Strandsitteren artikler

Frelsesarmeen og deres eiendom på Framnes

Av Ole Peder Kjeldstadli - Foto: Jan Kronberg

For mange mossinger er Framnes identisk med Frelsesarmeen. Frelsesarmeen, med adresse Strandpromenaden 173, har eid deler av Framnes siden 1921. I første omgang ble eiendommen Braatenskogen benyttet som hvilehjem for frelsesoffiserer, men i 1973 ble Jeløy Folkehøgskole etablert der. I de senere år er området blitt ressurssenter for all opplæring i regi av Frelsearmeen. Deler av området ble i sin tid solgt unna til Moss kommune med tanke på boligbygging.

Frelsesarmeen i Moss ble stiftet i 1889, allerede året etter at Frelsesarmeen kom til Norge. Frelsesarmeen ble et eget trossamfunn først i 2005. På landsbasis var Moss korps nummer 11, med hovedkvarter i Kongens gate 36. I alle år var denne adressen armeens hovedkvarter i Moss, men i oktober 2011 var en 122 år gammel epoke over.

Folkehøgskole fra 1973
Det gamle bygget i Kongens gate hadde ikke tålt tidens tann. Ikke var det lett for funksjonshemmede å bruke huset, og for alle større forsamlinger gjorde den stadig økende biltrafikken opphold i bygningen lite hyggelig. Store deler av Frelsesarmeens aktiviteter hadde derfor i lengre tid vært å finne i lokalene på Jeløy. Her holdt folkehøgskolen til Frelsesarmeen til. Skolen ble etablert i 1973 og innviet sine nye bygg i 2009-2010 med 90 elevplasser. Skolen har en rekke linjer, som dykking og friluftsliv, reiser, musikk og studio, grafisk design, livsstil, fotball, lederutvikling, og mange valgfag.

Ressurssenter og offiserskole
Bygningen på Jeløy ble det nye hovedkvarteret for menigheten i Moss, men bygningen huser også Frelsesarmeens Offiserskole og Ressurssenter. Dermed ble all undervisningsvirksomhet i Frelsesarmeen samlet på Jeløy. Til sammen er nybygg og rehabilitert areal på om lag 2650 kvadratmeter. Frelsesarmeen er et sterkt merkenavn, og dette er ivaretatt i de nye byggene.

Hovedbygningen på gården Framnes er i dag ressurssenter for Frelsesarmeen i Norge. Det vil si at det er der man utdanner nye frelsesoffiserer. Moss korps har lokaler i bygningen til venstre.

Frelsesarmeens prosjektleder Øystein Schmidt sier at man har tatt utgangspunkt i Frelsesarmeens kommunikasjonsplattform. Det skal være slik at de som kommer hit kan kjenne seg igjen, forklarer Schmidt, og viser særlig til den røde fargen som kjennetegner logoer og andre designelementer i Frelsesarmeen. I tillegg vil det komme enkel utsmykning på vinduene i form av setninger som forbindes med Frelsesarmeen og deres verdigrunnlag.

I perioden 2008-2011 ble det gamle huset med hage restaurert i sin helhet. In Situ AS landskapsarkitekter ble engasjert, og i mars 2008 startet arbeidet. Strukturen fra det gamle hageanlegget lå lett lesbart i den gamle hagen. Skiferplass og trapp på byggets hageside er istandsatt. Staudebed er plantet i sirlig mønster. Annen eksiterende vegetasjon er beskåret. Asfaltdekket på framsiden av hovedbygningen er byttet mot belegningsstein.

Uteområde og gatefotball
Hovedhuset, som etter restaureringen ble tatt i bruk til kontorer og undervisningslokaler, ble bygget ca 1880. Uteområder framstår i dag med kunstgressbane, sandvolleyballbane, gatefotballbinge, gode parkeringsmuligheter, gode utplasser for avslapning rammet inn av en fantastisk utsikt. Frelsesarmeens gatefotball ble etablert i 2005 og er en del av armeens rusomsorg. Målgruppen er hjemløse, rusavhengige, og andre marginaliserte grupper, og målet med gatefotballen er å skape positiv vekst i spillernes liv gjennom fysisk aktivitet og sosiale samlinger. I august 2018 arrangerte Frelsesarmeen Nordisk mesterskap i gatefotball i Moss, og turneringen ble åpnet av fylkesordfører Ole Haabeth.

Kommunen takket nei
Frelsesarmeen er en betydelig eiendomsbesitter, faktisk ett av landets eldste eiendomsselskap. Frelsesarmeen kjøpte eiendommen Braatenskogen på Framnes i 1921. Eiendommen var opprinnelig tiltenkt Moss kommune. Kommunestyret behandlet i 1921 spørsmålet om byen skulle erverve eiendommen som var på 130 mål. En komité var nedsatt, og denne syntes ikke at prisen på kr 60 000,- var avskrekkende. Dessuten var betingelsene rimelige.

Komiteen mente det var muligheter å tilveiebringe den fornødne kapital, og foreslo: ”Braatenskogen med villa ’Odden‘ blir at indkjøpe paa de i haandgivelsen av 14. juni 1921 nevnte, betingelser.” Moss formannskap mente det samme til tross for at ordføreren, Helly Juell Hansen, foreslo: ”Formandskapet finder for tiden ikke at kunne gaa til indkjøp av Braatenskogen.” Dette ble begrunnet med at man ikke visste hvilke inntekter som kunne påregnes. Utleie av den påstående villaen ville knapt gå i balanse, og skogen tålte ikke ”at hugges i nogen større utstrækning”. Tomtesalg kunne man heller ikke regne med fordi eiendommen lå for langt fra byen. Formannskapets forslag til vedtak fikk ikke i støtte i bystyret.

På kjøkkenet serveres det daglig fire måltider til 80 folkehøgskoleelever. I tillegg kommer servering til kursdeltakere og administrasjonen. Fra v. Lorena Hidalgo, kjøkkensjef Rolf Hansen og Hilde Syvertsen, som har arbeidet på skolen på Framnes i 31 år.

Hvilehjem fra 1921
Derved ble det mulig for andre å kjøpe eiendommen. Frelsesarmeen fikk til en kjøpekontrakt i desember 1921 og eiendommen ble tinglyst i 1922. Framnes gård, en av de gamle hovedgårdene på Jeløya, ble også kjøpt opp av Frelsesarmeen

Eiendom AS i 1921.
Her ble det i første omgang etablert et hvilehjem. I 1921 var dette langt ute på landet, og hvilehjemmet var blant annet et ettertraktet feriested for frelsesoffiserer. I 1949 satte daværende nasjonal ungdomssekretær, major Olav Jakobsen, i gang et innsamlingsprosjekt til et ”ungdomsinstitutt”. Det vil være en overdrivelse å si at ideen vakte noen storm av entusiasme, om man da ser bort fra hos Olav Jakobsen selv. I 1955 kjøpte Moss kommune deler av eiendommen for å bygge rekkehus og boligblokker der. Frelsesarmeen, som da eide området, beholdt imidlertid noe av grunnen.

Langt til folkehøyslole
Som sjefsekretær fra 1962 kunne Olav Jakobsen være med å forme søknaden til Kirke- og undervisningsdepartementet om å få bygge en folkehøgskole på Frelsesarmeens store eiendom på Jeløy, men han fikk dessverre ikke oppleve at det bli virkelighet mens han levde. I oktober 1964 ble planene godkjent. Men før byggingen kom i gang, satte daværende territorialleder foten ned, og prosjektet ble skrinlagt. Men så ble ideen tatt fram igjen, og denne gangen ble folkehøgskolen realisert.

Årets førsteårskull på Krigsskolen teller fire elever. På bildet fra venstre skolens leder Thormod Langeland, elevene Janne Nielsen fra Oslo og Britt Lundin fra Tingvoll og timelærerne Lindis Evja og Flemming Baunø. Bak elevene Lene Dahl far Ålesund og Tarald Olav Dahle fra Åndalsnes.

I februar 1973 ble spaden satt i jorda, og høsten 1974 kunne det første elevkullet ønskes velkommen. Skolen hadde plass til 90 elever, og i mange år var det fullt ved hvert eneste opptak.

Jeløy var en moderne skole, med nye bygninger og et moderne tilbud. Det var den første folkehøgskolen i landet med egen edb-linje (som det het den gangen). Mange som senere skulle få et yrkesliv med IT og ”edb”, fikk sin grunnopplæring i dette på Jeløy folkehøgskole.

Ved siden av data, var den årlige musikalen i mange år skolens spesielle kjennemerke. Musikalene ble stort sett skrevet og produsert av skolens egne ansatte og elever. I perioden 2000-2014 la skolen til side musikalprosjektene, men skoleåret 2014-15 ble tradisjonen tatt opp igjen med musikalen «Frans».

Samling av virksomheten
For vel 18 år siden nedsatte Frelsesarmeen et utvalg og innhentet konsulenttjenester som kom med rapporter om samordning av organisasjonens undervisningstilbud på Jeløya. I 2006 fattet Frelsesarmeens lederråd den prinsipielle beslutningen om å samordne og samlokalisere Frelsesarmeens undervisningstilbud, og en bredt sammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt. Denne gruppen la i januar 2007 fram en enstemmig innstilling om hva Frelsesarmeens undervisnings- og opplæringstilbud skal være og hva det skal omfatte. Rapporten beskrev visjon og verdigrunnlag, innhold og organisering.

I april 2007 overtok en ny gruppe, under ledelse av Marta Maria Espeseth, stafettpinnen. Gruppens mandat var tredelt og omfattet faglig innhold, administrativ utforming samt bygningstekniske behov. I desember samme år la gruppen fram sin første innstilling.

Den 21. februar 2008 tok Frelsesarmeens lederråd den endelige beslutningen om å realisere prosjektet. Gruppen fikk mandat til å ferdigstille prosjektbeskrivelsen. I prosessen fram mot levering av gruppas endelige innstilling i desember 2009, ble den tredje skolen en realitet.

Denne fikk navnet Frelsesarmeens medarbeiderskole, og har som mål å tilrettelegge for personal- og medlemsutvikling. Skolen ble formelt startet ved ansettelse av Jostein Nielsen som rektor 1. august 2009, og de første undervisningskonsulentene begynte 1. januar 2010. Fra samme dato var også Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy samordnet i den forstand at et formelt samarbeid mellom rektorene for folkehøgskolen, offisersskolen og medarbeiderskolen begynte å ta form, med sistnevnte skoles rektor i rollen som daglig leder.

Kilder
Frelsesarmeen www.frelsesarmeen.no/ Insitus: http://www.insitu.no/framnes-grd/ Moss Avis
Moss byleksikon

• Forrige
• Neste