Strandsitteren artikler

Kanalen i Moss – et kort historisk tilbakeblikk

Av Arild Johnsen

Innledning
Med utgangspunkt i korte ”glimt”, bl.a. fra boken Kjøbstaden Moss av F.A.Z Sandberg, og med fotos for det meste hentet fra samlingen av gamle postkort, er det forsøkt å få fram hvilken betydning kanalen og dens omgivelser har hatt for utviklingen av byen.

Det er hevet over enhver tvil at kanalen var med på å starte en av de viktigste utviklingsepoker i byens historie, og at den på den måten er et av de mest betydningsfulle kulturminner fra nyere tid.

Det hører også med til historien at kanalens betydning for skipstrafikk minsket, og stoppet helt opp på midten av 1970-tallet. Omtrent 10 år etter ble broen sveiset igjen. Derfor er den diskusjon som nå har startet om reåpning av kanalen viktig, fordi dette kan – som i 1870 -80 årene - være med på å skape en ny bymessig aktivitet rundt Mossesundet. En forutsetning for dette er at kanalbroen pånytt kan heves, for på den måten igjen å knytte leden gjennom Værla og Mossesundet til Oslofjorden.

Kanalen rundt 1880

Glimt fra den tidlige historien.
I forhistorisk tid var hele kanalområdet en del av en større morene - Raet – som var bygd opp av den innlandsisen som trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden. Dette raet demmet også opp Vansjøvassdraget og forbindelsen mellom Mossesundet og Værla. Før dette besto Jeløya av to øyer (Bjørnåsen og Rambergåsen). Raet formet i store trekk det landskapet vi i dag kjenner. Værlesanden dekket områdene på to sider av Kanalen, med hovedvekt på bysiden. Jeløya var en halvøy som stakk ut i Oslofjorden.

På 16- og 1700-tallet var havna i Moss knyttet til Mossesundet. Her var en betydelig utskiping av trelast fra sagene i Mosseelva. Etter hvert som Moss kom i fokus fra bl.a danskekongene og fikk besøk av disse, ble fokus lagt på den lange seilasen rundt Jeløya, og på at Sundet var islagt på vinteren. Så tidlig som i 1605, i et brev fra Kristian den 4.til en sentral Mosseborger borger, ble det uttrykt at det måtte være en ypperlig fordel om Værlesanden ble gjennomskåret av en kanal, og at det kunne bli en sammenhengende seilingsled mellom Værla og Sundet.

Neste gang en konge besøkte Moss var i 1704, da Fredrik den 4. reiste i Norge i forbindelse med et besøk på Jernverket. Da ble også temaet nevnt i samtalene med kongen. Det var enighet om at det kunne være hensiktsmessig å ” gjennomgrave”
Værlesanden.

Tidlig på 1800- tallet begynte en konkret diskusjon.
Deretter gikk kanaldiskusjonen mer eller mindre i glemmeboken inntil det i 1800 ble opprettet et ”Moss Værlebrygge – og Kanalselskap” I juli 1807 ble det lagt fram et prosjekt til kanal over Værlesanden på 1050 fot, 121 fot bredde og 15 fot dybde, med en kostnad på 5 0891 riksdaler. Den 7. April i 1812 ble disse planene godkjent av Kong Fredrik den 6. Og den 7. august 1813 ga den statlige Kanal- Havne -og Fyr-direksjonen tillatelse til oppstart av arbeidene. Men den 2. september s.å. ga kongen beskjed om at arbeidene skulle stanses inntil videre p.g.a krigstilstander.

Kommunen overtar initiativet.
I 1820 overtok den kommunale Havne- og kanalkommisjonen prosjektet. I årene 1834,1840 og 1848 ble det foretatt vurderinger for å gjenoppta arbeidene. Sommeren 1850 ser det ut til at saken igjen kommer på rett spor. Ingeniør-oberst Nils Ericsson – som hadde bygget Gøtakanal - var på gjennomreise, og han ble bedt om å se på kanalplanen. Han bekreftet at det var mulig og ønskelig å gjennomføre kanalarbeidene. Det var imidlertid nødvendig å bearbeide planen fra 1813. Den 3. juni 1851 fremmer Ericsson et ”forprosjekt” hvor det også inngikk en bro over kanalen. I de tidligere planene - som var basert på feilaktige vannstandsmålinger som viste en høydeforkjell på 1.0 meter mellom Værla og Sundet – var det lagt inn en sluse for å ta opp høydeforskjellen. Denne forsvant ut i det endelige prosjektet.

Etter innstilling fra Havnekommisjonen vedtar Moss formannskap 26. september 1851 Ericssons prosjekt. Etter flere undersøkelser ga Kong Oscar den 30.juli 1852 tillatelse til å starte byggingen. Etter offentlig bekjentgjøring ble anbudet fra Kaptein A de Waligorski godtatt, og kontrakten med havnekommisjonen underskrevet 19. januar 1853 Arbeidene ble etter dette gjennomført og Kanalen - med bro til Jeløya – sto ferdig i 1855 og ble åpnet for trafikk i 1856.Tollboden ble bygget i 1859 på bysiden tett inntil broen.

Kanalen ble en suksess fra første året.
At åpning av Værlesanden var en suksess, viser antall fartøyer som passerte. I tidsrommet 1886 til 1894 passerte mellom 4 - 6 000 båter pr. år. Enkelte år var antallet noe mindre p.g.a isforholdene i Sundet. Men den store trafikken sikret også kanalens økonomi. Åpningen av kanalen førte til at den videre leden, både syd og nord, ble sikret med fyrlykter på Revlingen, kanalmoloen på Kippenes og på Saueholmen ved Son i 1887 -88. Dermed ble Mossesundet, Kanalen og Værla en viktig led for postføringen og den allmenne skipstrafikken, ikke minst for den viktige kysttrafikken.

Åpning av kanalen førte med seg en betydelig utvikling av byen.
Åpningen av kanalen førte også til nyetableringer og videreutvikling av industri rundt Mossesundet, ikke minst utviklet det seg en betydelig skipsbygging.

Den fleste båten som ble bygget var på Moss Skibsværft - det såkalte Vogteværven. Tvillingbrødrene Johan og Jørgen H. Vogt overtok dette verftet i 1870, etter at det var bygget båter her fra 1850. Det ble bygget nye skip i rask rekkefølge, samtidig som det ble drevet betydelige vedlikeholds- og reparasjonsarbeid. Dette var forløperen til Moss Værft & Dokk (Værven). Dette førte igjen til at det ble etablert flere mosserederier. Mossesundet var også en viktig vinteropplagsplass.

Kanalåpningen førte til en betydelig økning i dampskipsrutetrafikken. Tilsammen var det ca. 60 forskjellige anløp, bl.a. til Kristiania, Drammen ,Horten, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen og Nord-Norge. Til utlandet gikk det ruter ukentlig til København, og hver 14. dag til Hamburg. Dampskipet Moss – som ble bygget i 1854/55 - gikk i fast rute Moss-Horten - Kristiania.

• Forrige
• Neste