Strandsitteren artikler

Moss bys første formannskap

Av Ole Peder Kjeldstadli

 

Kongelig proposisjon til lov om formannskaper datert 1. mars 1836. Proposisjonen er gjennomtrukket og beseglet. Foto: Stortingsarkivet/Odd Harald Kvammen.

Den 14. januar 1837, på dagen 23 år etter at Norge ble overdratt fra den danske kongen til den svenske gjennom Kielfreden, sanksjonerte Carl Johan vedtakene. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

Selvstyret før formannskapslovene
Lokalforvaltning før 1837 var preget av usystematisk statlig kontroll og stor variasjon i struktur og praksis. Byene nøt en viss grad av selvstyre ved at borgerskapet valgte egne formenn, som ved siden av amtmannen godkjente utgifter og regnskaper. Men noe samlet kommunebudsjett eksisterte ikke.

Arne Magnussen beskrev dette slik: «Tonen fra frihetsklokkene på Eidsvold forplantet seg utover Norge ». Til tross for den demokratiske grunnloven hadde den gamle ordningen med magistrat og eligerende menn fortsatt.

Etter innføringen av eneveldet i Norge 1660–61, ble borgermestere og rådmenn i byene kongelige embetsmenn, under betegnelsen byens magistrat. Det var likevel slik at byens ledende borgere,
«de eligerede mænd» (representanter for de tre kategoriene borgere: kjøpmenn, håndverkere og skippere, hver gruppe med et fast antall representanter), som ble valgt av borger-forsamlingen fra 1730, kom sammen for å drøfte felles anliggender. Ofte fikk disse forsamlingene en rådgivende funksjon overfor magistraten.

Kommunene hadde omsider fått sin egen forfatning, og med formannskapslovene ble det skapt et apparat som gjorde en gradvis overgang fra embetsstyre til folkestyre mulig. Motstanden var imidlertid stor, og det tok altså 23 år fra 1814 før loven som sikret kommunalt selvstyre ble en realitet. Magnussen skriver at foged Schreuder på Lista gremmet seg over at fogedene ville få mer arbeid, men ikke større lønn. Ja, fogedene kunne bli nødsaget til å forgripe seg på kassene. Flere fogeder utrykte bekymring for om det var mulig å finne nok menn av allmueklassen som kunne utføre vervet.

Foged Jæger i Arendal mente at denne loven ville bli en døgnflue, og at den neppe ville vare mer enn de tre årene som formannskapsperioden varte. Sorenskriver Sem var av den oppfatning at det blant de 15 tinglagene på Jæren knapt fantes mange nok som kunne lese eller skrive noenlunde tydelig, ja de fleste steder fantes det ingen.

Også i Moss var det motstand. Vår Eidsvollsmann byfogd Greger Winther Wulfsberg var sterkt i tvil om en kunne finne så mange dyktige og opplyste menn at en kunne få oppnevnt et godt formannskap.
Mot denne bakgrunnen måtte vi se valget av Moss bys første formannskap, mente Magnussen. Hvem var så «hine Mosseborgere» som utgjorde det første formannskapet i Moss. Mennene som skulle administrere bysamfunnet Moss i henhold til en helt ny og uprøvd lov.

Mennene var:
Kjøpmann Christian Heyerdahl Bassøe
Kjøpmann P.C. Peterson
Kjøpmann Mathias Calmeyer Gude
Garvermester S. Svendsen 

.       

David Vogt                                                        Christian Heyerdahl Bassøe

Magistraten som regelmessig deltok i møtene i formannskapet, var den etter Magnussens mening fremragende administrator byfogd David Vogt. Christian Heyerdahl Bassøe (1799-1870) var en av byens to eligerte menn og ble byens første ordfører i 1837. Han var kjøpmann, eligert mann og den første ordfører i Moss. Bassøe var født i Rakkestad og ble kjøpmann i Moss med borgerskap fra 1825. Han eide brennevinsbrennerier, sagbruk, sjøtomter og brygger ved Mossesundet og drev med korn- og trelasthandel, jordbruk og en stor krambod.

Bassøe eide også Bankgården, et av praktbyggene i Moss, etter at eieren Magnus Israel Tyrholm gikk konkurs i 1826. Tyrholm selv døde ensom og fattig på Carl Johans Hospital i 1847, bare 66 år gammel.
I 1829 ble Christian Heyerdahl Bassøe eneeier. Brennevinsproduksjonen var opptil 100.000 potter pr. år. Men konkurransen mellom byens mange brennerier var knallhard, og Bassøe klarte ikke å konkurrere på kvalitet. Han forsøkte i stedet ølproduksjon, men klarte ikke sine forpliktelser, så i 1855 må han selge seg ut.

Blant hans øvrige eiendommer var Orkerød som han i 1848 kjøpte av Henrik Gerner junior. På Orkerød drev han også brennevinsbrenneri, men så kom økonomiske nedgangstider og han gikk konkurs i 1857.
Bassøe var også ordfører i årene 1841, 1843 og siste halvår av 1844.

Kjøpmann Peter Christian Peterson var eneste sønn av Momme Peterson, Petersonfirmaets grunnlegger og første sjef. Peter Christian gikk i farens fotspor. Han kom inn i firmaet Peterson i 1828. Etter 7 års samarbeid med faren, overtok Peter Christian Peterson firmaet, og i samarbeid med David Chrystie d.y. drev han stort med trelasthandel. Peter Christian Peterson var, som faren, svært interessert i offentlige saker og var blant de tidlige
«eligerede Mænd» fra 1833-1837. P.C. Peterson ble ordfører i 1839, 1840 og 1842, og han døde året etter, bare 43 år gammel.

Mathias Calmeyer Gude (1797-1883). Han var prestesønn fra Elverum. Han seilte til sjøs og tok styrmannseksamen. I 1814 kom han til Moss og ble ansatt hos sin onkel, grosserer Johann Jørgen Gude. Mathias Gude fikk borgerskap som kjøpmann fra 1823. Mathias Gude drev brennevinsbrenneri og ølbryggeri i Henrich Gerners gate. Bryggeriet het Victoria bryggeri og var forløperen til Moss Bryggeri.

Gude eide Skarmyra og gården i Henrich Gerners gate 6, som han overtok etter familien Hvidt, og som nå kalles Gudegården. Mathias Gude satt altså i det første Formannskapet og var en kort tid viseordfører. Han var sjef for Borgerkorpset 1830-1848. Han var videre overformynder, fattigforstander og kemner. Magnussen forteller at medlemmer av norsk-svenske kongefamilien – Huset Bernadotte – gjerne tok inn hos Gude når de var på besøk i Moss. Gude døde i 1883, høyaktet og vel ansett av sin samtid i Moss.

Garvermester S. Svendsen var det fjerde formannskapsmedlemmet. Han representerte håndverkerne, som var en tallrikgruppe i Moss den gangen. Det foreligger lite opplysninger om S. Svendsen. Magnussen fant noe ved å gjennomgå flere års taksterprotokoller (skatteprotokoller). Magnussen fant da ut at han var en håndverksmester i jevnt gode kår. Blant annet har han betalt skatt «af Grund» hvilket viser at han eide eiendom. Videre betalte han «kirkestolleie, noe som vitner om hans økonomiske status.»

Moss formannskaps sitt første budsjett ble vedtatt den 29. september 1837. Da var magistraten, formennene, kemneren og Branninspektøren samlet på Rådhuset. Budsjettets samlede sum var på 2600 riksdaler (ca 10 400,- kroner) som «blive paa Byens Borgere at udligne».

Kilder:
• Arne Magnussen: Mappe 12

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og- demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/ Formannskapslovene-av-1837/
• Moss byleksikon

 

 

Nettbesøk

Idag132
Igår505
Denne uka1675
Denne måneden13073
Totalt2689025

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown