Strandsitteren artikler

Fredning av Konventionsgården.

Av : Arild Johnsen

Hva med den fredede Konvensjonsgården?

Det er nå klart at nåværende eier av Konvensjonsgården ønsker å  «kvitte seg» med denne fredede gården. Da er det etter min mening viktig å se på bakgrunn for hvorfor  den ble fredet.

Nasjonal bygningsfredning.
På slutten av 1800 tallet  var det en våknende nasjonal interesse omkring fredning av historiske viktige bygninger. Dette førte til at Stortinget tidlig på 1900 tallet   vedtok en Kulturminnelov. Loven ga hjemmel til å opprette  stillingen som Riksantikvar med utvidede fullmakter til  å frede historiske viktige bygninger og anlegg.

Den første riksantikvaren.
Den første Riksantikvaren ble ansatt i 1912 og hete Harry Fett.  Han var en dynamisk leder med erfaring også fra næringsliv og kunsthistorie. I Moss var det en næringslivsleder- M.B.Peterson eller konsul Peterson- som også var meget historisk interessert. Han var leder av hjørnestensbedriften M. Peterson & sønn og hadde nære bånd til Riksantikvar Harry Fett. De to var nære venner og artiumkammerater. 

Starten på en fredningsbølge i Moss.
M.B. Peterson tok rundt 1920 et initiativ etter påtrykk fra Riksantikvaren opp mulighetene for å få fredet verdifulle historiske bygninger i Moss og Jeløy. Etter god råd fra sin venn startet han naturligvis med Konvensjonsgården som var firmaets hovedkontor. Deretter Vogtegården i Storgata som var familien Petersons bosted etter bybrannen i 1881 da de valgte ikke å bygge opp sin nedbrente bolig i Kongensgate.

Så falt valget på boligen til Heilmannfamilien ved Moss bryggeri i Henrich Gerners gate og Ikke langt fra bryggeriet lå Moss Arbeiderpartis gård Kong Karl som også ble fredet.

På Jeløya lå den vakre og historiske lystgården Torderød som hadde tilhørt den kjent Mossefamilien Chrystie som også hadde preget utviklingen av byen i lange tider. Etter hvert ble gården solgt til en privat familie som etter hvert ble knyttet til Moss Glassverk. Moss kommune kjøpte eiendommen i 1952.

Fredninger etter Kulturminneloven.
Etter et nært samarbeide med Riksantikvaren ble det fremmet fredningsbestemmelser for disse eiendommene etter Kulturminneloven som  ble stadfestet av Riksantikvaren. Med dette som utgangspunkt fremmet Riksantikvaren bygningsfredninger etter Kulturminneloven i 1924.

Oppfølging av fredningen av Konvensjonsgården.
Den nære forbindelsen som ble etablert mellom Harry Fett og konsul Peterson, førte videre til et samarbeide bl.a. ved oppgraderinger av Konvensjonsgården. Samarbeide med Riksantikvaren ført til at arkitekter derfra har vært rådgivere og konsulenter i en årrekke og førte også til at gården fikk det utseende og interiør vi kjenner i dag. Etter hvert ble dette samarbeidet brukt som eksempler på et vellykket faglig samarbeide med fredningsmyndighetene.

Bygningen har store nasjonale kulturelle og historiske verdier som må vernes om og følges opp. Dette begrenser mulighetene for endringer både innvendig og utvendig.

Oppfølging og sikring av bygningen.
Det store spørsmål og utfordring er hvordan man kan følge opp og sikre at dette klenodium av bygning ikke går tapt? Den har fulgt sentrale deler av verkseiendommen fra Jernverket på 1700 tallet til da firmaet M. Peterson & Søn  i 1875 kjøpte Jernverket og fortsatte bruken av gården som sitt hovedkontor til Cellulosen ble nedlagt.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1c/Moss_Ironworks_main_office2006-05-11_01.jpg/250px-Moss_Ironworks_main_office2006-05-11_01.jpg

Foto av konvensjonsgården mens det er drift på «Cellulosen»

Hva med en velforening på Verket?
Det er i de fleste bydeler i dag aktive velforeninger som fremmer og ivaretar områdenes særpreg og som « vaktbikkjer» passer på at det ikke skjer uønskede handlinger og inngrep. Jeg skulle tro at med den betydelig utbyggingen som nå skjer på Verket vil det være noen ildsjeler som kan ta et initiativ til å få danne en velforening. Om man skulle ønske seg en løsning var at det kunne dannes et Verkets vel som kunne få ansvar for og bruke Konvensjonsgården som sitt velhus. Jeg anser nå at etter den enorme fortjeneste Høegh har tilegnet seg på Verket kunne det være fornuftige å beholdt gården  og vernet den helt etter konsul Peterson ånd fra fredningen i 1924. 

Konventionssalen.

Konventionsgården mot vest

Konventionsgården mot syd

 

Nettbesøk

Idag120
Igår505
Denne uka1663
Denne måneden13061
Totalt2689013

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown