Strandsitteren artikler

Edvard Munch i Moss 1913-1916

EDVARD MUNCH 1913-1916 I MOSS

Edvard Munch bodde i perioden 1913-1916 på Grimsrød gård på Jeløy. Han leide Grimsrød gård av enken Grethe Olsen fra 1. mars 1913 samtidig som han leide Skrubben i Kragerø, hadde sitt hus i Åsgård- strand og nettopp hadde kjøpt Ramme gård i Hvitsten. Dette viser at han på dette tidspunkt hadde oppnådd stor suksess (i utlandet), både kunstnerisk og kommersielt. Forhåndsligningen for Jeløy for 1914 viser at han hadde kr 60.000 i inntekt, noe som tilsvarer ca 3 millioner 2013-kroner, og han var Jeløys klart mest velstående mann.

Edvard Munch på Grimsrød gård 1913 © Munchmuseet

Det var flere grunner til at Edvard Munch valgte å bosette seg på Jeløy. For det første hadde han slekt både i Moss og Vestby og han hadde tidligere vært gjest på Kubberød gård hos konsul Christen Sandberg. Der var han første gang i 1901 for å male konsulens portrett. En av skissene til portrettet henger i dag i Storgata 20 i lokalene til "Moss klub og ballselskap". Konsul Christen Sandberg hadde en stor krets av kunstnervenner som Edvard Munch, Christian Krogh, Ludvig Karsten, Nils Kjær, Gunnar Heiberg m.fl. som var gjester på Kubberød gård.

Munch hadde behov for større plass til sin kunstneriske produksjon. På Grimsrød gård med 24 værelser hadde han sove- og oppholdsrom, lager, atelier og verksteder til sin grafiske produksjon. Det var utsmykningen til Universitetets aula (med de kjente bildene Solen, Historien og Alma mater) som opptok ham mest i denne perioden. Disse bildene er tradisjonelt mest knyttet til Munchs opphold i Kragerø og Hvitsten, men ifølge Morgenbladet 7.12.1913 hadde Munch bygd en "underlig bygning" i hagen på Grimsrød. Den så ut som "en låve med glasstak", og her arbeidet han med aulabildene, som var ferdige i 1916. Det er ingen spor etter dette uteatelieet i dag, men det skal ha vært plassert nordvest på tomten hvor det i dag er bygget et rekkehus. Oppdraget med utsmykking av Universitetets aula i Kristiania fikk Munch i 1914 etter flere år med store diskusjoner og konflikt rundt hvem som skulle få dette prestisjefulle oppdraget.

Munch har ikke sagt eller skrevet mye om sitt opphold i Moss eller Jeløy, men det er bevart en del korrespondanse mellom Munch og hans tante Karen, der han blant annet på et postkort1 datert 23. juli 1913, med bilde fra Grimsrød gård på forsiden, forteller henne: "Her er Grimsrød afbildet. Det ser i Virkelighet betydlig Vennligere ud."


1 Munch-museet N 979 brev til Karen Bjølstad 23. juli 1913


Grimsrød gård 2013. Foto: LT, Moss kommune

Munch brukte sannsynligvis også atelieret på Grimsrød da han skulle lage noen av sine mange bilder av den såkalte "Mossepiken", Ingeborg Kaurin (1894-1972), som var male- rens favorittmodell på denne tida. Ingeborg Kaurin var husholderske hos Munch i flere år inkludert en del av perioden han bodde på Grimsrød. Hun giftet seg i 1915 og bosatte seg i Drammen, og det foreligger dessverre lite informasjon om hennes tid som husholderske og modell for Norges største kunstner. Et portrett av Ingeborg Kaurin kan i dag ses på Refsnes Gods på Jeløy.

Vennen og slektningen Ludvig Ravensberg var stadig på besøk hos Munch, og skrev om Grimsrød i sin dagbok: "Det var blaasende høstnat i Moss. I den blaasende høstmaaneaften gikk vi til Grimsrød, hvor hundene Boy og Vips styrtede sig over os i trappen. Så spiste vi en hyggelig aftens, gikk i de store smakelige sale paa Grimsrød og saa paa alle hans masser af nye tegninger og litografier og en statue af Arbeidere. Det er forferdelig hyggeligt her, Munch har alle mulige finesser i electrisitet, varmeovne, kogeovne."

På Grimsrød mottok Munch hyppig utenlandske gjester: kunstsamlere, kunstnere og museumsfolk som ville kjøpe bilder og diskutere fremtidige utstillinger. Da Munch bosatte seg på Jeløy hadde han hatt flere utstillinger og høstet stor anerkjennelse i Tyskland. Det var flere forretningsmenn som samlet hans kunst, og disse kom til Jeløy for å kjøpe kunst og få malt sine portretter. En av disse var den tyske forretningsmannen Hugo Perls, som bodde på Arnesens hotell i Moss i 3 uker i 1913, og han forsøkte å overtale Munch til å selge kunst. I denne perioden malte Munch portretter både av hans kone og av ekteparet, og det foreligger også et brev2 fra Munch til Pers hvor han etterlyser 3.000 Mkrs som betaling for kunstverk han har kjøpt.

Samtidig med hans store suksess i Berlin, Stockholm, København og London, var et stort publikum i Norge fortsatt svært kritiske til Munchs kunst, noe de nedsettende kunst- kritikkene og omtalene forteller om. Munchs malerstil ble i Norge fortsatt ansett som slurvete og provoserende, og kunne, for mange, umulig betegnes som kunst. Han hadde imidlertid flere viktige støttespillere som jobbet iherdig for ham, blant andre Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis og kunstkritikeren Jappe Nilsen.

En dansk kritiker karakteriserte ham i forbindelse med hans 50-årsdag i 1913 slik: "Han har malet de rædselsfuldeste Billeder, der nogensinde har været malet i Norge, og gjort lykke i Berlin." Munch likte best å bo og arbeide i landlige omgivelser, men var avhengig av å ha byen i sin nærhet, samt ha gode kommunikasjoner til både byen og utlandet. Munch reiste mye i denne perioden, ikke minst til utlandet, og frekventerte i tillegg mellom sine residenser i Kragerø, Åsgårdstrand, Hvitsten og Moss.


Fra Grimsrød gård 2013. Foto: LT, Moss kommune

Munchs opphold på Jeløy tilhører den senere delen av hans livsverk, og denne perioden har vært omfattet med mindre inte- resse enn hans turbulente ungdomsår. I forbindelse med Munch-jubileet i 2013 vil Punkt Ø arrangere en utstilling: Munch og Moss 1913-1916. Forfatter og kunsthistoriker Hans Martin Frydenlund Flåtten vil utgi bok om denne perioden i Munchs liv. Det mest kjente kunstverk fra Edvard Munchs tid på Jeløy ved siden av aulautsmykkingene er "Arbeidere på hjemveg".


Edvard Munch: "Arbeidere på hjemveg" 1914

Kilder:
• Brev og tekster av Edvard Munch, Munchmuseet
• Foredrag og informasjon fra Atle Næss og Hans Martin Frydenlund Flåtten