på siste siden av Kvinner og Klær fristet med jobb i Moss, og den unge Skjeberg-jenta søkte og ble ansatt. Da kontrakten var over fikk hun arbeid på gartneriet til et barnehjem på Grorud i Oslo. Imens hadde en venninne av Karin fått arbeid på Torderød gård med en månedslønn på 100 kroner, kost og losji. Til sammenligning hadde Karin 80 kroner i lønn i husposten. Det var en god lønn den gang, og venninnene tilbake i Skjeberg tjente 25 kroner måneden.

Av Frans-Arne Hedlund Stylegar.

Et «ukjent» vrak av et skip fra middelalderen på Jeløy? Kanskje endatil et skip som i sin tid ble tatt av pirater? En 170 år gammel avisartikkel åpner i hvert fall for spennende muligheter, som vi snart skal se.
Det finnes flere kjente skipsvrak i farvannene rundt øya. Krigsvrakene «Nordvard», «Svein I» ved Gullholmen og «Perseus» i Værlebukta er vel de mest kjente. Langt eldre er «Jeløyskipet», som ble delvis undersøkt av arkeologer på Tronvik – ved Gullholmsundet – på 1920-tallet. Den gangen mente man at det kunne være snakk om en ferge, ettersom det var fergeforbindelse mellom Tronvik og Horten langt tilbake i tid.

En ny undersøkelse i år 2000 av vraket, som ligger godt inne på land og begravd i sand og leire, konkluderte med at Jeløyskipet var vesentlig eldre enn antatt – kanskje så gammelt som fra 1300-tallet.

Like gammelt er «Årefjordskipet» fra Rygge, som også ble funnet på land på 1960-tallet. Begge disse fartøyene har vært klinkbygde, og av eik. Dateringene er ikke særlig presise i noen av disse tilfellene, dessverre, men det er ingen tvil om at både Jeløyskipet og Årefjordskipet skriver seg fra middelalderen.

Tidlig på året 1861 inneholdt hoved- stadsavisene en innbydelse til dannelse av en Centralforening for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, som skulle ha medlemmer i hele landet, og hvis formål skulle være "at virke for Oprettelsen af Skydeforeninger og Vaabenøvelsesforeninger i By og Bygd samt for Indførelse af Legems- og Vaabenøvelser i Skolerne".

Centralforeningen påtok seg også andre oppgaver enn skyttersaken. Organisasjonen arrangerte det første store skirenn i Norge, hadde i mange år ledelsen av idrettsarbeidet i landet og foreslo allerede i 1861 innføring av gymnastikk i skolene.

Etter hvert ble imidlertid disse øvrige oppgavene overtatt av egne sammenslutninger. Men Centralforeningen fortsatte sin eksistens og opprettet den 15. mars 1920 foreningen Kjenn ditt land, hvis formålsparagraf lød "Å vekke interesse for fedrelandet ved å øke kjennskapen til Norges land, dets natur og folk, dets historie, kulturutvikling og livsvilkår i bygd og by".

KLOKE KONER OG HEKSERI I ØSTFOLD
av Heidi Morrell Andersen

Etter reformasjonen brant heksebålene rundt om i Europa. Malleus Maeficarium, boken om heksekriminalitet fra 1486, fyrte opp under både bål og folks tanker. Hekse- hammeren, som boken også kalles, ble skrevet av dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, og la grunnlaget for legitimering av hekseprosessene.

Østfold ble også revet med av galskapen som herjet. Det var en tid preget av fattigdom og usikkerhet. Den store forskjellen på fattig og rik og fordommer mellom mennesker gjorde sitt til at tanker om overtro og trolldom fikk feste. Misunnelse og mistenksomhet blomstret i bygdene. Det var ikke uvanlig at ulykker og sykdom ble forklart som forbannelser og trolldom. En eller annen hadde skylden og en syndebukk ble ofte pekt ut.

Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.

Av Arild Johnsen

I det etterfølgende er det utarbeidet en oversikt over bosetting og yrkes sammensetning av befolkningen i Klostergata med bakgrunn i folketellingen av 1891.

Tidlig bybebyggelse på 1700 tallet.
Den tidligste bebyggelsen i kommunen var lokalisert til Kongeveien fra Verket gjennom Konggaten til Klostergata og videre over i Rygge ved «Kløften. Dette var endel av den «Den Fredrikshaldske kongeveien». Et kart fra 1768 viser at Klostergaten var tettbebygd. Kommunegrensen mot Rygge ble fastlagt i 1834 og et kart fra den tid viser at kommunegrensen mot Rygge gikk på østsiden av Klostergata fra «Klyften» eller Radet (som gaten het fra tidligere) og gikk nordover lang Klostergata og munnet ut ved Krogsvold (Nessetbukta).På vestsiden fulgte grensen fra «Klyften» langs Høyenhallveien nordvestover til den gamle kirkegårdsmuren hvor den gikk vestover ned til Værlegaten. Klommesten lå i Rygge kommune.

Klipp fra mosseavisen "Brevduen" KOLERAEPIDEMIEN I 1833

I en offisiell "Artikel" fra Marine-Departementet i Christiania, datert 23. september, het det blant annet at "Fartøier, kom- mende fra Drammen, blive i alle norske Stæder og Havne, med Undtagelse af Moss og Horten
og de nordenfor Samme i Christiania- og Drammens-fjordene beliggende Stæder og Havne, indtil videre at behandle som kommende fra et af Cholerasmittet Sted".

16. October: I Bjergfjerdingen her ved Byen er Cholera utbrudt, men i selve Byen formoder man ikke den vil komme.

26. October 1833: Her i Moss ere Antalletaf Tilfældene til i dag 117, og Antallet af de døde er 40.

Skrevet av : Karin Behn Skjævestad

Henrich Gerners gade 7 ble oppført i 1817, et toetasjes pusset murhus med imiterte hjørnekvad- re. Den ble oppført av David Chrystie, den gamle (nr. 2). Han bodde her til sin død 1835. Man- sardtaket, med glaserte sorte tegl- stein, har sikkert forbilde fra Chrystiefamiliens Torderød. Taket hadde opprinnelig bare vindu i det avkuttede hjørnet mot Henrich Gerners gate, de øvrige er kommet til siden. Hjørnevinduet i 1. etasje hadde en profilert trekant, kjent som tympanon, som vindusover- stykke. Vinduene var opprinnelig4-rams empirevinduer med 6 ruter i hvert vindu, men er i dag skiftet til sveitservinduer. Huset har således mistet noe av sin opp- rinnelige empirekarakter, men er ellers godt vedlikeholdt.

Bygningen har skiftet eier flere ganger, første gang i 1838, da den ble kjøpt av garverimester B. Ingebretsen og sadelmaker mester Balzer Dingstad. De solgte den igjen i 1846 til klubbselskapet "Den gode Hensigt". Fra 1849 til 1854 hadde Moss Håndverkerforening sitt møtelokale i denne bygningen.
Det hadde også Håndverker- foreningen av 1873.

I 1855 ble kjøpmann Chr. Bassøe eier. Tre år senere, solgte han eiendommen til losoldermann Michael Sundt. Det stilfulle empirehuset ble nå bolig for Sundt og hans store familie.

I 1875 skiftet eiendommen igjen eier, nå overtok Hans Han- sen Kjellandsvig og Hans Chr. Ombudstvedt, og i 1876 ble går- den bortleiet til hotellvert L. Chris- toffersen for fem år.
førte Vaudevillen, "Lektion for Ægtemænd", den dramatiske scene "To Turtelduer" og lystspillet "Henrik og Pernille". Den tredje, som tydeligvis hadde lært seg noen triks om markedsføring, var P. Paulsen som i en kjempeannonse bl. a. averterte:

To år senere var L. Christoffersen ute av bildet, og Kjellandsvig og Schaug averterer med nyåpning av hotellet som nå har fått navnet "Kong Carl", et navn som senere har fulgt bygningen. I 1882 overtok Moss Arbei- deres Hjelpe- og Understøttelses Forening bygningen. Kjøpmann Johan Evensen disponerte et kontor i huset som forretnings- fører for foreningen, og han og hans familie hadde også leilighet der. Den store gårdsplassen var tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det her når de tilreisende sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg ned med sin virksomhet for en uke eller to. For eksempel, "Cirkus Bono", som averterte bl.a. "For første Gang Dame- Ringkamp mellem 6 Damer. Flere Damer her af Byen deltar. 50 Kroner udloves den Dame, der først kaster sin modstander til jorden".

 

Moss hadde også stadig besøk av såkalte "Panoramaer". De ble i alminnelighet holdt i "Kong Carl", og det som ble vist, var gjerne bloddryppende gjengivelser av all verdens ulykker. Dverger, sterke menn og akrobater var det også mange av. Om et dvergselskap, som høsten 1884 gav forestilling i "Kong Carl", het det at "Figurene ere omtrent en meter høie. Tale, synge, danse samt udføre flere Kunster". Man fant det altså nød- vendig å nevne at de kunne tale.(!)

En sommerkveld i 1906 var 21 unge menn samlet på Johan Evensens kontor i "Kong Carl", etter forutgående diskusjoner i vedskjulet. Her stiftet de Moss Idrættsforening og hadde sitt første konstituerende møte. Dette var det som senere skulle bli Moss Fotballklubb. Klubben hadde sine treninger på den store gårdsplas- sen utenfor. Senere flyttet de treningen over på Løkka, der Nedre Torv ble anlagt.

I 1913 kjøpte Moss Arbeider- parti "Kong Carl" av Moss Arbei- deres Hjelpe– og Understøttelses Forening. "Kong Carl" ble til Folkets Hus, (fra aristokrati til almue), men byens befolkning, de gikk til dans på "Kongen" – ikke Folkets Hus!
I 1912 etablerte Moss Arbeider- parti avisen Moss Socialdemokrat, nåværende Moss Dagblad. Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket ble oppfylt. Først i 1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men den gleden ble kortvarig, krigen satte en stopper for avisens virksomhet. I fire år sto arbeiderpressen i Moss stille.

I Folkets Hus "blomstret" imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og deres medhjelpere hadde beslaglagt avisens utstyr og okkupert bygningen. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man utstyr her fra flere trykkerier, blant annet fra Vestfold.

I 1947 fikk avisen, som etter flere navneendringer da ble hetende Moss Arbeiderblad, en flunkende ny presse fra Amerika, og avisen overtok lokalene i Fol- kets Hus. Her ble "Arbeiderbladet" til, helt fram til 1968, da avisen fikk nye lokaler i Kirkegaten 14. I 1968 overtok bryggerieier Carl A. Heilmann Folkets Hus, og bygningen fikk tilbake sitt gamle navn: "Kong Carl".

I de senere årene har det vært utsalg for Moss Bryggeri her, gallerivirksomhet (Galleri Brandstrup og Gal. Gerner), Café Brandstrup og Hareide Design Mill.

 

Kilder: Mossiana fra eldre tider
Mossemagasinet Moss Dagblad

 

Av Paul Norberg

To små bekker snirklet seg over den fine sandstranda og ned i Værlebukta. Vi bygde demninger og lekte med båter i det rennende vannet.

Ikke visste vi at dette var kloakkutløpet fra boliger i Strandgata. Det var mange barn i Værlegata, Strandgata og i smågatene rundt kanalen på 1950- og -60-tallet. På varme somre var det godt å dra på stranda. Nærmeste badeområde var ved Kurbadet i Strandgata.

Kong Oscar og dronning Sophie
Vi hadde ikke noe spesielt forhold til Kurbadet, men hadde hørt historier om at det var såkalt «fintfolk» som var der for helbredelse og bading. Det ble påstått at kongen hadde tilbrakt mye tid på Kurbadet, og vi tenkte at det måtte være den daværende kong Haakon. Men det var det naturligvis ikke. Dette var lenge før Haakons tid. Det viste seg å være Kong Oscar II, dronning Sophie og deres barn, som hadde vært i Moss sommeren 1878. Kongen besøkte ofte badet under sitt opphold her, og det sies at han var så fornøyd med oppholdet at han forærte badet en lysekrone og to lampetter.

Av : Arild Johnsen

I forbindelse med vellykkede  restaureringsarbeider som  ble gjennomført i 1978 fikk eieren Knut Lindman Moss kommunes Byggeskikkpris  for 2000. Når det nå er ny eier av gården er det fristende å se på dens historie. 

Målsettingen med restaureringen i 1977 var primært å ta vare på Kongensgate 15 med sin praktfulle fasade skulle tas vare i  fremtiden slik at den fortsatt skulle  pryde gatebildet i Moss. Det var etter at bygget ble bankbygg etter en større ombygging i 1904 at fasaden mot byen fikk sitt særpreg. I  forbindelse med restaureringen av 1904 bygget at det ble det  foretatt  en arkivundersøkelse  med  gjennomgang av eiendommens historie. 

Korte trekk fra gården historie
Gjennomgangen startet i 1807 da gården brant ned i forbindelse med bybrannen i 1807-08 og ble oppført etter denne. Etter brannen ble det nedsatt en reguleringskommisjon som ført til utvidelse av Kongensgate som medført til at byens første egentlige torv (Vincents Buddes Plass) hvor 2 vannposter ble plassert.

Kongeveien gjennom Mosseskogen

Gjennom Mosseskogen finnes i dag noe av den mest intaktedelen av Den Fredrikshaldske Kongevei som gikk mellom Kristiania og Svinesund. Hovedveien nord for Moss var bakkete og svingete. Særlig ille var partiet over Mosseskogen. I 1859 gikk bystyret i Moss inn for å bedre forholdene og det ble bestemt at veien skulle legges helt om. Moss by skulle betale en åttedel av omkostningene, men byens utgifter skulle ikke overstige 4 000 spesiedaler. Kambochausséen ble bygd i 1869-70, samtidig som den gamle kongeveien over Mosseskogen ble lagt ned.

Den nye veien, «Mosseveien», senere riksvei 1, var i 1930-årene fremdeles en grusvei som skapte problemer under vårløsningen. I dag er hovedferdselsåren E6. Så ligger de der da, veiene, side om side, yngst i øst og eldst i vest, og utgjør til sammen et stykke av veibyggingens historie.

Der Osloveien krysser Kambobekken ligger en vakker steinhvelvbro, skjult ovenfra av asfalt og betong. Her er den fotografert ved høy vannstand den 5. september 2011.

Kulturminner og hendelser
Foruten kongeveien er det en rekke eldre og nyere kulturminner i Mosseskogen. Gravrøyser fra bronsealderen er det flere av (1). Ellers er det bl.a. påvist flere hellekistegraver, (2), gamle boplasser (3) og hellere (4) og ett hulveispor (5). Hulvei er spor etter en gammel ridevei som har fått et hulformet tverrsnitt etter århundrers slitasje av folk og fe.

Da jernverket i Moss startet opp i 1704, ble det behov for store mengder kull. Kull ble brent i miler med en diameter på 10 – 14 meter, og de kunne brenne i flere døgn. Kullmilene sees i dag som sirkelrunde forhøyninger i terrenget. I Mosseskogen finnes flere kullmiler hvorav to er avmerket på kartet (6). Molbekktjernet er en tidligere isdam, og det finnes spor av ishus og isrenne. I sydenden av tjernet er det tilknytning til en tursti, også bygget opp en kopi av en gammel bro. Sammen med den nedlagte jernbanetraséen videre nordover langs Sundet utgjør stien og broen deler av den populære kyststien.

To historiske begivenheter
I 1716 stod det et slag mellom svenske dragoner og norske soldater. Svenske forsterkninger ble forhindret fra å komme frem til Moss (7).

I 1815 ble postmannen overfalt og ranet på Mosseskogen. Gjerningsmannen, den 32 år gamle Brede Nord, dømmes til døden, og henrettes den 28. august 1817 på stedet (8) for postrøveriet. Stedet har siden blitt hetende
Retterstedet. Postrøveri var en alvorlig forbrytelse. Brede Nord ble halshugget, og kroppen ble så lagt på «steile og hjul», mens hodet ble satt på en stake til skrekk og advarsel.

Den Fredrikshaldske Kongevei
Den Fredrikshaldske Kongevei ble gjennom Smaalenene også kalt den smaalenske hovedvei eller den københavnske landevei. Kongeveien følger i hovedsak gamle rideveier fra Oslo og sydover til Østfoldbyene og Svinesund. Kong Christian IVs forordning av 1636 om å gjøre hovedveiene kjørbare, tok lang tid å gjennomføre. I 1684 kom nytt påbud om at rideveiene skulle utbedres til kjøreveier, og at hovedveiene skulle bygges høyere enn det omkringliggende lendet, slik at det  ble grøfter langs sidene.

Kong Fredrik IV kunne i 1704 kjøre med vogn på Den Fredrikshaldske Kongevei. Da Christian VI og hans dronning besøkte landet i 1733, måtte det brukes slep på mesteparten av strekningen mellom Fredrikstad og hovedstaden. «Slep» var en fjelinnretning som ble slept etter hesten.

Omkring 1750 var lange strekninger av Den Fredrikshaldske Kongevei i en slik forfatning at en kunne kjøre med hjuldoning, men først mot slutten av hundreåret var veien skikkelig kjørbar. Som kjørevei skulle veien tjene militære formål, og veiarbeidet ble planlagt og ledet av offiserer.

Den Fredrikshaldske Kongevei hadde etter dette en veistandard som var vesentlig bedre enn tidligere, med veibredde på fem meter, sidegrøfter, oppmurte partier og en veiprofil som ga avrenning til sidene. Til veifyll ble brukt sand, grus og småstein. Groper etter grustak finnes mange steder.

Den Fredrikshaldske Kongevei ble nedlagt som hovedvei i 1850-70.Der veien gikk i jevnt lende, som for eksempel gjennom Vestby, ble den gamle traséen beholdt lenger, mens den andre steder, som over Mosseskogen, fikk helt ny trasé.

Tekst, fotografier og lay-out: Tor Schmedling. Utgitt av Moss Historielag med støtte fra Moss kommune. Trykk Moss kommune september 2011.

Den Fredrikshaldske Kongevei gikk forbi Konventionsgaarden og over Storebro, opprinnelig en gammel trebro i ett spenn, i 1837 ombygget til steinhvelvbro. Det samme skjedde senere med «Lillebro». Ill.: «John Edy - Drawings Norway 1800». Billedsamlingen Norsk Folkemuseum.

Kongeveien gjennom Moss og sydover Presten Jacob Nicolaj Wilse gir en beskrivelse av hvordan det var å komme til Moss sommeren 1764: Moss. Denne Bye, der ligger midt imellem Christiania og Friderichshald, er af et noget skræksom Udseende, naar man passerer ind nord fra, først ruller en rivende Strøm i en stor Rende de Reisende lige tvers over Hovedet, derpaa har man mange Broer over og mellem brusende Vandfald, og mange støiende Savmøller, men den norske Hest gaaer sin Vei over og mellem det altsammen, og bryder sig om intet; ...».

Kongeveien fortsatte mot Rygge langs den nåværende Kongens gate. Videre sydover fulgte hovedleden langsetter «sletten Mosse-Ra kaldet». Her lå forholdene den gang som i dag til rette for rask og tidsmessig ferdsel.

Betegnelsen kongevei
I Norge tilsvarer betegnelsen kongevei våre dagers riksvei. Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler og var en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier som staten (Kongen) hadde ansvaret for.

Da Norge fikk ny veilov i 1824, forsvant betegnelsen «kongevei». Kongeveier og landeveier ble slått sammen under betegnelsen hovedveier. De mindre delene av veinettet ble heretter kalt bygdeveier.

Viktige perioder i veibyggingen
Det første offentlige veianlegg i Norge (ca. 1630) var Kongeveien fra sølvverket i Kongsberg til Hokksund, nærmeste utskipingssted for sølvet.

  • Utbedring av rideveier til nødtørftig kjørevei 1768
  • Det franske prinsipp, rette linjer 1850
  • Chausséperioden 1850–1912
  • Utbedring til bilvei 1964
  • Fast veidekke, differensiert veinett og veiplanstyring 1964–1995

 

KONTROLL, FORFØLGELSE OG VOLD
av Kirsten Wiik.

Kvinner ble voldtatt, fikk deretter skylda for ødelagte ekteskap og tronet således høyt på kriminalstatistikken

Den første kvinne trådte sine ben på Stortinget to år før kvinner fikk stemmerett, men som vararepresentant. Det var Anna Rogstad (1854-1938). Hun var med å starte Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmerets- foreningen i 1885. Stemmeretten fikk mer reell betydning for den første ordinært valgte kvinne til Stortinget, Karen Platou, selv om det ikke skjedde før i 1922. Kvinners inntog i politikk, departementskontorene og universiteter og høgskoler har hatt stor betydning for hvordan man ser på kvinner og spesielt hvordan rettsvesenet ser på vold mot kvinner. Fortsatt er dessverre vold i nære relasjoner og seksualisert vold et stort problem i vårt samfunn.