- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Elisabeth Vogt og Erik Sagflaat (foto)
2020 skulle bli et spesielt år for Moss på flere måter: 10. august 2020 var det 300 år siden Moss fikk bystatus av Fredrik IV. Dette skulle feires behørig med folkefest, arrangementer og aktiviteter for byens innbyggere og besøkende. I tillegg til jubileet er det også dette året da Moss og Rygge ble slått sammen til én kommune. Og Rygge kirke skulle markere sine 900 år.
Jubileumsgeneral Trygve Nordby så for seg en stappfull gågate gjennom hele jubileumsåret. Men slik ble det ikke.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Nå er det ikke mer enn et drøyt år til storkommunen Moss skal velge nytt bystyre/ kommunestyre. Å spå om utfallet er ikke lett, for det er ikke bare å legge sammen stemmene fra valget i 2015. I tillegg har Ny kurs meldt seg på banen. Sannsynligvis går vi det mest usikre lokalvalget gjennom tidene i møte. Ole Peder Kjeldstadli, aktiv innen mange områder blant annet «Bygdelista» på Hamar og nå de siste årene i Venstre, har skrevet denne artikkelen om bystyret i Moss gjennom tidene.
39 representanter fra åtte partier
Bystyret i Moss består i 2017 av 39 representanter med denne sammensetningen for perioden 2015– 2019:
| Parti | Antall i bystyret |
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Høyre | 11 |
| Fremskrittspartiet | 4 |
| Venstre | 2 |
| Miljøpartie de grønne | 2 |
| Rød | 2 |
| Kristelig folkeparti | 1 |
| Sosialistisk venstreparti | 1 |
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Vidar Hauge Halvorsen
Standsitteren gjengir her deler av talen som leder for «Tårnfuglene», gjengen med frivillige som holder Bytårnet åpent, Vidar Hauge Halvorsen, holdt ved Bytårnet på jubileumsdagen 10. august 2020. Arrangementet var det eneste på selve 300-årsjubileumsdagen med taler og folk fysisk tilstede, men under full kontroll med hensyn til smittevern. Etter å ha fortalt om hvordan byen fikk bystatus i 1720 sa han blant annet følgende:
Vi er ett hundreår tilbake i tiden og i 1920. Og Moss er 200 år! Og det skal markeres, selv etter en storkrig og økonomisk usikre tider. Byen endte opp med tre jubileumsgaver; fontenen i sandstein som senere ble flyttet til Øvre Torg, musikkpaviljongen i Kirkeparken og Bytårnet. Og Bytårnet? Sterke krefter, med ordfører Helly Hansen i spissen, mente at man trengte noe enda gildere til jubileet. Et tårn som skulle være «blot til pragt og forlystelse» og «byens unyttige gave til seg selv». Og slik ble det, etter en debatt som varte gjennom høst og vinter 1919-20, med skiftende standpunkter innen de politiske partier. Men i bystyrets møte 18. mai 1920 ble det, med 31 mot 11 stemmer, vedtatt å bygge «Udsigtstaarnet på Skarmyrfjeldet». Og da gikk det unna, og intet var gjort på forhånd. Skjønt steinen lå her, siden Fjellveien der bak dere var sprengt ut høsten før.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Bytårnet i Moss
Av Ivar Ernø
Bytårnet i Moss skulle være til forlystelse og glede for byens borgere, og samtidig skulle det være et fyrtårn for byen. Nabobyene Fredrikstad og Halden hadde sine severdigheter med Gamlebyen og Fredriksten festning, og Moss skulle ha sitt tårn på toppen av Skarmyrfjellet akkurat som Paris hadde sitt Eiffeltårn og Pisa sitt skjeve tårn. Det ble bygget i 1920 på initiativ av direktør Helly Juel Hansen, og entreprenøren var byggmester Sigurd Peterson. Han brukte stein fra Skarmyrfjellet til å bygge hele det 16 m høye tårnet som ble gitt byen av Moss kommune.
Det var på 200-årsdagen, og det året bevilget byens myndigheter også fontenen som nå står på Øvre Torg. Det var store utlegg for kommunen, og vi synes det var flott gjort å reise disse minnesmerkene.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Ole Peder Kjeldstadli
Valgt i enmannskrets med Drøbak
Carl Jenssens vei ligger i bydel Melløs, navnet ble bestemt i 1939. Veien går fra toppen av Fjordveien bratt ned mot Værlebukta til Værlegata. Veien er kalt opp etter Carl Edvard Jenssen.
Carl Edvard Jenssen (1869-1923) var sagbruksarbeider fra 1883 til 1886. Da ble han jerndreier hos Moss mekaniske verksted. Carl Edvard Jenssen ble Moss Arbeiderpartis første stortingsrepresentant fra 1913 til 1915. Han var medlem av justiskomiteen. Han representerte både Moss og Drøbak. Dette forholdet krever en forklaring.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Carl Ludvig Stabell
av Nils Bjørnebekk
Carl Ludvig Stabell kom fra en stor slekt. I en bok om slekten Stabell som en major Castberg skrev i 1955, står det at den historisk sikre delen av Stabell-slekten får sin begynnelse omkring 1600. Men han viser til en dansk historiker som mener å kunne påvise at slekten kommer fra området ved Slesvig hvor den ble nevnt allerede 1259.
En av forfedrene, som het Christen Bastiansøn Stabell, var rådmann i Trondheim på 1640-50-tallet. Slekten var dels kjøpmenn i Trondheim, dels offiserer eller selveiende gårdbrukere i Trøndelag. Carl Ludvigs far het Paul Ulrik Stabell og var født i Sparbu 27. januar 1805. Han var gift i 1834 med Marianne Jørgine Dagenbolt, datter av en oberst. Paul Stabell var cand. theol. fra 1831. Han jobbet noen år som lærer - kom 1838 til Molde som lærer på allmennskolen. I 1843 ble han sogneprest i Edøy, som da var egen kommune - i dag en del av Smøla kommune. Disse øyene ligger nordvest for Kristiansund.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
CHRISTIAN FREDERIK – DANMARKS GORBATSJOV
av Oddvar Aasen
Hvorfor ble helten fra Norge i 1814 en anonym dansk konge?
Christian Frederik forlot tidlig på høsten 1814 Norge for nesten å forsvinne ut av historien. Hva skjedde med arveprinsen til Danmark-Norge etter at han hadde stått fadder for den norske grunnloven og unngått krig med Sverige?
I 1839 ble han konge i Danmark under navnet Christian 8. Han døde i 1848 i en alder av 62 år. Hans ni år som regent i København synes å ha satt få spor i historien. Kongen som hadde vært så sentral i Norge i 1814 ble av den nære ettertid oppfattet som en svak, engstelig og planløs konge som skuffet alle forventninger og gikk pregløs ut av historien. Ut fra hva han hadde gjort i Norge i 1814 kan det synes merkelig. Christian Frederik var en personlighet som hadde alle forutsetninger for å bli blant Danmarks store konger. Hvorfor skjedde ikke det?
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Av og til dukker det opp ny informasjon som uventet kan kobles til mossehistorien. Det skjedde da jeg nylig besøkte Lindesnes fyr. I et hefte som et utgitt om fyrets historie står det at i 1759 ble Andreas Chrystie innehaver av privilegiet å drive det da 100 år gamle fyret. Det hadde blitt opprettet for å gjøre det lettere for sjøfarende å komme seg rundt det værutsatte området aller lengst sør i Norge.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Mitt første bekjentskap med Moss ble gjort en natt i mai 1961. Da deltok jeg sammen med den øvrige Kongsberg-russen på cruise i Oslofjorden med Bastøferga, arrangert av mosserussen. De konkrete minnene er få, men jeg husker tydelig at det først ble nydt noen halvlitere øl på restauranten i annen etasje på Parkgården. Via byens hovedgate gikk vi også til en stor park med en rund restaurant. Vi ‘heimføinger’ fra innlandet lot oss imponere. For en fantastisk fin by! Lite visste jeg da her skulle bli min arbeidsplass i fem år og bosted i minst kanskje et halvt hundre år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da 23 glassarverksbeidere bygde hus på dugnad.
Av Oddvar Aasen
Sambygg, området med 23 hus mellom Ole O. Lians gate og Bjerkealleen på Bellevue, var et pionerprosjekt i Moss etter krigen når det gjaldt boligbyggingen. Derfor kom kong Haakon VII på visitt da han var på et forsinket jubileumsbesøk i byen i 1947. På Øvre Bellevue ble han mottatt med blomster av 4-åringen Tor og 5-åringen Liv.
Dugnad med hakke og spade
Det gikk ikke mange månedene etter freden i mai 1945 før en gjeng glassverksarbeidere slo seg sammen for å bygge sine egne hjem. På privat initiativ organiserte de byggelaget, Sambygg.
Les mer: Da 23 glassarverksbeidere bygde hus på dugnad. (Sambygg)
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Vi snakker om andre verdenskrig. I mangel av bensin ble faktisk biodrivstoff redninga for mye av motortransporten. Råvaren var knott, nevestore vedbiter, som brant ulmende i en generator montert på kjøretøyet, og utvikla gass. Men da den klart største kunden var de tyske okkupantene, ble knottfabrikkene mål for sabotasje, så også i Moss.
Av Anders Ericson
Noe industri måtte ty til knott da det ble manko på kull, for eksempel til smelteovnene på Moss Glasværk, men viktigst var vedgassen, særlig til lastebiler, busser og landbruksmaskiner. I 1940 var det bare to personbiler per hundre innbyggere her i landet, og tyskerne rekvirerte de fleste. I 1942 hadde Moss 288 generatorkjøretøy.
Kostbart og stygt
Men elegante var de ikke, for på hver doning måtte det festes en stor “koker” i stål, eventuelt på en liten tilhenger. Særlig effektivt var det heller ikke, for en tank varte bare to til fire timer, eller til 80 – 100 kilometers kjøring. Bratte og lange motbakker kunne være krevende, og av og til måtte sjåføren stoppe og røre om i “bensintanken”. Og startvansker var et stort problem om vinteren. Langs veiene var det “slaggplasser” for dumping av den utbrente massen, minst én gang under for eksempel en tur til Oslo. En generator kosta minst 3000 kroner, ofte like mye som hele bilen.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA JERNBANEN KOM TIL MOSS
av Ole Peder Kjeldstadli
Slik beskriver NSB Moss stasjon 2013: "Moss stasjon er en jernbanestasjon på Østfoldbanen i Moss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1879 da Vestre linje ble åpnet og blir betjent av NSBs rute mellom Halden/Göteborg og Oslo S, og er endestasjon på NSBs rute mellom Moss og Skøyen. Fra Moss stasjon til Oslo S er det 60,160 km. Stasjonen er utstyrt med en havneterminal. Beliggenhet: Jernbanegt, 1531 Moss.
Ny østfoldbane?
I dag går den gamle jernbane- linjen fra Oslo over til enkeltspor et stykke nord for Moss. Dette sporet krysser midt gjennom et travelt bymiljø og boligområde på vei til stasjonen i Moss. Rett før stasjonen krysser Østfoldbanen en travel bygate i Moss sentrum. Slik jernbanen gjorde da den kom til Moss i 1879.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da Kekkonen var på Torderød
Av Oddvar Aasen
At Urho Kekkonen som var Finlands populære og kjente president i årene 1956 til 1982, en gang besøkte Torderød er ikke allment kjent i Moss. Med sine diplomatiske evner og sin humor klarte Kekkonen å berge Finland gjennom den vanskelige balansegangen landet hadde i forhold til den store nabo i øst, Sovjetsamveldet. Før han ble president hadde han blant annet vært riksbanksjef, statsråd og statsminister. Mindre kjent er at han også i noen år var leder av det finske friidrettsforbundet. Som tidligere finsk mester i høydehopp var han ikke et unaturlig valg.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da krigen kom til Moss (del 1)
Notater etter Jørgen Herman Vogt, redigert av Elisabeth Vogt
Til tross for at byens aviser den 8. april hadde meddelt at store tyske flåtestyrker var på vei nordover gjennom Øresund, var det visst ingen i Moss som ventet krig i Norge – i hvert fall ikke at den skulle komme så fort.
Den 9. april våkner mange mossinger ved 05-tiden av mange og tunge kanondrønn fra Oslofjorden. Noen timer senere får de vite at det var festningen på Bolærne som ble beskutt. Tidlig samme morgen: Ved Kanalen kan de gjennom tåka skimte en større transportbåt ute på Værla – men den forsvinner igjen ganske snart.
To evakuerte mossebarn i Våler, Siri Vogt og Bjørn Fredrik Gerner.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA MARCUS THRANE TALTE PÅ GRIMSRØD
av Oddvar Aasen og Bjørn Wisth (research)
At Markus Thrane stiftet to arbeiderforeninger i Moss i 1849, er kjent. Den ene på Nordbakke, det vil si Verket, og den andre i byen. Men han var også i byen ved en senere anledning, høsten 1850, ifølge en artikkel i Moss Socialdemokrat. Avisa skriver i 1922 om et besøk journalisten har gjort hos ”gamlingene på Melløs”, det vil si gamlehjemmet. Her intervjuer han Bernando Colombo på 92,5 år. Etter at veteranen har fortalt om den lite trivelige velkomsten han fikk da han kom som skreddersvenn fra Bergen til Moss i 1850, og om faglige konflikter i 1870-årene da det krydde av svenske skreddere i Moss og Christiania, kommer han inn på den gang han opplevde den store arbeiderorganisatoren Marcus Thrane ”live” i Moss.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs
Av Bjørn Steinar Meyer
4000 i landsmøteteltet
Hver sitteplass er opptatt, 4000 mennesker har benket seg i det enorme landsmøteteltet på Melløs gård. Forventningene er store, hele bondelags-ledelsen og noen av gjestene har inntatt plassene like foran scenen. Dette er det kanskje viktigste foredraget under årets største bondebegivenhet, Norges Bondelags landsmøte i Moss 18., 19. og 20. juni 1937.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DA SKARMYRA SKOLE HET MOSS FOLKESKOLE
av Ole Peder Kjeldstadli
I dag er det Allaktivitetshuset som holder til i gamle, ærverdige Skarmyra skole bak den gamle brannvakta i Moss sentrum. Huset rommer nå en kulturcafé og en rekke aktivitetstilbud både på dag- og kveldstid.
Grunnskolen i Moss består i 2012 av seks barnetrinnskoler, en ungdomstrinnskole og tre 1-10 skoler. Tilbud til elever som trenger tilrettelagt spesialpedagogisk undervisning i små grupper gis ved Jeløy skole. Helt fram til 1943 var det bare en folkeskole i Moss, og det var rundt 1950 at Moss Folkeskole fikk navnet Skarmyra skole.
På 1800-tallet fikk befolkningen i norske byer et utdanningssystem med tre parallelt løpende skoler, skoler som var strengt øremerket tre ulike samfunnsklasser.
Den lærde skolen
Den lærde skolen, som i likhet med borgerskolen baserte seg på skolepenger, var det tredje alternativet. Også den tok i mot elevene fra 6-årsalderen til forberedende undervisning. Men mange gikk til privatundervisning fram til 10-11-årsalderen. Den lærde skolen var en ren fagskole og forberedte elevene for studier ved universitetet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
Av Oddvar Aasen
Det er kanskje ikke allment kjent blant mossinger, men Moss FK spilte faktisk en viktig rolle i karrieren til Zlatan Ibrahimovic, en av de mest kjente fotballspillere de siste 15-20 år. Zlatan har selv fortalt om det i intervjuet han gjorde med TV-sporten til NRK i vinter. Han husket navnet på laget og at det hadde gule og sorte drakter!
I selvbiografien «Jeg er Zlatan» fra 2011 omtales kampen på flere sider. Boka er for øvrig regnet som en av de beste sportsbiografier som er skrevet.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DE FØRSTE AVISENE I MOSS
Av Kjell Henriksen
Byens første avis, Brevduen fra Moss, startet sine utgivelser i 1833. Utgiver var A. W. Hartmann, en dansk boktrykker med en liten, spinkel skikkelse, "pilende ilsomt avsted gjennem gatene naar han stundom viste sig ute". Men etter få år fikk Brevduen konkurranse
— Christian Fredrik Dircks, som da kom fra Niels Wulfsbergs bok- trykkeri i Christiania — startet tirsdag den 2. juli 1839 avisen Tilskueren med undertittelen "En Tidende for Moss og Omegn".
Fra begynnelsen utkom avisen to ganger ukentlig — tirsdag og løverdag (lørdag). Abonnements- prisen var tre specidaler (12 kr.) årlig. Avertissementer betaltes med to skilling (6,66 øre) pr. linje med små bokstaver, eller tre skil- ling (10 øre) med større sats eller latinske bokstaver (gotisk var stan- dard skrift den gang).
Tilskueren overtok ganske raskt Brevduens plass i mossianernes hjerter. Allerede i 1843 gikk sist- nevnte avis inn, og Tilskueren kom til å råde grunnen alene i småbyen Moss gjennom mange år.
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
DE FØRSTE BANKENE I MOSS
Av Kjell Henriksen
Moss Sparebank ble opprettet første gang i 1826 (med stiftelses- dato 31. mars) som den syvende norske sparebank (tidligst ute var Christiania Sparebank i 1822). For- utsetningen for bankens tilstede- værelse var den fattige og tallrike håndverks- og arbeiderklasse og deres behov for en sådan inn- retning. Til å begynne med så det ganske lyst ut, men etter hvert ble innskyternes antall minimalt. Til gjengjeld, står det i bankens beretning, manglet det aldri lån- søkere. I januar 1832 ga de ansvar- lige opp.
Men i 1843 var tiden moden for et nytt forsøk: Da der til Gjenopret- telse af Moss Byes Sparebank er sub- skriberet saameget, at der er Grund til at antage Hensigten vil kunne opp- naaes, anmodes Subskribenterne om at møde paa Raadhuset Løverdagen den 10. Juni Kl. 10 Form. for at tage Beslutning om Sparebanken, med de Midler som ere subskriberede, bør sættes i Virksomhed, og hvis dette vedtages, da efter hvilke Love og Regler det bør skee, samt vælge de fornødne Bestyrere. Ligeledes ind- bydes enhver Anden, som vil yde Noget til denne nyttige Indretning.