Strandsitteren artikler

Den ukjente grunnmuren på Reiertangen

Av Arve Tomt Gundersen og Dan Kåre Engebretsen

Den ukjente grunnmuren, sett fra sjøsiden. (Foto: A T G)

Fra Søly båthavn og langs sjøkanten på Framnes går det en flott tursti mot Alby. Midt på stranden ved Framnes sto det tidligere en grunnmur. Dette var rester etter et lite teglverk. Her sto blant annet det lille murhuset med det artige navnet "Baden-Baden". Bygningen ble senere benyttet av Frelsesarmeen til fritidshus frem til den ble revet.

Det finnes få spor etter teglverket og bygninger i dag. På veien videre, inn i skogholtet, dukker det opp en stor grunnmur på venstre side. Det vokser et flott gammelt tre midt i restene etter bygningen. Like etter går man igjennom et steingjerde. Gjerdet er omtrent midt på det som i dag heter Reiertangen, det har fra svært gammelt av vært et skille mellom to storgårder, Reier på den ene siden, og Bråten på andre.

Husmannsplassen Reiertangen
På venstre side like etter gjerdet, i et kratt helt inntil stien vil du se stablet stein, en liten fordypning og teglstein etter en pipe. Dette er tuften etter stua på husmannsplassen Reiertangen. Den er langt mindre enn den solide grunnmuren man har passert for få minutter siden, og den ligger litt mer i le for sørvesten som kan ta skikkelig av ute på tangen. Det er her ute kvinnen med det stolte navnet Eleonora Augusta Vilhelmine Christiansdatter Heyerdahl ble født. Hun skal senere bli mest kjent med tilnavnet “Nora på Tangen”. Flere andre familier på Jeløy kan også spore sine røtter tilbake til Nora og den lille tuften mellom steingjerdene på Reiertangen.

Tilbake til den store grunnmuren. Det er lett å tenke seg at de som bodde her hadde en fantastisk utsikt utover fjorden. Det går mange historier om opprinnelsen til denne grunnmuren. Alt fra husmannsplassen Reiertangen til et bygg tyskerne brukte under kkupasjonen. Vi kan avkrefte dette en gang for alle.

Dette er restene etter husmannsplassen Reiertangen.

To forskjellige steder
Husmannsplassen Reiertangen og grunnmuren på Reiertangen er ikke det samme, selv om de har samme navn. Til den store eiendommen Reier er det i bøkene oppgitt to sikre husmannsplasser og en ukjent. De to kjente er «Solberg» og Reiertangen. Sistnevnte var nok en mellomstor husmannsplass, og ifølge byens folketellinger har det bodd svært mange personer der. Mange var losjerende fiskere. Og flere arbeidet på gården Reier.

Huset på grunnmuren ble reist av Eilert Jørgen Ramm Hoel. Han kom til Moss i 1903 etter at han hadde kjøpt to av byens eldste skipsverft; Erichsenverven og Vogteverven. Han flyttet så som ungkar inn i den gamle boligen Fredensborg i Krossern, som også gikk under navnet «Utsikten». Han kom i kompaniskap med sin tidligere arbeidsgiver M. Morterud som kjøpte Torderød på Jeløy. Søsteren til Morterud, Hildur, bodde også på Tordrød, og det tok ikke lang tid før forelskelse oppsto. Eilert og Hildur ble gift i 1905.

I desember 1906 kjøpte det nygifte paret gården Bråten på Jeløy av enkefru Louise Haslum. Eiendommen kostet 40 000 kroner + omkostninger. Bråten grenset til Reier på 

den ene siden og Grimsrød på den andre. Eiendommen gikk helt ned til sjøen på Reiertangen. Her ønsket Eilert Hoel å sette opp en sommerstue i gave til sin elskede hustru Hildur.

Skogen hadde navnet Bråtenskogen på den ene siden av steingjerdet og Reierskogen på den andre siden.

Sommerstuen
Ingeniør Hoel kontaktet byggmester Helmer Fredriksen. Mossingen Brynild Brynildsen var ansatt som tømrer hos Fredriksen, og han fikk oppdraget. Oppføringen må ha foregått en gang mellom 1906 - 1910. Brynildsen førte dagbok, og vi skal se litt på hva han skriver om sommerstua. Tomta lå rett øst for steingjerdet (eiendomsgrensa) og hadde egen strandlinje. Hoel ønsket å bruke skarpskårne furuplanker i dimensjon 4" x 8". Bordene kom fra en havarert finneskute som var blitt tauet inn til Moss Værft. Og bygningen skulle laftes. Disponent Eilert Hoel var perfeksjonist. Alt ved bygningen skulle være eksemplarisk. Av samme årsak tok det i underkant av et halvt år før bygningen var ferdig. Et par måneder lenger enn beregnet. Omtrent daglig var Hoel til stede for 

å sjekke at alt ble slik han hadde planlagt. Hvilket år den sto ferdig vites så langt ikke, og det er ikke beskrevet om den hadde flere etasjer. Trolig hadde den to etasjer med en terrasse i annen etasje. En vanlig byggestil for perioden. Hildur skulle dessverre ikke få mange årene ved den deilige sommerstuen. Allerede sommeren 1913 døde hun av hjernesvulst.

Kittelsen, den neste kjente eieren
Ingeniør Hoel solgte Bråten i september 1910 til spekulanten Kr. E. Skotvedt fra Fredrikstad. Han satt med eiendommen i 14 dager før han solgte skogen tilbake til Eilert Hoel og gården Bråten til fru Kaptein Haslum. Hun satt så med gården frem til august/september i 1911, og så ble den ble solgt til maleren Theodor Kittelsen. Familien Hoel flyttet tilbake til Krossern i 1910.

Hva som skjedde videre med den vakre sommerstuen etter fru Holes død blir bare teori. Følgende er en mulighet:

Feriehjem for Frelsesarmeen
Rundt 1920 ønsket Frelsesarmeen å starte et feriehjem til deres eldste misjonssoldater. Framnes på Jeløy var en perle, og 2. februar 1922 kjøpte Frelsesarmeen både gården Framnes av Ragna Lorentsen og Bråtenskogen av Albertha Larssen. Offisielt åpnet hvilehjemmet og hovedhuset på Framnes 4. mai 1922.

Selve skogen ble et rekreasjonsområde med flere aktivitetsplasser og hvileplasser. Spesielt speiderne brukte skogen, stranden og tangen. Samtidig åpnet Frelsesarmeen for at Framnesstranden og Reiertangen kunne benyttes av lag og foreninger i Moss som et friområde. Frelsesarmeen er fortsatt eiere, og det er trolig dem vi kan takke for at området ennå er regulert som natursti.

Hva skjedde så med sommerhuset? Frelsesarmeens magasin «Krigsropet» forteller oss at speidernes første landsmøte sommeren 1925 foregikk i området. Det er beskrevet som en idyllisk plass omkranset med "Oslofjordens salte bølger". På bilder fra landsmøtet er det bare en grunnmur igjen av sommerhuset.

Bildet fra speidernes aller første landsmøte på Reiertangen i 1925 viser at sommerhuset er borte, men grunnmuren er intakt. Foto: Krigsropet.

En teori
Dokumentasjon fra Krigsropet i 1924 og samtidige aviser bekrefter at en ny bygning var oppført like på oversiden av hvilehjemmet på Framnes. Det nevnes at man håper den blir perfekt når den er helt ferdig innvendig og utvendig. Noe som tyder på at den trengte renovering. Videre følger andre beskrivelser - som at det er en tømmevilla, den er på to etasjer, den ligger lunt i skogbrynet med flott utsikt over jordene og Værla, bare et steinkast unna Framnes. Den beskrives med navnet
«Villaen», og en villa «Odden» nevnes i 1921 da eiendommen Bråten er lagt ut for salg. På gamle bilder ser det ikke ut som at det var noen villa på Framnes før 1924. Det er altså liten tvil om at en ny bygning ble satt opp på Framnes rundt 1924. Det er her vår teori føles naturlig. Ble sommerstuen tatt ned fra tangen/odden og satt opp igjen på oversiden av Framnes-gården? Det kan se slik ut.

Og ser vi nærmere på bildet fra speiderleiren fra 1925 er grunnmuren skadefri. Noe som tyder på at den ble tatt ned og ikke ble ødelagt. Frelsesarmeen hadde ikke store økonomiske midler og var flinke med gjenbruk. Blant annet da «Baden-Baden» skulle rives ønsket de gjenbruk av materialene av økonomiske årsaker.

Villaen fra 1924 ble revet i 1973 da Frelsesarmeen bygget ut med folkehøyskole. Vi har vært i kontakt med Frelsesarmeen, men de kjenner ikke til denne historikken. Kanskje er det noen av leserne som husker villaen og historier rundt denne. Ta gjerne kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Villaen oppe til venstre er sannsyneligvis det gjenoppbygde sommerhuset fra Reiertangen. Hvilehjemmet med parken til høyre rommer i dag Frelsesarmeens Krigsskole. Foto: Widerøe.

Kilder:

Moss Avis
Handelsregisteret
Bygdebøker Hedemark Skipsbygging i Moss
B Brynildsen og hans slekt
Reiertangen FT 1900 Magasinet Krigsropet

• Forrige
• Neste