Strandsitteren artikler
Kaja ga jobber og flotte uteområder
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 18. juli 2021
Av Elisabeth Vogt
Midt på 1990-tallet handlet det mye om Kaja i Moss. Kaja ga jobber til arbeidsledige, Kaja laget flotte stier og uteområder i Moss, Kaja hjalp eldre mennesker med praktiske ting i hverdagen, Kaja bidro med forarbeidet til Moss by- og industrimuseum. I teorien er det Gro som regjerer i Norge, men i Moss regjerer Kaja, skrev redaktør Svein Hildonen i Moss Avis i en kommentar.
Steingjerdene langs veien fra Reier til Alby ble satt skikkelig i stand med Kaja-midler. Den omstridte stien gjennom Reierskogen er blitt en av byens mest populære.(Foto: Jan Kronberg)
Hvem var Kaja?
Kaja var et prosjekt. Oppkalt etter datteren til statssekretæren som utarbeidet prosjektet. Prosjektet øste ut penger til kommuner med stor arbeidsledighet etter at «jappenes» overforbruk hadde ødelagt hele den norske økonomien på 1980- tallet. Unge fremadstormende «blåruss» kjøpte flere bedrifter i Moss og mange andre steder i landet, tømte dem for verdier og solgt restene. Moss Verft ble nedlagt, produksjonen ved andre hjørnestensbedrifter ble overført til utlandet. Mange mossinger mistet jobben, og det var knapt mulig for dem å finne nytt arbeid. Enda vanskeligere var det for ungdom å få sin første jobb.
Mange ble gående og slenge. Nedgangstiden var et faktum. Arbeidsledigheten økte. Det var her staten kom inn med tiltak: På 80- tallet fikk vi først «rettedølene», oppkalt etter kommunal- og arbeidsminister Arne Rettedal, som satte i gang en del krisetiltak. Arbeid for trygd, het det da. Og deltakerne ble kalt for «rettedøler». Så skiftet prosjektet navn til SKAP. Men da etterfølgeren Kaja kom i drift, eksploderte virksomheten.
Ideene sprutet ut
Hans-Jakob Henæs i Moss kommune satt midt oppi det. Han var prosjektleder sammen med Jon Roth Nilsen på Arbeidskontoret, godt hjulpet av kjempeentusiastiske ordfører Paul Erik Krogsvold. Sammen boblet de opp ideer om hvilke oppgaver som arbeidsledige kunne gjøre til glede for hele byens befolkning.
- Man kan trygt si at veien ble til mens vi gikk, mimrer Hans-Jakob Henæs.
- Det var veldig moro å få folk i gang igjen!
Hans-Jakob Henæs trekker frem undergangen under brotårnet på Kanalbroen om ett av mange viktige Kaja-tiltak. Det er bare så synd at så få vet om den. (Foto: Erik Sagflaat)
Vi opplevde at flere hundre arbeidsledige mossinger kunne gå på jobb med meningsfylte oppgaver hver dag i inntil ti måneder hver, i stedet for å gå og kjede seg og bekymre seg for hvordan de skulle få trygden til å strekke til. Kommunen stilte med arbeidsledere, så gjorde prosjektdeltakerne en god jobb og de så selv resultatene av hva de fikk til. Selvrespekten økte. De merket at folk flest ble begeistret for å få fine turstier og parker.
Temaet er skremmende aktuelt i dag, med mange korona-permitterte, og mange bedrifter som nå sliter for å klare seg etter pålagt arbeidsstans i flere måneder.
Moss i teten
Omtrent en av tre «kajaer» var bare med i noen måneder, fordi de fikk fast jobb annet sted eller bestemte seg for å utdanne seg mer. Statistikken i Moss var langt bedre enn landsgjennomsnittet, konstaterte tidsskriftet Kommunal Rapport. Men noen ga opp underveis og endte tilbake på sosialtrygd.
Selv hadde Henæs mest kontakt med prosjektdeltakerne. - De aller fleste var fine folk. Det var en fantastisk inspirerende og morsom tid.
Jon Roth Nilsen tok seg av kontorarbeidet, han leste dokumenter og sendte søknader alle steder det var mulig å få noen penger. Og han fikk som regel god respons, forteller Henæs.
- Hvor kom pengene fra?
- Staten var raus. Noe kom også fra sosialkontoret i kommunen, som fikk færre klienter på grunn av Kaja-prosjektet. Vi fikk også penger fra fylkeskommunen, banker og stiftelser. Giverne fikk god valuta for pengene, nemlig å få folk i jobb. Og flotte tiltak til glede for alle mossinger. Men tilskuddene fra staten skulle ikke sløses bort, kommunene måtte søke om penger til konkrete oppgaver som Staten måtte godkjenne. Arbeidskontoret var en god samarbeidspartner. En annen viktig partner var fagforeningene, som måtte godkjenne planene. Kaja-prosjektet skulle ikke ta jobben fra fast ansatte fagfolk. Grunneierne var også stort sett positive når vi brøytet oss frem med nye stier i skogene deres, roser Henæs.
Etter jappetiden
Men så blir Hans-Jacob Henæs alvorlig, der vi sitter i hagen og prater: Tross alt handlet dette om mennesker i nød. Arbeidsledigheten etter pengesløsingen under jappetiden på 80-tallet var stor. 5 % av mossinger i arbeidsfør alder var uten jobb på 90 tallet. – Det rammet alle deler av befolkningen. Alle kjente noen som var arbeidsledig, både på Kambo, Krapfoss, Jeløy og Melløs. Noe måtte gjøres for å få dem på bena og bli selvhjulpne igjen.
Men det hendte også at byens befolkning protesterte mot tiltakene. Arbeidene med turstien fra Framnes til Reierbukta og videre til Alby resulterte i hissige aviskommentarer, en del mente det var hærverk mot naturen å lage brede stier gjennom skogen. Og enda verre ble stemningen da traseen ble fylt med pukkstein. Pukkstein hørte jo ikke hjemme i naturen! Men hensikten med steinen var at den skulle drenere bort regnvannet og holde stiene tørre. Da et godt dekke med skogsjord og sand ble lagt på, stilnet protestene. Med en fin sti fikk områdene på sidene av den nye stien være i fred for joggesko. Og i dag er vel dette den mest populære turstien i Moss. Takket være stabilt underlag med pukkstein tåler stien belastningen.
Stier og strender
Til sammen ble det anlagt 35 km med nye turstier i Moss. Hvordan har det vært med vedlikeholdet av det dere laget i Moss?
- Det meste ble laget av stein, så det har holdt. Vi hadde kjempegod tilgang med stein fra jernbanetunnelen som ble skutt ut på Kambo, forteller Henæs!
Nesparken ble drenert og fikk egen badestrand, den som senere har vært beæret med blått flagg i flere år. Broen bak Mossehallen, som ble bygget over til Furututen, forkortet veien fra sentrum til Mossemarka. Kajaene laget bydelspark ved Holmbo på Krapfoss, reparerte steingjerder ved Alby, bekker ble rensket opp, promenadevei anlagt langs Kanalen, og en gangtunnel gravd ut under det østlige brohodet ved Kanalen (en gangvei som de færreste vet om fordi den ikke er skiltet). Eikabanen ble utvidet, og badestrand ble anlagt ved Vepsen i Vansjø. Dessuten diverse vedlikehold av kommunale bygninger. Det ble laget og satt ut rastebord langs turstiene og satt opp mange informasjonsskilt, så folk kunne få vite mer om stedene hvor de gikk tur. Kajaene laget fiskebrygger for funksjonshemmede. Lilleelv i Mossefossen ble ryddet og gjerdene rundt reparert. Ved Nesparken, Labukta og Jomfruland laget de fiskebrygger tilrettelagt for funksjonshemmede. Turskilt med navn og avstander ble laget og satt ut i Mossemarka. Melløs stadion ble bygget om med nye tribuner og klubbrom for Rapid og MFK. Deres gamle klubbhusbrakke ble til arbeidsplass for utviklingshemmede.
Og mye annet
For Kaja-pengene ble ikke bare brukt til parker og anlegg. Mange av prosjektdeltakerne jobbet med saker som å registrere gjenstander for det planlagte bymuseet og bryggerimuseet. Andre ga tjenester til hjemmeboende eldre. Eller var badevakt ved svømmebassenget på Skarmyra. Noen registrerte graver på kirkegårdene. Masse nyttig arbeid ble utført i disse årene av mennesker som ellers ville ha gått og slengt.
Dette var ikke første gang det ble satt i gang nødsarbeid i Moss. I de harde 30-åra bygget kommunen både Gimle Kino, Melløs stadion og Idrettens Hus (ved Kirkeparken videregående skole) for å dempe på arbeidsledigheten. Det viste seg i ettertid at Moss var den kommunen i Østfold som fikk mest ut av Kaja-midlene. Moss kommune har vist stor kreativitet i bruken av Kaja-midler, skrøt avisen Kommunal Rapport i 1996.
«Mossemodellen» ble landskjent. Delegasjoner fra andre kommuner kom for å lære. Kommunalministeren kom på besøk. Selv Kong Harald kom på besøk og beundret prosjektet. Kaja-prosjektet ble sterkt redusert i 1997 fordi færre var arbeidsledige. Men først i 1999 var arbeidssituasjonen i Moss «friskmeldt». Jobben var gjort.
Jan Olav Eskedal:
«Kaja» ga meg fast ansettelse.
En start i Kaja-prosjektet resulterte i foreløpig 25 års ansettelse i Moss kommune for Jan Olav Eskedal. (Foto: Erik Sagflaat)
Jan Olav Eskedal er en av dem som nøt godt av Kaja-prosjektet. Han var utdannete teknisk tegner og hadde hatt forskjellig små prosjektoppgaver, men ingen fast jobb da han ble med på Kaja- prosjektet. Han ble satt til å tegne et skikkelig kart over Vansjø.
- Jeg pratet med folk som var lommekjente i Vansjø, fikk låne private hjemmelagde kart og målte opp og satte det i system. Det var ganske moro!
Resultatet ble så bra at han ble fast ansatt i Moss kommune i teknisk avdeling. Og der er han fortsatt!
- Hva betød Kaja-prosjektet for andre som ikke ble sluset inn i kommunen?
- Det betød at de fikk en attest og referanser, noe som var viktig når de skulle søke på andre jobber.
- Tror du et slikt prosjekt kunne vært aktuelt i dag, med alle som er permittert eller har mistet jobben på grunn av corona-pandemien?
- Ja, det kunne nok ha mye for seg i dag også. Vi ser jo litt av det, med Kirkens Bymisjon som an- setter folk til å rydde i sentrum. Det er nok mange andre oppgaver som arbeidsledige også kunne løse i dag, sier Eskedal