Strandsitteren artikler
Ved Sidney Maynards grav
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 13. september 2015
VED SIDNEY MAYNARDS GRAV, MOSS 17. MAI 2014
ved Jørgen Ludvigsen
Den 20. august 1940, da Storbritannia sto alene igjen mot Hitlers krigsmaskin i Vest-Europa, holdt statsminister Winston Churchill en av sine store taler i Parlamentet der han bl.a. sa de berømte ord – om de unge mennene i RAF (Royal Air Force, det kongelige britiske luftforsvaret): Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few. ( ”Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye.”)
Den da 18 år gamle Sidney Maynard lot seg tydeligvis inspirere av Churchills ord – og utdannet seg til flynavigatør. Det kan også ha spilt inn at blitzen – tyskernes terrorbombing av London og andre byer de neste ni månedene – drepte 43.000 sivile briter, hvorav 142 i Maynards nabolag.
På nyttårsnatta i 1944, for snart 70 år siden, ga han sitt liv for friheten – og for oss her i landet! Særlig i år, når vi både feirer vårt grunnlovsjubileum og 200 års fred mellom landene i Skandinavia, og snart 70 år i et fritt og demokratisk etterkrigsNorge, er det en stor ære og glede å få minnes en av de tusener på tusener – som var villige til å gi alt for oss andre.
Bombeflyet Lancaster PB134, med Sidney Maynard og hans sju kollegaer i, var det eneste av de 25 bombeflyene som ikke returnerte til flybasen i Coningsby i England. Oppdraget deres var å senke den tyske krysseren Köln ute i Oslofjorden, men angrepet var ganske mislykket, og krysseren Köln kom seg unna med mindre skader. Maynards fly ble truffet av tysk ildgivning og styrtet brennende i Oslo- fjorden sør for Bastøya – rett der borte.
Liket av Sidney Maynard ble funnet her ute i Værla i mars 1945 og senere identifisert ved hjelp av hans tjenestenummer 1801363, som han bar rundt halsen. Det er sannsynlig at Maynards sju kollegaer fulgte med flyet til bunns, siden de ikke er blitt funnet og identifisert (hittil). I flyet satt, i tillegg til 22 år gamle og nygifte Maynard, piloten Gordon William Duggan (23 år), George Groom (33 år), Samuel Brockbank (21 år), Francis Poole (31 år), Ronald Kear (23 år), Herbert Thomas Little (19 år), og Henry Jones (ukjent alder).
Sidney Maynard ble begravet her på Moss kirkegård den 14. mars 1945. Til stede var to tyske offiserer, som bare ønsket å få liket av en fiende i jorda i all stillhet, og kirketjener Peder Ludvigsen, bror til min farfar, som skulle ta seg av det praktiske, slik kirken skal... Da kisten ble senket, begynte kirketjener Ludvigsen å synge første vers av salmen: Å tenk når engang samles skal, de frelstes menighet. Den står fortsatt som salme 508 i Norsk Salmebok. Tyskerne ble rasende og snerret ”Maul halten!”, dvs. ”Hold munn!”, og truet med å arrestere Ludvigsen, men han bare stirret på dem, fortsatte med vers to til kisten var senket, sa ”Amen!” og gikk.
Allerede høsten 1945 reise folk i Moss denne gravstøtten – i takknemlighet – til Sidney Maynards ære. Og hvert år er den blitt bekranset og appell holdt, bl.a. i 1987 av veteraner fra Maynards 83. skvadron av RAF, og i 2011 av Mr. Phil Steer fra historielaget i Maynards hjemkommune Romford, som er en del av Stor-London.
Det er med stor respekt og takknemlighet at vi – også i år – legger ned krans på din grav, Sidney Maynard, og takker ærbødig for det ultimate offer du og dine sju kollegaer gav, som bidrag til at nazistene til slutt ble slått, okkupasjonen og diktaturet kunne fjernes og Norge kunne få sin frihet igjen.
