Strandsitteren artikler

Kong Carl - Henriks Gerners gate 7

Skrevet av : Karin Behn Skjævestad

Henrich Gerners gade 7 ble oppført i 1817, et toetasjes pusset murhus med imiterte hjørnekvad- re. Den ble oppført av David Chrystie, den gamle (nr. 2). Han bodde her til sin død 1835. Man- sardtaket, med glaserte sorte tegl- stein, har sikkert forbilde fra Chrystiefamiliens Torderød. Taket hadde opprinnelig bare vindu i det avkuttede hjørnet mot Henrich Gerners gate, de øvrige er kommet til siden. Hjørnevinduet i 1. etasje hadde en profilert trekant, kjent som tympanon, som vindusover- stykke. Vinduene var opprinnelig4-rams empirevinduer med 6 ruter i hvert vindu, men er i dag skiftet til sveitservinduer. Huset har således mistet noe av sin opp- rinnelige empirekarakter, men er ellers godt vedlikeholdt.

Bygningen har skiftet eier flere ganger, første gang i 1838, da den ble kjøpt av garverimester B. Ingebretsen og sadelmaker mester Balzer Dingstad. De solgte den igjen i 1846 til klubbselskapet "Den gode Hensigt". Fra 1849 til 1854 hadde Moss Håndverkerforening sitt møtelokale i denne bygningen.
Det hadde også Håndverker- foreningen av 1873.

I 1855 ble kjøpmann Chr. Bassøe eier. Tre år senere, solgte han eiendommen til losoldermann Michael Sundt. Det stilfulle empirehuset ble nå bolig for Sundt og hans store familie.

I 1875 skiftet eiendommen igjen eier, nå overtok Hans Han- sen Kjellandsvig og Hans Chr. Ombudstvedt, og i 1876 ble går- den bortleiet til hotellvert L. Chris- toffersen for fem år.
førte Vaudevillen, "Lektion for Ægtemænd", den dramatiske scene "To Turtelduer" og lystspillet "Henrik og Pernille". Den tredje, som tydeligvis hadde lært seg noen triks om markedsføring, var P. Paulsen som i en kjempeannonse bl. a. averterte:

To år senere var L. Christoffersen ute av bildet, og Kjellandsvig og Schaug averterer med nyåpning av hotellet som nå har fått navnet "Kong Carl", et navn som senere har fulgt bygningen. I 1882 overtok Moss Arbei- deres Hjelpe- og Understøttelses Forening bygningen. Kjøpmann Johan Evensen disponerte et kontor i huset som forretnings- fører for foreningen, og han og hans familie hadde også leilighet der. Den store gårdsplassen var tumleplass for hele distriktets ungdom, og ikke minst livlig var det her når de tilreisende sirkus, vokskabinetter eller karuseller slo seg ned med sin virksomhet for en uke eller to. For eksempel, "Cirkus Bono", som averterte bl.a. "For første Gang Dame- Ringkamp mellem 6 Damer. Flere Damer her af Byen deltar. 50 Kroner udloves den Dame, der først kaster sin modstander til jorden".

Moss hadde også stadig besøk av såkalte "Panoramaer". De ble i alminnelighet holdt i "Kong Carl", og det som ble vist, var gjerne bloddryppende gjengivelser av all verdens ulykker. Dverger, sterke menn og akrobater var det også mange av. Om et dvergselskap, som høsten 1884 gav forestilling i "Kong Carl", het det at "Figurene ere omtrent en meter høie. Tale, synge, danse samt udføre flere Kunster". Man fant det altså nød- vendig å nevne at de kunne tale.(!)

En sommerkveld i 1906 var 21 unge menn samlet på Johan Evensens kontor i "Kong Carl", etter forutgående diskusjoner i vedskjulet. Her stiftet de Moss Idrættsforening og hadde sitt første konstituerende møte. Dette var det som senere skulle bli Moss Fotballklubb. Klubben hadde sine treninger på den store gårdsplas- sen utenfor. Senere flyttet de treningen over på Løkka, der Nedre Torv ble anlagt.

I 1913 kjøpte Moss Arbeider- parti "Kong Carl" av Moss Arbei- deres Hjelpe– og Understøttelses Forening. "Kong Carl" ble til Folkets Hus, (fra aristokrati til almue), men byens befolkning, de gikk til dans på "Kongen" – ikke Folkets Hus!
I 1912 etablerte Moss Arbeider- parti avisen Moss Socialdemokrat, nåværende Moss Dagblad. Avisen hadde lokaler i Skoggaten 10, og ble trykket i nabogården hos den danske boktrykker Wong. Eget trykkeri sto på ønskelisten, men det skulle gå mange år før det ønsket ble oppfylt. Først i 1938 fikk arbeiderpressen i Moss sitt eget trykkeri i Folkets Hus. Men den gleden ble kortvarig, krigen satte en stopper for avisens virksomhet. I fire år sto arbeiderpressen i Moss stille.

I Folkets Hus "blomstret" imidlertid virksomheten som aldri før. Tyskerne og deres medhjelpere hadde beslaglagt avisens utstyr og okkupert bygningen. Her startet de Rikstrykkeriet. Etter krigen fant man utstyr her fra flere trykkerier, blant annet fra Vestfold.

I 1947 fikk avisen, som etter flere navneendringer da ble hetende Moss Arbeiderblad, en flunkende ny presse fra Amerika, og avisen overtok lokalene i Fol- kets Hus. Her ble "Arbeiderbladet" til, helt fram til 1968, da avisen fikk nye lokaler i Kirkegaten 14. I 1968 overtok bryggerieier Carl A. Heilmann Folkets Hus, og bygningen fikk tilbake sitt gamle navn: "Kong Carl".

I de senere årene har det vært utsalg for Moss Bryggeri her, gallerivirksomhet (Galleri Brandstrup og Gal. Gerner), Café Brandstrup og Hareide Design Mill.

Kilder: Mossiana fra eldre tider
Mossemagasinet Moss Dagblad

• Forrige
• Neste