Strandsitteren artikler

Eksersis i skolen i Moss

Av Ole Peder Kjeldstadli

Bergen er fortsatt byen som er kjent for sine buekorps. Buekorps eller buekorpslignende sammenslutninger har ikke eksistert bare i Bergen, men også i en rekke andre norske byer, blant annet i Moss. Hvorvidt disse korpsene er å betrakte som «ekte» buekorps i bergensk forstand, krever at man ser nærmere på hvert enkelt av dem. Noen av dem var rene bueskytterforeninger, noen drev bueskyting og eksersis, og noen var rene eksersiskompanier. Likhetstrekkene med buekorpsene i Bergen er imidlertid tydelige.

 

Mange tror at et buekorps er et bergensk fenomen, men i Stavanger var det også buekorps. (Fra Stavanger byarkiv)

På slutten av 1800-tallet gikk det norske samfunnet gjennom store forandringer. Skolen måtte utvikles og tilpasses et moderne samfunn. Den skulle gi alle muligheten til å ta del i et moderne samfunns- og yrkesliv. For å få dette til måtte kristendomskunnskapen vike plassen for lesing, skriving og regning.

Nasjonen skulle bygges
Det fantes et annet aspekt ved skolegangen, og det var nasjonalstatens behov for å disiplinere de unge til den dagen de skulle bli soldater. I Norge og andre land skulle skolen være nasjonsbyggende, og det ble lagt vekt på morsmål og nasjonal historie. Norge unngikk de mer bastante utslag av denne nasjonalismen. Vi har ingen militaristiske tradisjoner. Således ble det aldri vanlig å gå i skoleuniform eller eksersere. Men skolen i Moss var et unntak, og her fikk guttene opplæring i eksersis.

Fra andre halvdel av 1800-tallet var det etablert en gymnastikkforening i Moss som en av rundt 4-5 foreninger i hele Norge. Interessen var dalende, og det ble diskutert å oppløse foreningen. I 1860 kom det fram ønsker om å danne en skytterforening i byen. Medlemmene av gymnastikkforeningen ble oppfordret til å melde seg den nye «Moss og Omegns Vaabenøvelsesforening». Skytterne møttes til skyteøvelser to ganger i uken, søndag kl 1600 og torsdag kl 1700.

Moss Skytterlag dannet
Foreningen skiftet navn til Moss Skytterlag i 1862, og samtidig ble nedre aldersgrense for å tegne medlemskap senket til 15 år, og det ble opprettet en ekserseravdeling. Etter 12 år ble denne avdelingen lagt ned. Til erstatning ble det gitt tilbud om salongrifleskyting. Etter dette steg interessen for skytterlaget, og det ble opprettet et hornmusikkorkester samt dannet et brannredningskorps.

Foruten skytterlaget drev også skolen med eksersis på denne tiden. Før skolen begynte etter sommerferien deltok alle skolegutter i 8 dagers eksersis. Guttene ble delt opp i to kompanier, og hvert kompani i to tropper. Dertil kom en liten tropp som gikk under navnet «fusketropp», den besto av gutter som egnet seg mindre som soldater. Så vel kompanisjefene som troppssjefene var uttatt blant guttene. Disse «offiserene» var utstyrt med stor sabel, mens de alminnelige menige hadde tregeværer med blanke blikkbajonetter. Ingen av dem hadde uniform.

Bajonettøvelser
Eksersisen var rent militær med alle slags oppmarsjeringer. Det forekom også bajonettøvelser, og «offiserene» fektet med sine sabler og strammet opp sine kamerater. Troppssjefene overleverte meget høytidelig sine tropper til kompanisjefen, som så overleverte kompaniene like høytidelig til skolens gymnastikklærer som var øverstbefalende. Ved oppstillingen var det absolutt nødvendig at geleddene var helt snorrette! Sto en gutt litt utenfor geleddet, var det straks fare for at troppssjefens sabel kunne komme litt for nær og «kutte av nesen litt». En i bakerste geledd sto mer i fare for å få et rapp over baken.

Eksersisen foregikk gjerne først på Kirketorget, deretter på Fiske eller Melløsjordene. Elevene marsjerte ut om morgenen med en trommeslager foran kompaniene, og de kom marsjerende tilbake ved middagstider.

Noen ganger ble det foretatt «millitær Udmarch» til steder som Rambergnebba, eller lengre turer til Hølen, Hobøl eller Bjørnerud i Våler. Det hendte sågar at turen ble lagt over fjorden med leiet dampskip til Holmestrand, hvor kompaniet der ble besøkt. Skoleeksersisen opphørte ca 1890.

Kilde: Jørgen Herman Vogt: Fra småbylivet i Moss, spredte trekk fra byen i gamle dage.

 

Bli medlem

Send epost til Moss Historielag og betal kontigent.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Medlemskontigent: kr 350,- pr. år.
Bankkonto: 1080 30 51416

Nettbesøk

Idag104
Igår404
Denne uka2493
Denne måneden9973
Totalt2489075

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown