Strandsitteren artikler

100 års sangkorhistorie fra Høiden-området

Av Bjørn Odd Hansen

Del 1 behandler Rygge Arbeider Sangkor som ble etablert 13. oktober 1917 og som byttet navn til Høiden Mannskor i 1953.

Rygge Arbeider Sangkor foran festlokalet på Bredsand i 1923: Bak fra v.: Aksel Hansen - Oscar Kallum - Johannes Iversen - Oscar Fr. Ruud - Halvor Halvorsen - Ole Johansen - Erik Nesselquist - Hans Martinsen - Einar Thorkildsen - Alf Solheim - Emil Thorkildsen - Johan Johansen. Sittende fra v.: August Thorkildsen - Jens Johansen - Ragnvald Ruud - Ragnvald Jansen - Adolf Sandberg (dirigent) - Arne Thorkildsen - Erling Pedersen - Hans Thorkildsen - Thorkild Thorkildsen.

Tidlig på 1900 tallet var Kallum – Feveien (senere Varnaveien) – Høiden langt fra bygrensen til Moss. Klommesten og Melløs-områdene lå under Rygge kommune. Høiden skole ble åpnet i 1894 og veien mellom Høiden og Kallum ble åpnet rundt 1912. Vi var på landet og det ble skilt ut småbruk fra de store gårdene Melløs, Kallum og Carlberg. Her etablerte mine forfedre både på mor- og farsiden seg tidlig i forrige århundre, og jeg er selv vokst opp her på 50-tallet. Mange av nybrottsfolkene hadde interesse for sang, musikk og dans, og ideen om et sangkor ble lansert. Mange av mine forfedre og familie har vært sterkt engasjert i denne lokale korvirksomheten gjennom årene.

Tallrik sangerfamilie
Sommeren og høsten 1917 hadde lærer Halvor Hem ved Høiden skole sammen med en del sangere fra Moss Arbeider Sangforening, Oskar Thorgersen, Anton Lauritsen, Ole Larsen og en del andre drøftet muligheten til å stifte et sangkor. Koret ble stiftet 13. oktober 1917 med navnet Rygge Arbeider Sangkor. Det var 15 mann til stede ved stiftelsen: Hans Kristian Thorkildsen (min morfar), Emil Thorkildsen, August Thorkildsen, Oscar Fr. Ruud (gift med Ragnhild f. Thorkildsen), Johan Meyer (sønn til Martha f. Thorkildsen), Ole Larsen (bror til min mormor Anna f. Larsen Thorkildsen), Oscar Thorgersen (svoger til Torkild Thorkildsen),   Alf Solheim, Anton Lauritsen, Andreas Abrahamsen, Hans Simensen, Adolf Sandberg, Johan Johansen, Oskar Kallum, Godtvald Lauritsen.

Opp- og nedturer
Det var spennende tider i et område med relativt spredt befolkning. 1.verdenskrig var ennå ikke slutt, og selv om Norge sammen med Sverige og Danmark var nøytrale, så ble landene berørt på mange måter og det skapte usikkerhet. I 1918 var medlemstallet i koret økt til 36. På slutten av året var medlemstallet igjen sunket til 20 mann, men disse holdt sammen både under opp- og nedturer. Gamle protokoller forteller at det var mange kritiske perioder etter starten, men det ser ut som koret hele tiden har hatt en «hard kjerne» som har klart å manøvrere gjennom brottsjøene.

Mange arrangementer
Koret ble medlem av Smaalenenes Sanger- forbund i 1919 og deltok senere på forbundets stevner, unntatt i perioden 1932-36. I 1921 marsjerte Rygge Arbeider Sangkor stolt under egen fane på forbundets stevne i Fredrikshald (Halden). Denne fanen ble brodert av frk. Thesen på Kallum. For å skaffe penger til kassen ble det arrangert flere konserter blant annet på Folkets hus på Bredsand, på Noatun, på Troskapsbaandet i Moss, i Onsøy, i Råde, i Våler, Mysen m.m. Noen av arrangementene ble også avsluttet med dans. De fleste konsertene ga et lite overskudd, men noen ble tapsprosjekter. Det ble også arrangert basarer for å spe på økonomien. Koret hadde imidlertid problemer med å betale vaktmesteren kr. 3,00 som tilsvarer kr. 120,- pr år for vask av øvingslokalet på Høiden skole, og i 1924 ble det vedtatt at sangerne måtte skure gulvene selv.

Med på Mossianakantaten
Grunnet vanskelige tider i 30-årene med blant annet stor arbeidsledighet, innstilte koret sin virksomhet i 1932. Selv om det ikke var korsang i de kommende årene holdt de mest ivrige sammen og noen av medlemmene etablerte det blandede koret «Vårglimt». I august 1936 var det tillyst et møte på Folkets hus på Bredsand etter initiativ av Oscar Fr. Ruud, en av stifterne. Interessen var til stede og koret ble gjenopprettet, og medlemstallet steg raskt. Korets første mål var å innøve sanger til stevnet i 1937. Videre kom det en forespørsel om koret ville delta i en kantate ved åpningen av Mosseutstillingen samme år. Koret hadde nå virkelige mål å arbeide mot, og dette gjorde at interessen vokste. Kantaten «Mossiana» var skrevet av Jul Sundsvik og musikken var laget av Sigurd Islandsmoen.

Krigen satte også sitt preg på korsangen, men det ble arrangert aftenunderholdninger hvor publikum ga en skjerv. Da freden kom i mai 1945 sto koret på kort varsel klart til å delta på sangerstevnet i Sarpsborg 1. juli. Rygge Arbeider Sangkor stilte med 37 sangere på stevnet som samlet ca 1500 sangere.

Partiuret til tenor under framføringen av «Mossianakantaten» i 1937.

Seks brødre Thorkildsen
Thorkildsen-familien har fra starten vært meget aktive i det lokale sangkoret. August, Torkild, Hans Kristian og Emil Thorkildsen samt svogeren Oscar Ferdinand Ruud var med å starte Rygge Arbeider Sangkor i 1917. Av medlemslistene fram til 1929 finner vi også brødrene Einar og Arne Thorkildsen, og Finn Thorkildsen (sønn til August) samt Alf og Thormod Solheim (sønn til Torkild), Ragnvald Ruud (sønn til Oscar Fr. Ruud), Odd Meyer (sønn til Martha f. Thorkildsen Meyer), Ole Larsen (bror til min mormor Anna Thorkildsen), Arnold Hansen (bror til min far Odd A. Hansen). I Smaalenenes Sangerforbund Jubileumsbok ble de seks Thorkildsen-brødrene bemerket med et stort foto. Av de gamle protokollene kan vi lese at Thorkildsen-familiene åpnet sine hjem for styremøter og generalforsamlinger. I 1918 ble det bevilget et gratiale til korets første instruktør Hem på kr 100,- for det første året for ca 40 øvelser.

Rygge Arbeider Sangkor med ny fane til stevnet i Fredrikshald (Halden) 1923. Bildet må være tatt etter 1927, for da begynte Odd Meyer (t. h.) i koret.

Fester til kl. 04.00
Juletrefester og årsfester ble stort sett holdt i Folkets hus på Bredsand. Ifølge referatene ble det både sunget og holdt mange taler og « ... alle var i den beste stemning» når de gikk hjem utpå natten, gjerne ved 04.00-tiden. Disse arrangementene var nok viktige for å beholde det gode kameratskapet i koret.

Videre kan vi lese: «På August Thorkildsens eiendom Dilling ble det sommeren 1925 holdt avskjedsfest for dirigent Sandberg.»
Anton Lauritsen ble valgt til korets første formann, men han var bare med i seks uker. Min morfar Hans Thorkildsen (1917-19) tok da over og kan derfor betraktes som korets første formann, etter han kom broren Emil Thorkildsen (1920-21 og 1951-52), Oscar Thorgersen (1921-22) (bror til Karoline Thorgersen gift med Thorkild), Oscar Fr. Ruud (1923-24 og 1927-28 og 1933-35 og 1937), Erling Pedersen 1925-26 og 1929-32, Otter Ottesen (1928-29).

Korets første dirigent var lærer Halvor Hem ved Høiden skole, men det var kortvarig, for han flyttet fra Rygge i høsten 1919. Som midlertidig dirigent fungerte Godtlieb Johansen til et av korets medlemmer, Adolf Sandberg, overtok dirigent- plassen og hadde den til 1925. Deretter vikarierte lærer Johs. Halset til slutten av 1927, da overtok lærer Reidar Fremming.

Korets øvingslokaler var fra starten i 1917 Høiden skole fram til 1955 med unntak av 1932-36 og krigsårene.
Korets historie etter krigen og fra de byttet navn til Høyden Mannskor følger i del 2.

Kilder:
• Diverse protokoller og jubileumsberetninger fra Høiden Mannskor
• Diverse utklipp fra Moss Avis og Moss Dagblad
• Smaalenenes Sangerforbunds festskrift for 25-50-75 og 100 år
• Diverse korbilder og notater etter min far, Odd A. Hanssen

• Forrige
• Neste