Strandsitteren artikler

Folkeavstemningene 1905

FOLKEAVSTEMNINGENE 1905
Av Monica B. Olden

Vi er nå godt over halvveis i jubileumsåret for unionsoppløs- ningen og innføringen av monar- kiet i 1905. Dette har blitt markert både i Norge og Sverige. Også i vårt distrikt har avisene trykket flere artikler om hendelsene og markeringer som har funnet sted. Folkeavstemningene som fant sted i 1905 var de første i Norden.

Opptakten til folkeavstemningene
To viktige folkeavstemninger fant sted i 1905. Den ene gjaldt hvorvidt det norske folk ønsket en unionsoppløsning, og den andre hvorvidt man ønsket monarki eller republikk. Stortingets vedtak om å oppløse unionen 7. juni førte til sterke reaksjoner i Sverige. Svenskene hadde flere krav som måtte innfris for at Sverige skulle gå med på unionsoppløsningen. Ett av disse kravene var at en folkeavstemning skulle finne sted. Stortinget vedtok 28. juli at en slik avstemning skulle finne sted, og man satte av datoen 13. august til å avvikle avstemningen. Det var faktisk slik at dette vedtaket ble fattet i Stortinget før man hadde mottatt de svenske kravene. I Norge så man det som svært viktig at oppslutningen til en slik avstemning ble stor slik at man kunne vise til stor støtte i folket for en unionsoppløsning i forhold til Sverige og resten av Europa.

En storstilt kampanje ble satt i gang for å sikre størst mulig opp- slutning om folkeavstemningen 13. august. Politiske organisa- sjoner kom med opprop og opp- fordringer i aviser over hele landet. Foreninger ble i avisene bedt om å bruke sine lister og kontakter til å påvirke folk til å stemme. Man ønsket flest mulig til stemmeurnene, og kun det offi- sielle standpunkt ble sett på som akseptabelt. Gamle fiender sto nå sammen i dette spørsmålet. Reg- jeringen ønsket støtte til Storting- ets standpunkt for å vise at dette var nasjonens vilje. Også prestene oppfordret folk til å stemme fra prekestolene valgsøndagen. Val- get begynte kl. 13.00, etter guds- tjenesten. Dermed fikk prestene anledning til å komme med en siste formaning, og noen gikk så langt som å fortelle folk at de skulle stemme "ja". Så det ble faktisk litt av et press og en stemning for å stemme "ja".

Den andre folkeavstemningen ble avholdt 12. og 13. november 1905, og dreide seg som nevnt om hvilken statsform Norge skulle ha som selvstendig nasjon. Regjerin- gen i Norge ønsket seg danske prins Carl og hans hustru prin- sesse Maud. Det var ikke alle som støttet tanken om monarki. Særlig deler av Venstre og Arbeider- partiet var dominert av repub- likanere. Republikanerne jobbet for en folkeavstemning, noe som resulterte i et opprop. 15. oktober fant en stor demonstrasjon sted i Kristiania, hvor man krevde en folkeavstemning. Dette resulterte i at den danske prins Carl ønsket avstemning, noe som ble vedtatt i Stortinget 31. oktober.

Hvem hadde stemmerett i 1905?
Da Grunnloven kom i 1814 var det bare noen få som hadde stem- merett, avhengig av eiendom og inntekt. En sosial elite skulle ta avgjørelser til folkets beste. Etter mange års kamp fikk menn i 1898 almen stemmerett ved stortings- valg. I 1901 ble dette utvidet til kommunevalgene, og i 1905 også for folkeavstemninger. Kravene da var at man måtte være norsk statsborger, ha 5 års opphold i riket, være fylt 25 år, ustraffet, ikke sinnslidende og ikke ha mottatt fattighjelp det siste året.

Kvinnene hadde ikke grunn- lovsfestet stemmerett i 1905 og kunne ikke delta i folkeavstem- ningene. Ca 200.000 kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901, men de måtte kvalifisere seg etter samme vilkår som mennene i tillegg til krav om en viss økonomi. Dette favoriserte de bedrestilte.

Folkeavstemningsresultatene
Den 13. august gikk man til urnene for å stemme over unions- oppløsningen. Dette var nærmest en nasjonal festdag hvor det var pyntet med flagg og løv mange steder. Det var korpsmusikk, man spilte "Ja, vi elsker" og alt ble lagt til rette for at man skulle stemme "ja". Oppslutningen var på hele 85 %, større enn ved stortings- valgene. Resultatet var over- veldende, 368 208 menn stemte ja og bare 184 menn stemte nei. Dette styrket det norske vedtaket om unionsoppløsning før forhand- lingene skulle ta til med Sverige. I Moss var engasjementet stort. Det var pyntet med flagg mange steder, hovedinngangen til kirken var pyntet med to rene flagg. Da valglokalet åpnet sang Moss sangforening "Ja, vi elsker". Det ble arrangert et folketog med 1400 deltakere. Valgdeltakelsen var på 90%, 1368 stemte for unions- oppløsning, mens kun én stemte mot. I Rygge var deltakelsen på 86%, og kun to stemte mot.

Når det gjaldt folkeavstem- ningen om statsform var det mange som endret standpunkt fra republikk til monarki. Regjeringen og Stortinget argumenterte for at republikansk statsform ville skade Norges posisjon i utlandet, mens monarki ville virke stabiliserende. 259 563 stemte for monarki og 69 264 stemte for republikk. I Moss var fremmøteprosenten nesten like stor som ved folkeavstemningen tidligere på året, og 89% av disse stemte for monarki. I Rygge var det 564 som stemte for monarki og bare 9 som stemte mot.

Kvinners deltakelse ved avstem- ningen om unionsoppløsning.
Mange kvinner følte det urett- ferdig at de ikke fikk delta ved folkeavstemningen om unions- oppløsningen, og avstemningen ble kalt en "mandfolkavstem- ning". Flere kvinneorganisasjoner ble avvist i sine oppfordringer om å la kvinner delta i avstemningen. Man hevdet at det å la kvinner få stemme ville være en håpløs opp- gave siden det ikke fantes mann- tallsliste over kvinnene. Dette ville ta for mye oppmerksomhet bort fra å få mennene til å stemme. Kvinner skulle påvirke sine menn til å stemme, og dermed vise sin nasjonalfølelse.

Flere ledende kvinner i kvinne- bevegelsen satte i gang en under- skriftskampanje til fordel for unionsoppløsningen. Dette var en alternativ avstemning. Man ville vise kvinners engasjement og at de var klar til å dele det ansvar 7. junibeslutningen medførte. Frede- rikke Marie Qvam, leder for Norske Kvinners Sanitetsforening, og Gina Krog sto i spissen for aksjonen som spredde seg raskt over hele landet. Aksjonen med- førte et stort arbeid, og advarslene manglet ikke. Hele 279 878 underskrifter ble samlet inn i løpet av 3 uker. Det vil si 53.1% av kvinner i stemmerettslig alder. Underskriftene ble overrakt Stor- tingets president, og stortingsmen- nene reiste seg og klappet da de ble overlevert. Aksjonen regnes som sterkt medvirkende til at kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett så tidlig som i 1913.

Kilder:
1905 – kven hadde røysterett? Kjerstin Risnes 2005, Fylkesarkivet 1905 - Kvinneunderskriftsaksjonene Kjerstin Risnes 2005, Fylkesarkivet < www.sffarkiv.no> Folkeavstemningene 1905 Norge, Sverige & unionen, temaartikkel
Unionsoppløsningen - sett i lys av lokale forhold. Knut Funderud, En uke for fred, bilag til Moss Avis 08.05

• Forrige
• Neste