Strandsitteren artikler

Plastbyen Moss

PLASTBYEN MOSS – MINST 14 BEDRIFTER PÅ DET MESTE

Gunnar Laursen, pensjonert direktør i NHO Østfold, holdt i april 2015 et foredrag på onsdagsmøtet til Moss Historielag på Justus. I litt bearbeidet versjon gjengis her foredraget. Laursen var i 12 år leder av MG Plast på Kambo.

Utgangspunktet for industrien i Moss startet allerede i 1704 da Moss Jernværk ble etablert ved Mossefossen sammen med en rekke sagbruk. Den gang som i dag var det vannveiene som ga både kraft og energi og fungerte som samferdselsårer. Perioden fra 1700 og videre til 1980 var en fremgangstid for et mangfold av industrivirksomheter og deres underleverandører. Mosseregionen kan derfor med rette karakteriseres som Norges industrivugge, og det var ingen tilfeldighet at Moss fikk bystatus allerede i 1720. Nærheten til Christiania var viktig samtidig som tilgang til havet ga gode muligheter til handel utenfor Norges grenser.

Næringslivet blomstret

Vareproduksjon, handel og håndverk blomstret i Moss gjennom hele 1800-tallet. Omfanget av virksomheter medførte etableringen av Moss Handelsstands Forening i 1887 og Moss Hånd-verkerforening i 1849. Under Moss Handelsstands Forening utkrystalliserte det seg hurtig en egen industrigruppe som senere, den 19. april 1947, ble til en selvstendig forening, Moss Industriforening.

Etter siste verdenskrig var industrien i Mosse-regionen blitt så stor i omfang og mangfold både som arbeidsgiver og som samfunnsaktør, at det var nødvendig med en egen forening som kunne tale medlemmenes interesse og videreutvikle samfunnet i Moss og omegn. Moss Industri-forening ble viktig for politikerne med tanke på byutvikling, infrastruktur samt en rekke samfunns-messige nødvendigheter i en moderne by.

Industrimangfoldet i Moss var betydelig og uten sidestykke i Norge. Spesielt må nevnes de mange ulike emballasjebedrifter. Intet annet sted i Nord-Europa var så mange emballasjebedrifter samlet på ett sted som i Moss. Her ble produsert emballasje i glass, metall, plast, papp, papir og kompositt-materialer.

Plastråstoffer og prosesser

Midt opp i den industrielle utviklingen med stort bedriftsmangfold i Moss vokste det frem virksomheter basert på råmaterialet plast. Plast er en kjemisk/teknisk bearbeiding fra råolje. Ca. 2 prosent av verdens råoljeproduksjon går til foredling av ulike plasttyper. Med den industrielle utviklingen vi har sett, ville dette ikke vært mulig uten bruk av plast. Det ble oppfunnet ca. 50 nye plastråstofftyper hvert år i 1960, -70, -80 og -90-årene.

Blant tilhørerne på onsdagsmøtet om plastbyen Moss var flere som hadde drevet i bransjen. Leder Arild Johnsen ønsket velkommen. T.h. Gunnar Laursen. (Foto: Hugo Hansen)

Plast kan bli prosessert på flere måter: Rotasjonsstøp for båter og store tanker, kalan-dering for folier, extrudering for profiler og rør, sprøytestøping (mest benyttet produksjons-metode) for er rekke tekniske artikler uten hulrom, formblåsing hvor utgangspunktet er en ekstrudert slange som blåses opp i et formverktøy, - flasker, kanner og krukker.

Moss Glasværk først med emballasje

I emballasjebyen Moss var det helt naturlig av plast ble tatt i bruk. Første norske plastemballasje-produksjon fant sted på Moss Glasværk i 1956 i et hjørne av glassproduksjonshallen. Det første produktet var et rundt snap-on lokk til honning-blikkbokser.

Kreativ utvikler var Ragnar Zeth Hanssen, som var adm. dir. på Moss Glasværk. Han var på forretningsreise i Italia og kom over maskiner som formet flytende plast i former til lokk og krukker. Sporenstreks kjøpte han to maskiner, idet han så en ny industriell fremtid for et nytt materiale som kunne gå parallelt med glass som emballasje-materiale.
Hvem var plastbedriftene?

A/S Moss Glasværks plastavdeling av 1956. Lokalisert i Pinnestolsfabrikken i Værlegaten 64.
MG Plast.
Gjølberg Plast/Rygge Plast med småflasker og lokk.
Kamboplast v/Brandstrup med flasker, kanner.
Logos med briller og penner.
Møller/Coates – Hamax – Dyno Plast med lekebiler, kammer, sluk, penner, akebrett, rør til bilindustri, bensintankdeler, sykkelseter m.m.
MRM Plast med potteskjulere og vekstkasser.
Helly-Hansen med regntøy og folier, skumplast.
Renolitt Norge med folier til ulike formål.
Helox med plastfiberartikler.
Noblikk/Skanem Plastpack med emballasjeartikler (flasker, kanner, kapsler).
Premoplast AS på Hoppern v/brødrene Just og Erling Næss, med kapsler og en rekke industrielle artikler basert på sprøytestøpeteknikk. Kistehåndtak.
Aas Plast med tekniske komponenter til elektroindustri.
Polycoat med plastbelegging på kartong og folier.
VingCard med plastnøkler.

Spesielt om MG Plast

Etter finansakrobatenes inntog i Moss på 1980-tallet endret eierstrukturen seg betydelig i flere bedrifter. Moss Glasværk ble også et offer sammen med Helly-Hansen og TrioVing. MG Plast ble til Superfoss gjennom danske eiere. Promens, som er et finansielt selskap, kjøpte Superfoss. Promens lever den dag i dag på Kambo. For noen måneder siden fikk de nye eiere, et stort internasjonalt finanskonsern som eier mange industribedrifter i Europa.

Laursen tok over ansvaret av MGP i 1977 og ledet bedriften frem til 1989. Bedriften var Nordens største plast-emballasjeprodusent av flasker, lokk, kapsler og tekniske komponenter. MGPlast var også spesialist på silketrykk, offset og terrymage (etikettering med varme, krymping) på flasker, lokk og begre. Artiklene var basert på formblåsing, sprøyte-støping, sprøyteblåsing og strekk-formblåsing.

Tidligere NHO-direktør og MG Plast-sjef Gunnar Laursen engasjerte med sitt foredrag.(Foto: Hugo Hansen)

MG Plast førte an i plastbruken og gjennomførte tre emballasjerevolusjoner:

1. Saftflaskerevolusjonen i første halvdel av 1960-årene (1,5 liter Gøy, Gimsøy, Lerum m.m).

2. Medisinalemballasjerevolusjonen. Medisinal- og farmasiindustriens aksept for plast til tabletter fra 1980-årene.

3. PET-flasken ble største industrielle norske emballasjerevolusjon. Flasker for kullsyre-holdig brus og mineralvann. Viktig med Coca-Colas approval!

Bidro til strukturendring

MGP bidro til en sterk industriell struktur-endring innenfor plastbransjene. Årsaken var overetablering i Norden med lave priser og dårlig lønnsomhet, og dermed lite rom for nyutvikling.
MGP kjøpte opp Premoplast og Skanem Plastpack med Gjølberg/Rygge Plast i Mosseregionen. Man kjøpte også opp Åkerlund & Rausing i Sverige, Glostrup Plast i Danmark, og etablerte et felles selskap med danske Holmia (eiet av Holmegård Glasverk) for å produsere PET-flasker. Dette fellesselskapet var nødvendig for å avholde andre mindre plastfirmaer fra å starte opp selv. Gunnar Laursen var senere adm. dir. for selskapet Skandinavisk-PET-Emballage som hadde kontor i København. I inneværende tiår har vi igjen behov for en ny omstrukturering med formål kapasitets-reduksjon i forhold til totalmarkedet.

Arbeidskraft og underleverandører

Plastbearbeiding var svært arbeidskraftintensiv og plastindustrien i Mosseregionen rekrutterte i stor utstrekning arbeidskraft fra Nord-Norge, Asia, Danmark og noe fra Midtøsten, blant annet båtflyktninger fra Vietnam.

Plastbyen Moss ga i betydelig grad også arbeid til andre fagområder. Nevnes kan verktøymakere og mindre mekaniske verksteder i Moss som produserte roboter i stort og smått. De er dessverre nesten helt borte i Moss nå. Mye teknisk utstyr og til dels store presisjonsverktøyer ble kjøpt fra land som Sveits, Tyskland, Østerrike og Portugal.
Når vi mossinger reiste utenfor Norge på messer, fortrinnsvis i Tyskland, var vi godt kjent. Dette ga en stolthetsfølelse som var god å ta med hjem. I dagens situasjon er det dessverre ikke slik lenger. Nå er det petroleumsindustri vi er kjent for. Men pendelen kan svinge tilbake...