Strandsitteren artikler
Glassverkareiderne var godt betalte fagfolk
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 09. november 2014
Glassverkarbeiderne var godt betalte fagfolk
"Livet på Glassverket i de første årene" var temaet på Moss Historielags formiddagssamling på Orkerød onsdag 5. november. Foredragsholder var byhistoriker Per Edfeldt som i 1967 fikk i oppdrag av Moss Glassverk å intervjue 10 av veteranene som hadde opplevd Glassverkets første år. Edfeldt overlot tapene med intervjuene til oppdragsgiveren som senere brukte stoffet i sitt interne blad. Per Edfeldt hadde imidlertid skrevet av båndene og de var grunnlaget for foredraget. Da Glassverket ble nedlagt, overtok Borgarsyssel Museum i Sarpsborg lydbåndene.
Familien Edfeldt kom fra Surte i Sverige i 1913, så Edfeldt er selv en del av Glassverkets historie. Men allerede ved starten i 1898 ble Glassverket dominert av svenske "glasspustere". Noen kom direkte fra nabolandet, og da særlig fra Liljedahl i Värmland, men noen hadde også arbeidet ved glassverk i Larvik og på Flesland ved Bergen. Av de 32 første glassblåserne som ble ansatt ved starten var 28 svenske og 4 norske. Ledelsen på verket kom også fra Liljedahl. I 1905 hadde verket 44 glassblåsere, 18 dagarbeidere og 50 gutter og jenter som gikk til hånde blant annet som innbærere, det vil si at de holdt glassblåserne med vann og øl.
Glassblåserne var de best betalte fagarbeiderne i Moss. Et lag på 3-4 mann fikk 6 øre per flaske. Det ga 32 kroner på deling per dag, og det var dobbelt så mye som en arbeider i industrien ellers. Glassblåserne bodde i nærheten av verket og spiste frokost og middag hjemme. Arbeidsdagen strakk seg fra kl. 6 om morgenen til mellom 16 og 17 på ettermiddagen. Det betød at arbeidsdagen var vesentlig kortere enn ellers i byen.
Barnearbeid var vanlig, og selv om aldersgrensen i følge loven var 12 år, begynte mange unger på Glassverket som 9-10-åringer. Mange fikk fast stilling som 13-14-åringer. Alle arbeiderne på Glassverket hadde fri bolig med brensel. For å varme opp en ettroms leilighet med kjøkken krevdes det fem favner ved og mye koks.
Glassarbeiderne organiserte seg tidlig. Den første fagforeningen ble stiftet i Olsegropa på Grimsrød, og den het Moss Butäljearbetares Fackforening. Sekretæren var svensk, må vite! Glassarbeidernes på Jeløy sto også i spissen for arbeidet med å få til en landssammenslutning, og Otto Syvertsen, senere aktiv Arbeiderparti-politiker i Moss, ble formann. I 1905 ble den første foreningen nedlagt, men den gjenoppsto som Moss Glassarbeiderforening året etter.
Edfeldt fortalte også om det sosiale livet i arbeiderboligene, om Glassverkmusikken, om fotballaget "Fram" som ble startet i 1900, og om mye annet på det meget godt besøkte møtet. Møterommet i Justus var propp fullt for anledningen.
Oddvar Aasen
referent