Strandsitteren artikler

Matroser fra Moss sloss for Napoleon del 2

Matroser fra Moss sloss for Keiser Napoleon. Del 2

av Eilert Hansen

Napoleons eventyr i Europa hadde nå kommet dithen at han var i gang med å sende en armé på 32.000 mann, bestående av spanjoler, hollendere og franskmenn til Danmark. Disse var ledet av den berømte marskalk Jean Baptiste Bernadotte, prins av Ponte Corvo, senere kong Karl Johan av Sverige og Norge. Denne hæren skulle angripe Sverige for å få dem ut av forbundet med Englan, og for å hjelpe Danmark i å ta tilbake Jylland, Fyn og Langeland.

Neste skritt var å komme over Storebelt til Sjælland. Vi husker fra forrige artikkel at denne armeen var foranledningen til at England angrep København, og tok med seg flåten ("Flåteranet") på høsten 1807.

Vi har nå kommet til våren 1808 og linjeskipet "Prins Christian Fredrik" med våre venner fra Moss som matroser om bord, er på vei mot København etter en vinter i Norge. "Prins Christian Fredrik" var nå det eneste linjeskipet i restene av den tidligere store dansk-norske flåten. "Prins Christian Fredrik" hadde vært kadettskip i Nordsjøen våren og sommeren 1807. Fra 17. november til 25. desember hadde det vært på patruljeseilas i dansk- norske farvann. Matrosene fra Moss kom ombord i november, og hadde vært med på denne patruljeringen. I januar hadde de vært i Danmark og hentet bl.a. forsyninger til hæren i Norge. Dette vintertoktet rundt norske- kysten hadde vært hardt, og fikk konsekvenser for den videre seilasen til "Prins Christian Fredrik".

Da "Prins Christian Fredrik" passerte Gøteborg den 10. mars, ble de observert av svenskene ved Vinga fyr. I Gøteborg havn lå det flere engelske krigsskip som var frosset inne. Commodore George Parker beordret nå klargjøring av disse skipene for å forfølge det dansk-norske linjeskipet.

Grunnen til at de engelske skipene lå i Gøteborg, var for å renske området for dansk-norske krigsfartøyer som kunne stanse den engelske forflytningen av tropper gjennom disse farvannene.

"Prins Christian Fredrik" hadde ankret opp ved Kronborg festning ved Helsingør den 11. mars, da isforholdene i København umuliggjorde videre seilas. Forholdene om bord var elendige. Det var den harde vinteren i Norge som hadde gitt grobunn for den epidemien som nå oppsto. Den gang kaltes det for 'skipsfeber', og var en tyfusart som angrep hardt.
200 av en besetning på 600 ble i dagene 13. til 20. mars ført i land i Helsingør, og ble erstattet av utrente mannskaper som til dels heller ikke var sjøfolk, og noen hadde aldri sett en kanon.

Den 16. mars ble en engelsk fregatt observert i Storebelt. Den var der for å forpurre den spanske troppeforflytningen fra Fyn til Sjælland. Den 18. mars beordret så danskekongen "Prins Christian

Fredrik" til  å jage bort engelsk- mannen fra Storebelt. På grunn av forholdene ombord var ikke linjeskipet klart til å lette anker før den 21. mars.

Om morgenen den 21. mars var de engelske skipene i Gøteborg igjen ute i åpen sjø. De samlet seg nå for å ta knekken på "Prins Christian Fredrik" en gang for alle. De engelske skipene var tre linjeskip, "Stately", "Vanguard" og "Nassau" (som tidligere var dansk), og tre fregatter. Fregattene fikk ordre om å gå rett til Storebelt for å forsterke
det engelske nærværet der, og stoppe troppetransporten fra Fyn til Sjælland. Linjeskipene satte kursen mot syd for å finne "Prins Christian Fredrik".

Opprinnelig hadde kaptein C. W.Jessen på "Prins Christian Fredrik" tenkt til å seile sydover den 21. mars, rundt Sjælland og opp i Storebelt. Dette for å unngå eventuelle engelske
skip i Kattegat. Han visste på dette tidspunktet ingen ting om den engelske flåten fra Gøteborg. Vinden slo om den formiddagen, så planene ble endret. Han måtte nå gå nordenfor
Sjælland. De fikk en liten østlig kuling, og seilte friskt nord for Sjælland og vestover mot Storebelt.

Kort tid etter kom de engelske linjeskipene til området nord for Helsingør. Her fikk de høre av svenske fiskere at "Prins Christian Fredrik" for ikke lenge siden hadde seilt vestover. Commodore Parker lot da "Vanguard" ligge igjen for å sperre et eventuelt dansk tilbaketog. "Stately" og "Nassau" tok opp jakten på "Prins Christian Fredrik".

Kanskje var det Jens Olsen fra Moss som ved halv to-tidenobserverte to skip i det fjerne. Disse ble ved 3-tiden identifisert til å være to engelske fregatter på vei mot Storebelt. Ved mørkets frembrudd ankret alle tre opp i nærheten av hverandre for natten.

Klokken 8 om morgenen den 22. mars lettet de engelske fregattene anker og sto nordover Dette passet kaptein Jessen bra. En halv time senere sto han også nordover,
for å prøve å lokke fregattene ut i åpent farvann hvor han da skulle angripe dem. Midt på dagen dukket det også opp en tredje engelsk fregatt, som slo seg sammen med
de to andre. Men fremdeles var "Prins Christian Fredrik" den sterkeste. Den ene av fregattene nærmet seg, linjeskipet snudde for å angripe, men fregatten flyktet igjen.
Så fortsatte ferden nordover.

Da, ca. kl. 14, ble nye skip observert i nordøst. Det var de to østover til et trangt og urent farvann for å slippe unna. Imidlertid fikk han ikke losen ombord med på dette. Da sammenkalte han skipets offiserer til et krigsråd for å diskutere situasjonen de befantseg i, og finne ut hvilke muligheter de hadde for å slippe unna. Det ble raskt klart at de ikke kunne gå sydover i Storebelt, oppdraget var jo å trekke engelskmennene bort derfra. De besluttet da å gå rundt nordkysten av Sjælland mot Helsingør for å komme inn under beskyttelse av kanonene på Kronborg festning.

Det var sen ettermiddag, og de gikk fienden i møte i håp om å kunne gå nær land og utnytte sin lokalkunnskap om farvannet.Ved halv seks-tiden rundet de Sjællands Rev, med engelsk- mennene ca. en halv sjømil etter.

Ved halv syv-tiden gikk solen ned. Ved halv åtte-tiden var engelskmennene så nær at "Prins Christian Fredrik" åpnet ild med de bakre kanonene. Et kvarter senere kom en bredside fra "Stately" mot "Prins Christian Fredriks" styrbord side, og snart etter en fra "Nassau" mot babord side. Det dansk-norske skipet svarte.

Ved ti-tiden kunne kaptein Jessen skimte land, og besluttet seg for å sette skipet på grunn for å forhindre fienden i å få tak i det.Samtidig kunne han kanskje lokke et av de engelske skipene på grunn. Fienden ville at Jessen skulle stryke flagg og overgi seg. Dette ble avslått i første omgang, men ved halv elleve-tiden ble flagget tatt ned og kampene var over. En engelsk offiser fra "Stately" kom om bord i "Prins Christian Fredrik", og ankeret ble kastet. Alle engelske skip trakk seg utover og ankret opp utenfor Sjællands Odde. "Prins Christian Fredrik" var gått på grunn og sto godt fast.

I løpet av neste dag, den 23. mars 1808, ble alle overlevende overført til de engelske skipene. Tapene på "Prins Christian Fredrik" ble 64 døde, 126 sårede, hvorav 84 var hardt såret. Engelskmennene hadde 55 døde og et ukjent antall sårede. Da alle var overført fra "Prins Christian Fredrik", ble skipet satt i brann, og ca. kl. 22 ble det sprengt i luften.

Sett fra dansk side kom det ut av kampene at den engelske patruljeringen i Storebelt ble sinket. De tre engelske fregattene hadde ikke deltatt direkte i kampene, og var tre dager senere på plass i Storebelt igjen. Linjeskipene "Stately" og "Nassau" var så skadet at de måtte returnere til Gøteborg for reparasjoner.

De neste dagene drev en del lik i land ved Sjællands Odde. Disse ble begravet i en fellesgrav på Odden kirkegård. På monumentet over graven står Grundtvigs minneord som begynner slik: De Snækker Mødtes i Kvæld på Hav, Og Luften begyndte at gløde; De leged'alt over den aabne Grav, Og Bølgerne gjordes saa røde.

Hvordan gikk det med mossingene i denne kampen? Jens Olsen og hans fetter, Kjønnik Larsen fra Larkullen, overlevde, ble tatt til fange og sendt til 'prisonen' i England. Her satt de på fangeskipet "Bahama" i Chatham-bukten, ved utløpet av Themsen. Dette skal vi få høre mer om i neste nummer.

Christen Andersen ble såret og ført til Gøteborg. Herfra flyktet han. Lars Jensen ble såret, var på Helsingør Hospital og Søkvæst- huset i København. Han mistet høyre arm. Jonas Jonassen ble hardt såret og døde den 4. mai 1808.

Kilder :

• Oddleif Lian: Norskeprisonfanger 1807-1814
• CarlRoos:Danske og norske krigsfanger i England 1807-14
• H.F.Kiær:RulleoverPrinsChristianFrederiksbesætning 1808
• www.digitalarkivet.uib.no

• Forrige
• Neste