Strandsitteren artikler

Kunsten å skrive lokalhistorie

Det å skrive lokalhistorie kan være en givende og lærerik opplevelse. Sammen med Lennart Fløseth har jeg i en årrekke samlet mye lokalhistorisk materiale, gjort egne notater og vært nysgjerrig på hva folk har å fortelle. Her har jeg prøvd å strukturere noen punkter som kanskje kan hjelpe deg noe på vei.

Av Jon Gundersen

1. Definer tema og målgruppe:
Det er viktig å bestemme hvilken type historie du ønsker å fortelle, enten den er knyttet til industriell utvikling, kulturhistorie eller samfunnsendringer. Identifiser målgruppen din for å tilpasse stilen og tonen i skrivingen. Vi har forsøkt å skape en folkelig fortellerstil, som i dette utdraget fra «Skoleminner» med Truls Holmsen. Lærerparet herr og fru Reed (senere skrevet Ree) jobbet ved den gamle Hoppern skole, der Truls var elev. Her minnes Truls (1922-2017) en episode fra en gymnastikktime med Nils Reed: «Reed deltok ikke sjøl i de fysiske anstrengelsene. Han gikk jo som regel i dress og slips». Og det er jo ikke akkurat det rette arbeidsantrekket for en gymlærer,» humrer Truls.
Truls Holmsen var i mange år aktiv innen næringsliv, idrett og lokalpolitikk i Moss.

2. Finn kilder:
Besøk lokale arkiver, biblioteker, og historiske samlinger for å finne dokumenter, aviser, bilder, og kart. Snakk med erfarne lokalhistorikere og be om anbefalinger. Husk kildehenvisninger.

3. Utforsk digital arkivering:
Sjekk online-ressurser og digitale arkiver for å få tilgang til digitaliserte dokumenter og fotografier.

4. Besøk lokale museer og utstillinger:
Ta turer til lokale museer og historiske steder for å få inspirasjon og ytterligere innsikt. Dette er viktig for å skape forståelse for nasjonal historie når vi skal senke det til lokalt nivå. I forbindelse med boka «Mossingær til sjøs, på brygga og på Værven» besøkte vi hvalfangstmuseene i Fredrikstad og i Sandefjord. Vi brukte en hel dag på Norsk sjøfartsmuseum (Norsk Maritimt Museum).

5. Intervjue lokale innbyggere:
Identifiser nøkkelpersoner som har inngående kunnskap om lokalsamfunnet. Planlegg og gjennomfør intervjuer for å få førstehåndsopplevelser. Manns minne er ofte ikke etterrettelig, og vi har vært nødt til å sjekke med andre kilder også i forhold til tidfestede hendelser. Ved bruk av tidsvitner og intervjuobjekter, er det viktig å ikke utlevere vedkommende for mye hvis ikke klare skriftlige eller muntlige samtykker er gitt.

6. Finn gode intervjuobjekter:
Snakk med eldre innbyggere, lokale bedriftseiere, og andre som har vært en del av områdets historie. Søk etter personer med spesielle historier eller unike erfaringer. Vi har ofte brukt «jungeltelegrafen». På den måten har vi kommet i kontakt med en større krets enn først tiltenkt.

7. Fokuser på interessante hendelser og anekdoter:
Velg spesifikke hendelser eller historier som skiller seg ut og kan engasjere leserne.
Legg inn personlige anekdoter for å gi historiene en menneskelig dimensjon. Her er et eksempel på dette, med min far og hans kamerat i hovedrollene. Teksten var tenkt brukt i «Refsnes – en lystgård på Jeløy», men brøt litt med det andre innholdet:

Ålefiske på Godset-stranda
Ole «Olle» Utuslien og Karl Arve Gundersen var ivrige etter å fiske ål. Denne dagen hadde de tatt seg en tur til stranda nedenfor Refsnes Gods. Ole hadde på seg en stramtsittende badebukse der han fanget et par-tre levende åler i slengen. Karl sto på stranda og renset ålen. Det var ingen enkel jobb, for ålen var seiglivet og sleip. Først festet han ålehodet med en spiker på en planke eller en huggestabbe. Ålen krøllet seg med stor kraft rundt alt som kom i dens nærhet. Etter at hodet var festet, lagde han et snitt rundt halsen med en skarp kniv. Deretter trakk han skinnet av kroppen mens ålen vred og sprellet. Begge hender måtte tas i bruk. Når skinnet var av, buken åpnet og innvoller trukket ut, ble den sløyde ålen kuttet i biter og lagt i en panne på bålet. Det var feite og fine åler, for kloakken gikk rett ut i fjorden fra godset.

8. Lag en tidsramme:
Organiser historien kronologisk for å gi leserne en klar forståelse av hendelsesforløpet. Bruk tidslinjer for å illustrere viktige perioder, eller rett og slett referere til andre historiske begivenheter, små eller store, som denne jeg var øyenvitne til selv. Det store huset «Stupet» lå nedenfor Moss Undervannsklubbs lokaler ved Tronvikstranda:

Under de tøffe vintrene på midten av 1960-tallet satt Pål Berglund som bodde i Stupet, bare iført en t-skjorte og en flaskegrønn cordfløyelsbukse, på sparkstøttingen sin og fisket i råka etter Kielferja MS «Kronprins Harald». Vi kunne se ham fra land på Tronvikstranda. Han pilket og enset ikke at Kielferja var på vei fra Oslo. Plutselig ser vi isen begynne å bevege seg, og det er like før den begynner å bryte. Berglund kaster fra seg pilken og sparker for harde livet inn mot stranda, akkurat før isen sprekker helt.

9. Utforsk lokal kultur og tradisjoner:
Dykk inn i lokale skikker, festivaler, og tradisjoner som har preget området. Illustrer hvordan disse har utviklet seg over tid.

10. Bruk fotografier og Illustrasjoner:
Suppler teksten med relevante bilder for å gi leserne visuell innsikt i historien. Gamle kart og fotografier kan være svært informative. Se etter historiske kart i arkiver eller biblioteker, og sjekk om det er fotografier fra ulike tidspunkter som kan bidra til å visualisere endringer i landskapet og bybildet. Sørg for å innhente nødvendige tillatelser for bruk av fotografier.

11. Bruk primær- og sekundærkilder:
Balanser bruk av primærkilder (førstehånds kilder) og sekundærkilder (analyser og tolkninger av hendelser).

12. Sett det inn i en historisk kontekst:
Analyser områdets historie i lys av større regionale, nasjonale eller internasjonale hendelser. Forstå hvordan lokale hendelser påvirket og ble påvirket av større historiske trender.

13. Legg til egne refleksjoner og ikke minst iakttagelser:
Dette kan styrke den historiske troverdigheten, men ikke overdriv.

14. Gi plass til forskjellige stemmer:
Sørg for å inkludere perspektiver fra ulike grupper i samfunnet for å få en bredere og mer nyansert historie. Denne anekdoten hørte jeg fra min far som var ansatt som snekker hos Selvaag:

Ugland og jordbærene
Da Olav Selvaag hadde et byggeoppdrag på Framnes i forbindelse med oppsetting av rekkehusa der, en gang i 1960-årene, var det at en av arbeiderne gikk inn i kontorbrakka til Andreas Ugland, som var formann for snekkerne, for å selge jordbær. Ugland viste ingen interesse. Arbeideren var imidlertid misfornøyd med avslaget og dro hjem til formannens kone. Der klarte han å selge en kasse jordbær til henne. Arbeideren påsto at han hadde lagt ut for bærene og ønsket derfor å få penger av henne. Kona syntes det var merkelig, og hun fikk det bekreftet da ektemannen kom hjem etter endt arbeidsdag. «Hva er det du har gjort, kjerring? Og jeg som ikke spiser jordbær engang?»

15. Rediger og revider:
Gjennomgå teksten nøye for grammatikk, staving og struktur. La andre lese gjennom for tilbakemeldinger og forslag.

Ved å følge disse punktene, kan du lage en omfattende lokalhistorie fra Moss som vil informere, engasjere og bevare områdets unike arv.
Vi har jo også brukt folketellingene som er gjort digitalt tilgjengelige. Vi har også brukt gamle telefonkataloger og ikke minst gamle lokalaviser.

Linker til viktige kilder:
Byggesaksarkiv 1890-2018
https://www.moss.kommune.no/alle-tjenester/innsyn/byggesaksarkiv-eldre-papirarkiv/

Byggesaksarkivet kan være en gullgruve av informasjon, inkludert gamle dokumenter, bilder, avisutklipp, og kommunale registre.

Nasjonalbibliotekets Digitalarkivet (digitalarkivet.no) har en omfattende samling av digitaliserte kilder, inkludert folketellinger, kirkebøker og skannede arkiver. Dette kan gi deg tilgang til historiske dokumenter relatert til Moss og dens innbyggere.

Nasjonalbiblioteket
https://www.nb.no/search?viewability=ALL

Digitalarkivet
https://www.digitalarkivet.no/

Øystein Berg og Jon Gundersen. Øystein forteller om livet på Bastøya hvor han havnet som trettenåring i 1958. Fra boka «Skoleminner». (Foto: Lennart Fløseth)

• Forrige
• Neste