Strandsitteren artikler

Et historisk glimt om fergetrafikken fra Horten til Tronvik

ET HISTORISK GLIMT
OM FERGETRAFIKKEN OVER OSLOFJORDEN FRA HORTEN TIL TRONVIK
– FRAM TIL I DAG
av Arild Johnsen

På slutten av 2014 ble det fra Statens vegvesen fremmet en KVU (konseptvalgutredning) for kryssing av Oslofjorden mellom Moss og Horten med en fast forbindelse. Horten og Jeløya peker seg ut som landingspunkter. Det foreligger flere alternativ, men det blir anbefalt valgt korridoren Moss – Horten.
Denne utredningen har et tidsperspektiv på 30-40 år for gjennomføring og med en kostnadsramme på 35 til 60 milliarder kroner. I mellomtiden vil man satse på å utvikle fergeforbindelsen med i første omgang 7 store ferger. Når man nå skal ta et stort historisk steg for kryssingen av fjorden, er det naturlig å se på den lange historien denne kryssingen har fra 1582 til 1865. I 1865 ble fergeleiet flyttet fra Tronvik til Melløsbryggen i Moss og det ble satt inn 2 dampdrevne bastøferger. Dette startet en ny epoke i kryssingen av fjorden.

Historien 1582–1865

På halvøya som i dag heter Karljohansvern lå i store deler av middelalderen gården Horten som også hadde sitt fergeprivilegium. Det er vanskelig å si noe om når fergeforbindelsen mellom Horten og Tronvik ble opprettet. Trolig har forbindelsen vært der så lenge mennesker har ferdes over fjorden. Den første nedskrevne kilde om regulert fergeforbindelse finner vi i 1582. Det er biskop Jens Nilssøn som har beskrevet en av sine reiser. I et offisielt brev av 1712 om den viktige ferge fra Horten til Moss (Tronvigen) gir kong Fredrik den 4. lensmannen i Borre befaling om å bygge en større ferge, som kan føre over 16 hester og 50 mann. Denne fergen ble bygget allerede samme år. Horten fergested fikk den 6. oktober 1752 kongelig privilegium, hvorved det ble bestemt: Reskript av 17. mars 1784 til amtmannen i Smaalenene og grev Wedel-Jarlsberg forteller hva det kostet å bli ferget over fjorden. Fra påske til mikkelsdag (29. septem- ber) kostet det 1 riksdaler (kr. 3,20) å bli fraktet over fjorden med fergen, 40 skilling (kr. 1,33) for den store og 32 skilling (kr. 1,07) for den lille. Reskriptet viser at det ble betydelig mer kostbart å bli fraktet over fjorden i tiden fra mikkelsdag og til påske. Da økte prisen til 1 rdl. og 48 skilling for fergen (kr. 4,80), 60 skilling for den store (kr. 2,00) og 48 skilling for den minste (1,60). Denne prisen var satt uten hensyn til om det var få eller mange med på overfarten. Denne taksten skulle til bekjentgjørelse for alle de reisende slåes opp på skysstasjonen og fergestedet. Det var Jarlsberg-greven som hadde kontrollmyndigheten. Det går ikke lange tiden før fergemennene tar spørsmålet om prisen opp med greven. Fergemannen på andre siden av fjorden (Tronvik) skriver i sin begrunnelse at inntektene ikke er høye nok til å betale kostnaden ved å holde brygge, en ferge og to båter i god nok stand. Han må i tillegg ha 6 til 8 sjøvante menn til enhver tid klare for å kunne sette folk over fjorden. Bedre var ikke situasjonen for fergemannen på Horten. I 1803 tillot amtmannen i Smaalenene fergemennene på Horten og Thronvigen å sette opp prisene med rundt 20 prosent begrunnet i at det hadde vært en prisøkning på "alle nødvendighetsartikler" Prisene holdt seg på dette nivået frem til 1811 da det i et reskript heter: ”Kongen vil have forundt Færgemanden ved Færgestedet Horten i Jarlsberg Grevskab, Baltzer Rustad, Tilladelse til fra nu af og indtil 1 Aar efter Freden at lade sig Oversætningen fra Horten til Thronvigen betale dobbelt saa meget som i reskript af 7de Januar 1803 bestemt.” At Horten hadde fergeprivilegiet har vært på godt og vondt, at det ikke alltid har vært til det beste for lokalsamfunnet er ikke av ny dato, det får vi vite av den alminnelige landkommissionen av 1661: ”Udi et Kirkesogn kaldes Baare (Borre) ligger et Færgested 2 smaa Mile fra Tunsberg, som heder Hortten, over samme Færgested skal alle Krigsfolk baade til Hest og Fods skibes, som vil til det østre Land ved Maas (Moss) saavelsom alle andre Reisende.”

Situasjonskartet fra 1822 viser fergeleiets plassering i Horten.

Kart fra 1805 viser at det i tillegg til havn også var gjestgivergård på Tronvik. Fergeleiet lå ytterst til venstre på Jeløy.

Det var plikten til å huse og sørge for mat til mannskap og dyr under militær kommando som tynget gårdene i distriktet. Til stadighet lå det soldater på gårdene i påvente av transport over fjor- den. Dette gav betydelige innhogg i matreservene og det var til tider stor nød ved flere av distriktets gårder.

Eieren av Horten-gården hadde rettigheter til å frakte personer over Oslofjorden og var eksklusiv innenfor en avstand på en norsk mil i begge retninger. Ingen andre kunne frakte passasjerer over fjorden. Fergestedet var fritatt fra å avgi et visst antall personer til militærtjeneste, en hadde plikt til å ha minst fire av disse til enhver tid tilgjenglige for fergetransport. Disse fritatte var ofte bondesønner, som betalte andre til å utføre båttjenesten for seg. Fergen, den største båten skulle ha plass til seks hester og deres oppassere og selvfølgelig båtfolkene. Det betyr en ganske stor ferge. Passasjerbåten, som var mellomstor, skulle ha plass til 12 passasjerer og mannskap. Den minste en liten båt som kunne sette over en eller to passasjerer. For de to største båtene var det som regel tomannsbesetning, men i dårlig vær tre (noen ganger fire). 

Kartene viser at begge havnene lå i skjermet farvann best på Hortensiden i Løvøybukta. Havna på Tronvik lå skjermet for sydlige vinder, men eksponert for nordlig vinder. 

En kan spørre: Hva hadde Horten gård vært uten fergen til Tronvigen på Jeløya. I de urolige tidene rundt 1800 ble det bl.a. sørget for at store troppe- transporter kom raskt over fjorden.

Denne fergetrafikken pågikk uendret fram til 1855. Da kom det opp et tema angående flytting av fergestedet fra Tronvik til Moss. Ved behand- lingene i amtsformannskapets i Moss i juni i 1855 ble det besluttet: Etter at eieren av gården Tronvik på Jeløen, konsul Chrystie, hadde oppsagt sin bevilgning til oversetting fra denne gård til Horten i Jarlsberg, oppsto det spørsmål, om hvilken måte dette for kommuni- kasjonen mellom Øst- og Vestlandet viktige fergested på hensiktsmessigste og minst bekostlig måte kunne bibeholdes. Etter drøfting av flere alternativ ble etterfølgende enstemmig valgt: Å bringe en lignende fergeinnretning i stand ved Melløsbrygge i Værlebukta. Til fergeinnretning på Melløsbryggen bevilges fra amtetesveikasse 15 Spesidaler inntil videre.

Etter dette ble dette den direkte forbindelse mellom Moss og Horten. Fra 1865 var Tronvik som fergested helt avviklet og det gikk to ferger, ”Bastø I” og ”Bastø II”, mellom de to byene. Etter hvert gikk fergene gjennom Kanalen til en brygge på nordsiden.

Kanalen med Bastøfergen Moss – Horten. Postkort fra 1902.

Kort om Bastøfergenes historie
I 1884 startet konsul Richard Peterson fergefart med dampskipet ”Axel” mellom Moss og Horten, året etter kom ”Bastø”, et nybygget dampskip. Dampskipet ”Horten” ble innkjøpt som reservebåt, og i 1900 fikk selskapet ”Bastø II”. Denne fergeruten ble i 1910 tatt over av A/S Alpha, ved at de overtok dampskipene ”Bastø” og ”Bastø II”. A/S Alpha var stiftet i Moss i 1892, og formålet var å drive dampskipsrute mellom Moss og Kristiania. I de første årene Alpha drev fergeruten på Horten var det passasjerer og gods som ble fraktet, men etter første verdenskrig ble det også fraktet biler. I 1934 fikk selskapet overlevert DS ”Bastø”, dette fartøyet kunne ta 400 passasjerer og 18 biler. Denne fergen ble raskt for liten da trafikken steg sterkt, sommeren 1937 satte man f.eks. ny dagsrekord med 210 biler.  I 1934 ble det fraktet 6 605 biler, i 1935 økte det til 8 745 og til 10 143 i 1936; behovet for en ny bilferge var klart. 

Bastøfergen på Værlebrygga i 1952 – postkort.

I denne artikkelen er det forsøkt å gi et historisk
bilde av hvilken plass fergetrafikken mellom Moss og Horten hadde i samfunnsutviklingen. Den lengste perioden fra 1582 til 1855 foregikk kryssingen med seilskip av forskjellige størrelser. Den største skulle ha plass til seks hester og deres oppassere. En mellomstor skulle ha plass til 12 personer. Disse hadde en besetning på to mens denne økte til 3-4 i dårlig vær. En ny epoke startet i 1865, da ble det fra Moss satt inn 2 dampskip. I 1892 ble A/S Alfa dannet og i 1910 overtok de begge Bastø-fergene og fergeruten. Dette var starten på ”fergeeventyret” som vi ser resultater av helt opp til dags dato.

Kilder :

  • Marinemuseet
  • Borreminne 2014 – Borre Historielag
  • ØSTFOLD FYLKESTING - gjennom århundrene