Kong Oscar likte seg på Kurbadet
- Detaljer
- Kategori: Prosjekter
- Publisert 22. desember 2023
Av Paul Norberg
To små bekker snirklet seg over den fine sandstranda og ned i Værlebukta. Vi bygde demninger og lekte med båter i det rennende vannet.
Ikke visste vi at dette var kloakkutløpet fra boliger i Strandgata. Det var mange barn i Værlegata, Strandgata og i smågatene rundt kanalen på 1950- og -60-tallet. På varme somre var det godt å dra på stranda. Nærmeste badeområde var ved Kurbadet i Strandgata.
Kong Oscar og dronning Sophie
Vi hadde ikke noe spesielt forhold til Kurbadet, men hadde hørt historier om at det var såkalt «fintfolk» som var der for helbredelse og bading. Det ble påstått at kongen hadde tilbrakt mye tid på Kurbadet, og vi tenkte at det måtte være den daværende kong Haakon. Men det var det naturligvis ikke. Dette var lenge før Haakons tid. Det viste seg å være Kong Oscar II, dronning Sophie og deres barn, som hadde vært i Moss sommeren 1878. Kongen besøkte ofte badet under sitt opphold her, og det sies at han var så fornøyd med oppholdet at han forærte badet en lysekrone og to lampetter.
Men tilbake til strandlivet: Bading hadde vi et forhold til, og sandstranda ved Kurbadet var fin. Det stakk også en brygge ut i vannet, og der var det muligheter til å hoppe i havet. Det hendte vi lagde småbåter av rekved, og lot dem seile i de oppdemmede bekkene før vi lagde hull i demningene, og vannet fosset ut i Værlebukta. Vi hadde noen ganger litt magetrøbbel etter slike lekestunder på stranda, men ingen satte det i forbindelse med vannkvaliteten. Det gikk noen år før vi fikk greie på at det faktisk var åpen kloakk som rant over stranda.
Nye tider
Moss Kurbad var navnet på bygningen som var plassert ved stranda vår. Men hva var egentlig Moss Kurbad? Ja, i dag er det ikke mye som minner om et kurbad i dette området. De fleste bolighusene i Strandgata er revet. Konteinerhavn og havnelager dominerer området, og tidligere var det også kaiplass for Stena-ferjen som gikk til Frederikshavn. Stranda er ødelagt, og det gamle kurbadet er for lengst historie. Kurbadet var altså plassert i Strandgata, rett ved søndre jernbaneovergang. Bebyggelsen skriver seg fra begynnelsen av forrige århundre. Moss Kurbad hadde sin storhetstid på 1800 tallet. Foruten kurbad var det også sjøbadehus for damer og herrer.
Første medisinske bad i Norge
Kurbadet ble for øvrig nedlagt i 1958. Bygningen ble stående i ti år etter nedleggelsen, og ble revet i 1968. Moss har vært en foregangsby på mange områder; også når det gjaldt det som omtales som «Medisinske bad».
I begynnelsen var navnet «Moss Søbadindretning», og det ble åpnet 17. juni 1835. Dette var det første medisinske bad i Norge, og også det første badet som ble åpnet i Christianiafjorden (Oslofjorden). Senere kom det bad rundt hele fjorden, og også mange andre steder. Initiativtakerne til badet i Moss var David Vogt, Hans Chrystie, Mathias Gude, P.C. Peterson og Wankel. Badehuset var et stort og vakkert hus ved Værlebukta, og den 5. juli 1835 hilste dampskipet Prins Carl badet med kanonskudd. Sjefene på badet besvarte salutten med skudd fra egne kanoner.
Det var ikke tilfeldig at landets første sjøbad ble bygd i Moss. Værlebukta lå godt beskyttet på tre kanter. Saltholdigheten var også ansett for å være svært god før kanalen ble gravet ut, og det var kort avstand til hovedstaden.
Gytje mot revmatisme
I en tidligere artikkel i Strandsitteren, skrev Karin Behn Skjævestad:
«Det var alminnelig anerkjent at bad hadde stor betydning for helsen, og det var populært blant de kondisjonerte «å ligge ved bad». De kunne velge mellom forskjellige typer bad, som man kunne bestille til faste tider. Det mest vanlige var Karbad, der badekarene de første årene var av blikk, senere erstattet med kar av eik. Dusjbad kunne man også få, dette beskrives slik: Andvendelse av Vand i form av en eller flere med Kraft på enkelte dele innvirkede Straaler. Det lidende sted ble smurt ind med gytje, skyllet av med vandstråle, hvoretter man tar Karbad».
Det er kjent at gytjen ble hentet i Evjesund nær Larkollen. Det var Emil Hansen fra Bråtengata som hentet gytjen som «de kondisjonerte» fikk brukt i sin medisinering. Emil hadde en stor snekke hvor det var plass til 32 kasser. Han fraktet to tonn gytje om gangen. Senere overtok hans sønn Harry denne tunge jobben. De badende ble ikke smurt inn med gytje, men den ble rullet inn i lange sekkefiller som ble kokt i store gryter utenfor badet. Disse fillene ble så brukt til omslag for å lindre revmatiske plager. Det ble også kokt furunålsekstrakt. Til et kok på 1500 liter gikk det med 10 sekker furu og fem sekker einer. I badekaret ble det lagt jernkuler, noe som skulle gi jernholdig vann. Det ble påstått at dette var helsebringende.
Fra 1837 ble det bygd brygger som førte ut til to badehus, ett for kvinner og ett for menn. Anlegget ble senere utvidet. På herresiden ble det innerst laget to små badehus for de mindreårige og andre som ikke var svømmedyktige, og ytterst et større anlegg med tre rom på hver side og en hvileplass imellom. På damesiden var det bare ett badehus på grunnen og et hus med seks rom ytterst. Hele dette anlegget, både badehusene og bryggene, måtte demonteres før høststormene satte inn. I 1920 overtok Moss kommune badet, som da fikk navnet Moss Kurbad.
Kilder:
Karin Behn Skjævestad: Artikkel om kurbadet
«Fra Småbylivet i Moss», av J.H. Vogt.
Moss Kurbad var en staselig bygning i Værlebukta, rett ved søndre jernbaneovergang.