Strandsitteren artikler
Epedemiene herjet
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 17. november 2013
EPIDEMIENE HERJET
Av Kirsten Wiik
"Jeg har i Mange Aar erfahret Windenes Beskaffenhed under denne Clima, at Sønden og Norden Winden er de Sundeste og Frugtbareste, men derimod igien østlige og wæstlige Winde de Fahrligste for Sygdomme..." Byfogd Schiøths Relation 21.de august 1743, 16de Post.
Lazarett må innredes på sykehuset Til forholdene rundt sykehuset hører også en beskrivelse av epidemiene. Disse var grusomme. Folk døde. Kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber er av de sykdommer som først og fremst nevnes i mosselitteraturen. Kolera- en besøkte Moss som en av de første byene. En fraktemann fra Drammen hadde tatt sykdommen med seg. Han ble funnet død 31. okt. 1833 om bord i båten sin ved kanalbrygga. Praktiserende lege Reimer skriver i sin rapport (i EYR) at "Den astatiske Cholera begyndte den 3. November og endte den 27. December."
Kolera er en skummel urenslig- hetssykdom, hvor den meget smittsomme bakterien slår til i løpet av 1-2 dager via friske smittebærere. Man får voldsomme diaréer som kan føre til væsketap på 10-15 liter på et døgn. Man dør derfor av uttørring.Bare få dager etter det første kolera-angrepet døde nestemann —en gutt som hadde seilt sammen med fraktemannen til Drammen. På sykehuset ble det straks inn- redet lasarett og ansatt epidemi- lege, stud.med. Jean Marie L'Abée. Av de 54 i Moss som i løpet av de neste månedene ble rammet, opp- gir J.C. Reimer at 36 døde. Lenger ut i 1834, nærmere bestemt 21. august, kom det en ny frakte- mann, nå fra Falkensten i Horten.
Han hadde vært i Fredrikstad hvor koleraen herjet sterkt. Og dermed var farsotten i gang på nytt i noen måneder med det resultat at 50 av de 78 angrepne døde. Flere på Jernverket, som den gang lå utenfor byens grenser, døde. Det må ha vært en meget vanskelig tid.
Interneringslokale i Carl Johan Hospital
Etter det gikk det 19 år før koleraen var tilbake i 1853. Det første tilfellet var en skomaker på Radet 26. august. Han hadde smit- ten med fra hovedstaden. En kone som pleiet ham, tok sykdommen med seg hjem til Værlesanden og både hun, datteren og sønnen ble lagt inn på lasarettet. I den over- fylte leiegården Aasgaarden (senere jernbanens pakkhus) ikke langt unna, bodde mange arbeidsfolk. Her ble fem personer angrepet samtidig, herunder en liten familie på tre. Mann, hustru og en datter på åtte år døde. Dermed ble hele gården ryddet og resten av be- boerne flyttet opp i Carl Johan Hospital, som var opprettet inter- neringslokale. To personer fikk kolera mens de var der, og ble straks overført til lasarettet.
Carl Johan Hospital ved Kransen, oppført 1851 av midler fra kong Carl Johan til beste for pleie- trengende. Nå TuristSenter og kontor for Momentum.
Litt over en måned senere, 28. november, brøt sykdommen ut i "Kjeldsegaard" (Kjellerødgården, Pizzarellis lokaler) som lå nærmest C.J. hospitalet. Av 16 angrepne, døde 13. Koleraepidemien i 1853 var ikke over før det var over for den siste angrepne 20. desember. Av 40 personer, som ble behandlet på lasarettet, døde 29. Av de øv- rige 12 som ble behandlet utenfor lasarettet, døde 10. Utenfor sognet var det seks angrep og kun en overlevende. Det første tilfellet var eieren på Kubberød, O.F. Hjortaas.
Da koleraen brøt ut i Moss i 1853, var også Krimkrigen (1853-56) i gang. Man skulle tro at det ville føre til nedgang, men virk- ningen ble, tvert imot, et økono- misk oppsving. Moss ble igjen en viktig havn for kornimport og trelasteksport. Den økonomiske suksessen etter erobringen av Balaklava og Malakoff i Russland, ble feiret av Jens L. Gerner med minnesmerker på en utsiktspost både på Melløs og på Orkerød.
Bedre plass med 12 senger
Sykehuset, eller kanskje man kan si sykestuen av 1811, må ha vært svært lite, kanskje ikke med flere senger enn de tre som fulgte med fra Storgaten. Da det ble revet, fikk det nybygde sykehuset i 1848 tre sykeværelser. Med til sammen 12 senger må det ha fremstått med god plass. Forhol- dene var nok derfor noe bedre da koleraen var tilbake i 1853.
Sykehuset ble i 1811 flyttet fra Storgata 31 (gml. matr.). Det lå i kommunelege Adam Gottlieb Lunds gård, den såkalte "Sundte- gaard". Han kom til Moss i 1791 som garnisonlege da Jægerkorp- set ble flyttet hit. Det ser ut til at han kjøpte gården, og også bodde der fram til han solgte og flyttet i 1811. Før 1806 ble både fattig- stuen av 1788 i Bakkegaden og fattigboligen i Værlegaden av 1800 (Ursula Gudes) benyttet til sykepleieformål.
"Her er Børnekopper"
Byfogd Schiøt skriver i 1743 at mange døde i perioden 1739-42, som følge av bl.a. kulde, svakhet og hunger. Han nevner Flek Febris og Blodsot som følge av harde vin- tre. Koleraen herjet som verst i 1833, 1834, 1853. Koppeepidemien kom i 1839, og noen tilfeller i 60- årene samt en mindre epidemi i 1870. Mot slutten av 1875 og begynnelsen av 1876 kom det imidlertid en større epidemi hvor 12 av 91 smittede døde. På syke- huset ble det nå ganske travelt med arbeidet rundt vaksinasjoner. Den første pasienten ble lagt inn på sykehuset, men alle senere måtte behandles hjemme hvor de ble isolert. På dørene ble det hengt plakat med Her er Børnekopper.
Konventionsgården blir koppelasarett I januar 1876 ble det bestemt å ta almueskolen til koppelasarett, men man ombestemte seg og tok i stedet Konvensjonsgården. Famili- ene som bodde der, måtte ut av leilighetene sine midt på vinteren, men fikk etter kort tids fortvilelse godt husrom. Moss hilste igjen på en liten epidemi i 1880 — da med 4 angrepne barn, som alle overlev- de. Bjurstrøms gård ved Vaaler- veien ble benyttet som lasarett den gang. Etter 23 dager anså man seg ferdig med sykdommen. Etter det var det bare kun ett tilfelle i sept. 1908. Difteri og skarlagensfeber opp- trådte på slutten av 1870-årene med mange dødsfall. Exanthe- matisk tyfus dukket opp i 1876 med 9 angrepne av flekktyfus. Spredte tilfeller av Abdominal- tyfus dukker opp i 1896, mens det blir en noe større epidemi i 1913- 1914, flest på Krapfoss-Ørehavna.
Legevisitten
Legene så til pasientene på sykehuset og på fattigstuen. Sam- men med sykepasserne tok de seg av sykdommer og epidemier, og rykket ut når det for eksempel var komplikasjoner som oppsto ved fødsler. I 1788 ansatte Moss egen jordmor. Jernverket hadde sin. Etter den første kommune- legen Lund praktiserte en annen danskfødt lege, regimentskirurgen Johannes Mentzler, og fra 1824-26 den 40 år gamle forhenværende bataljonslæge Christian C. Thor- stensen.
Pasienter og roser
Etter ham kom den tyskfødte Johan Christian Reimer (f. 1781 i Friedland i Østpreussen, ble kom- panikururg 21 år gammel). En dyktig kar som praktiserte i perioden 1826 til sin død i 1855. I 1826 fikk han 100 spd. fra fattig- kassen og 140 spd. av kæmner- kassen. Byfogd D. Vogt oppgir i 1834 at fattigvesenet med legens lønn hadde årlige lønnsutgifter på til sammen 208 rdl. Reimer skal ha vært en barsk og flott type, med lang frakk og blankpussede skaf- testøvler. Nyquist beskriver ham som en stor blomsterelsker (spesielt roser), som tok hånd om pasientene sine, de to hagene sine og ellers levde et rolig liv.
I perioden 1836-39 praktiserte også Jean Marie L'Abée (f.1808). Før det hadde han vært ansatt som koleralege i 1833 og 34. Ved kole- raen i 1853 fungerte først A. W. Berbom og senere Giert Giertsen som lazarettleger. Under kopper- epidemien i 1875-76 ble dr. Chris- tian Kahrs fra Kristiania ansatt i februar 76. Han overtok etter Dr. I. Nygaard og bodde på lazarettet. Han fungerte også som koppelege i 1880.
Andreas Henrik Heiberg ble ansatt som kommunelege etter Reimer. Han var også lege ved sykehuset, mens fattiglegestil- lingen ble skilt ut som egen post. Den ble besatt av G. L. Mordt og fra 1873 av O. P. Nyquist (utga i 1926 boken Mossiana). I 1876 ble postene slått sammen igjen, og bylegeposten ble besatt av J. F. U. Galtung (bilde). I 1914 fikk han stillin- gen som stads- læge etter at den nye legeordnin- gen hadde trådt i kraft i 1913.
Distriktslegeordningen
Når det gjaldt distriktslege- ordningen lå Moss under Smaal- enenes amtsfysikat i perioden 1841-1849. Det var tungvint, for han bodde i Sarpsborg. Fra 1849 lå distriktslegeordningen under Rak- kestad Distriktslegeæmbede — med distriktslegen i Eidsberg. Særlig nært var heller ikke det. Først i 1863 ble det opprettet egen distriktslegeordning i Moss. And- reas Heiberg fikk stillingen, og var ansatt til sin død i 1880. Etter ham var det Ude Jakob Høst til 1903, etterfulgt av Christian Rømcke.