Strandsitteren artikler

Fem sykehus i Moss

Fem sykehus i Moss

Av Ole Peder Kjeldstadli

I 2017 ligger alt til rette for at Moss sykehus skal utføre 10.000 operasjoner på tolv operasjonsstuer i året. Fra å være et akuttsykehus for mossedistriktet har dagens Moss sykehus blitt et spesialsykehus under Sykehuset Østfold i Sarpsborg.

Mens det fortsatt ble bygget på Kalnes, ble Moss sykehus innviet som den første delen av nye Sykehuset Østfold. Dette betyr at sykehuset ikke lenger er lokalsykehus, men det skal levere tjenester for hele Østfolds befolkning. Det har imidlertid tatt lang tid fra man tenkte tanken på å bygge sykehus på Kalnes til det nye sykehuset (bildet under) åpnet sine dører for pasientene høsten 2015.

 

I løpet av vel 230 år har Moss hatt fem sykehus; ett militærsykehus, ett sykehus i Storgaten 31, ett i Sykehusgata 10, ett i Vogts gate 17 og ett på Mosseporten.

Allerede i 1864 kjøpte fylket som da het Smaalenene, tomt på Kalnes for å bygge sykehus. Så gikk det mange år før det skjedde noe. Men i 1956 kunne Sentralsykehuset for Østfold innvies i Fredrikstad, etter lang tids dragkamp mellom Sarpsborg og Fredrikstad om plasseringen.

I det følgende vil jeg redegjøre for hvordan utviklingen på sykehusfronten i mossedistriktet har vært fram til Kalnes ble åpnet.

Værne kloster
Det begynte allerede på 1200-tallet da det første hospitalet ble lokalisert til vår region. Kong Sverre opprettet da et johannitterkloster med hospital på Værne, opprinnelig som invalidehospital for hirden. Anlegget tjente som hospital for kongens hird frem til 1308, da kong Håkon V Magnusson opprettet et eget hospital for dette formål ved Mariakirken i Oslo. Kongen kom da i konflikt med johannitterne og klostergodset ble konfiskert. Hans etterfølger, kong Magnus Eriksson, ble pålagt av paven å levere klostergodset tilbake.

Klostergodset ble konfiskert i 1532. Dette skjedde etter at prioren Peter Jonssøn hadde støttet forsøket til kong Christian II på å gjenerobre Norge i 1532. Jonssøn sendte 40 lodd sølv til Christian II med bønn om at det ringe bidrag ikke måtte forsmås.

En oppklarende omvei – klosteret legges ned
Christian II var dansk, norsk og svensk konge av huset Oldenburg. Før Christian kom på tronen, hadde han vært visekonge i Norge i 1506-1513. Her lærte han norsk lynne å kjenne og de norske stormennene lærte hva Christian sto for, nemlig en klar anti-aristokratisk linje. I 1520 angrep Christian II Sverige. Den 4. november lot Christian II seg hylle som arvekonge og startet festligheter på Stockholms slott. På feiringens fjerde dag ble slottets porter lukket og en stor del av de festkledte bisper og adelsmenn ble kastet i fengsel.

Det endte med at Sverige løsrev seg under ledelse av Gustav Vasa. Samme år tilbød den danske adel og geistlighet tronen til Christians onkel, hertug Frederik av Gottorp (Frederik I), som i en alder av 52 år endelig kunne ta den danske og norske tronen i besittelse. Slik mistet Christian II også Norge.

Men han forsøkte å gjenerobre Norge. Høsten 1531 foretok Christian II landgang i Norge, hvor han fant en havn i Langesund og senere ble hyllet som konge. Og han fikk etter hvert fikk støtte fra deler av den norske geistlighet, blant annet fra erkebisp Olav Engelbrektsson. Dette skulle vise seg å få fatale følger for katolisismen i Norge og for den norske kirkes stilling, og for Værne kloster. Da Christian IIs gjenerobringsforsøk feilet, led klosteret en hard straff.

I 1532 lyktes det Frederik å lokke Christian II fra Norge til Danmark under løfte om fritt leide. Kongen brøt løftet og satte den tidligere monarken i fengsel på Sønderborg slott. Frederik I avsatte prioren på Værne og opphevet klosteret, inndro dets gods og ga det som len til sin hoffsinde Peder Brockenhuus. Hoffsinde var tittelen på en adelig gutt eller mann som gjorde tjeneste ved hoffet i Danmark-Norge. Værnes tid som religiøst senter og hospital var med dette slutt.

Nytt militært sykehus
Moss fikk i 1780-årene Norsk Jægerkorps, og med dette ble det opprettet et militærsykehus, som imidlertid ble nedlagt da jægerkorpset ble flyttet i 1793. En mager trøst var det at Moss fikk fattiglege i 1797. Han klagde imidlertid over at byen ikke hadde sykehus. Kommunal jordmor hadde Moss fått allerede i 1786.

Før den tid hadde en feltskjær fra 1661 «tatt seg av» sår og brudd. Indremedisin var mer andres bord. Men før byen fikk eget sykehus, fikk byen apotek. Det første, Elephantapotheket, ble opprettet allerede i 1736, som en filial av Fredrikstads apotek. Først i 1775 ble det et selvstendig apotek.

Ingen av de gamle apotekene eksisterer på opprinnelig adresse i 2014 og ingen av dem har beholdt navnet. Likevel er Elefantapotekets symbol, elefanten, bevart på fasaden i Kongens gate 22. I vår tid er alle apotekene i Moss drevet av kjedebutikker som Boots og Apotek 1

 

Sykehusdrift i Moss
Men allerede i 1799 ble det igjen sykehusdrift i Moss. Da forærte grosserer Christian Berg og hustru Olea Martha Kock Storgaten 31 i Moss til sykehus. Der var det plass til tre senger. Forøvrig besto gaven av sengetøy, kjøkkenutstyr og 50 rigsdaler.

Moss klarte seg med disse sengene fram til 1848. Da ble tresengssykehuset i Moss byttet mot en gård på Værlesanden, nå Sykehusgaten 10. (Bildet over) Det gamle sykehuset ble revet i 1848 og et nytt syke-hus ble bygget samme sted med tre pasientrom og til sammen 12 senger, kalt Lasarettet. (bildet)

I 1884 ble det åpnet et epidemilasarett i Albygaten 6 på Jeløy, hvor blant annet tyfussmittede pasienter ble isolert.

 

Stor utvidelse av kapasiteten
I 1901 ble Moss sykehus utvidet til 17 senger, og det fikk til og med egen operasjonsstue og bad. I 1914 forærte Moss sparebank et fullt innredet sykehus på Skarmyra med «24 oppredde senger og operasjonsstue». Et nytt sykehus ble bygget i Vogts gate 17 i 1914 (bildet over), da med fast lege. Planene var utført av arkitekt Victor Nordan, somvar den tids ledende sykehusarkitekt i hoved-staden. Moss sykehu s ble bygget med 26 senger. Det var bygget med rom for «2-sengs dybde». For å øke sengetallet gikk man av plassmangelhensyn over til 3-sengs dybde – det vil si at det ble satt tre senger på 2-sengs-rommene og 5-6 senger på 4-sengsrommene. Dette var samme standard som på de store Oslo-sykehusene.

 

Ny utvidelse
Sykehuset ble utvidet i 1954 ved at det ble påbygget med to etasjer (bildet over). Men nye behov gjorde at det allerede i 1961 ble oppnevnt en plankomité for nok en sykehusutbygging i Moss. Det ble raskt mest snakk om å bygge et helt nytt sykehus. Om dette uttalte helsedirektøren dette i mai 1967:

«Før fylket tar standpunkt til spørsmålet om å bygge nytt sykehus i Moss, bør det foretas en nærmere utredning av fylkets samlede sykehus-planer på lang sikt. Herunder overveie samarbeid med Akershus for de områder som grenser til Østfold.» Dette var bakgrunnen for Harlem-ut-valget, som tilrådde bygging av et sykehus med 190 senger. På høsten 1968 vedtok Østfold fylkesting Harlem-utvalgets innstilling og anførte at arbeidet med planleggingen og bygging av nytt sykehus måtte ta til omgående. Det drøyde likevel nesten ti år før sykehuset kunne åpne, blant annet etter at statssekretær Torbjørn Mork (senere helsedirektør) som formann for Oslo, Akershus og Østfold rammeplanutvalg hadde anbefalt bygging av et nytt sykehus. Lokalt, ikke minst fra fagbevegelsen, var engasjementet for et nytt sykehus stort.

3. mars 1978 ble det nye Moss sykehus innviet (bildet under)

 

Sykehuset kostet 85 millioner kroner inkludert nytt utstyr. Sykehuset ble bygget av Selvaagbygg som «modellsykehus» fysisk sammenknyttet med Mosseporten sykehjem. Arkitekt var Kjell Castberg Voss. Sykehuset kjøpte Mosseporten sykehjem i 2007 for å utvide driften, da sykehjemsdriften flyttet til Peer Gynt sykehjem som ble bygget på tomten ved siden av.

Fra byen fikk sitt første sykehus hadde det vært eiet av kommunen. Men i 1964 ble sykehusdriften overtatt av fylkeskommunen.

 

Kilder:

Sykehusets hjemmeside

Moss bys historie

Standsitteren: «Det gule huset ved Kanalen» Moss Avis

 

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag176
Igår414
Denne uka176
Denne måneden8085
Totalt2248372

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown