Strandsitteren artikler

Gabrielsen og naboens tomt

Gabrielsen og naboens tomt

Av Truls Holmsen

Prøysen sier at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Jeg snur litt på det, og sier at alle som har en hage, har også en nabo, og denne naboens ideer og planer kan få uventede innvirkninger på egne hageønsker. Vår nabo het Gabrielsen. Eldre navneskikk sier at Gabrielsen skal være sønn av Gabriel, altså et englebarn. Det var ikke alltid lett å se, men det må sies at da Gabrielsen døde, arvet Frelsesarmeen store deler av hans formue, flere millioner, så en viss kontakt kan det ha vært.

Oversiktsbilde viser hvor Grimsrød fabrikker lå. Utvidelsen med Holmsens eiendom er ringet inn.

Fargehandler ble fabrikkeier

I yngre år drev Kjell Gabrielsen en fargehandel, og han gjorde det godt. Så godt at han kjøpte en veveribedrift som produserte ”Skurekluten med den røde tråd”. Dette hadde tidligere vært en familiebedrift, og ifølge folks oppfatninger kunne generalforsamlingen tidvis ha vært svært stormende. Det førte til at bedriften, som egentlig het Det Mekaniske Veveri, av og til ble kalt Det Meksikanske Veveri. Bedriften lå i det nordre hjørnet av et kvartal og disponerte ca. fire mål tomt mellom Bråtengaten og Syrinveien. I motsatt ende av samme kvartal hadde vi bygget en enebolig på 1.400 kvadratmeter tomt, og mellom oss lå en ubebygget tomt. Den var brukt av smågutter til fotballspill, og det kunne tidvis være meget støyende, men et sted skal barn leke, så det godtok vi.

Rar mann går baklengs
Tvers over gaten for oss ble det bygget en ny villa, og en dag sier fruen i huset:

- Det er en rar mann i nabolaget. Jeg er redd ham og låser døren hver gang jeg ser ham.
- Å? Hvordan ser han ut?

- Han går baklengs.

- Ja, men det er jo Gabrielsen. Han går forlengs ned til stranden og videre utover mot tangen og nyter utsikten, og så går han baklengs tilbake for fortsatt å nyte utsikten.
- Da må han jo være gal.

- Ifølge ham selv skal han være meget fornuftig.

Han sier det bare er to virkelig intelligente mennesker i Norge, kong Olav og han selv. De går begge bare i dobbeltspente dresser og holder innvollene varme.

Redd alt grønt
Gabrielsen elsket ellers å diskutere med folk, og helst komme med de mest provoserende og injurierende uttalelser. Kjente personer, både lokalt og nasjonalt, ble omtalt på de mest hårreisende måter, men folk tok vel ikke dette alvorlig. Han var ellers meget opptatt av sitt kosthold og levde mye på nøtter, i tillegg var han utrolig redd for alt grønt. Gress og planter vare bare roten til sopp og råte og måtte unngås for enhver pris.

Kjøpte nabotomten
Så søkte Gabrielsen om å få kjøpe mellomtomten for å reise et nytt bygg. Mot oss ville det bli en høy, vindusløs vegg. Jeg kjente Gabrielsens virksomhet såpass godt at jeg visste at veveriet ikke hadde behov for mer plass. Det måtte derfor være snakk om en ny bedrift i et villaområde, og jeg ba kommunen vurdere dette. De mente at tomten enten ville bli brukt av boligbyggelaget til noen firemannsboliger, eller av Gabrielsen til hans nye bygg, som kommunen ikke kunne avvise som unødvendig når han sa at det fantes et behov. Det så ut til at barna ville miste fotballplassen sin hvis boligbyggelaget kom inn, og siden Gabrielsen trolig ville kjøpe som en investering på lang sikt, burde barna være mest tjent med ham som eier. Som nabo godtok vi derfor hans planer.

Byggeplanene ble skrinlagt
Etter kort tid oppsøkte Gabrielsen meg og ba meg akseptere at han reiste sitt nye bygg i vår felles tomtegrense, i stedet for den vanlige avstand på fire meter. Når man kjente hans planteskrekk, var svaret greit. Jeg svarte at det ville passe oss utmerket. Da kunne vi sette opp en skrå glassvegg mot hans varme murvegg og i dette drivhuset kunne vi dyrke druer, aprikos og fersken. Det ble aldri noe mer snakk om å bygge i tomtegrensen.

Vil kjøpe hele kvartalet
Det gikk et par år, og vi ble oppsøkt av en advokat. Gabrielsen ville gjerne eie hele kvartalet, og han manglet bare vårt område, hus og hage. Ville vi selge? Noe tilfeldig hadde vi et par år tidligere kjøpt et småbruk utenfor Moss, og vi kunne trenge mer plass til hage, og gjerne også et større hus. Vi gikk i forhandlinger. Det var klart fra begynnelsen at Gabrielsen ikke var interessert i noen vekster i vår meget rikholdige hage. Vi tok opp dette med advokaten, og sa at det burde kanskje tilkalles en ekspert fra NLH for å taksere spesielt sjeldne vekster.

Ikke ”rett”, men PLIKT!
Advokaten mente at dette måtte være unødvendig. Det kunne sikkert stå i kontrakten at ”Holmsen kunne fjerne busker og trær fra hagen”. Nåja, hvis det er så enkelt, så har vi jo også en del morsomme stauder. Ja vel, vi skriver ”Holmsen kan fjerne vekster fra hagen”.

Advokaten fortalte senere hvordan kontrakts-forslaget var blitt behandlet. Gabrielsen og han satt i hver sin stol, og Gabrielsen leste høyt ett og ett punkt. Kom med noen spørsmål, men godtok ellers pris, betalingstid, overtagelse og andre detaljer, helt til de kom til punktet om hagen. Gabrielsen leste høyt: Holmsen har rett til å fjerne vekster fra hagen. Det var stille en stund, så sier han. Nei, det kan ikke stå slik. Og advokaten tenkte: Hvorfor skal du krangle om dette punktet, du har jo ingen interesse av hagen. Men Gabrielsen sier: Rett til? Vi har jo ingen garanti for hva Holmsen gjør. Det må stå ”Holmsen har PLIKT til å fjerne vekster fra hagen”.

Så langt Truls Holmsen. Moss Byleksikon skriver følgende om Grimsrød Fabrikker.

Grimsrød Fabrikker AS, mest kjent i Moss som bare "Skurefilla", ble etablert i 1917 i Bråtengata 64 av familien Røstad. Den gang under navnet Det Mekaniske Væveri AS. Som tilnavnet tilsier var det et bomullsveveri som blant annet produserte skurekluter og andre kluter. Fabrikken skiftet navn i 1959 til Grimsrød Fabrikker AS, der Kjell Waalmann Gabrielsen etter hvert ble eneeier. Fabrikken ble nedlagt på 1980-tallet, men selskapet fortsatte som eiendomsselskap frem til 1993, da Gabrielsen gikk bort. Senere overtok Frelsesarmeen og Fretex bedriftslokalene på Jeløy.

Og om Grimsrød gård som Gabrielsen også eide: Da den siste eieren av Grimsrød gård, Kjell Waalmann Gabrielsen, døde, ble det funnet 21 kilo gullbarrer, 150 diamanter og 820.000 kroner i kontanter i huset. Verdiene var testamentert til Frelsesarmeen, Moss Kreftforening og Jeløy Kurbad

• Forrige
• Neste