Moss Historielag

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Svein Åge Lauritzen

 

Den første føling med krigen fikk mossingene i september 1939 da Rasjoneringskontoret ble åpnet i det som i dag er Moss kunstgalleri. (Foto: Johan Rynnås)

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Svein Åge Lauritzen. Bilder av Johan Rynnås.

Historien om Moss i tiden fra 9. april 1940 til nyttårsaften 1942 er gjengitt i ”Strandsitteren” nr. 2/18. 

Dokumenter fra Moss bystyres forhandlinger og Moss Byting (Nasjonal Samling) under 2. verdenskrig i Moss kommune blir i løpet av 2018 digitalisert og gjort offentlig. Moss er en av de første kommuner i landet som gjennomfører dette.

Moss Byting ble oppnevnt under krigen med medlemmer av NS eller sympatisører av nasjonalsosialismen. I ettertid har det framkommet at et fåtall representanter og varamenn i bytinget også var medlemmer i Hjemmefronten ved krigens slutt. Det var ulovlig å nekte oppnevning til bytinget. Unntatt var invaliditet og alder over 65 år. Med bakgrunn i dette brukes ikke navn på representanter eller deres varamenn i denne artikkelen, med unntak av ledende NS-personer. 

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

MOSS BRÆNDEVINSSAMLAG

av Kjell Henriksen

En gruppe kjente mossianere, bestående av o.r. sakfører Fr. Strøm, garvermester Sigv. Arne- sen, politimester H. J. Birch, gros- serer Joh. Nyquist og handelsborger A. Olsen, innbød i august 1882 interesserte til tegning av aksjer for å søke å danne et samlag for handel med brennevin, øl m.v. Tegningslistene var utlagt på politikammeret (!) i åtte dager.

Innbyderne var anmodet av formannskapet om å forberede opprettelse av et brennevinssamlag. Moss var nemlig en av de relativt få gjenværende byer i landet som ikke hadde overlatt omsetningen av alkoholholdig drikke til et slikt samlag, men andre steder hadde samlagene medvirket til "betydelig Indskrænkning af Fylderiet". Dermed forventet politikerne i vår lille by at kontrollen med solgt spirituosa ville bli vesentlig forbedret, sam- tidig som et samlags statutter medførte at store deler av over- skuddene ved driften gikk til almennyttige formål (innen kommunen!). De fleste norske småbyer hadde som nevnt allerede innført en slik omsetningsform.

Det nødvendige lovverk lå klart, idet lovene av 3. mai 1871 og 1. juni 1876 ga samlagene visse rettigheter, samtidig som lov av 1. mai 1880 innførte mulighet for kommunene til å innløse eldre brennevinsrettigheter.

Imidlertid lå der i lovverket bestemmelser om tidsaspektet ved eventuelle ekspropriasjoner av rettigheter, slik at et lokalt samlag kunne tidligst tre i kraft primo 1883. Men så raskt gikk det nå ikke...

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Mosse Byes Venskabs Forenede Liigbærerlaug

av Karin Behn Skjævestad

Jeg siterer fra boken til Henry Brinchmann, Mosse Hånd- verk i Ladested og Kjøpstad.

Den første organisasjon for håndverkere her i Moss, som vi hittil kan dokumentere, er Mosse Byes Venskabs Forenede Liigbærerlaug. Dette interessent- skap, som ble stiftet 6. april 1800, besto av "24 gode Borgermænd, som have formue til at anskaffe sig anstændige sorte Klæder, med hva videre dertil henhører".

Lauget bar sine medlemmer, deres koner og barn gratis til graven, likeså fattige om "hans Omstændigheder ere så ringe, at hans Boe ei kan betale 4, fire Speciedaler til Lauget". Man kjenner ikke til hvem som var medlemmer til å begynne med, men i 1830 ble laugets tidligere regler av 1800 avløst av nye. Etter å ha vært behandlet i to ekstra samlinger, ble de sendt til Amtmandskabet til godkjennelse den 20. november 1830. De ble undertegnet av tre håndverkere, malermester Hans Faber, laugets oldermann, gullsmedmester Gunder Andersen og skrædder- mester Andreas Berglund.

Reglene ble approbert den 26. juni 1832 – to år etter.

Det er neppe tvil om at lauget besto av håndverkere, og man vet også at andre byer har hatt likbærerlaug. Hensikten var at alle skulle bæres standsmessig til graven.

Den gamle laugordningen, som ikke bare var en fagorganisasjon til vern om håndverkernes interesser, men også sikret medlemmenes etterlatte en gjensidig sosial støtte, som i våre dager er overtatt av offentlige organer, var utsatt for stadige overgrep. Hvor lang levetid lauget hadde vites ikke, men Liigbårehuset, som opprinnelig tilhørte lauget, var fra før bybrannen i 1858 overtatt av byen. Dette huset, som sto øverst på den gamle kirkegården, i dag kirkeparken, ovenfor skulpturen Elgen, gikk med i bybrannen og ble ikke bygget opp igjen.

Ved utgangen av 1833 eide lauget foruten likbårehuset, en likvogn, to marskalkstaver, to kapper, ett likklede, to skamler, en likbåre og en kapital på 343 spd. og 4s. Oldermannen, malermester Hans Faber, døde i 1868, så det er vel sannsynlig at lauget neppe var i virksomhet så lenge.

Faber var lag, og utstillingsleder på Rabekk i en periode. I det ene loftsrommet på Rabekk var det lagret mange gjenstander fra det tidligere Moss og Omegns Museumslag. Der lå det to "skilt" merket Moss Liigbærerlaug. Dette må være de to marskalkstavene. Jeg merket meg disse, for jeg hadde aldri hørt om dette lauget, og da jeg leste om dette i boken til Brinchmann ble jeg enda mer interessert da jeg leste navnet på oldermannen.

Hans Faber er nemlig min tipptippoldefar. Han var født i 1791, gift med Siri Knudsdatter, og hadde fire barn med henne. Datteren Anne Marie Faber ble gift med Bernt Christian
Baltzersen som ble mor og far til Alfhild Sofie Baltzersen. Alfhild giftet seg med Johan Oluf Been. De fikk ti barn, hvorav sønnen Thorvald ble min farfar. De eide Bråtengata nr. 6, nåværende nr. 14. Familien ble kalt for fiskerne Been.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

Kongelig proposisjon til lov om formannskaper datert 1. mars 1836. Proposisjonen er gjennomtrukket og beseglet. Foto: Stortingsarkivet/Odd Harald Kvammen.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

MOSS BYS FØRSTE VANNVERK
Av Nils Bjørnebekk


Formålet med arbeidet er flersidig:
Mossefossens venner er en vanlig medlemsorganisasjon som har som hovedoppgave å jobbe for områdene langs fossen – samtidig som det er en støtteforening for Moss By- og industrimuseum. Innenfor Mossefossens Venner erdet oppnevnt en arbeidsgruppe som skal arbeide med å ta vare på det gamle vannverket. Nå for tiden består gruppen av Bjørn Børud, Sverre Gulbrandsen, Ragnar Hagen og Nils Bjørnebekk med sistnevnte som leder.
 
-    bevare og i noen grad utbedre det gamle vannverket
-    samle dokumentasjon som kan danne grunnlag for en samlet skriftlig fremstilling
-    Legge grunnlaget for og bidra til at skoleungdom får kunnskap om denne viktige delen av vår bys historie.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

FRA SLAGSTED TIL MODERNE BYSENTRUM
Foredrag holdt på Kulturminnedagen 10. september av byarkitekt Nils Ellefsen

For mange er Moss en gammel industriby i Østfold mest kjent for Mosselukta, Høyvekta, Mossekrå- ka og den ene enden av Bastø- ferjestrekningen. Det var den også for meg da jeg kom hit som inn- flytter for over 30 år siden. Men etter hvert har jeg oppdaget dens fascinerende historie, og jeg kan ikke dy meg for innledningsvis å minne om den i dag.Følgende geologiske epoker medvirket til dannelsen av Oslo- feltet fra Langesund til Mjøsa, inkl. Jeløya:

●    Det Baltiske skjold – grunnfjellet fra jordens urtid
●    Innsynkningen for nesten 500 mill. år siden (ordovicium)
●    Sedimentene 1500 m tykke (silur)
●    Foldingen (devon til 350 mill.)

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Moss folkeskole hadde en egen straffebok i 50 år
Av Oddvar Aasen 

15/8-92
Sigvard Pedersen av 4de kl a blev den 6de sept tildelet 4 slag rotting paa grund af opsetsighed mod læreren. Han blev flere gange alvorlig advaret, men da det ikke hjalp maatte han straffes. Som vidne var tilkaldt hr. lærer Halset. (Thor Olsen)  

Dette er første nedtegnelse i Straffebog for Moss folkeskole. Det finnes to bøker til med samme overskrift, en bok datert 1/4- 1901 og en datert 22/5-1908. Den siste bok løper helt fram til 21/11-41. Da er syv elever tildelt advarsel og formaning fordi de hadde strukket et tau tvers over gaten (Fr. Nansens gate) slik at en dame snublet og falt. Hjemmene er underrettet pr. brev. 

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Av Arild Austad
Folk som besøkte Moss for 100 år siden – hva syntes de om byen? Så de en sjarmerende by ved fjorden, med livlig handel og industri?
I heftet «MOSS ved 200 aars jubilæet 1920» finner vi en omtale av byen. Forfatteren var dessverre temmelig kritisk til det han så. Slik er hans beskrivelse:

«Naar man kommer reisende fra Kristiania til Moss, gjør byen, set fra Mossesundet, ikke noget særlig tiltalende indtryk med sine høie røde fabrikbygninger, sjøbodene og de primitive stolpebrygger. Gaar man saa op i byen, be- holder man indtrykket av at Moss ikke er nogen staselig eller flot by, likesom den paa den anden side heller ikke har smaabyidyllens præg over sig. «Temmelig graa og humørløs» er vel den betegnelse en fremmed vil sætte paa byen. Dette kan der være noget i. Men vinder man intimere kjendskap til byen, vil man lægge merke til at der paa flere steder er gjort tiltak til mere moderne bebyggelse, - hvad der foreløpig stikker av paa en mindre heldig maate. Mere tiltalt vil man føle sig ved at opdage den mengde smaa og større haver som selv i forretningsstrøket skjuler sig bak høie, tætte, stygge brunmalte plankegjerder. Videre vil man opdage enkelte strøk, f. eks. omkring kirken, hvor der gjennom en ensartet, enkel bygningsstil er opnaad en viss grad av smuk, samvirkende harmoni. Endu mere vil dette bli tilfælde, naar byens nye raadhus, som tænkes lagt bak kirken, indgaar i det samme kompleks.»

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Moss havn i Værlebukta
Av Ole Peder Kjeldstadli
«I Værla og på Moss» er et gammelt uttrykk fra Moss. Værla eller Verlebukta er sundet sør for Moss. Uttalt på dialekt er det ikke lett å høre forskjell på Værla og verda! Værlebrygga er en viktig del av Moss havn og ligger ved Kanalens østside. Den første brygga i Værla ble anlagt allerede i 1716, men det er ofte værhardt og brygga ble ødelagt flere ganger. I 1797 ble det derfor i Moss etablert et interessentskap til «Værlebryggens Opbyggelse». Tre år senere utvidet selskapet sitt virkefelt, og «oprettede mellem sig den 18de April 1800 en Fundats (legat) for Værlebryggen og Kanalindretningen, hvorved blev lagt Plan til at samle et Fond, for engang i Tiden at kunne grave en Kanal gjennem Værlesanden».

Lang historikk
Det varte og det rakk. Utallige planer ble utarbeidet og forsøk på graving ble satt i gang uten å lykkes helt fram til sommeren 1850, da den svenske ingeniørobersten Nils Ericsson fant ut at det ikke bare var hensiktsmessig, men også realistisk, å grave en full kanal. Nye undersøkelser måtte til – de gamle hadde gått tapt. Kanalen sto ferdig i 1852, men i 1863 jobbet man fremdeles med å utvide den. Samtidig var det planer om et bryggeanlegg på Værlen i forbindelse med kanalen, men man ble ikke enige om bryggene skulle ligge i Sundet, i Kanalen eller Værlen. I 1913 ble det bestemt at beslutningen fra 1909 om anlegg ved Værlen skulle fastholdes. For øvrig startet diskusjonen om en kanal gjennom Værlesanden i 1647. Kanalen i Moss ble åpnet vel 200 år senere. Ting kan alltid settes i perspektiv! Historien om Mossekanalen kan slik ses på som et epos om dårlig økonomi i grumme tider, men kanskje også om at man ikke må gi opp. Og i 2016 kan historien om Værlabryggen ses som et lignende epos.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

"MOSS PRIVILIGEREDE HERBERGERGAARD" MOSS HOTELL

Dronningens gate 21

av Karin Behn Skjævestad

Byggeår 1859, påbygd 1913 byggmester P. Mikkelsen, for- lenget 1960 arkitekt Tryggve Jenssen.

Bybrannen i 1858 tok med seg den gamle herbergergården som lå der Moss Hotell i dag ligger. Den ble omgående gjenoppbygget i rød tegl – og het først Germania Hotell. Hotellet var i to etasjer og med et markert "magebelte" hvor hotellreklamen fikk god plass. I 1892 fikk det en teatersal i tillegg, hvor Grand kinematograf drev fra 1907. Kinoen het senere Scala.

I 1913 fikk hotellet påbygget en tredje etasje i jugendstil, men stilen var på hell, og er vel ikke helt etter oppskriften. Men den har et firkanttårn med hjelm på hjørnet og et par arker i vegglivet med buet og svungen overkant. Tårnet har en ikke helt troverdig jugendbalkong, og inngangen på hjørnet med hatt i kobber er kommet til i 1990 årene. De tilsynelatende T–postvinduene i sveitserstil er dessverre endret til vippevinduer. De opprinnelige vindu- ene var krysspost, med en rute i de øvre rammer og tre ruter i de nedre.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Herberge

Vi Frederik den Sjette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, De Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg, gjøre vitterligt: At eftersom Stiftamtmanden i Aagershus Stift, for os allerunderdanigst haver andraget, at der i Vor Kjøbstad Moss udi Vort Rige Norge aldeles savner et anstændigt Herberger- huus, hvori de mange der igjen- nem passerende Reisende kunne finde fornøden Huus og Opvart- ning, samt at Byefogden og Representanterne sammesteds, for at avhjelpe denne Mangel, have for bemeldte Kjøbstads Regning kjøbt den i Kirkegaden der i byen beliggende Gaard Nr. 176 for hvilken de allerunderdanigst have ansøgt om allernaadigst at maatte forundes det til Gjæstgiveriets Drift fornødne Privilegium, saa vilde vi i Anledning heraf aller nådigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at bemeldte Vor Kjøbstad Moss maa holde Gjæstgiveri- og Herbergerhuus for Reisende under følgende Vilkaar:

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Lønnsnedslag, streiker og varemangel preget 200-åringen
Av Elisabeth Vogt

Året er 1921. Norge deltok ikke i 1. verdenskrig – tvert om var det jobbetid og god økonomi her til lands. Men så kom nedturen, med lønnsnedslag for arbeiderne, streiker og varemangel.

Krigsherjede land har kjøpt det lille de hadde råd til fra Norge. Moss står etter byens 200-årsjubileum i 1920 igjen med et fint bytårn på Skarmyra og en musikkpaviljong i Kirkeparken. Og, en økende fattigdom.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Moss Industri- og Næringsforening 70 år:

Starten var behovet for arbeidskraft og boliger

hh.jpg Fra systuen hvor Helly Hansen produserte polvotter.

Moss Industri- og Næringsforening (M.I.N.) ble stiftet 19. april 1947, da under navnet Moss Industriforening. Hele kartoteket fra foreningens historie er bevart, og gir et helt unikt bilde av byens industriliv. I protokollene får man et bilde av hva industrilederne har vært opptatt av, hva de har fulgt med på av nasjonale og internasjonale situasjoner og hvordan de har behandlet nye lovforslag, tilgang til arbeidskraft, boligbygging, kompetanseforhold, helsetilbud, kvinners plass i arbeidslivet og ikke minst samferdselssaker.

Ideen om en industriforening, tilknyttet Norges Industriforbund, var der allerede før krigen. Fabrikkeier Sigurd Rundhovde hadde, ifølge de første nedtegnelser i foreningens protokoller, samtaler med ingeniør Alf Fr. Dietrichson ved Helly J. Hansen A/S om en egen Industriforening i Moss. I flere år hadde Moss Handelsstands Industri-gruppe eksistert, og sentrale medlemmer her, som disponent Gotfred Ernø ved Il-O-Van, ønsket en selvstendig industriforening. I 1946 ble således nevnte industrigruppe nedlagt.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

MOSS JERNVERK – ET INDUSTRIEVENTYR
av Arild Johnsen

Moss Jernverk ble anlagt på Nordbakke ved Mossefossen i 1704-06, etter ønske fra den dansk-norske kong Frederik IV. Det var for øvrig den samme kongen som noen år senere, i 1720, gjorde Moss til kjøpstad med egen byfogd. Jernverket var helt fram til 1885 en egen jurisdiksjon. Det vil si de var en helt uavhengig av byen og dens forvaltning. Forutsetningene for at det ble anlagt et jernverk i Moss var havnen, fossen og skogen. Havnen var viktig både for tilførsel av malm og for utførsel av støpte jernprodukter til inn- og utland; ikke minst skulle jo Moss Jernverk produsere kanoner og kuler til den dansk-norske flåte. Mossefossen og det Morsavassdraget som den er en del av, var viktig både for fløting av tømmer til jernverkets ovner og for vannforsyning til jernproduksjonen. Og skogen i distriktene omkring Moss var viktige som leverandør både av tømmer og av trekull. Det eneste man manglet i Moss for å kunne produserer jernvarer, var jernmalm. Men, verkets beliggenhet ved en god havn gjorde det relativt enkelt å få malmen inn til masovnene. Malmen kom mest fra gruver på Telemarks- og Agderkysten, men noe kom også fra forekomster i Follo. I denne artikkelen behandles tiden da Jernverket var på sitt høyeste. Hendelsene i 1814 og verkets drift etter 1814 og fram til 1873 får vi komme tilbake til.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

MOSS JERNVERK OG DET STORSLAGNE HAGEANLEGGET

av Arild Johnsen

Det vises til tidligere innlegg i byens avis om etableringen av Petersonfabrikken og dens historie. Det er 1814-historien som er best kjent, men jeg vil gå ennå lengre tilbake i historien til perioden fra midten av 1700-tallet fram til 1814. Moss Jernverk, som ble etablert i 1704, hadde som sin viktigste oppgave å for- syne den dansk-norske krigsmakten med kanoner. En beskrivelse av området fra 1756 viser at Masovnen som produserte jernet stod på nedsiden av Verksgata, og Ladegården med fjøs og stall lå nedenfor dette området. Den store hovedbygningen var påbegynt, arbeiderboligene med plass til ca. 30 familier var reist i lave rødmalte hus. Jernverket opplevde sin storhetstid under Bernt Anker og hadde da monopol på levering av kanoner til den danske krigsmakten. Utviklingen av Jernverket ble videreført da han overtok i 1776. Da ble det satt fart i byggearbeidene og 2 år etter stod hovedfløyen på gården ferdig. Bernt Anker gjorde stedet til utfartssted for sosieteten som kom i opptog fra Kristiania. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt. Ved Bernt Ankers død i 1805 tok det storslagne selskapslivet slutt.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Moss Jernverk og M. Peterson & Søn

av Knut Thorvaldsen

Det var i året 1704 overkammersektretær Ernst Ulrich Dose i Kjøbenhavn startet forberedelsene til  Moss  Jernverk.28. juli 1704 kjøpte han en del tomter på Nordbakke på nordsiden av Mosseelven av Hans Rosenkreutz og følgende gårder på Jeløy, Rosnes, Skipping, Kjellandsvik, Grimsrød, Helgerød, Nes, Renneflot, Krosser skog og eng, Fuglevik skog samt Hovland og Solberg i Råde.

Den 17. februar 1705 fikk Moss jernverk sine privilegier hvor det bland annet het at juridisk lå jern- verket under bergverksamtet på Kongberg, altså var som en stat i staten hvor arbeiderne var fritatt for militærtjeneste og skatt. Det hadde også lov til å importere sine egne matvarer.

Dette var særdeles tungt for byens byfogder som ingen makt hadde over de ansatte på jernver- ket og særlig byfogd Vogt skrev at byen hadde lite eller ingen nytte av verket. Moss Jernverks regnskapsbøker forteller noe annet. Der kan vi se alle leveransene mellom byens kjøpmenn og verket. Jernverkene var den tids høyteknologibedrifter og hit kom det fagfolk av mange slag. Noen av dem flyttet senere til byen.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

MOSS KIRKE
av Kirsten Wiik

Moss Kirke ble oppført i 1861 og fyller 150 år i år ( år 2011). Avisene har skrevet om jubilanten og Moss By- og industrimuseum har i samarbeid med  Moss kirke en tablåutstilling i perioden fra juni og ut november, nærmere bestemt 27.november som var innvielsesdagen for kirken. I bymuseet vises gjenstander fra det opprinnelige kirkeinteriøret. I Strandsitteren ønsker vi å tegne et omriss av historien med blant annet en bildeserie av gammelt og delvis nye bilder.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Moss Kirke: Arkitektene
av Margaret H. Strand

Den nye kirken i Moss ble reist på branntomten til den gamle som brant ned i 1858. De tysk-fødte arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-1882) leverte tegningene til kirken, og disse ble godkjent av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-1892). Schirmer var arkitekt for Rikshospitalet, Gaustad sykehus og Ullevål sykehus, så vel som kirker og andre offentlige bygninger.

Detaljer
Kategori: Strandsitteren artikler

Døpefonten i Moss kirke
av Heidi Morrell Andersen

Historien om døpefonten i Moss kirke er todelt - den nye og den gamle døpefonten.

Den gamle døpefonten:
Den utrolige historien om den gamle døpefontens vandring, er interessant og fremdeles ikke helt oppklart.

Den ble anno 1667 gitt som gave til byens eldste kirke av de velstående mossingene, Søffren Pederssøn og Maren Samuels- datter. Nederst på en plate stod navnene skrevet og denne innskrift: Haffuer Giffuet Denne Funt Thii Guds Ære oc Naade oc Maasse Kirke Thil En Beprydelse oc Sirat. Icke Os Herre - Dig Herre - Dit Hellige Nafn (Gud
Alene Være) Æret.

  1. Moss kirke 150 år - bilder
  2. Moss kirke 150 år.
  3. Moss klub- og balselskap
  4. Moss og Hans Nielsen Hauge

Bli medlem

Bli medlem ved å bruke lenka. 

 

Kopirett © 2025 Moss Historielag. Alle rettigheter reservert. Tilrettelagt av ECN.no.