- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS BYS FØRSTE VANNVERK
Av Nils Bjørnebekk
Formålet med arbeidet er flersidig:
Mossefossens venner er en vanlig medlemsorganisasjon som har som hovedoppgave å jobbe for områdene langs fossen – samtidig som det er en støtteforening for Moss By- og industrimuseum. Innenfor Mossefossens Venner erdet oppnevnt en arbeidsgruppe som skal arbeide med å ta vare på det gamle vannverket. Nå for tiden består gruppen av Bjørn Børud, Sverre Gulbrandsen, Ragnar Hagen og Nils Bjørnebekk med sistnevnte som leder.
- bevare og i noen grad utbedre det gamle vannverket
- samle dokumentasjon som kan danne grunnlag for en samlet skriftlig fremstilling
- Legge grunnlaget for og bidra til at skoleungdom får kunnskap om denne viktige delen av vår bys historie.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
FRA SLAGSTED TIL MODERNE BYSENTRUM
Foredrag holdt på Kulturminnedagen 10. september av byarkitekt Nils Ellefsen
For mange er Moss en gammel industriby i Østfold mest kjent for Mosselukta, Høyvekta, Mossekrå- ka og den ene enden av Bastø- ferjestrekningen. Det var den også for meg da jeg kom hit som inn- flytter for over 30 år siden. Men etter hvert har jeg oppdaget dens fascinerende historie, og jeg kan ikke dy meg for innledningsvis å minne om den i dag.Følgende geologiske epoker medvirket til dannelsen av Oslo- feltet fra Langesund til Mjøsa, inkl. Jeløya:
● Det Baltiske skjold – grunnfjellet fra jordens urtid
● Innsynkningen for nesten 500 mill. år siden (ordovicium)
● Sedimentene 1500 m tykke (silur)
● Foldingen (devon til 350 mill.)
Les mer: Moss bys historie - Fra slagsted til moderne bysentrum
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss folkeskole hadde en egen straffebok i 50 år
Av Oddvar Aasen
15/8-92
Sigvard Pedersen av 4de kl a blev den 6de sept tildelet 4 slag rotting paa grund af opsetsighed mod læreren. Han blev flere gange alvorlig advaret, men da det ikke hjalp maatte han straffes. Som vidne var tilkaldt hr. lærer Halset. (Thor Olsen)
Dette er første nedtegnelse i Straffebog for Moss folkeskole. Det finnes to bøker til med samme overskrift, en bok datert 1/4- 1901 og en datert 22/5-1908. Den siste bok løper helt fram til 21/11-41. Da er syv elever tildelt advarsel og formaning fordi de hadde strukket et tau tvers over gaten (Fr. Nansens gate) slik at en dame snublet og falt. Hjemmene er underrettet pr. brev.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Arild Austad
Folk som besøkte Moss for 100 år siden – hva syntes de om byen? Så de en sjarmerende by ved fjorden, med livlig handel og industri?
I heftet «MOSS ved 200 aars jubilæet 1920» finner vi en omtale av byen. Forfatteren var dessverre temmelig kritisk til det han så. Slik er hans beskrivelse:
«Naar man kommer reisende fra Kristiania til Moss, gjør byen, set fra Mossesundet, ikke noget særlig tiltalende indtryk med sine høie røde fabrikbygninger, sjøbodene og de primitive stolpebrygger. Gaar man saa op i byen, be- holder man indtrykket av at Moss ikke er nogen staselig eller flot by, likesom den paa den anden side heller ikke har smaabyidyllens præg over sig. «Temmelig graa og humørløs» er vel den betegnelse en fremmed vil sætte paa byen. Dette kan der være noget i. Men vinder man intimere kjendskap til byen, vil man lægge merke til at der paa flere steder er gjort tiltak til mere moderne bebyggelse, - hvad der foreløpig stikker av paa en mindre heldig maate. Mere tiltalt vil man føle sig ved at opdage den mengde smaa og større haver som selv i forretningsstrøket skjuler sig bak høie, tætte, stygge brunmalte plankegjerder. Videre vil man opdage enkelte strøk, f. eks. omkring kirken, hvor der gjennom en ensartet, enkel bygningsstil er opnaad en viss grad av smuk, samvirkende harmoni. Endu mere vil dette bli tilfælde, naar byens nye raadhus, som tænkes lagt bak kirken, indgaar i det samme kompleks.»
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss havn i Værlebukta
Av Ole Peder Kjeldstadli
«I Værla og på Moss» er et gammelt uttrykk fra Moss. Værla eller Verlebukta er sundet sør for Moss. Uttalt på dialekt er det ikke lett å høre forskjell på Værla og verda! Værlebrygga er en viktig del av Moss havn og ligger ved Kanalens østside. Den første brygga i Værla ble anlagt allerede i 1716, men det er ofte værhardt og brygga ble ødelagt flere ganger. I 1797 ble det derfor i Moss etablert et interessentskap til «Værlebryggens Opbyggelse». Tre år senere utvidet selskapet sitt virkefelt, og «oprettede mellem sig den 18de April 1800 en Fundats (legat) for Værlebryggen og Kanalindretningen, hvorved blev lagt Plan til at samle et Fond, for engang i Tiden at kunne grave en Kanal gjennem Værlesanden».
Lang historikk
Det varte og det rakk. Utallige planer ble utarbeidet og forsøk på graving ble satt i gang uten å lykkes helt fram til sommeren 1850, da den svenske ingeniørobersten Nils Ericsson fant ut at det ikke bare var hensiktsmessig, men også realistisk, å grave en full kanal. Nye undersøkelser måtte til – de gamle hadde gått tapt. Kanalen sto ferdig i 1852, men i 1863 jobbet man fremdeles med å utvide den. Samtidig var det planer om et bryggeanlegg på Værlen i forbindelse med kanalen, men man ble ikke enige om bryggene skulle ligge i Sundet, i Kanalen eller Værlen. I 1913 ble det bestemt at beslutningen fra 1909 om anlegg ved Værlen skulle fastholdes. For øvrig startet diskusjonen om en kanal gjennom Værlesanden i 1647. Kanalen i Moss ble åpnet vel 200 år senere. Ting kan alltid settes i perspektiv! Historien om Mossekanalen kan slik ses på som et epos om dårlig økonomi i grumme tider, men kanskje også om at man ikke må gi opp. Og i 2016 kan historien om Værlabryggen ses som et lignende epos.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
"MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD" MOSS HOTELL
Dronningens gate 21
av Karin Behn Skjævestad
Byggeår 1859, påbygd 1913 byggmester P. Mikkelsen, for- lenget 1960 arkitekt Tryggve Jenssen.
Bybrannen i 1858 tok med seg den gamle herbergergården som lå der Moss Hotell i dag ligger. Den ble omgående gjenoppbygget i rød tegl – og het først Germania Hotell. Hotellet var i to etasjer og med et markert "magebelte" hvor hotellreklamen fikk god plass. I 1892 fikk det en teatersal i tillegg, hvor Grand kinematograf drev fra 1907. Kinoen het senere Scala.
I 1913 fikk hotellet påbygget en tredje etasje i jugendstil, men stilen var på hell, og er vel ikke helt etter oppskriften. Men den har et firkanttårn med hjelm på hjørnet og et par arker i vegglivet med buet og svungen overkant. Tårnet har en ikke helt troverdig jugendbalkong, og inngangen på hjørnet med hatt i kobber er kommet til i 1990 årene. De tilsynelatende T–postvinduene i sveitserstil er dessverre endret til vippevinduer. De opprinnelige vindu- ene var krysspost, med en rute i de øvre rammer og tre ruter i de nedre.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Herberge
Vi Frederik den Sjette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, De Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg, gjøre vitterligt: At eftersom Stiftamtmanden i Aagershus Stift, for os allerunderdanigst haver andraget, at der i Vor Kjøbstad Moss udi Vort Rige Norge aldeles savner et anstændigt Herberger- huus, hvori de mange der igjen- nem passerende Reisende kunne finde fornøden Huus og Opvart- ning, samt at Byefogden og Representanterne sammesteds, for at avhjelpe denne Mangel, have for bemeldte Kjøbstads Regning kjøbt den i Kirkegaden der i byen beliggende Gaard Nr. 176 for hvilken de allerunderdanigst have ansøgt om allernaadigst at maatte forundes det til Gjæstgiveriets Drift fornødne Privilegium, saa vilde vi i Anledning heraf aller nådigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at bemeldte Vor Kjøbstad Moss maa holde Gjæstgiveri- og Herbergerhuus for Reisende under følgende Vilkaar:
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Lønnsnedslag, streiker og varemangel preget 200-åringen
Av Elisabeth Vogt
Året er 1921. Norge deltok ikke i 1. verdenskrig – tvert om var det jobbetid og god økonomi her til lands. Men så kom nedturen, med lønnsnedslag for arbeiderne, streiker og varemangel.
Krigsherjede land har kjøpt det lille de hadde råd til fra Norge. Moss står etter byens 200-årsjubileum i 1920 igjen med et fint bytårn på Skarmyra og en musikkpaviljong i Kirkeparken. Og, en økende fattigdom.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss Industri- og Næringsforening 70 år:
Starten var behovet for arbeidskraft og boliger
Fra systuen hvor Helly Hansen produserte polvotter.
Moss Industri- og Næringsforening (M.I.N.) ble stiftet 19. april 1947, da under navnet Moss Industriforening. Hele kartoteket fra foreningens historie er bevart, og gir et helt unikt bilde av byens industriliv. I protokollene får man et bilde av hva industrilederne har vært opptatt av, hva de har fulgt med på av nasjonale og internasjonale situasjoner og hvordan de har behandlet nye lovforslag, tilgang til arbeidskraft, boligbygging, kompetanseforhold, helsetilbud, kvinners plass i arbeidslivet og ikke minst samferdselssaker.
Ideen om en industriforening, tilknyttet Norges Industriforbund, var der allerede før krigen. Fabrikkeier Sigurd Rundhovde hadde, ifølge de første nedtegnelser i foreningens protokoller, samtaler med ingeniør Alf Fr. Dietrichson ved Helly J. Hansen A/S om en egen Industriforening i Moss. I flere år hadde Moss Handelsstands Industri-gruppe eksistert, og sentrale medlemmer her, som disponent Gotfred Ernø ved Il-O-Van, ønsket en selvstendig industriforening. I 1946 ble således nevnte industrigruppe nedlagt.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS JERNVERK – ET INDUSTRIEVENTYR
av Arild Johnsen
Moss Jernverk ble anlagt på Nordbakke ved Mossefossen i 1704-06, etter ønske fra den dansk-norske kong Frederik IV. Det var for øvrig den samme kongen som noen år senere, i 1720, gjorde Moss til kjøpstad med egen byfogd. Jernverket var helt fram til 1885 en egen jurisdiksjon. Det vil si de var en helt uavhengig av byen og dens forvaltning. Forutsetningene for at det ble anlagt et jernverk i Moss var havnen, fossen og skogen. Havnen var viktig både for tilførsel av malm og for utførsel av støpte jernprodukter til inn- og utland; ikke minst skulle jo Moss Jernverk produsere kanoner og kuler til den dansk-norske flåte. Mossefossen og det Morsavassdraget som den er en del av, var viktig både for fløting av tømmer til jernverkets ovner og for vannforsyning til jernproduksjonen. Og skogen i distriktene omkring Moss var viktige som leverandør både av tømmer og av trekull. Det eneste man manglet i Moss for å kunne produserer jernvarer, var jernmalm. Men, verkets beliggenhet ved en god havn gjorde det relativt enkelt å få malmen inn til masovnene. Malmen kom mest fra gruver på Telemarks- og Agderkysten, men noe kom også fra forekomster i Follo. I denne artikkelen behandles tiden da Jernverket var på sitt høyeste. Hendelsene i 1814 og verkets drift etter 1814 og fram til 1873 får vi komme tilbake til.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS JERNVERK OG DET STORSLAGNE HAGEANLEGGET
av Arild Johnsen
Det vises til tidligere innlegg i byens avis om etableringen av Petersonfabrikken og dens historie. Det er 1814-historien som er best kjent, men jeg vil gå ennå lengre tilbake i historien til perioden fra midten av 1700-tallet fram til 1814. Moss Jernverk, som ble etablert i 1704, hadde som sin viktigste oppgave å for- syne den dansk-norske krigsmakten med kanoner. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgata, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området. Den store hovedbygningen var påbegynt, arbeiderboligene med plass til ca. 30 familier var reist i lave rødmalte hus. Jernverket opplevde sin storhetstid under Bernt Anker og hadde da monopol på levering av kanoner til den danske krigsmakten. Utviklingen av Jernverket ble videreført da han overtok i 1776. Da ble det satt fart i byggearbeidene og 2 år etter stod hovedfløyen på gården ferdig. Bernt Anker gjorde stedet til utfartssted for sosieteten som kom i opptog fra Kristiania. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt. Ved Bernt Ankers død i 1805 tok det storslagne selskapslivet slutt.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss Jernverk og M. Peterson & Søn
av Knut Thorvaldsen
Det var i året 1704 overkammersektretær Ernst Ulrich Dose i Kjøbenhavn startet forberedelsene til Moss Jernverk.28. juli 1704 kjøpte han en del tomter på Nordbakke på nordsiden av Mosseelven av Hans Rosenkreutz og følgende gårder på Jeløy, Rosnes, Skipping, Kjellandsvik, Grimsrød, Helgerød, Nes, Renneflot, Krosser skog og eng, Fuglevik skog samt Hovland og Solberg i Råde.
Den 17. februar 1705 fikk Moss jernverk sine privilegier hvor det bland annet het at juridisk lå jern- verket under bergverksamtet på Kongberg, altså var som en stat i staten hvor arbeiderne var fritatt for militærtjeneste og skatt. Det hadde også lov til å importere sine egne matvarer.
Dette var særdeles tungt for byens byfogder som ingen makt hadde over de ansatte på jernver- ket og særlig byfogd Vogt skrev at byen hadde lite eller ingen nytte av verket. Moss Jernverks regnskapsbøker forteller noe annet. Der kan vi se alle leveransene mellom byens kjøpmenn og verket. Jernverkene var den tids høyteknologibedrifter og hit kom det fagfolk av mange slag. Noen av dem flyttet senere til byen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS KIRKE
av Kirsten Wiik
Moss Kirke ble oppført i 1861 og fyller 150 år i år ( år 2011). Avisene har skrevet om jubilanten og Moss By- og industrimuseum har i samarbeid med Moss kirke en tablåutstilling i perioden fra juni og ut november, nærmere bestemt 27.november som var innvielsesdagen for kirken. I bymuseet vises gjenstander fra det opprinnelige kirkeinteriøret. I Strandsitteren ønsker vi å tegne et omriss av historien med blant annet en bildeserie av gammelt og delvis nye bilder.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Moss Kirke: Arkitektene
av Margaret H. Strand
Den nye kirken i Moss ble reist på branntomten til den gamle som brant ned i 1858. De tysk-fødte arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-1882) leverte tegningene til kirken, og disse ble godkjent av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-1892). Schirmer var arkitekt for Rikshospitalet, Gaustad sykehus og Ullevål sykehus, så vel som kirker og andre offentlige bygninger.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Døpefonten i Moss kirke
av Heidi Morrell Andersen
Historien om døpefonten i Moss kirke er todelt - den nye og den gamle døpefonten.
Den gamle døpefonten:
Den utrolige historien om den gamle døpefontens vandring, er interessant og fremdeles ikke helt oppklart.
Den ble anno 1667 gitt som gave til byens eldste kirke av de velstående mossingene, Søffren Pederssøn og Maren Samuels- datter. Nederst på en plate stod navnene skrevet og denne innskrift: Haffuer Giffuet Denne Funt Thii Guds Ære oc Naade oc Maasse Kirke Thil En Beprydelse oc Sirat. Icke Os Herre - Dig Herre - Dit Hellige Nafn (Gud
Alene Være) Æret.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
OM MOSS KIRKE 150 ÅR
av Kjell Henriksen
Byens vakre kirke fra 1779 gikk med i den store bybrannen 15. april 1858. Som midlertidig gudshus tok menigheten i bruk en bygning i Postmestergaden (Gudes gate). Arbeidet med den nye kirken startet i juni 1860, og fra da gikk arbeidet med oppførelsen raskt.
Innvielsen fant sted onsdag 27. november 1861, og den lokale Kirkeinspektion valgte i denne forbindelse å dele ut en del billetter til "Familiernes qvindelige Personale". Billettene kunne hentes hos kirkevergen, som sammen med formannskapsmedlemmene doktor Andreas Heiberg og o. r. sakfører P. E. Bredal sto for utdelingen. Innehaverne av billettene fikk adgang til kirken i forkant av åpningshøytideligheten.
Midlertidig byfoged (og politimester) Frederik Bing anmodet handelsstanden om å holde sine forretninger lukket under innvielsen, slik at dagen kunne få et passende anstrøk av høytid og fest.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS KLUB- OG BALSELSKAB - ER DEN BYENS ELDSTE SOSIALE KLUBB?
av Astrid Asting og Lilian Mollatt
Da vi skulle skrive en beretning om Moss Klub- og Balselskab fant vi verdifullt stoff i Rino Thornes bok skrevet til 200-års jubileet i 1992.
I 1792 var Moss en by med 1400 innbyggere, men som Moss regnet man et mindre avgrenset område enn dagens. Det var rela- tivt gode økonomiske tider. Noen av byens ledende familier ble kalt de "konditionerte". Det var denne gruppen Andreas Chrystie inviterte til å danne en klubb med tilholdssted i hans hus "Herbergegaarden". Selv bodde han i Storgaten - hvor klubben nå faktisk hol- der hus. Han har kalt boken "Glimt fra Moss Klub- og Balselskabs Historie". Vi har plukket litt fra boken, men også tatt med egne opple- velser fra klubben gjennom mer enn 50 år. Klubbens formann i dag, Finn Saugestad, har også samarbeidet om et resymé av klubben slik den er i dag.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS OG HANS NIELSEN HAUGE
av Ole Peder Kjeldstadli
Som vist i Strandsitteren nummer 1 2014 skrev O. P. Nyquist i ”Mossianna fra ældre tider” at den kirkelige tilstand i Moss var alt annet enn lys de først tiårene av 1800-tallet. Fra andre kilder får vi dette bekreftet. I boka ”Moss før og nu” skrevet av Ørnulf Ree til Moss Handelstandsforenings 50-årsjubileum i 1937, får vi bekreftet at sågar prestene førte an her. Ree skriver at biskop Jens Nilssøn etter en bispevisitas i Rygge i 1790 rapporterte at kirkens pastor var i Moss på fyll.
Adolph Tidemands maleri "Haugianerne"
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
MOSS PÅ WERGELANDS TID
av Kjell Henriksen
Moss Historielag samler data om Henrik Wergelands (1808-1845) familietilknyting til Moss gjennom Chrystie'ene og Thaulow'ene, samt ser på fru Amalie Sofies forfedre og etterkommere - hun var jo som kjent født i småbyen Moss. Hvordan var så livet i vår lille by i årene rundt 1840 - da Wergeland skrev Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) og som den første utga Norges Konstitutions Historie (1841-43) om begivenhetene på Eidsvoll 1814, der bl. a. hans far Nicolai spilte en fremtredende rolle.
Henrik og Amalie Sofie giftet seg 1839, og i 1841 begynte han i stillingen som riksarkivar. Henriks liv var fylt av strid, men på dødsleiet ble han forsonet med de fleste. Hans følge til graven var det største i Norge til da.