Strandsitteren artikler
Arbeiderbrug og Boligbanken – også i Moss
- Detaljer
- Kategori: Strandsitteren artikler
- Publisert 01. juli 2021
Av Ole Peder Kjeldstadli
I Norge på 1800-tallet var det befolkningsoverskudd og husmennene var svært tallrike. Husmennene utgjorde en sosial klasse under selveiende bønder. Og de utgjorde den arbeidskraften jordbruksnæringen hadde behov for.
Industrialiseringen som kom rundt 1870 stimulerte mekaniseringen i jordbruket og vi fikk starten på et moderne drevet jordbruk.
Antall husmenn ble redusert, noe som hadde sammenheng med minkende behov for fysisk arbeidskraft i jordbruket. Men jordbruket trengte arbeidskraft, særlig i onnene, og når bygdene ble fraflyttet som følge av industrialiseringen og utflytting til USA, skapte dette et arbeidskraftproblem.
For å motvirke denne utviklingen gjorde myndighetene noen grep.
I 1894 vedtok Stortinget at det skulle stilles til disposisjon statlige midler som kommunene kunne låne ut til personer som planla å skaffe seg bolig og/eller jord, men manglet penger. Med dette var prosessen fra husmannsvesen og jordleie til selveie satt i gang for alvor. Disse midlene ble formidlet gjennom to statlige fond kalt Jordinnkjøpsfondet og Huslånefondet. Kommunene skulle kunne låne penger til innkjøp av jord som de kunne dele opp og fordele til folk som ikke hadde kapital. Staten bevilget 200.000 kroner til fondet.
Bank for arbeiderhjem
Som et ytterligere ledd i dette arbeidet med å stimulere til oppretting av arbeiderbruk ogarbeiderboliger ble «Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank» opprettet ved lov i 1903, etter en utredning ledet av Johan Castberg. Banken var ment å skulle tjene som et sosialpolitisk hjelpemiddel. Bankens ene mål var å låne ut penger til jordbrukskyndige personer som ønsket seg bolig og/eller jord mot kommunale garantier. Slik skulle det skaffes økt tilgang på landarbeidere i en tid da husmannsvesenet var under avvikling.
Bankens andre mål var å gi ubemidlede i by og på land mulighet til å skaffe seg selveiet hus – helst med have – og bidra til å heve arbeidernes bolig- standard. Bak dette lå et håp om at arbeidernes moralske og hygieniske trivsel skulle høynes!
Kommunal garanti
Kommunale garantier ble gitt av herredsstyret etter tilråding fra en komité eller nemnd. Loven av 1903 la dermed de første føringene for opprettingen av kommunale småbruk- og bustadnemnder.
Disse nemndene skulle forberede saker hvor kommunen skulle gi garantier for lån til jord og/eller bolig. Denne måten å organisere nemnda på var uendret frem til 1943, da det kom noen nazistiske endringer.
Disse ble avskaffet etter krigen. I 1946 ble Husbanken opprettet. Denne banken fikk oppgaver som var delvis overlappende med Småbruk- og boligbanken sine oppgaver. Dette førte til at det kom i stand ordninger hvor kommunene fikk mulighet til å bestemme at småbruk- og bustadnemnda også skulle fungere som den husnemnda som husbankloven påla dem å ha.
Moss var med
Også Moss kommune nøt godt av disse ordningene. Ved årsskiftet 1905/06 hadde Moss kommune rundt 30.000 kroner i gjeld til huslån- og jordinnkjøpsfondet fra 1894 fordelt slik: hus 7.500 og resten til jordinnkjøp. Lån til anskaffelse av arbeiderbruk ble gitt til bruk hvis areal skulle være 5-20 mål.
I 1911 hadde Moss landsogn gitt garantier for lån i Arbeiderbruk- og boligbanken fordelt slik: 5.000 kroner til bruk og nesten 50.000 kroner til boliger. Jeløy herred ble kalt Moss landsogn frem til 1919. Gjelden til ovenfor nevnte fond var 5.969 kroner.
Støtte til 7000 bruk
Per mars 1908 hadde banken på nasjonalt plan lånt ut 12 millioner til 7000 bruk, men utlånene til bolig var på 7,5 millioner fordelt på 5000 boliger.
Ifølge statsråd Mellbye var det ingen andre land i Europa som kunne vise til slike resultat. Mellbye holdt et foredrag hos Det norske myrselskapet, og her talte han varmt om statens engasjement til å bygge landet. Gjennom jorddyrkningsfondet fram til 1909 var det blitt brukt over 3 millioner kroner og dyrket opp til sammen 70000 mål.
Med hjelp av lån i denne banken ble det i Norge opprettet 4243 bruk med samlet areal på 147000 mål, hvorav 100000 var nydyrket.
Fast komité
Loven bestemte at kommunestyret skulle velge en arbeidskomité som skulle vurdere søknadene om lån. Kravet for å få lån med kommunal garanti var blant annet at søkeren ikke hadde formue over en viss sum, og at tomta og bygningens størrelse og verdi var avgrenset.
Allerede første året som banken kom i gang, etablerte Moss en fast komité – Arbeiderbruk- og Boligbankkomiteen. 23. september 1903 valgtes komiteens første formann, bankkasserer S. Landgraff. Øvrige medlemmer var agent O. Nilsen, tømmermann Mathias Olsen, huseier Ludv. Brynildsen og adjunkt J. R. Schreiner.
Bankkasserer S. Landgraff avgikk ved døden, og i bystyremøtet 10. januar ble det henstilt til å velge ny formann. I september ble underfogd H. Næsje valgt med 27 stemmer. Han ble gjenvalgt som formann så lenge banken eksisterte, fram til 1916. De øvrige medlemmene satt hele bankens funksjonstid.
I 1913 lot Sosialdepartementet igangsette en statistisk undersøkelse til belysning av den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank. Denne undersøkelsen viser at Moss i 1907 hadde garantiansvar til bolig på 11.737 kroner, intet til jordinnkjøp. Gjeld til Jordinnkjøps- og huslånefondet var 20.700 kroner.
I 1913 var garantiansvaret 34.650 kroner til boligkjøp. Gjelden til fondet var 10.180 kroner.
Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble grunnlagt 1903 for å skaffe billige lån til anskaffelse av eget småbruk eller egen bolig. I 1915 ble den avløst av Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank, som fra 1948 het Norges Småbruk- og Bustadbank. Banken ble 1965 opptatt i Statens Landbruksbank.
Kilder:
Mykland, L. og Masdalen, K.O., «Administrasjons- historie og arkivkunnskap: kommunene.» Universitets- forlaget, 1987.
Ole Peder Kjeldstadli: Opprettelsen av Den norske arbeiderbruk- og boligbank i 1903. Hovedoppgave Universitet i Bergen 1973.
Bystyreprotokoller fra 1905 til 1916.
Stortingsproposisjon nummer 1 1911.
Foredrag av statsråd J.E. Mellbye holdt på årsmøte til Det norske myrselskapet i 1911.
NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI.
O. Olafsen: Veøy i fortid og nutid.