Strandsitteren artikler

Sprint /Jeløy 4 år eldre enn man tror

Av Elisabeth Vogt - Foto Per Vorum

- Alle tror at sportsklubben Spring/Jeløy ble stiftet i 1926. Men jeg har en kopi av protokollen fra 1922 til 1924, forteller Hans Wangen.

 

 Hans Wangens hjerte har alltid banket for Sprint, derfor mener han at stiftelsesåret skal være riktig.

Fotballklubben på Jeløy har vært i Wangens hjerte siden han var guttunge. Og selv om dagens 86-åring har lagt ballen død, er han fortsatt med i old-boys og de sosiale arrangementene der. Nå trenger han ikke en ball for å løpe. Han løper likevel en tur hver morgen for å holde seg i form.

- Jeg må løpe litt hver dag. Begrenser jeg det til noen dager i uka, blir det altfor lett å skulke, smiler sprekingen. Men så over til det Hans Wangen virkelig brenner for: Sprint-historien.
- Jeg fikk låne den eldste klubbprotokollen av Per Karlsen og tok kopi av originalen. Her er det referat fra generalforsamlingene i 1922, 1923 og 1924. Så var det slutt i den omgangen.

 

Den første protokollen viser at Sprint ble stiftet i 1922.

På Stiftelsesmøtet i 1922 var 8 fotballentusiaster til stede, forteller den eldste protokollen. De besluttet enstemmig å danne en sportsklubb og å sammenkalle til møte snarest mulig for å beslutte foreningens navn, velge styre og sette opp klubbens fotballag.
Til klubbens styre ble valgt formann Mathias Mathisen, sekretær Ingvar Kristiansen, kasserer og materialkaptein Torvald Olsen. Hans Hansen ble valgt til materialforvalter.
Ganske snart hadde Sportsklubben Sprint 22 medlemmer. Protokollen fra de første årene forteller om en blomstrende aktivitet. Men så blir det helt stille. Ingen flere referater.
- Kan det være at klubben mistet aktiviteten og var fullstendig passiv de neste to årene, for så å bli restartet i 1926?

- Det er en mulighet. Jeg vet ikke, svarer Wangen. – Men to år senere, altså i 1926, tok de samme initiativtagere opp ballen igjen og restartet klubben. Nå fikk de med seg en organisator, nemlig Gustav Svendsen, som visste hvordan klubben skulle bli levedyktig igjen. Og så var de i gang igjen.

 

Hans Wangen har vært en ivrig idrettsmann i hele sitt liv, det viser alle medaljene hans.

Hvor den originale protokollen er nå etter at Per Karlsen døde, vet ikke Hans Wangen. Han har tatt opp saken om stiftelsesåret med styret i klubben, men de frykter det blir så mye arbeid med å endre etableringsåret at de har ikke villet gjøre noe med saken. - Men jeg har ikke tenkt å gi meg på dette. Rett skal være rett, mener Wangen. Spørsmålet er også når Sprint kan feire sitt 100 års jubileum, enten neste år eller i 2026.

Den første protokollen for Sportsklubben Sprint viser at klubben ble stiftet 11. april 1922, med formålsparagrafen «En sund Sjæl i et sundt Legeme». Vi leser om den aller første fotballkampen, det var mot Kvik i Horten: «Kampen ble spilt på Kviks hjemmebane i Horten. Resultatet ble tap for nybegynnerne, Kvik vant 4 – 2. Men det var den partiske dommerens skyld. Resultatet burde absolutt vært 3 -3», skriver Sprints sekretær i referatet.

Sprintgutta fikk mer trening og tok igjen i kampen mot Sportsklubben Falk, der Sprint vant 4 -2, til tross for at dommeren kom fra Falk. «Kampen denne gangen var hardere, men vi ledet det meste av spillet», noterer referenten. Og i flere kamper mot Falk kom Sprint seirende ut. Her var det ikke snakk om noen partisk dommer. A-laget til Sprint vant kamp etter kamp.

Styret bestemte at draktene skulle være blå bukse og hvit genser med blå krage. Men det kunne ikke butikken i Kristiania levere, så det ble hvit genser i stedet. Klubben betalte for buksene, og de måtte pent leveres tilbake etter kampen. På det første styremøtet var bare to av de valgte til stede. Men de bestemte desto mer: Å forhøye kontingenten, at lagets drakter skulle være hvit skjorte med oppslag og krave samt blå benklær. (Året senere ble det endret til hvit genser med blå oppslag og krage.) A-lagsspillerne måtte selv betale sine bukser, mens foreningen betalte for skjortene. For å få penger til dette ville klubben lodde ut et fotoapparat. Alt dette ble vedtatt på det påfølgende medlemsmøtet.

Styret foreslo at man skulle forsøke å arrangere en pokalkamp i pinsen. Valget falt på Kvik fra Horten. Styret tok ut laget som skulle spille, og treningen foregikk ved Sjøbadet.
Da Sprint skulle spille mot Ørehavna på Melløs, var sprintgutta utslitte allerede da de ankom, etter fotturen ned Helgerødgaten og opp Fjordveien. Men motspillerne hadde også gått en lang vei fra Ørehavna. «Selv om vi tapte kampen med mål, var vårt lag teknisk bedre», mente referenten.

En senere kamp mot Strand i Horten vant Sprint 5 – 1, selv om Strands lag besto av gjennomgående store og kraftige spillere. «Dommer var Harry Mathisen og hans avgjørelser var korrekte », kommenterer referenten til Sprint. Ca. hundre mennesker overvar kampen, og det innkom 2,40 kroner i kollekt. Men det tok ikke lang tid før Strand krevde revansje. De ville bytte ut tre spillere for å få et sterkere lag. Da måtte Sprint tenke nytt, og byttet ut noen av sine spillere også. Resultat ble 8 – 2 til Sprint. Ikke noe snakk om at dommeren var partisk.

På et medlemsmøte ble det bestemt at bare medlemmer skulle få spille under treningen. Og fordi klubben ville beholde A-laget som det var, var nye spillere med intensjoner om å komme med på A-laget ikke velkommen. Likevel fikk Walter Asbjørnsen, mot en stemme, bli medlem av klubben. Derimot fikk en annen søker ikke lov å melde seg inn. Det var et enstemmig vedtak. Og medlemmer som ikke hadde betalt kontingenten sin på fire uker, ble strøket som medlem.

Sprintgutta spilte stadig kamper mot andre klubber i Moss, som Malakoff-kameratene og klubber i Horten. Og Sprint gjorde det godt, med resultater opp til 17 – 0. Men så begynte spillerne å protestere mot at de måtte trene nesten hver dag. Da vedtok styret at de kunne klare seg med å trene på onsdager.

Men klubben nøyde seg ikke med fotball. De arrangerte også klubbmesterskap i friidrett, med løp, høydesprang, stavsprang og lengde.Hans vokste opp i Bråtengata, hjemmegata til Sprint, og meldte seg inn som 12-åring i 1946. – Hele stefarsslekten min spilte fotball, så jeg hadde knapt noe valg. Jeg har heller aldri angret.

Det vrimlet av fotballklubber i Moss. Hvert boligområde hadde sin klubb. Løkkefotballen var blodig alvor for mange. En nabogutt i Bråtengata spilte på Moss Fotballklubb. Moren hans drev butikk, og hun mistet mange kunder på det. Folk i Bråtengata ville ikke handle hos en «sviker».

Hans ble med i det som ble kalt «babylaget». Både før og etter krigen myldret det med små fotballag over hele byen, men Sprint slo de fleste i kampene. Hans avanserte etter hvert i lagene, og endte i A-stallen. Tre ganger kretsmester, i 1963, 1965 og 1967. Vi sitter og prater i kosebua hans, ved siden av garasjen. Her henger medaljene tett, bevis på en mengde fotballseire. Fotballen var tross alt bare en hobby. Hans Wangen måtte ha et yrke å leve av. Som svært mange andre gutter på den tiden, fikk han bare syv års skolegang før han begynte i læra. Han tok fagbrev som verkstedmaker, med påfølgende praksis i TrioVing. Han fikk ett års permisjon og dro til sjøs for å se litt av verden. Det var den gang da båtene ble liggende i havn i et par uker for lossing og lasting.

– Vi spilte fotball i alle havner, med folk fra alle verdens land. Selv under militærtjenesten ble det fotball. Fem mossinger spilte på samme laget i Brigade Nord-Norge. Da jeg ble forflyttet til Kongsberg, fikk jeg nye fotball- kamerater, forteller han.
Som 25 åring kom behovet for å lære mer. Han hadde fått seg kone og dermed større ansvar. Etter en opptaks- prøve tok han realskole og videregående skole på Rygge Flystasjon, hvor det var voksenopplæring, så fulgte han opp med ingeniørstudier. Alt dette ved siden av jobben på TrioVing.

Mens de andre kameratene gikk på byen om kveldene, satt Hans hjemme og gjorde lekser.
– Jeg sparte mange penger på det, ler han i ettertid, og han har aldri angret på prioriteringen.
På hjemmesiden til klubben står det at Sprint-Jeløy ble startet i 1926, og er i dag distriktets største fotballklubb, med over 600 aktive medlemmer fordelt på 60 lag. Fotballklubben er også en av de største i Østfold fylke.

Klubben har to baner, på Refsnes og Bellevue. Klubben har også et eget «akademi» for barna. Totalt deltar opp mot 80 barn på akademiet. Barna samles på Bellevue etter skoletid. Her kan de ta et pust i bakken, få seg en matbit og ikke minst spille fotball. Også på denne måten skaper klubben en bred arena – det handler om mye mer enn fotball. Slik entusiastene som stiftet klubben ønsket.

Sprint er blitt en viktig faktor for Jeløybeboere. Spørsmålet nå er når 100 års jubileet skal markeres: Neste år eller i 2026.

Nettbesøk

Idag69
Igår242
Denne uka311
Denne måneden14306
Totalt2690258

Visitor Info

  • Browser: Unknown
  • Browser Version:
  • Operating System: Unknown