Strandsitteren artikler

Hvordan var det i Moss i 1945 – frigjøringsåret?

Av Svein Åge Lauritzen

I 1945 samlet rådmann Arne Magnussen fakta om byen etter at den hadde vært gjennom fem krigsår. Magnussen hadde gått gjennom de siste krigsårene med sykmelding, det vil si at han ingen rolle spilte i sin kjære by. I 1945 ble han rakst frisk igjen, og etter å ha gjort opp status begynte han å se framover. Magnussen sluttet som rådmann på 1950-tallet, og fram til han døde i 1970, skrev han ned sin og byens historie.

Dette materialet er transkribert av medlemmer av Moss Historielag, men det er foreløpig ikke bearbeidet videre.

 

Steruds butikklokaler var ikke akkurat overfylt i det første etter krigsårene. Foto: Ukjent

Norges største by – i areal
Moss er 300 år i 2020. I jubileumsåret er det 75 år siden landet vårt og Moss ble fri fra diktaturet og igjen kunne innføre demokratiet. Bort med «Moss Byting» og lignende fører-institusjoner - opprettet av de nazistiske myndighetene. Fram med lovlig valgte representanter, frivillige organisasjoner, usensurerte aviser og retten til å reise dit man ønsket. Friheten var kommet til mossebefolkningen, som var mentalt og fysisk medtatt etter fem års okkupasjon. Freden skapte håp og tro på framtiden.

Ved byutvidelsen i 1938 ble deler av Rygge innlemmet i Moss. I 1943 ble Moss slått sammen med Jeløy kommune. (Sammenslåingen ble godkjent av Stortinget i 1946). Med sammenslåingen med Jeløy ble Moss Norges største by i utstrekning, med et areal på 64,2 kvadratkilometer og et innbyggertall på 16.525.

Industrien intakt
Det første Moss kommunes administrasjon gjorde i 1945, var å skaffe en samlet oversikt over forholdene etter frigjøringen. Rådmann Arne Magnussen ledet arbeidet med å få inn opplysninger som var viktig for gjenreisningsarbeidet i kommunen. Tross mange års krigstilstand var industrien i Moss intakt. Etter henvendelsen fra kommunen til ulike bedrifter og institusjoner, frivillige organisasjoner og andre, strømmet det inn med opplysninger, statistikk og planer. Samarbeid, optimisme og framtidstro preget tidsånden som rådde, samtidig med oppgjøret med krigsprofitører og medspillere til nazistene.

 

Jernbaneområdet fotografert fra Klevberget like etter krigen. Noen som kjenner seg igjen? Foto: Johan Rynnås.

1200 ansatte på Verven?
Den største bedriften i Moss var A/S Moss Værft med over 600 ansatte. Man hadde planer om å øke tallet ansatte opp mot 1200, forutsatt modernisering og utvidelse. Første etappe i moderniseringen ville kunne stå ferdig i 1948. Bedriften la vekt på en omfattende yrkesopplæring og var interessert i økt boligbygging for å hjelpe ansatte med egen bolig. Lignende planer og ønsker gikk igjen hos de fleste av byens bedrifter. Nye maskiner, bedre tilgang til råstoff fra utlandet, garderobe og sanitærfasiliteter til de ansatte, støtte til bolig- bygging og bedre samarbeid mellom arbeidere og ledelsen i bedriften sto på agendaen i de største bedriftene.

37 fagforeninger med 3400 medlemmer
På M. Peterson & Søn A/S ble det like etter fredsslutningen arrangert møter med de tillits- valgte for å diskutere spørsmål av felles interesse. I løpet av fredsåret ville de opprette et produksjons- råd. Det faglige utvalg var et fellesutvalg for alle fag- foreninger i byen. Formålet var å samarbeide om økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål. Antall fagforeninger tilsluttet utvalget var 37 og de hadde ved årsmøtet i 1946 et medlemstall på ca. 3400.

Gjenbruk hos Sterud
Frigjøringsåret var et år med mangel på det meste. Midt i alle ønskene om en bedre framtid kan konfeksjonsfabrikken L.P. Sterud A/S stå som et godt eksempel. Den flyttet inn i moderne lokaler i 1938 i Kongens gate 19. I fredsåret jobbet det rundt 50 personer der. Firmaet kunne ansette flere, men mangel på boliger satte en stopper for det. Materialtilgangen var liten i 1945, men bedriften satset på gjenbruk. De tok imot tusenvis av gamle plagg og forbedret disse. På den måten holdt firmaet på kundene i overgangen til ny produksjon.

Nesten 1,5 millioner brev
I vårt digitale samfunn er det interessant å se på utviklingen i de 75 år som er gått siden våre foreldre og besteforeldre brukte brev og rikstelefon når de skulle ha kontakt med slektninger eller venner. Ved Moss postkontor ble det i løpet av 1945 avsendt 1.435.000 brevsendinger. Det betyr utrolige over 4000 brevsendinger pr. dag. Til utlandet ble det sendt 3-400 brev daglig, overveiende privat korrespondanse. En meget stor del av brevene som kom fra utlandet stammet fra det som den gang ble kalt Amerikas Forenede Stater (USA). Samme år ble det sendt 71.794 telegrammer, naturlig nok flest i desember.

Toget var viktig, da som nå. Ekspresstoget brukte 45 minutter til Oslo. Lyder det kjent? Det ble samme år solgt 362.774 personbilletter ved Moss jernbanestasjon.

Billigste kraft i landet
En av forutsetningene for at næringslivet etablerte seg i Moss i mellomkrigstiden var billig kraft. Moss Lysverker hadde helt siden 1912 kjøpt kraft fra Hafslunds kraftanlegg i Glomma på rimelige vilkår. Dette kom godt med for de fleste bedrifter, spesielt for Moss Glassverk som hadde Nord-Europas eneste anlegg for elektrisk glasssmelting. Moss var sannsynligvis byen med den billigste kraften i landet, både for industrien og hus holdningene.

Den tyske okkupasjonen var en tvangssituasjon, men det er ingen tvil om at krigsøkonomien bidro til økt sysselsetting så vel i mossedistriktet som i resten av landet. Aktivitetsnivået var såpass høyt at det også endte med lokale problemer. Det framkommer i flere av rapportene fra byens bedrifter til kommunen i 1945 at det hadde skapt vansker for byens bedrifter når folk ble beordret til såkalt «tyskerarbeid». Det var ikke enkelt å skaffe ny arbeidskraft.

Hvor grensen gikk med å holde «hjulene i gang» og «utilbørlig hjelp til fienden» var en vanskelig balansegang. Uansett hva som var politikk eller økonomi, så er det en kjensgjerning at byens næringsliv bidro med store skatteinntekter til Moss kommune under krigen. Derved fikk Moss kommune gjort en ekstraordinær nedbetaling av gjelden som den hadde tatt med seg inn i krigsårene.

Travelt i kulturlivet
De fleste frivillige organisasjoner var nedlagt eller «gått under jorden». Sang- og musikklivet førte en kummerlig tilværelse under krigen. Fredsåret ble derimot en travel og lystig periode for denne delen av kulturlivet, til stor glede for innbyggerne.

 

Torghandelen gikk livlig. Foto: Johan Rynnås

Moss Folkeakademi greide å holde aktiviteten gående gjennom samtlige krigsår uten innblanding fra NS-myndighetene. Det samme gjorde Moss Studiescene, som oppførte fem ulike stykker under krigsårene. Også barneteateret oppførte fire stykker, hvorav et julespill. Det var en forutsetning fra det såkalte «Teaterdirektoratet» at billettinntektene skulle tilfalle NSH (Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon). Studiescenen omgikk dette ved å trikse inntektene over til blant annet Moss Røde Kors og Moss- og Jeløy Sanitetsforening. Direkte og indirekte ga Moss Studiescene og barneteateret gjennom slike gaver bort til sammen 20-25.000 kroner. Det var lett å fylle salen i okkupasjonsårene. Det var heller ikke vanskelig etter krigen, men da ble det skuespill av andre forfattere, som til eksempel Nordahl Grieg.

Vanskelig for skolene
Elevene ved Moss Folkeskole hadde store vanskeligheter under krigen. Det startet med mangel på brensel i januar 1941 og fortsatte med stengning av skolene under lærerkonflikten i mars- april 1942. Skarmyra skole ble rekvirert av tyskerne

1. juli 1943. Samme dag ble Jeløy kommune innlemmet i Moss. Samtlige skoler på Jeløy ble rekvirert av okkupasjonsmakten. Fram til freden kom gikk barn i Moss på skole kun 2-3 timer om dagen. Det ble lagt vekt på undervisning i lesing og regning. Skolegangen foregikk i ulike kirkelige 

lokaler, biblioteket, kafe Varden, Gimle kino og Horns fabrikker mm.
Det var mye å ta igjen i fredsåret og i de etterfølgende år. Da skolene ble frigitt i mai 1945, var skolelokalene forferdelig ramponert og inventaret stjålet eller ødelagt. Det ble et langvarig arbeid med å få bort kakerlakker og vegglus. Aller viktigst i fredsåret var gjennomføring av full formiddagsundervisning.

Moss kommunale høyere skole, med treårig realskole og femårig gymnas, hadde klart seg relativt bra, men hadde problemer med mangel på naturfagrom og utstyr til disse.

Kinoby nr. 6 i Norge
Moss kommunale kinematografer hadde i besøkstall hatt et rekordmessig kinobesøk under krigen. Av samtlige kinoer i Norge var Moss nr. 6 etter Drammen. På grunn av den store spilleinntekten (kr 836.690,95) i fredsåret får kinoene i Moss de beste filmene. Mye av inntektene fra kinoene gikk tilbake til ulike kulturelle formål. Det er umulig å lage en fullstendig oversikt over hva som skjedde i fredsåret 1945 på noen få sider, men jeg skal avslutte med litt om framtidens Moss sett fra 1945.

 

Tyskerbrakka i Strandgata mot Værlebrygga var en av de siste som ble revet. Bildet er fra 1968. Foto: Johan Rynnås

Slik kunne Moss bli
Byingeniøren utarbeidet dette året en programskisse for en videre utbygging av byen ut fra et anslag på 50.000 innbyggere. Det var da regnet med en samlet bosetning på Jeløy på ca. 15.000 og på fastlandssiden ca. 35.000.

Industriområdene med sin industri ble anslått til 10-15.000 arbeidere og funksjonærer. En videre utbygging av havna ble planlagt i Værlebukta, dette av hensyn til den oversjøiske trafikken. Det var så mye å ta igjen. Jeg siterer byingeniøren: « - Men det har vist seg tvingende nødvendig allerede på nuværende tidspunkt å foreta detaljregulering av bestemte områder i tilknytning til den i 1937 stadfestede byplan for det tidligere Moss, bl.a. området ved Krapfoss, av hensyn til riksveiens gjennomføring. Likeledes industriområdet på Høyden med forretningssentrum, omkringliggende boligstrøk og et tilstøtende strøk i Rygge kommune. Industriområdet her er på 216 dekar, og det kan nevnes at det i vedtektene i tilknytning til reguleringsplanen er medtatt at boligbebyggelse i industristrøket ikke tillates».

Det har skjedd mye på 75 år. Prognosen i 1945 på 50.000 innbyggere i framtiden har vist seg å treffe godt. I dag vet vi at det var sammenslåingen med Rygge som gjorde dette til virkelighet.

Et tilbakeblikk er nyttig for å se de store linjene.
Kilde: Arne Magnussens faktahefte om Moss fra 1945

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag243
Igår438
Denne uka2514
Denne måneden9672
Totalt2463590

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown