Strandsitteren artikler
Verket - Carsten Anker
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 30. desember 2013
Carsten Anker
av Kjell Henriksen.
Carsten Tank Anker var født på Fredrikshald 17. november 1747, sønn av Erich Ancher (etternavnet ble 1778 til Anker, da Carsten, hans bror og fettere ble adlet) og Anna Catharina Tank, hvis mor var søster av Anna Colbjørnsdatter, heltinne fra Carl XII's felttog i Norge 1716. Ankerfamilien var kanskje Norges dominerende med hensyn til formue og innflytelse fra midten av 1700-tallet og i årrekker fremover. Mange hadde også et spesielt forhold til Moss, som vi senere skal se.
Ovennevnte Erik Ancher hadde to sønner, Peter (født 1744, død 1832, begravet på Moss gamle kirkegård, nåværende kirkepark, ved siden av sine foreldre) og altså Carsten. Erik Anchers bror Christian hadde fire sønner, Iver (født 1745), Bernt (1746), Peder (1749) og Jess (1753). I disse navnene ligger mye norsk historie!
Forholdet mellom Moss og Ankerslekten ligger i ett begrep:
Moss Jernverk. Fra 1749, da Erik Ancher og hans partner Mathias Wærn overtok stedet, og til 1875, da Theodor,Peterson, J. H. P. Thorne og Georg Wankel kjøpte det da nedlagte jernverket, tilhørte området Ankerslekten.
Etter Ancher og Wærn, overtok Erik Ancher alene fra 1767. Da hadde han allerede bodd på jernverket i Moss i vel 10 år, slik at hans sønner Peter og Carsten fikk deler av sin oppvekst her. Den unge Carsten var ikke sterk: "Saa vidt jeg kan selv erindre og efter det andre har fortalt... var jeg et svakt Barn. Ingen Rødme oplivede de tynde Kind; liden Lyst til Mad, desto større til Slikkerier og Søvn, gav mig et sygelig Udseende..." (C. Anker i 1792)
I 1760 dro brødrene Peter og Carsten ut på en lengre utenlands- reise (grand tour), hvor de bl.a. studerte i Norwich og Oxford, i Paris og Toulose og ved bergaka- demiet i Freyburg. Brødrene var også i London, der de traff sine fettere Iver, Bernt, Peder og Jess. I Glasgow møtte de sosialøko- nomen Adam Smith, utgiver av det verdenskjente verk "The Wealth of Nations". Hele seks år tok denne turen, og først i slutten av 1765 kom de tilbake til Moss. Deres mor var død 1761, og faren bodde på jernverkets hovedgård, den gård som etter 1814 er kjent som Konvensjonsgården.
Carsten deltok så i ledelsen av verket noen år, men konflikten faren Erich Ancher hadde med sin tidligere kompanjong Wærn, gjorde at Erik Anchers personlige økonomi kollapset. Hans gjeld til sin bror Christian og dennes etter- kommere, førte til at nevøene Bernt og Jess overtok verket i 1776. Så eide brødrene stedet sammen en kort tid, før Bernt Anker overtok alene. På hans tid utfoldet det seg et utstrakt selskapsliv på jernverket de ukene Bernt Anker hvert år tilbrakte i småbyen Moss.
Ved Bernt Ankers død i 1805, gikk stedet over til det Ankerske fideikommiss, en daværende juridisk merkverdighet som gjorde en formue, enten i form av eiendom eller kapital, uangripelig og uavhendelig. Det vil si at kun avkastningen kunne benyttes til drift, og ingen deler av firmaet avhendes separat.
Etter fideikommissets opphør i 1819, overtok grev Herman Wedel Jarlsberg jernverket på vegne av sin svigerfar,statsminister Peder Anker, Bernts bror. Da Peder Anker døde 1824, gikk så stedet videre til Wedel Jarlsberg, som igjen førte det videre til sin sønn, baron Harald Wedel Jarlsberg, Peder Ankers dattersønn. Og det var fra ham de unge forretnings- folkene fra Moss overtok stedet ved fossen en aprildag i 1875.
I 1774 fikk Carsten Anker ansettelse ved Kommercekollegiet i København. I kraft av sin dyktig- het og flid, rykket han i løpet av ti år opp til konferensråd. Senere måtte han finne andre oppgaver, hvorav hans mest langvarige var direktørstillingen i det kongelige danske "Asiatiske Compagni", en stilling han innehadde til 1811.
Allerede på 1790-tallet ble han en venn av den danske arveprins Frederik, Christian Frederiks far. Til tross for sine lange utenlands- opphold, var ingen mer norsk enn Carsten Anker. Og den unge prinsen og den adskillig eldre nordmannen fant hverandre i sin felles fedrelandskjærlighet og i litterære og kunsteriske interesser. Det er ingen tvil om at Carsten Anker hadde stor innflytelse på Christian Frederiks utvikling i ungdomsårene. Det var han som henledet prinsens oppmerksomhet på landet i nord som skulle bety så meget for dem begge. De var så mye sammen at Ankers sønn Erik senere uttalte at han og prinsen nesten vokste opp som brødre.
Christian Frederik giftet seg sommeren 1806 med sin to år eldre kusine, prinssesse Charlotte Frederikke av Mecklenburg. Ekteskapet var ikke lykkelig og ble oppløst få år senere. Det var Carsten Anker som da fikk oppdraget å føre prinssessen hjem igjen. Imidlertid ble han syk i Odense, og prinssessen kom ikke lenger enn til Horsens. Ekteskapet resulterte imidlertid i Christian Frederiks eneste sønn, den senere Frederik VII (født 1808). Denne giftet seg forøvrig med Frederik VI's datter Vilhelmine i 1828, men på grunn av prins Frederiks lettsindige livsførsel ble også det ekteskapet oppløst (1837).
Da Christian Frederik gikk i land i Smaalenene 1813, tok ingen imot ham med mer glede enn den distingverte herren til Eidsvoll Værk, Carsten Anker. Den første turen prinsen tok fra Christiania, gikk da også til Eidsvoll. Anker overtok verket i 1794, men flyttet ikke inn før 1811.
Året 1814 og dets begivenheter i Norge er behandlet grundig annet steds. Men Carsten Anker hadde nok en stor oppgave foran seg. Den 2. mars utnevnte prinsen den snart 67-årige jernverkseieren til regjeringsmedlem. Da hadde imidlertid Carsten Anker allerede reist – hans store oppgave lå i å vinne England for et selvstendig Norge. Fra Moss dro han over isen til Horten,for så fra Kristiansand å sette over Nordsjøen.
Det er ingen tvil om at Carsten Anker gjorde en fantastisk innsats i England. Han møtte opposisjonsledere som hertugen av Gloucester, Georg III's sønn, og den engelske statsminister, Lord Liverpool. Men mirakler kunne ingen gjøre, heller ikke Carsten Anker. Han hadde egentlig aldri noen muligheter til å få gjennomført Christian Frederiks høytflyvende planer, selv om broren Peter, generalen, som kjente den store hærfører hertugen av Wellington, kom over for å hjelpe til.
Først i september 1815 reiste Anker fra London, og kom akkurat tidsnok til Eidsvoll til å motta Norges nye kronprins Carl Johan og hans sønn Oscar på vei fra Trondhjem.
Carsten Anker fortsatte ennå noen tid å brevveksle med Christian Frederik. Men hans tid var over. I november 1822 gikk den gamle mannen fallitt, i 1823 var det auksjon over innboet på verket, og 13.mars 1824 døde Carsten Anker på Biri Glasverk.