Strandsitteren artikler

Hvordan finne informasjon om det en ser på gamle bilder

Av Arve Tomt Gundersen

Jeg ble utfordret til å skrive litt om mine prosedyrer ved dypdykk i et gammelt bilde, hva slags informasjon det er mulig å hente og hvordan finne den.
Jeg skal ta utgangspunkt i bildet ovenfor. Først og fremst vil jeg påpeke viktigheten av å tenke strategi fra første sekund. Alt du finner, vil senere være til nytte.
Lokalhistorien er som et spindelvev. Alt henger sammen på den ene eller andre måten.

Så finn en struktur som fungerer for deg. Pass på å legge ved kilder. Ikke bare for å gi honnør til opphav, men for din egen del slik at du finner tilbake senere.

Jeg har satt meg som mål i dette eksemplet å finne ut når bildet er tatt. Med et årstall vil det senere gi en enklere pekepinn på resten av historikken i et bilde. Gata vi ser er Dronningens gate. For mange vil dette være enkelt å se. Men for den yngre generasjonen er det ikke mye i dette bildet som forteller hva vi ser. Så her må de benytte en annen fremgangsmåte.

Kjenntegn
Først prøver jeg å finne noen holdepunkter, eller noe som er gjenkjennbart. I enden av gata ser jeg en gammel trebygning. Og siden jeg i utgangspunktet vet at dette er Dronningens gate, må det være Kongens gate nummer 15. Den neste ledetråden er akkurat den bygningen. Historisk sett vet jeg at dagens utseende på denne bygningen ble endret i 1904. Det er kjent informasjon. Dermed er det en garanti for at bildet er tatt før 1904, eller det samme året.

Det neste jeg vil vite, er hvilke andre bygninger som synes i bildet. På Finn.no er det noe som heter historiske kart. Der har de lagt kart fra 1885 og 1904 slik at det er mulig å sammenligne 99 prosent sikkert med dagens kart. Det er spennende på mange måter, og nødvendig da mange bygninger i et bilde som dette ser like ut og flere står gjemt bak hverandre. Dessuten vil kartene fortelle omtrent når bygningene ble oppført, og dermed hjelpe meg med datoen på bildet. Skal du drive seriøst med bildetolkning anbefaler jeg flest mulige kart til eget arkiv. Med denne informasjonen får jeg vite at noen få bygninger er oppført før 1904, og resten før 1885. Dessuten har jeg funnet nummer på eiendommene. Bilde 2.

Nå kan jeg finne ut hvilke aktiviteter som var i de forskjellige bygningene. Jeg har så langt funnet ut at bildet må være tatt mellom 1885 og 1904.

Kart over gågata slik det var i 1885, 1904 og 2020.

Dronningens gate 13 -
Første bygningen til høyre i bildet kjenner nok mange igjen som kiosken til «Charme». Den er et kjent landemerke i seg selv. Også kjent som dansesalen Casino og som «Thodberggården». Her har jeg altså fått nok ledetråder til å vite at denne bygningen er Dronningens gate 13. Ved å se videre på kartene så løser de neste adressene seg ganske greit.

Damer utenfor en forretning i Dronningens gate 13. Bilde 2

To folketellinger
Jeg tar utgangspunkt i Thodberggården. Om jeg ønsker å vite hvem som bodde der, benytter jeg digitalarkivet. På samme måte som ved slekts- granskning søker jeg i folketellingene. Der finner jeg eksempelvis at sagfører Fredrik Schneibler bodde i gården. Det samme gjorde enken Frederikke Bøckmann med barna sine i 1885. Jeg leser også at navnene Schiander og Ellefsen er nevnt. Begge er kjente mossenavn. Og da er vi inne på dette jeg skrev innledningsvis om å samle på alle opplysninger. Dette er navn som vil gå igjen ved senere bruk i en annen sammenheng. Folketellingen for 1891 forteller at det bor helt andre personer der. Derfor kan tellingene fungere som tidslinjer. Ofte bodde forretningseiere i samme gård de drev forretning. Derfor kan man hente mye informasjon ut av lite tekst på digitalarkivet.

Mange kilder
For å finne eldre historikk til denne bygningen må jeg grave dypere. I Moss er vi så heldige at svært mye er dokumentert. Flere forfattere har skrevet bøker om gamle Moss med god informasjon til den enkelte bygning. Men det krever allikevel en del arbeid å sortere. Snarveier gir alltid ekstra arbeid. Alle bøker kan lånes ved Moss bibliotek. (Liste i slutten av innlegg). Det er også mulig å benytte Strandsitteren, Moss historielag, Mossehistorien og Moss Magasinet. Men disse er sekundære kilder og kan inneholde feil eller ikke være komplett. Det samme gjelder de tre bindene «Moss Bys historie», og Internett generelt. Igjen, finn din struktur slik at du lett kan kryssjekke. Kildene jeg skal bruke videre er de gamle bøkene, Nasjonalbiblioteket, DigitaltMuseum, gamle aviser, dokumenter og postkort. I tillegg kan jeg sammenligne med gamle bilder.

Postkort av gågata mot nord. (Under) Bilde 3

Små detaljer - store ledetråder - Bilde 4.
I dette tilfellet kom jeg over et gammelt tegnet postkort fra 1895. På dette kortet står det

«Boghandel» på veggen til nummer 13. Her fikk jeg altså en ny ledetråd. Hadde jeg ikke funnet dette, så måtte jeg lest meg videre til oppføring av byg- ningen, og deretter hvilke forretninger som var i bygningen, samt når de holdt til der. Det slapp seg denne gangen. Dessuten har jeg fått bekreftet at bildet må være tatt mellom 1895 og 1904.

Videre søker jeg derfor i byens gamle aviser etter bokhandlere i Dronningens gate. Nå som vet jeg tidsrommet, gjør det jobben noe enklere. Jeg benytter Nasjonalbiblioteket (NB) til å søke. Selv om jeg ikke kan få tilgang til alt, vil jeg få treff som jeg kan ta med meg til Moss bibliotek og se i den fysiske avisen. Det er lurt å bruke tid til å sette seg inn i bruken av NB. Den er enkel når du forstår funksjonene. Jeg finner raskt ut, i Moss Tilskuer, at Sæbbøs Boghandel mellomlandet i Dronningens gate 13 da de kom fra Skoggata 2, før de flyttet inn i Dronningens gate 19b. (Dagens nummer 15b.). De- retter leser jeg i de gamle bøkene og finner ut at nummer 15b ble oppført omtrent 1900. Den ble oppført i tre faser. En detalj å ta med videre til en annen anledning. Den bygningen skimter vi ytterst til venstre i bildet. Dermed har jeg snevret inn datoen til omtrent 1895 - 1900.

Med det samme tegnede kortet ser jeg gården til Hans Løken til venstre. Ut ifra kartet som jeg allerede sitter med ser jeg at dette var Dronningens gate 19e. Jeg finner så ut at den er oppført i 1890, noe som bekrefter datoen på det tegnede kortet 1895. På bildet vårt er ikke Hans Løkens forretning. Jeg er derfor ganske sikker på at bildet er tatt en gang mellom 1890 og 1900. Igjen gjør jeg et søk i avisene.

Dronningens gate 19e - Bilde 5.
Dronningens gate 19, var et gigantisk kompleks som var delt opp i 19a - 19i. Så her er det fort gjort å ramle ut. Derfor er det viktig med oversiktelige kart. Jeg benytter Adobe Photoshop som verktøy til dette. Ofte limer jeg inn bygningene ved de riktige adressene for bedre oversikt. Spesielt i Dronningens gate har adressene ikke bare byttet nummer, men hele nummer-rekker byttet side. Da er det viktig med god oversikt. Eksempelvis som på bilde 5.

Bagermester H. C. Moe - Bilde 6.
Som vi ser av bildet vårt holdt et konditori til i bygningen på denne tiden. Vi vet at senere var det Moss Kooperative bakeri som holdt til her. Så det er spennende å se at det «alltid» har vært konditori der.

Stikkord i avisene på NB vil være 19, 19e, bageri, conditor, frugthandel og lignende. Altså bruke hva man ser først og fremst. Det er noe begrenset i utvalg og hva som er tilgjengelig hjemmefra. På biblioteket kan man få bibliotektilgang, men det krever at du fysisk sitter der. Du kan også bestille gamle aviser fra arkivet deres og ta bilder av det du finner. Det er ikke lenger lov til å ta kopi. Med søkeordet «Dronningens gade 19» fikk jeg 190 treff, og fant det jeg trengte. De 190 treffene begrenset seg til noen få ettersom jeg visste at bildet må være tatt mellom 1890 - 1900. -

 Bildene 6 og 7

Her ser vi altså at Hans Løken leier ut lokalene til bakermester H. C. Moe. Nå lurer jeg på, er det Moe som driver forretningen på bildet? Jeg gjør et nytt søk på NB. Denne gangen etter Moe. Her ser jeg at bakermesteren ga seg i 1900 hvor Løken holder auksjon på eiendelene etter Moe. Totalafholds-foreningen «Fram» overtar lokalene og holder Bazar i en periode i 1900. Konklusjon for dato på dette bildet er altså en gang mellom 1898 og 1900. Her kunne jeg antagelig brukt en del timer for detaljsøk og kanskje funnet rett årstall, men trolig er dette det nærmeste jeg kommer.

Dette med datoer og årstall kan være forvirrende og unøyaktig. Så her er det en dose magefølelse, fornuftighet og fakta i en god miks. Det er lett å tenke, «hvorfor søkte jeg ikke på Moe med en gang?». Vel, svaret er enkelt. Noen ganger finner man svaret straks, noen ganger finner man det ikke i det hele tatt. Svært ofte fører det ene til det neste, og jeg repeterer viktigheten i en struktur. En kladdebok og penn blir dine beste venner i et slikt arbeid.

Stikkord
Fotografen - Der man vet navn på fotograf kan man finne ut når firmaet var i virke.
Postkort - Her kan man bli litt lurt, men ofte er det eldste poststemplet ganske nær rett dato.
Forretninger og reklame - Disse kan benyttes som søkeord.
Folk - Er du god på tekstil er det mulig å datere et bilde ut i fra klærne.
Gatene - Er det brostein? Asfalt? Er det trapper fra hovedveien til husene?
Kjøretøy - Kan du mye om motorisert er det mulig å finne årstall

Litt om kilder
Nasjonalbiblioteket (NB.no) Her finnes bøker, aviser, bilder, tidsskift og enkelte dokumenter. Alt er søkbart.
Moss bibliotek (mossebibliotekene.no) De sitter på en svært innholdsrik lokalsamling, aviser, samt den digitaliserte Vogt-samlingen.
Arkivverket (arkivverket.no) I hovedsak dokumentasjon.
Digitalarkivet (digitalarkivet.no) Her finnes det aller meste. Svært mye er søkbart.
Digitalt museum (Digitalmuseum.no) Bilder fra hele landet. Stor samling fra Moss

Forslag til lesestoff
1834 Beskrivelse over Kjøbstaden Moss - David Vogt
1896 Topografiske og statistiske meddelser om Kjøbstaden Moss i den fortid og nutid - Byfoged F.
A. Z. Sandberg
1901 Fra det gamle Moss - Rickard Olsen 1926 Mossiana fra ældre tider - O. P. Nyquist 1937 Moss før og nu - Ørnulf Ree
1973 Mosse håndverk i ladested og kjøpstad - Henry Brinchmann
1970 Moss som den var - J. H. Vogt
Historiske kart, finn.no

• Forrige
• Neste