Strandsitteren artikler
Varna Skipreide
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 01. mai 2016
VARNA SKIPREIDE
av Arild Johnsen
Jeløymannen Ørnulf Ree ga i 1947 ut boken «Varna skipreide mot bakgrunn av almen norsk historie».
Kort fortalt beskriver han forholdene slik: Skipreide var en administrativ oppdeling av landet i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er vet man ikke, men skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet, og ifølge Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon Den Gode og Sigurd Jarl på midten av 900-tallet. Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. år 1660, som igjen ble til en administrativ inndeling. Varna skipreider dekker det vi regner for Moss/Jeløya og Rygge.
Det interessante med boken er at Ree trekker fram hvordan systemet fungerer lokalt med hovedvekt på gårds- og samfunnsstrukturen.
I det etterfølgende tas med et utdrag fra Jeløya med hovedvekt på beskrivelsen av gårdstrukturen.
Eierne av disse gårdene var mer eller mindre leilendinger som ikke klarte sine skatter ved jordens hjelp alene, men med hjelp av bierverv som saltbrennere, sagbruksfolk, kjørere og kullbrennere.
| Gårdsnavn | Hva slags gård | Etablert ca. | Gårdenes historie |
| Alby | Hovedgård og var hovedbruket i et større bøle | Var i 1389 en betydelig gård. Bispegård i 1396 | Gården eide i 1723 laksefiske og saltbrenneri på Tronvik |
| Bevøya | Denne øya hadde Maria-kirken i sitt eie i 1397 | Bruket er forsvunnet | Gården hadde noe virksomhet og det er funnet slitte hestesko der |
| Bile (ikke beskrevet i Rees bok. Opplysninger fra andre kilder bl.a. i grunnboka for øya) | Øya var stoppested og gjestgiveri for sjøfarende langs Oslofjorden | Er beskrevet tilbake til 1700-tallet | Øya har hatt stor betydning for sjøfarende tilbake til da Son var en av Oslofjordens viktigste havner. Malmstransporten til Jernverket hadde også stor nytte av øya. Her kunne man vente på bør inn Mossesundet |
| Bråten | En forholdsvis ny gård | I 1797 markert som fjerdings-bruk | Veien fra Alby til Moss gikk gjennom gården |
| Fuglevik | Lå i 1396 under Oslo bispestol | Var fullgård i 1666 og ble drevet fra Evje herregård i Rygge | Livlig trafikk i Rambergbukta/ Fuglevikbukta i sagbrukstiden av hollandskap og danske skippere som kjøpte trelast |
| Helgerød | Fullgård som ikke finnes ikke i dag. I skråningen ned mot Værlesanden | Fra før 1397 | Viktig i tømmer- og sagbrukshandelen. Hadde fra gammelt av to laksefiskerier på Værla og i Sundet. På eiendommen like vest for nåværende kanalbro var en bom hvor det ble det innkrevd toll fra Jeløybøndene som skulle på torget i Moss |
| Kase | Fullgård | Fra middelalderen | Gården hadde på 1600-tallet et gjestgiveri for sjøfarende på Oslofjorden. Hadde storhandel med tømmer til hollenderne |
| Kjellandsvik | Som ødegård under Moss Jernverk | Fra vikingtiden | Var en av flere gårder som lå til Skippingbukta som igjen var en orlogshavn for vikingskip |
| Krosser/Bellevue | Stor fullgård | Fra 1200-tallet | Ofte nevnt i gammel tid. På 1300-tallet enmeget rik gård |
| Kubberød/ Odderød | Fullgård | Fra 1574 | Omkring 1750 hadde gården en stor frukthage med 200 frukttrær og espalier med aprikoser og ferskener |
| Nesgårdene | 3 fullgårder (1660) | Fra 1406 | Det var handelstrafikk med hollenderne som bevirket veksten i bebyggelsen. To av gårdene ble kalt dragonkvarteret (fast forlegningsplass for militære). Det ble på 1700-tallet brent kullmiler i skogen nord på Jeløya (Kullebunnen). Helt fram til 1850 var en av Nesgårdene øvelsesplass for Krigsskolen. I nyere tid var det stein-huggeri på gården Hellebergene |
| Ramberg | Fullgård | Fra 1397 | Drev et betydelig skogbruk, og etter at dette fikk mindre betydning begynte de med kullbrenning i stor stil. Gården hadde en sag i Mossefossen. «Dragonfjellet» har sin egen historie |
| Refsnes | Odelsgård | Fra 1660 i 1723 slektsgård | Det ble drevet saltbrenning. Utenfor gården et rev med en stor haug med asketrær. Gullholmen lå under gården. Var en berømt smuglerplass i 1760- rene. Refsneshulen lå på eiendommen |
| Renneflot | Fullgård i 1660 | Selvstendig bruk i 1574 | Det ble fra eiendommen lever tømmer til kullbrenning |
| Reier | I 1525 ble gården solgt til Verne Kloster og ble leilendingsgård | I 1780-årene ble gården kjøpt av trelast-handler A. Chrystie. Den gamle gården lå sannsynligvis ved Kvebakken ved den gamle veien fra Alby over Bråten som gikk til Moss. I skogen var det drift av «smålast». De drev laksefiske sammen med Alby | |
| Rosnes | Først nevnt i 1574 med Moss Jernverk som eier, og er fullgård | Bruket er opprinnelig fra middelalderen | Gården lå til Skippingbukta som var en viktig havn for hærskipene i middelalderen |
| Røre | En forholdsvis ny gård som ikke er nevnt før 1593 | Ødegård i 1666. I 1723 halvgård under Ramberg | I skogen ble det brent kull av Ramberg-eirene |
| Skallerød | Gården ble eid av en «Gunnar» i 1397 | Sjelden nevnt i gammel tid | Navnet viser tilbake til et sted med grunn jord med fjellknatter |
| Skipping | Ble gitt til Hovedøya kloster i 1224 | Gården er for lengst nedlagt. Siste bygning sto til om lag 1910 | |
| Tollefsrød | I 1666 var den fullgård | ||
|
Torderød
|
Beskjedent bruk i middelalderen | På 1300-tallet en snau halvgård | Chrystieslekten kjøpte Torderødskogen i 1740-årene sammen med Thorbjørnerød/ Hoppern. Navnet betyr egentlig skrothaug eller filleplass |
| Thorbjørnsrød/ Hoppern | Et jordstykke på 62 da. hørte til som lå øst for Reieralleen | Solgt til Torderød i 1740 | I 1856 ble Hoppern skolen bygd på eiendommen |
| Tronvik med Vangen og Charlottenborg | De hadde lenge samme navn (Tronvik) | I 1650 lå gården under Evje herregård | Det var ferjetrafikken fra vestsiden av fjorden som var grunnlaget for Tronvik-bølet, Denne trafikken har pågått «fra de eldste tider». Vegen tvers over Jeløya med utløp ved Gullholmssundet var en hoved-åre og riksvei (kongevei) fram til 1850. Det lå to brygger en ved Gullholmssundet til bruk i nordavær og en i Tronvikbukta for sønnavær |
| Ås | Ås nordre lå i middelalderen under klosteret i Tunsberg | Ås nordre og søndre var fullgårder i 1723 | I Ås søndre drengestue holdt omgangs-skolen til i begynnelsen av 1800-tallet |
Kartet er fra 1805 og er et utsnitt fra et større kart for hele Varna skipreider, sannsynligvis et militærkart.