Strandsitteren artikler

Glimt fra 1814 om tiden

GLIMT FRA 1814

Om TIDEN, et offentlig Blad med blandet Indhold

av Kjell Henriksen

Gregers Winther Wulfsberg representerte Moss ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 - han var da byfoged og ble senere utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Smaalenene. Vår Wulfsberg hadde flere kjente nordmenn i sin etterslekt, bl. a var hans dattersønn Gregers Winther Wulfsberg Gram, for øvrig født i Moss, norsk statsminister i Stockholm i tre perioder fra 1889 til 1898. Og dennes sønnesønn igjen, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram, kjenner vi som en av heltene under krigsårene, fenrik i hæren og medlem av den berømte Oslogjengen. Gregers Gram falt under skuddveksling i 1944. Men her skal vi se mer på et annet medlem av samme familie, nemlig Niels Wulfsberg, bror av byfoged Gregers. Niels Wulfsberg er beskrevet som "en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania" tid- lig på 1800-tallet. I tillegg til prestegjerningen drev han trykkeri og grunnla aviser. Han var tidlig ute "med å bruke journalistikk som red- skap i den offentlige debatt".Vi skal la det meste av Niels Wulfsbergs gjerning ligge og konsentrere oss om en av  hans aviser: Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold, grunnlagt 1808. Dette betraktes som landets første nyhetsavis. Og Wulfsberg selv er karakterisert som den eneste pressemann av betydning i 1814.

Bladet kom ut med en rekke utgaver fram til 1811, tok så en pause og begynte sin andre periode i 1813 og fortsatte ut hele 1814.
I 1814 var det syv aviser som utkom regelmessig i Norge. Av disse, skriver Ragnar Anker Nilsen, var det bare en avis "som nokså jevnlig brakte sine lesere nyheter fra inn- og utland, og dessuten kunne man her lese de fleste offentlige kunngjøringer". Og denne avisen var da Wulfsbergs "Tiden", som kom ut i Christiania. Opplagets størrelse er usikkert, men "Tiden" utkom i ca. 1.000 til 1.500 eksemplarer.

Vi må være klar over at Christiania ikke akkurat var noen storby på den tiden. Befolk- ningen innenfor byens daværende grense var i 1815 i underkant av 11.000 personer. Tar man med Aker, som først i 1948 ble sammensluttet med Oslo, blir allikevel ikke innbyggertallet større enn ca 17.800. Bergen hadde på sin side i 1801 et innbyggerantall på ca. 24.000, omtrent det samme som i 1815. I Norge totalt viste folketellingen et antall på ca. 885.000.

Størrelsen på stedene medførte at Bergen sendte fire representanter til Eidsvoll, mens Christiania sammen med Trondhjem og Kristiansand sendte to hver.

"Tiden" var en av tre Christianiaaviser; de to andre var "Budstikken" og "Christiania Intelligentssedler", Norges eldste avis, stiftet 1763, og også den største.

 

Niels Wulfsberg klarte i 1814 det kunststykke først å holde god kontakt med Christian Frederik og deretter med de svenske myndigheter og Stortinget.


Maleri av Margrethe Kirsten Tholstrup fra 19. juli 1814 med overdrevne dimensjoner på bygninger og natur i bakgrunnen.

Wulfsberg ble forøvrig beskyldt for å gå svenskenes ærend senere på året. Den svenske general Bjørnstjerna, en av forhandlerne i Moss i augustdagene 1814, skal ha overtalt Wulfsberg til ikke å trykke noe i avisen som kunne virke "mot gjenopprettelse av fred i Norden". Og bedre ble det ikke da Wulfsberg i desember kom med et hyllingsdikt til Carl Johan. I 1815 ble for øvrig samme Wulfsberg utnevnt til arkivar i Stockholm, samtidig som han ble privatlærer for kronprins Oscar - den senere Kong Oscar I.

Konsekvensen av Wulfsbergs virke i 1814 er uansett at hans avis er en av hovedkildene til vår forståelse av begivenhetene i 1814 - dette forunderlige år i vårt lands historie.

I september 1813 skrev utgiverne av "Tiden" et - skal vi kalle det åpent brev - til Christian Frederik, "Prinds til Danmark og Norge", der avisen tilbyr sin tjeneste til enhver god sak og ber om prinsens høye beskyttelse. "Det (avisen) vil stræbe at tale til Folket i den Aand, som egner retskafne Mænd, som ere Nordmænd værdig, som vil være Deres Viisdom og Ædelsind kjær."

I tidens ånd offentliggjøres en rekke sanger til prinsens ære, både med og uten grunn. I forbindelse med nyttårsfeiringen 1813-1814 skriver Wulfsberg selv en hyllest til landet og til den kjære Prinds Christian.

"Hvordan mit Norge! Du det nye Aar begynder? Mon det dit Vanheld - mon dit Held forkynder? Det Aar som svandt saa mange Ædles Nød"

Men så har jo "Landets Fader", dvs Kong Fredrik VI, sendt "Den Kongelige Drot - Han aldrig Retfærds Sag og
Norges Vel forlader"

Så 25. januar 1814 kom den berømte for- siden med ordene "Fred, Fred i Norden" der en avtale mellom kongene av Sverige og Danmark og de allierte makter skal sørge for dette glade budskap. Men samtidig sier jo Wulfsberg selv at "Om Fredvilkaarene kan Udgiveren intet tilføie, da han ikke kjender dem". Men begivenhetene han skrev om var forhandlingene i Kiel, der kongen av Danmark forenklet sagt hadde overdratt Norge til Sverige. Og de fleste så nok ikke for seg at Kielertraktaten var tarten
på en fredelig tid i Norden.

Avslutningsvis skal vi se litt på avisen som
utkom på en av de mest berømte datoer i norsk historie: Tirsdag 17. mai 1814. Avisen holder fortsatt på med beretninger fra Riks- forsamlingen fra 30. april. En litt morsom meddelelse er sakset fra en britisk avis 12. april, like etter at Riksforsamlingen åpnet, der en svensk kilde opplyser at det er 154 med- lemmer, hvorav 80 skal være danske offiserer!

Og vi får også en melding om at Napoleon
skal være på vei til øya Elba, dit han ble for-
vist, etter at han måtte abdisere 6. april 1814.

Kilder

  • Store norske leksikon (Rune Ottosen)
  • Utgaver av Tiden 1813/1814
  • Hva fikk nordmennene å lese i 1814? (Ragnar Anker
  • Nilsen, Universitetsbiblioteket i Oslo 1997)
  • Oslo Bygd og by i Norge
  • Wikipedia diverse
  • Egne notater